Nevrologiske symptomer Flashcards
Plutselig sensorinevralt høretap er vanligvis bilateralt eller unilateralt?
Hva kan det være ledsaget av (2)
Unilateralt
Tinnitus
vertigo
To typer akutt høretap
Plutselig sensorinevralt høretap
Raskt progredierende sensorinevralt høretap
Definisjon plutselig sensorinevralt høretap
Høretap på minst 30 dB i tre påfølgende frekvenser på ren-toneaudiografi som har vart i 3 dager eller kortere.
Definisjon Raskt progredierende sensorinevralt høretap
Utvilkes over uker/mnd. men starter ofte med plutselig høretap etterfulgt av rask progresjon eller flere plutselige fall i hørselen
Årsaker til akutt høretap (6)
Idiopatisk infeksjon otologisk sykdom Traume vaskulært neoplastisk
Mulige agens ved akutt høretap-infekjson (7)
Meslinger VZV Borrelia HSV enterovirus CMV EBV
Hvilke arterier kan være rammet ved akutt høretap (2)
infarkt forsyningsområdet til a. cerebellum anterior inferior
eller disseksjon a vertebralis
Diagnostikk av akutt høretap ((6) inkl 8 punkter på en av dem)
Utelukke vaskulære hendelser og malignitet
ØNH og nevro us. med Rinne og Weber og vestibulær testing
Audiografi med benledning
CT/MR
Blodprøver: CRP, SR, ANA, ANKA, hematologi, tromboseutredning, syfilisserologi, borreliaantistoff
Spinalpunksjon ved mistanke om CNS-infeksjon el inflammasjon
Hvor rammer akutt perifer facialisparese
unlilateralt,
øvre og nedre del av ansiktet
Hva kaller man akutt perifer facialisparese når man ikke finner årsaken?
Bells parese
Årsaker til akutt perifre facialisparese
Infeksiøs Metabolsk Traume Neoplasi Annet
Vanlige agens ved infeksiøs årsak til akutt perifer facialisparese: (8)
HSV VSV (Ramsay Hunt) EBV Borrelia HIV Otitis media Mastoiditt Meningitt
Metabolske årsaker til akutt perifer facialisparese (3)
Diabetes m.
Hypertensjon
Svangerskap
Traumer som kan gi akutt perifer facialisparese (5)
Kraniefraktur Ansiktstraume Tannmanipulasjon Barotraume Fødselstraume
Neoplasi som kan gi akutt perifer facialisparese
Intrakranial tumor Acusticus tumor Glomnustumor Parotistumor Lymfom
Enkelte viktige årsaker som kan gi akutt perifer facialisparese (13)
Iatrogen Sarkoidose Melkersson-Rosenthal MS Guillan-Barre Vaskulitt MG Muskeldystrofi Slag Aneurisme SLE Migrene Ukjent
Viktige 3 (4) ting å spørre om/ finne ut ved akutt perifer facialisparese
Er den virkelig perifer?
Vesikler, nevrologiske sympt, ØNH
Traume
(B-symptomer)
Supplerende us ved akutt perifer facialisparese (5-6)
Spinalpunksjon: borreliaantistoffer og evt mistenkt meningitt.
Evt også VSV, EBV, HVS -antistoffer serum el. CSF.
ACE rtg toraks mistenkt sarkoidose
ØNH
CT/MR - traume/malignitet
ENG ved manglende bedring
Klinisk undersøkelse ved akutt perifer facialisparese
ØNH
Slimhinner
Nevro us.
Behandling akutt perifer facialisparese
Beskytte øyet
Orale steroider ved Bellsparese
Doksysyklin ved mistanke om nevroborreliose
Aciklovir + prednisolon Ramsay Hunt
Nervesystemet til pupillen.
Afferent bane for pupille lysrefleks: n. opticus
Efferent bane: parasympatiske fibre fra n. occulomotorius.
Sympatiske fibre fra ganglion cervikale superior -langs carotis interna via gangion ciliare, til pupilledeilaterende muskler
Definisjon anisokori
Ulik pupillestørrelse
Årsaker til anisokori (5)
Lokal sykdom/traume i øyet
Parasympatikusdefekt - mydriasis - forstørret (okkulomotoriusparese ofte)
Sympatiskusdefekt -miose -(Horners syndrom ofte)
Fysiologisk
CNS-årsaker
Hva er årsaken til paradoks dilatasjon av pupille, og hvordan fungerer “swinging flashlight test”
Årsak: affeksjon av afferent nerve - n. opticus.
Ved lys i affisert øye - svekket konstriksjon av begge pupiller. Lys i friskt øye, normal konstriksjon begge pupiller (samme som Marcus Gunn pupil)
Hva er ataksi (2)
-Nedsatt balanse
-nedsatt koordinasjon
(uten kontroll)
Hva kan ataksi affisere
- gange
- trunkus
- ekstremiteter
- tale/svelg
- øyebevegelser
Viktig å kartlegge ved ataksi (6)
- Debutalder
- progredierende eller episodiske anfall
- arv
- ledsagende nevrologiske symptomer
- systemisk sykdom
- medikamenbrukw
Klinisk undersøkelse ved ataksi (8)
(Ortostatisk BT, hjerte)
- Dysdiadokokinesi
- dysmetri
- tremor
- øyebevegelser/nystagmus/hodeimpulstest
- bulbære tegn (hjernenerver)
- gange (bredbaset, ustø)
- Romberg
- leddsans
Hva kan gangataksi uten pareser skyldes (3)
cerebellær,
vestibulær, eller
sensorisk afferent dysfunksjon
Supplerende undersøkelse ved ataksi (7)
- MR caput og evt medulla
- ENG (elektronevrografi)
- øyeundersøkelser
- blodprøver (alkohol, lever, GAD-antistoffer)
- malignitetsutreding
- spinalvæske
- gentester
Typisk for sensorisk ataksi (3)
nedsatt propriosepsjon (lukkede øyne finger nese, kne/hæl)
nedsatt ledd-og vibrasjonssans
arefleksi
Årsaker til ataksi (8)
- Autoimmune: paraneoplastiske/non-paraneoplastiske x)miller fisher
- toksiske (x)alkohol)
- vitaminmangel (x)B1 wenicke)
- Infeksiøse
- vaskulære (iskemi/blødning)
- degenerative
- tumor
- arvelige
Kliniske kjennetegn ved diafragmaparese (7)
- Dyspné
- nedsatt allmenntilstand/fysisk yteevne
- hypersomni
- atelektaser
- respirasjonssvikt
- Forverring i liggende stilling
- vanskelig å vekke pga CO2-narkose
Årsaker til diafragmapareser (7)
- n. phrenicus: inflammasjon, infeksjon, nevropati, nevropati
- øvre motornevron (ALS, spinal muskelatrofi)
- muskel (muskeldystrofier, myositt, )
- transmisjonsforstyrrelser (myestenia gravis, botuisme)
- CNS (MS, slag, høye nakkeskader, C1-C2 paralyse, C3-5 parese)
- Lunge (Kols)
- Diverse (underernæring, thyroidea)
Hva er myositt
Betennelse i muskel
Hva er dystrofi
fostyrrelse av funksjon og struktur i et organ
