Påtalen og påtalekompetanse

Question 1

Hva er “påtale” og hvor reguleres temaet?

Answer 1

Påtalen reguleres I kap. 7. Også regulert I § 62a, som er en systematisk feilplassering.
Supplert av påt.ins., jf. § 17-1.

Påtalevedtak er regulert flere steder. Kap. 19 til 20, § 248 (begjæring om tilståelsesdom) og dels kap. 18 - § 224, kap 13a til 17b for etterforksningsbeeslutninger

Begrepet ikke entydig eller definert. Brukes om:

• personell kompetanse
• brukes om ulike avgjørelser og dets innhold

I snever betydning= uttrykk for tiltalebeslutning- avgjørelse om å fremme sak for retten

Question 2

Hva er de rettslige rammene for påtalen og hva skiller påtalen fra sivlrettens disposisjonsprinsipp

Answer 2

§ 63: Påtalen setter rammen for domstolens behandling av saken. Domstolen trer bare I virksomhet etter begjøring av en påtaleberettiget, og deres virksomhet opphører når begjæringen er trukket tilbake.

§ 81 Retten prøver av eget tiltak om den som forfølger saken har påtalerett.

§ 343 (2) nr. 2 Hvis en dom er avsagt er det ubetinget saksbehandlingsfeil om saken ikke er reist av riktig myndighet.

Knesetter anklageprinsippet. § 38 gjelder forholdet mellom rettens beslutning og det som er tiltalen

Question 3

Hva kjennetegner en påtaleavgjørelse og hvilke generelle regler gjelder for påtalebeslutningen?

Answer 3

De avgjørelser som etter loven tas av påtalemyndigheten. Ikke alle avgjørelser påtale.

Generelle regler for beslutninger, herunder påtale, er:

1) Beslutningstakeren må være habil og opptre objektivt, jf. §§ 60, 55 (4) og 226.
2) Avgjørelsen må være basert på et forsvarlig betslutningsgrunnlag.
3) Krav til form og notoritet, relativt ift. positiv/negativ på.av.
4) Skal avgjøres hurtig og så snart saken er tilstrekkelig forberedt, jf. § 249.

Question 4

hvem har personell kompetanse til å treffe påtaleavgjørelser?

Answer 4

I all hovedsak påtalemyndigheten i tråd med § 55a.

Politibetjeneter kan foreta en avgjørelse, og det er forenklet forelegg. Vedkommende har særskilt fullmakt til dette. Påtalemessig kontrol følger etter forenklet forelegg er gitt.

En annen type delegert myndighet er advarsel på stedet. Form for avgjørelse av straffbare forhold.

Question 5

Hvilken betydning har skillet mellom negative og positive påtaleavgjørelser?

Answer 5

Ved positive avgjørelser kreves det skyldkonstatering. Derfor gjelder også beviskravet. Forankres i §§ 60 og 70. Beviskravet er “enhver rimelig tvil”.

Gjelder også det å være sikker på at saken holder seg i retten. Kan intuitivt virke i strid med objektivitetskravet.

Beviskravet for påt.myn er skrifltig, ikke muntlig som retten.

Se beviskravet i Rt-2015-65 avsn. 27 og HR-2017-1947-A avsn. 22

Question 6

Hva kjennetegner positive påtaleavgjørelser?

Answer 6

Positive påtaleavgjørelser er:

1) Tiltalebeslutning,
2) forelegg,
3) påtaleunnlatelse,
4) overføring til konfliktråd og
5) tilståelsesdom.

Vedtak om at en sak skal forfølges og at det skal ilegges en strafferettslig reaksjon

Viktigste kjennetegnet er at det er skyldkonstaterende. Altså at påt.myn har sett MST som skyldig. Tar ikke disse avgjørelser uten at påt.myn er overbevist om at straffansvar er til stede, og at det ikke foreligger en straffebortfallsgrunn eller prosessuell hindring.

Question 7

Hva innebærer negative påtaleavgjørelser?

Answer 7

Negative påtaleavgjørelser: henleggelse

Påt.myn “avslutter”/”Instiller”/”frafaller” saken uten reaksjon og uten skyldkonstatering. Begrepsbruken varierer, se §§ 75, 72 mv.

To hovedkategorier: henleggelse på etterforksningsstadiet, og avslutten en iverksatt etterforskning - i etterforskningsfasen eller innen dom i første instans, jf. § 72.

Henleggelsesbelustninger står åpent frem til dom i første instans.

Årsak/begrunnelse for henleggelse varierer.

Question 8

Hvilke formkrav stilles til negative og positive påtaleavgjørelser?

Answer 8

Mindre strenge krav ved negative påtaleavgjørelser enn positive, naturlig nok.

Positive: signering og datering, de skal forkynnes og meddeles partene, og sendes inn til domstolen.

Negative: skrifltighet, datert og signert. Kort begrunnelse. Noe strengere ved påklagelse.

Annen betydning: Hvilket nivå som har avgjørelsesmyndigheten, jf. §§ 65-67 og påt.ins. § 17-1.

Hvem innenfor påtalenivået som kan ta avgjørelsen.

Enkelte saksbehandlingsregler utvides eller innskrenkes, jf. § 59a. (som f.eks. klageretten som utvides ved neg.av)

Adgang til å omgjøre ulike typer vedtak
- § 74: forfølgning mot siktet som er innstilt pga. bevisets stilling kan tas opp mot en “siktet”. Ingen vilkår for gjenopptakelse mot mistenkt, bare siktet. Positive påtalevedtak inngebærer en siktelse som gir vern, jf. §§ 74 og 75.

Question 9

Hvilke rammer setter lovskravet for påtalestadiet/påtaleavgjørelsen?

Answer 9

Når lovgiver truer med straff, forutsetter det at noen håndhever overtredelsen.

Håndhevingspåbud i strpl. § 62a (1): “Den offentlige påtalemyndighet skal påtale straffbare handlinger når annet ikke er bestemt ved lov”. Se også etterforksningsplikten i § 224

At et potensiell forbrytelse skal etterforskes og påtales samsvarer godt med likhetsbetraktninger. Plikten vanskeliggjør vilkårlige prioriteringer.

Bestemmelsene ovenfor er legalitetsprinsippet i prosessuelle forstand.

Ikke relevant å foreta rimelighetsbetraktninger, i utgangspunktet.

Question 10

Hva innebærer opportunitetsprinsippet og på hvilke tre måter kommer oppurtunitetsprinsippet til uttrykk?

Answer 10

Moderasjon av lovskravet og går ut på at påtale og etterforskning behøver ikke alltid å iverksettes, selv om rettslige og faktiske betingelse for straffeforfølgning er til stede, jf. strpl.utvalget forarbeider. Begrunnes i hensiktsmessighetsbetraktninger og rimelighetsbetraktninger (og ressurshensyn?)

Oppurtinitetsprinsippet kommer til uttrykk i flere sammenhenger. Tre regelsett som gjør seg gjeldende:

1. den relative etterforskningsplikten
2. relativ påtaleplikt
3. relativ påtaleplikt- påtaleunnlatelse

Question 11

Hva innebærer den relative etterforskningsplikten, som inngår i opportunitetsprinsippet?

Answer 11

Følger av § 224 og vilkåret om “rimelig grunn til å undersøke”.

Knesatt i (1) og (2) ledd. Vilkåret åpner opp for et romslig vurderingsskjønn. Se forarbeidene til påt.ins. § 7-4 og R nr. 3/2016. Etterforskning kan unnlates av hensyn til viktige prioriteringer, og andre saklige grunner.

Question 12

Hva innebærer den relative påtaleplikten, som inngår i opportunitetsprinsippet?

Answer 12

Påtale henlegges dersom “allmenne hensyn” ikke krever påtale, jf. § 62a (2). Kan kun anvendes etter at etterforskning er iverksatt. Før etterforksning hjemles det i relativ etterforskningsplikit i § 224.

Tolkningen av “allmenne hensyn” og vurdeingen har blitt håndhevingsnormen or straffbare forhold på 2 år eller lavere. Altså en presumsjon for forfølgning etter (1) men mulighet til annen prioritering etter denne bestemmelse, for de overtredelsene som håndheves under 2 år.

Hvordan skal man vurdere “allmenne hensyn”?

• Overtredelsens grovhet. - allmenne og individualpreventive grunner.
• Hensyn til fornærmede, ønsker de straffesak eller ikke?
• Offentlig myndighet - ønsker de påtale?

Question 13

Hva innebærer påtaleskjønn og hvilke fire kategorier finnes? (ikke påtaleavgjørelser, men ulike situasjoner der de må bruke skjønnet sitt)

Answer 13

Relativt tilsvarende som dommerskjønn. fire kategorier:

1) Håndhevingsskjønnet (håndheving av straffelovgivningen)
- Allmenne hensyn og rimelighetshensyn. Prioriteringer og kapasitet. Relativt fritt skjønn.
2) Tvangsmiddelskjønn
- “kan regler”. Ikke plikt. Avveining avh ensyn, jf. § 170a
3) Rettsanvendelsesskjønn
- Foreta rettssubsumsjon. Viktig kvalitetskrav.
4) Reaksjonsskjønn
- hva er aktuell reaksjon og omfanget? Siktemål med samstemt reaksjonsskjønn over hele landet.

Skillet mellom strafferettssystemer som har absolutt etterfoskning og påtaleplikt og de som har relativt.

Question 14

Hvor er påtalekompetansens fordeling regulert og hva er hensynet bak fordelingen?

Answer 14

Regulert i §§ 65 til 67 og delvis § 68.
Regulerer tidvis hvilke tjenesteperosner på det aktuelle nivået som må ta avgjørelsen.

Det kan virke påfallende at ikke alle ligget til ett nivå. Begrunelsen må søkes i en rekke hensyn.

Rettssikkerhet i alvorlige forhold. Etterforksning stater i politiet. De mest alvorlige sakene kan følgelig gå gjennom flere eller alle nivåene i påt.myn. før avgjørelse treffes. God distanse til saken.

Praktiske hensiktsmessighetsbetrkatninger og rasjonell arbeidsfordeling.

Et ønske om klare regler for domstolskontroll, følgelig lovfestet

Question 15

Strpl. § 67 regulerer påtalekompetanse. Gi en kort forklaring på hvordan bestemmelsen er bygget opp

Answer 15

Første ledd gjelder ikke positive avgjørelser i den forstand de er skyldkonstaterende.

Annet og tredje ledd angir skyldkonstaterende påtalevedtak. Også innenfor nivpet.

Bokstav a jgelder envher politijurist.
Bokstav b gjelder politimesteren eller utvidet påt.komp.

Bokstav a gjelder 1-årssakene

• strl. og spesiallovgivningen
• strafferammen som teller
• Annet kan være bestemt i medhold av lov
• Se til beregning av strafferammen, jf. Rt-2015-940 og Rt-2009-1615.

Bokstav b: overtredelse av enkelte bestemmelser i strl.

• kun politimester og utvidet påt.kom
• er uttømmende
• mest vinningskriminalitet
• kroppsskade men ikke grov kroppskrenkelse. Sitnevnte hører til under statsadvokaten. Begrunnelsen er at sistnevnte kan lede til død.

Bokstav c: spesiallovgivningen.
- kun politimester og utvidet påt.kom.

Question 16

Hva er forskjellen på en siktelse og en tiltale?

Answer 16

En person mistenkt for et lovbrudd kan få status som siktet under etterforskningsstadiet. Når etterforskningen er ferdig tar påtalemyndigheten ut tiltale i de tilfeller der de mener den siktede skal dømmes for det han er siktet for.