Avlytting, overvåkning, spaning og provokasjon Flashcards
Hva gjelder allment om politiavhør og hva er er det rettslig utgangspunktet for politiavhør i strpl?
§ 230.
Politiet kan avhøre mistenkte, vitner (fornærmede også) og sakkyndige. Regulert i § 230. Begrenset av forklaringsforbudene I §§ 117 til 120, jf. § 230 (4).
Ikke møteplikt for hverken mistenkte eller andre. Unntak I § 230 (3) som gjelder avklaring om mistenkt ønsker å forklare seg.
Også i utgangspunktet ikke forklaringsplikt for hverken mistenkte eller andre. Noen unntak i § 230 (1) annet punktum for enkelte persongrupper
Hvilket hjemmelskrav gjelder for avlytting og teknisk overvåkning?
Krever lovhjemmel. Skjer I hemmelighet og griper inn I retten til privatliv.
Grl. § 113 legalitetsprinsippet gir ofte et krav om lovhjemmel for denne type etterforsknungsmetoder.
Hvilke tren kjennetegn har provokasjon som etterforskningsmetode, hvor hjemles reglene og hvilke to hovedtyper provokasjon finnes?
Handler om:
- direkte kontakt med mistenkt
- fordekt,
- politiet påvirker i større eller mindre grad den mistenktes handlemåte
Ikke regulert i loven. Benyttes i kraft av handlefriheten. Må utøves innenfor rammene av straffeloven, mistenktes straffeprosessuelle rettigheter og grunnleggende krav til etterforskningen.
Skranker fremgår av HR-praksis.
Skiller mellom
- Tiltale/handlingsprovokasjon
- Påvirke mistenkte til å begå eller fortsette med en straffbar handling - bevisprovokasjon
- utelukkende sikre bevis for en allerede begått straffbar handling
Hva ligger i mistenktes vern mot selvinkriminering?
hvor langt kan politiet gå i å lure mistenkte til å inkriminere seg selv?
virkeområdet for avhørsreglene i straffeprosessloven
hva følger av rettspraksis?
Rt. 1999 side 1269 (verksbetjent) og HR-2019-1747-U (giftdrap)
storkammersaken Bykov mot Russland
Hvor reguleres avlytting og teknisk overvåkning?
Kap 16a, § 216 følgende, ligger på rekke og rad
1) Kommunikasjonskontroll, jf. Kap. 16a.
2) Romavlytting, jf. § 216m
3) Dataavlesing, jf. Kap. 16d
4) Skjult kameraovervåkning, jf. § 202a
5) Teknisk sporing, jf. § 202b (gjenstander og § 202c (personer)
Jo strengere inngrep, desto strengere vilkår
Hvilke hensyn står sentralt og hva kan sies generelt om avveiningen av hensyn når det gjelder avlytting og overvåkning?
grave for å finne gode svar her
ettersom all avlytting og etterforskning spinner rundt samme vurderinger, men med ulike terskel bør jeg finne fellestrekk her
Hva skriver ØØ generelt i boka om kommunikasjonskontroll, romavlytting og overvåkning?
Oppstilles både matierielle vilkår, kompetanseregler, og saksbehandlingsregler tilknyttet disse tvangsmidlene.
Vilkårene for bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og skjult kameraovervåkning på privat sted er særlig strenge (fysiske inngrep mer inngripende enn digitale).
Ved kommunikasjonskontroll og romavlytting gjelder også strenge selger om legalitetskontroll med bruk, lagring og sletting av informasjon.
Hva innebærer skillet mellom handlings- og bevisprovokasjon?
Handlingsprovokasjon/tiltaleprovokasjon = påvirke en mistenkt eller andre til å utføre en straffbar handling. Kan føre til frifinnese.
Bevisprovokasjon = påvirke vedkommende for å sikre bevis. Side mot vern av selvinkriminering
Sondringen trekkes med fokus på konsekvensene. Provoserer man slik at vedkommende utfører en straffbar handling, eller for å sikre bevis for noe mistenkte allerede har gjort?
Hva skisserer Høyesterett om rettstilstanden for handlingsprovokasjon i Rt. 2011-1455?
Rt. 2011-1455 avsnitt 35-36.
oppsummerer retttiltanden:
“Det er et grunnvilkår for å tillate slik etterforskning at politiet ikke aktivt fremkaller en straffbar handling som ellers ikke ville ha blitt begått. I tillegg kreves at de metoder som blir benyttet, på bakgrunn av forholdets alvor og grad av mistanke fremstår som proporsjonale, og at etterforskningsskrittene blir besluttet og gjennomført på en forsvarlig og dokumenterbar måte” (viser til masse tidligere rettspraksis).
“Dette kravet er også innfortolket i EMK art. 6 sitt krav om rettferdig rettergang:
De vilkår som er oppstilt i norsk rettspraksis, tilfredsstiller de krav som følger av EMK, og det er da ikke nødvendig for meg å gå nærmere inn på EMD-praksis jf. avsnitt 36.”
se s. 155-156.
Hva er rettsvirkningene av brudd på reglene for handlingsprovokasjon?
Hvis politiet har gått for langt til å påvirke mistente i en handlingsprovokasjon er virkningen at mistenkte ikke kan straffes for overtrdelse, eventuelt bare for deler av en fortsatt forbrytelse.
Rt. 1992-1088 og Rt. 2008-1659 (14)
Politiet kan ikke aktivt fremkalle en straffbar handling etter reglene om handlingsprovokasjon. Men hvilken annen påvirkning kan politiet gjøre?
En provokasjon blir ikke ulovlig alene av at politiet påvirker tid og sted en straffbar handling.
Det må godtas at politiet gir årsak til visse endringer i tid sted og utførelse jf. rettspraksis.
særlig aktuell for pågående handlinger, der politiet kan opptre passivt og friste etc.
ellers et krav om proporsjonalitet. Visse krav til art og alvor i lovbrudd + bevisgrunnlaget for mistanken og nødvendigheten av å benytte så inngripende etterforskningsmetoder. (visse likhetstrekk med avlytting etc)
I HR-2020-2137 oppsummerer Høyesterett rettstilstanden for rammene av bevisprovokasjon. Hvilket vilkår og tilleggsvilkår oppstilles?
Det er eit absolutt grunnvilkår at framferda til politiet ikkje fører til fullbyrding av ei strafflagd handling som elles ikkje ville blitt gjort.
Elles er det stilt opp fire tilleggsvilkår.
1. For det fyrste kan slike metodar berre nyttast ved mistanke om alvorlege strafflagde handlingar.
2. For det andre kan slike metodar berre nyttast når tradisjonelle etterforskingsmetodar er utilstrekkelege.
3. For det tredje må metodebruken vera proporsjonal
4. og for det fjerde må han ikkje vera i strid med andre prosessuelle grunnprinsipp.
I tillegg krevst ei fullgod sakshandsaming, både ved vedtaket om å bruke slike metodar og under gjennomføringa.”
HR-2020-2137 handler om en mann som medvirket til seksuelle overgrep mot barn fra Romania og Filipinene over nett. Hva er Høyesteretts rettslige fremgangsmåte
Rettslig fremgangsmåte i HR-2020-2137
Slår fast at det er tale om bevisprovokasjon. Fastslår at det ikke finnes noe lovskrav for etterforskningsmetoden.
Konkret vurdering av om bevisprovokasjonen er ulovlig:
- Formell avgjørelse og gjennomføringen ingenting å si på
- Ikke fremkalt straffbare handlinger
- Mistanke knyttet til alvorlige lovbrudd
- Bruken av tradisjonelle etterforskningsmetoder ville gitt store utfordringer
=bevisprovokasjon ikke ulovlig.
Vurderer deretter om det er brudd på andre prosessuelle grunnprinsipper
- Vurderer orienteringsplikt og vernet mot selvinkriminering
Vurderer krysseksaminasjon etter § 297
o Vurderer om chat-loggene omfattes av bestemmelsen, om det er forklaring. Kommer til at det ikke omfattes.
Hva er det viktigste man kan trekke ut av Bykov mot Russland og Rt. 1999-1269 Verksbetjent for spørsmålet om bevisprovokasjon?
Bykov mot Russland 2009
Politiet sammerabeidet med en tproedo som skulle ta liv for Bykov. Hadde på seg skjult mikrofon, samtale der Bykov innrømmet kjøp av drapet, dette ble brukt som bevis.
Flertallet kom til at det ikke forelå krenkelse av vernet mot selvinkriminering
1. ikke utsatt for press,
2. ikke nært forhold mellom V og Bykov,
3. Bykov var på frifot da samtalen fant sted,
4 og 5: beviset spilte ikke en helt sentral rolle for domfellelsen, var også en rekke andre bevis.
Rt. 1999-1269 Verks/fengselsbetjent.
der politiet styrer samtalen for å få svar på spørsmål.
- brukte politi undercover som spurte om hjelp til å rømme. aktiv forleding = brudd på selvinkriminering, brudd på retten til å forholde seg taus.
Trengs det hjemmel i lov for bruk av etterforskningsmetoden bevisprovokasjon?
I lys av at det er tale om inngripende etterforskningsmetoder skulle man tro det, sml avlytting etc. Provokasjonstilfellene er likevel ikke lovfestet i sttrpl eller norsk rett overhode.
HR vurderer i 2020-dommen et slikt lovskrav.
HR vektlegger at det har blitt vurdert å lovfeste, men at det ikke har skjedd av praktiske årsaker. Bygger derfor videre på utg fra Rt. 1984, der det konstateres at det ikke er lovkrav for provokasjon. Fremhever likevel at det må være en rekke vilkår for å ivareta rettsikkerheten, som må være oppfylt (se egen gjennomgang av disse)
