Seminaroppgaver del 4 Flashcards
I oppgave 16 er det spørsmål om å føre en kvinne som angivelig tidligere har blitt utsatt for seksuelle tilnærmelser fra Peder. Forsvareren mener vitnet ikke kan føres- skal det avskjæres?
Huske utg om fri bevisføring.
finnes det grunnlag for avskjæring?
§ 292 og 301.
NB. Aktualiserer nye § 292.
«Bevis som mangler beviskraft eller gjelder forhold uten betydning for dommens innhold, kan nektes ført»
- beviset kan jo ha betydning, ikke avskjæring?
§ 301
føre bevis for tiltaltes dårlige vandel- kun avskjæring når det er “uten betydning”.
Hvor reguleres adgangen til å føre bevis for tiltaltes gode eller dårlige vandel?
§ 301.
Bestemmelsen skiller mellom bevisføring rundt tiltaltes dårlige vandel generelt, som bare kan føres i den utstrekning retten bestemmer.
- skille mellom generell dårlig vandel og vandel av betydning i saken
Og bevis for tidligere domfellelse eller påtaleunnlatelse, som bare kan nektes ført når beviset er uten betydning for saken.
I oppgave 17 om fotballtakling, forlanger forsvarer at påtalemyndigheten jf. § 266, og deretter retten identifiserer og oppnevner 150 vitner. Hva bør være fremgangsmåten? (momenter i 294 i eget punkt)
Dersom påtalemyndigheten avslår en slik begjæring kan forsvareren forlange at spørsmålet blir fremlagt for retten jf. stprl. § 266(1)2. Verken stprl. § 265 eller § 266 gir noen veiledning om når retten plikter å etterkomme begjæringen.
Retten har imidlertid en plikt til å sørge for et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag under hovedforhandlingen jf. § 294. Bestemmelsen står i kapittelet for hovedforhandling, men er et kasuistisk uttrykk for en allmenn regel i straffeprosessen som gjelder på alle trinn av saksbehandlingen og ved alle typer avgjørelser jf. bla Rt. 2006-975.
Ø.Ø vil innom § 265 og § 266. at retten vurderer § 294 i vurderingen den får forelagt seg etter § 266.
§ 294 fastsetter at retten har en egen plikt til å sørge for et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, herunder å selv innhente bevis/vitner. Hvilke momenter må jeg ha med i en drøftelse av om retten skal skaffe bevis for å sikre at saken blir “fullstendig opplyst”?
Ordlyden kan ikke tas helt på ordet, slik at alle mulige bevis omfattes jf. forarbeider og rettspraksis.
Hensynet til materiell sannhet og sakens opplysning må avveies mot hensynet til hurtighet og kostnadseffektivitet. Sentrale momenter i vurderingen av om retten av eget tiltak skal beslutte supplerende bevisførsel er sakens art og alvorlighet, hvor sentralt det aktuelle bevistemaet er, hvilke bevis man allerede har for bevistemaet, samt om beviset antas å være til tiltaltes gunst (uskyldspresumsjonen). Om bevisføringen vil tilsi uforholdsmessig bruk av tid, penger og andre ressurser sammenlignet med hva man kan regne med å oppnå av bevisførselen.
Hva er forskjellen mellom at retten innhenter bevis etter § 294 og at partene selv ønsker å føre bevis (særlig i lys av vitnene på fotballkampen)?
Forskjellen er todelt.
For det første er det forskjell i avskjæringsadgangen. Når det er oppfordring om at retten fører bevis vurderer retten dette etter om de mener saken er tilstrekkelig opplyst etter § 294. Når partene, herunder tiltalte, selv ønsker å føre bevis gjelder utgangspunktet om fri bevisføringsrett. Avskjæring må da vurderes av retten etter § 292 om det er uten betdyning etter første ledd, eller om det ikke er nødvendig for et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag og ikke står i et rimelig forhold til hensynet til effektiv saksavvikling, etter annet ledd.
For det andre må parten selv bære kostnadene ved føring av bevis etter sine frie bevisføringsrett, men ikke der retten mener bevis er nødvendig for sakens opplysning etter § 294.
Hva bør trekkes frem av forarbeider og kilder og konkrete vurderingsmomenter i drøftelsen av om bevis skal avskjæres etter § 292?
En språklig forståelse av ordlyden gir uttrykk for at retten kan avskjære bevis som ikke er nødvendig for å sikre et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag etter § 294, dersom bevisverdien ikke er proporsjonal i lys av hensynet til en hurtig og kostnadseffektiv prosess.
Spørsmålet er om begjæringen om å føre 50 vitner må avskjæres fordi bevisføringen ikke er nødvendig for å sikre et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag og ikke er proporsjonal i lys av bevisets verdi og saken alvorlighet.
Proposisjonen til lovendringen gir uttrykk for at bestemmelsen gir adgang til å avskjære mindre viktige bevis når prosessøkonomiske hensyn gjør seg gjeldende med særlig tyngde. I vurderingen må blant annet sakens alvorlighet og omfang, bevisets sannsynlige verdi, og hvor tidkrevende bevisføringen blir stå sentralt.
noen viktige momenter i vurderingen av om 50 vitner skal kunne føres etter § 292
Vitneførsel av 50 vitner er svært omfattende og vil være en tidkrevende prosess. I lys av lovgivers ønske om større vektlegging av effektiv saksbehandling og proporsjonalitet må derfor bevisverdien til vitnene være av svært stor betydning dersom de skal kunne føres og saken bør være alvorlig.
Ikke så alvorlig sak, ikke så sentrale, svært mye tid. En helhetsvurdering er ikke bevisføring av 50 vitner proporsjonalt, basert på bevisverdi, sakens alvorlighet og omfanget av bevisføringen.
Hva er rettslig grunnlag og hva er det mest sentrale i vurderingen av om det sivile erstatningskravet på 50 mill kan innlemmes i straffesaken til Brann?
utg § 1 om kun straffesaker.
§ 3, rettskrav som springer ut av samme handling kan fremmes.
Påtalemyndigheten kan på begjæring fremme sivilt krav § 427. Påtalemyndighetens skjønn.
Liten grunn til å innlegge og prosedere for en ressurssterk part.
I seminaroppgave 19 tiltales Tastad for medvirkning til innførsel av narkotika. En kurer som ble pågrepet på flyplassen slutter seg til politiet. Politiet får kureren til å overtale Tastad til å møtes på kurerens hotell, der politet venter og pågriper. Tastad anfører 1. ulovlig politiprovokasjon og 2. opptakene fra telefonsamtalen i forkant kan ikke brukes. Hva blir fremgangsmåten her?
- Ta stilling til om det er handlings eller bevisprovokasjon.
- NB, se Sander sin besvarelse av oppgave 17. Han tar utg i tiltalen, som omhandler medvirkning til innførsel for Tastad som har bestilt varene. Medvirkningen har allerede skjedd da politiet pågriper kureren. Derfor ikke tale om handlingsprovokasjon.
=derfor ikke frifinnelse. - Vurdere om beviset er ulovlig som følge av ulovlig bevisprovokasjon.
- først: ulovlig bevisprovokasjon?
- inn og vurdere vilkårene
- hvis ja: utg fortsatt føres, grunnlag for bevisforbud?
- inn og vurdere vilkårene for ulovlig bevisprovokasjon
Hva er vilkårene for at en handlingsprovokasjon fra politiet ikke er ulovlig (og dermed ikke gir grunnlag for frifinnese)?
- Grunnvilkåret om at politiet ikke aktivt må fremkalle en straffbar handling som ikke ville skjedd
- Opptreden fra politiet kan ikke være årsaken til at mistenkte utførte handlingen.
- Politiet kan likevel påvirke tid, sted etc.
- Normalt ikke ulovlig der politiet kun frister
2.Proporsjonalitet
Krav til arten og alvoret av den straffbare virksomheten
Bevisgrunnlaget for mistanken om deltakelse i straffbar virksomhet
Nødvendigheten av å benytte
Kun ved relativt alvorlige forbrytelser
- etterforskingsskrittene blir gjennomført på en forsvarlig og dokumenterbar måte
Ikke noe særlig å tilføye her foreløpig
I oppgave 19 er det spørsmål om en politiforklaring fra tiltalte Holm fra en tidligere voldssak kan brukes i saken mot han og Ås. Jeg opplevde oppgaven som vanskelig. Hva er den overordnede fremgangsmåten i spørsmålet om forklaringen kan brukes mot Holm selv?
Først Holm:
Ettersom forklaringen er gitt i en tidligere sak aktualiseres spørsmålet om den er gitt i saken eller ikke, som har betydning for om beviset kan leses opp som skriflig bevis etter § 302 eller om den underordnes vilkårene i § 290. NB, her blandet jeg også § 290 og § 296, men førstnevnte dreier seg om siktede selv og § 296 er for vitner.
- det er også verdt å merke seg at utfallet i denne konkrete saken trolig blir lik, ettersom Holm nekter å forklare seg, slik at forklaringen også kan leses opp etter. 290. Dette er uansett et skille jeg må være bevisst på.
deretter må det vurderes om beviset er ulovlig ervervet pga løftet til politimannen, og hvis ja om det skal avskjæres.
Løftet fra politimannen:
- ulovlig etter § 232 jf. § 92
Bevisforbud?
- uklart, men er jo en fortsatt krenkelse, et ganske grovt grudd etc.
I oppgave 19 er det spørsmål om en politiforklaring fra tiltalte Holm fra en tidligere voldssak kan brukes i saken mot han og Ås. Jeg opplevde oppgaven som vanskelig. Hva er den overordnede fremgangsmåten i spørsmålet om forklaringen kan brukes mot medsiktede Ås?
For Ås:
To anførsler:
første del om begrensning på samme måte som for Holm.
Deretter om brudd på rett til krysseksaminasjon
Avskjæres?
§ 296 annet ledd
- Vitnets forklaring kan bare leses opp dersom vitnet nekter å forklare seg.
- I vårt tilfelle nekter Holm å forklare seg, utg er derfor at forklaringen kan leses opp.
Avskjæres fordi beviset er ulovlig ervervet?
- denne avveiningen blir ikke lik som mot Holm. Fordi momentet om fortsatt krenkelse hvis beviset føres, ikke gjør seg gjeldende overfor andre enn Holm- altså ikke gjeldende mot Ås. I tillegg gjelder jo ikke løftet til betjenten overfor andre personer.
derfor mye som tyder på at avveiningen kan slå ulikt ut.
=ikke avskjæres etter reglene om ulovlig bevis.
Avskjæres pga manglende krysseksaminasjon?
Nb. her ikke momentene fra Al-Khawaja og Tahery som er relevant, fordi disse jo knytter seg helt spesifikt til tiltak der vitner ikke har møtt i retten. Hvilke momenter har man da?
Tror: retten til krysseksaminasjon gjelder å kunne stille spørsmål. det kan derfor være behov for at Holm inntar vitneboksen og blir stilt spørsmål av Ås, selv om han ikke svarer- for at Ås sin rett til krysseksaminasjon skal sikres
Hvorfor bør man tolke “i saken” i § 290 vidt, eksempelvis i oppgave 19 om tiltalen mot Holm og Ås?
Knytter seg til om et bevis skal anses som en forklaring gitt i saken eller som et dokumentbevis. Dersom “i saken” tolkes snevert avgrenses muntlig bevisføring, og begrenses siktedes rett til krysseksaminasjon- ettersom forklaringen da fritt kan leses opp etter § 302.
I oppgave 19 mot Holm og medsiktede Ås, i saken mot Holm, hevder Holm at beviset må være ulovlig fordi betjenten hadde gitt han et løfte. Hvor er dette regulert og hva er fremgangsmåten?
Etter at man har vurdert § 290 vs § 302 om vitneforklaring eller skriftlig bevis, må man vurdere om det skal oppstilles bevisforbud.
først: 1. er beviset ulovlig eller utilbørlig?
- her kan man gå rett til § 232 jf. § 92, om at løfter ikke skal brukes. brudd er altså ulovlig.
- Utg fortsatt bevisføring. Skal det oppstilles et bevisforbud?
I oppgave 19, mot Holm og Ås. I saken mot Ås, blir anført at forklaringen til Holm ikke kan brukes fordi Ås da ikke får retten til krysseksaminasjon. Hvordan tenke her?
Retten til krysseksaminasjon er jo begrenset fordi Holm ikke ønsker å uttale seg. hvordan ta stilling til dette?
Fra Øyen om krysseksaminasjon:
Retten må legge til rette for at tiltalte får stille spørsmål, selv om disse ikke besvares. Denne medtiltalte kan derfor måtte sette seg i vitneboksen og få spørsmål i sin retning- selv om han ikke svarer.
Kaste og Mathisen mot Norge
- Flere tiltalte. En forsvarer ble nektet å stille spørsmål fordi en medtiltalte benyttet seg av retten til taushet, deretter droppet en annen forsvarer å gjøre det samme.
- EMD konstaterte krenkelse.
- =må forstås: retten har plikt til å legge til rette for at spørsmål kan stilles selv om tiltalte og forsvareren forholder seg passiv/nekter å svare.
Konsekvens: verken medtiltaltes rett til taushet eller andre vitnefritaksregler kan forstås slik at fritaksretten beskytter mot at spørsmål stilles, så lenge formålet med spørsmålsstillingen er å ivareta tiltaltes rett til krysseksaminasjon.
