Allment om etterforskning, dokumentinnsyn m.m Flashcards
Hva er etterforskning og hvor er det regulert?
Ikke definert noe sted, men avgrenser mot andre myndigheters undersøkelser etc.
Reguleres i strpl. femte del, kap 18. § 223 flg.
Hva er hovedmålsetningen for etterforskningen?
Objektivitetsplikten § 55 og sannhetsmålsettingen
Sannheten om hva?
Reguleres i §§ 224 og 226 hvor sentrale formål blir angitt.
A og B er kjernen i formålet. Finne sannheten om de strafferettslige relevante faktorer.
Etterforskning som en målstyrt informasjonsinnhenting
Hvem har kompetanse til å iverksette etterforskning?
Reguleres av § 225, hvor det fremgår av etterforksning “iverksettes og utføres av politiet”.
Ordlyden av “politiet” kan indikere så vel påt.myn som politibetjenter. Likevel må vilkåret forstås dithen at det er kun påtalemyndigheten i politiet som står for iverksetting og utføring, jf. § 55a.
Overordnet påt.myn kan overta og bestemme iverksetting, jf. § 225
Hva er domstolenes rolle på etterforskningsstadiet?
Utg: anklageprinsippet i § 63. Trer kun i kraft etter initiativ fra påtalemyndigheten (tilsvarende disp-prinsippet i sivil)
Domstolene kan involveres gjennom ulike regelverk
- beslutninger om bruk av tvangsmidler der loven krever vurdering fra domstolene
- bistand gjennom etterforskningstiltak; rettslig avhør, rettsoppnevnt sakkyndig etc.
- begjæring fra andre. feks mistenkte som ønsker rettergangsskritt for å avkrefte mistanke etc.
I § 224 (1), lyder: “Etterforksning foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige”
Når kan og må påtalemyndigheten iverksette etterforskning?
1.Inngangsvilkåret er “anmeldelse eller andre omstendigheter”.
Anmeldelse er en meddelse til politiet om angivelig straffbart forhold, og kan gis muntlig eller skriftlig, jf. Leksikon. Indikerer formalisert og til en viss grad konkretisert melding.
Vilkåret åpner også for “andre omstendigheter” som favner vidt. Gir ingen begrensning i hvem som kan tilføye det faktiske grunnlag. Kan også, etter ordlyden, være politiet selv.
Gjelder det faktiske grunnlag
2.Straffbarhetsvilkåret fremgår av vilkåret “straffbart forhold”.
Etter sin ordlyd tilsier vilkåret at det må foreligge en kriminalisert gjerning, uten rettferdiggjøring eller bortfall. Ordldyen yter støtte av forarbeidene, som tilføeyer at straffansvaret ikke må være foreldet, jf. Innstilling 1969 s. 268.
Virkningen hvis straffbarhetsvilkårene ikke er oppfylt er at etterforksning ikke iverksettes. Unntak er her om angivelig gjerningsperson er under 15 og er derfor utilregnelig, jf. § 224 (2) og (3) og påt.ins. § 7-4 (3). Sees i lys av § 226 bokstav c og 3.
3.Indikasjonskravet kommer til uttrykk ved formuleringen “rimelig grunn til å undersøke”.
Ordldyen gir ikke anvisning på sannsynlighetsovervekt, men at det skal relativt klare indikasjoner på at et straffbart forhold er begått for å iverskette etterforskning
Hva som skal til for å innfri sannsynlighetskravet beror på sakens karakter og alvoret av den potensielle forbrytelsen, hvor inngripende etterforksning vil være og hvor ressurskrevende det vil være med etterforskning
4.Spørsmålet er om etterforksning må iverksettes dersom vilkårene er til stede.
Ordldyen av bestemmelsen i § 224 tyder på det. Slik tolkes imidlertid ikke bestemmelsen.
Både ressurssituasjonen og påtaleskjønn kan medføre at etterforksning overhodet ikke iversettes. Mye bunner i sakens karakter og alvor.
Plikten er følgelig relativ
Påtaleskjønn: ikke slik at påtalemyndigheten må forfølge alle overtredelser. Rart hvis § 224 skulle tvinge påtalemyndigheten til å etterforske som de kan henlegg etter påtaleskjønnet. Se § 62a
Hvilke 5 overordnede krav stilles til etterforskningen?
- Objektivtetsplikten
- kommer enda tydeligere frem i § 55a og § 226 ved nye lovendring. Objektiv i hele sin virksomhet - Kvalitet og grundighet
ulovfestet krav, kan også forankres i § 226 (1) - Hurtighet
§ 226 “så raskt som mulig”, EMK art 6. - Hensynsfullhet
§ 226 fjerde ledd: etterforsking skal gjennomføres «slik at ingen unødig utsettes for mistanke eller ulempe» - Etterprøvbarhet og dokumenterbarhet
rapportskriving etc.
Hva er rettslig grunnlag for bevisinnhenting og sikring og hvilken rolle spiller legalitetsprinsippets for bevisinnhenting og bevissikring?
problemstilling: rekkevidden av handlefriheten etter straffeprosessloven § 224 til § 226
Ikke alltid krav til lovhjemmel. Samtykke og handlefrihet kan være tilstrekkelig.
Legalitetpsrinsippet er imidlertid en skranke, og kan kreve hjemmel I lov, jf. Grl. § 113. Inngrep I “enkeltes rettsfære” som ofte er vurderingen (som fremgår av forarbeidene). Legalitetsprinsippet gjelder også for faktiske handliger, jf. forarbeidene.
Rettsfære forstås som rettsgoder enhver borger har. Dette kan være handlefrihet, bevegelsesfrihet, ytringsfrihet, fysisk og psykisk integritet og privatsfæren. Kjernen er at myndighetene må ha hjemmel i lov for å gripe inn i disse rettsgodene.
Hva gjelder faktiske handlinger beror vurderingen av om det klassifiseres som et inngrep både på inngrepets intensitet og hvilket rettsgodet inngrepet angriper.
hvilke etterforskingstiltak krever hjemmel i lov?
HR-2020-2137-A: legalitetsprinsippet i § 113 som skranke for bruk av etterforskingsmetoden provokasjon
Hvor/hvordan reguleres politiavhør av mistenkte og hvilke rettigheter har mistenkte i avhøret?
Reguleres av §§ 232 og 233 og påt.ins. §§ 8-1 til 8-4. Påt.ins. Gjentar og utfyller strpl.
Mistenktes rettigheter
1) Rett til informasjon om mistanken,
2) rett til å forholde seg taus,
3) Rett til å la seg bistå av forsvarer og
4) rett til å imøtegå protokolleringen (lydopptak og bildeopptak f.eks.)
Orienteringsplikt om prosessuelle rettigheter, herunder manglende forklaringsplikt for mistenkte.
tilleggsrettigheter for siktede er infromasjon om siktelsen og offentlig oppnevnt forsvarer.
Tilleggsrettigheter for siktede
Tilleggsrettigheter for siktede, se side.
1. Informasjon om siktelsen jf. påtaleinstruks
Offentlig oppnevt forsvarer jf. § 100 (2).
Litt om politiavhør for vitner og andre fornærmede
Utg: § 234
Mye greier i påtaleinstruksen.
Ikke hjemmel for møteplikt.
Rett til taushet, jf. § 230 (1) første setning.
Unntak, se slide for hjemmel.
Ikke allmenn rett til å få vite at de ikke har plikt til å ikke forklare seg.
Politiet har en orienteringsrett, jf. påtaleinstruksen § 8-10 (5).
Plikt til å orientere i visse tilfeller, jf. § 235.
Forbudet avhørsmetoder
Like regler som gjelder for mistenkte.
Regulert i påtaleinstruksen § 8-11 (6) og (7).
Hva er realbevis og hvilke rettsgrunnlag har man for bevistilgang til realbevis?
Realbevis er andre bevis enn forklaringer og sakkyndige vurderinger av reelle bevis.
Innebærer alt fra dokumenter, videopptak, gjenstander etc.
Ingen definisjon i strpl.
Sml. Definisjon i tvl. § 26-1.
Rettsgrunnlag for tilgang til realbevis
- Handlefriheten
- Samtykke
- Gjennom bruk av tvangsmidler
- Gjennom hjemmel i lov.
Hvor reguleres reglene om dokumentinnsyn på etterforskningsstadiet (egne regler i hovedforhandling) og hva er det sentrale innholdet?
strpl. § 242
Utstrekt mengde parter som har innsyn- bygger på tillit fra alle partene til prosessen og om rettssikkerhet. Kunne gjøre seg opp en mening før man avhøres etc
Hvilke begrensninger gjelder i reglene om partenes innsyn?
Begrenses av “sakens dokumenter” og
“uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller for tredjemann”
Hva omfatter vilkåret “uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller for tredjemann” i § 242 som begrensning i innsyn i sakens dokumenter?
Sentral avgrensning - begrunnes i hensynet til etterforksningens fremdrift og effektivitet.
skade eller fare på etterforskningen eller tredjeperson, jf. (1) første setning.
Ordldyen av “etterforskningens øyemed”: alt som kan påvirke eller vanskeliggjøre etterforksningen i negativ forstand. Gjelder særlig bevisforspillelse, jf. Innst. O nr. 37 (1980-81) s. 28. Se blant annet Rt-1993-112 for dette. Gjelder også iretteføring, jf. Rt-2004-1308. Endring av forklaring faller innenfor
Vilkåret “fare”: Ordlyd, konkret og nærliggende/forestående mulighet for at etterforskningen påvirkes. Ikke tolket like strengt i praksis.
Tolket i praksis til å gjelde en mulighet for at etterforskningen vanskeligstilles. Er tilstrekkelig at noe i saken kan tyde på det. Ikke tilstrekkelig med hypotetisk mulighet. Er en vurdering etter sakens art og omfang. Krever objektive og konkrete indikasjoner, jf. Rt-2004-1308.
Hvilke øvrige begrensninger for innsyn i sakens dokumenter finnes?
§ 242a.
diverse begrensninger
fastslår også at retten ikke kan bruke opplysningene som unntas etter denne paragraf.
Hva ligger i begrensningen “sakens dokumenter” i § 242?
“sakens dokumenter”
- etterforskningen av det aktuelle straffbare «forhold», se bl.a. Rt. 2007 side 1435 (avsnitt 29 til 37) og Rt. 2011 side 1188 (avsnitt 33)
- (bygger videre på vurderingen av “samme forhold”?) - betydningen av at flere overtredelser og/eller flere personer etterforskes under ett, se bl.a. HR-2020-1001-A
- betydningen av objektivitetsplikten (§ 55 annet ledd)
