Nevro, klinikk Flashcards
1
Q
“Den vaskulære sykehistorie”
A
Oppstår raskt - sekunder til noen få døgn, for deretter å gradvis bedres.
2
Q
“Den inflammatoriske sykehistorie”
A
Symptomene øker langsomt, over dager - uker og varierer i intensitet. Pasienten opplever å ha gode og dårlige perioder.
3
Q
“Den degenerative sykehistorie”
A
Symptomene starter snikende, og forverrer seg langsom, ofte over mange år.
4
Q
“Den tumorsuspekte sykehistorie”
A
Ligner den degenerative sykehistorie i starten, men symptomene øker etterhvert i et akselererende tempo.
5
Q
Anamnese: hereditet (11)
spesifikke for nevroproblematikk
A
Forekomst av : migrene epilepsi mental retardasjon misdannelser lammelser gangforstyrrelser alvorlige psykiske lidelser DM hjerte cerebrovaskulære sykdommer allergi
6
Q
Anamnese: Sosiale forhold
spesifikke for nevroproblematikk) (4
A
Påvirking av : Støy, vibrasjon, løsemiddel Toksin
7
Q
Anamnese: tidligere sykdommer
spesifikke ved nevroproblematikk) (10
A
Svangerskap
Fødsel
utvikling
barnesykdommer med uvanlig forløp, og evt feberkramper
vaksinasjonsreaksjoner med cerebrale komplikasjoner febersykdommer med cerebrale komplikasjoner
hode - ryggskader
Tidligere episoder med epileptiske anfall
synkope
Svangerskapskomplikasjoner (kvinner)
8
Q
Anamnese: aktuelle sykdommer
(spesifikke ved nevroproblematikk) (ca 8)
A
Hvilke symptomer (plager) har pasienten Når startet de Hvordan startet de Hvordan har de utviklet seg Kronisk: vedvarende eller hyppig tilbakevendende progredierende: Jevn eller trinnvis forverrelse svingende med verre og bedre faser (eksaserbasjoner - relapser/atakker og remisjoner)
9
Q
Viktig å huske ved smerte klinikk
(Er det nevro, muskelskjelett, psykosomatisk) (8)
A
Lokalisasjon Kvalitet kontinuerlig intermitterende triggerpunkter Døgnvariasjon temp-avhengige forverrende/lindrende faktorer
10
Q
Nevrogene smerter eller nevralgi skyldes oftest:
A
lesjoner/dysfunksjon i perifere nerver og spinale nerverøtter
11
Q
Viktig å huske ved hodepineklinikk (ca 22)
A
Hvordan startet den hvor er den lokalisert i starten holder den seg på et sted eller en side av hodet eller diffus hyppighet varighet forløp anfallsvis eller konstant preg relasjon til menstruasjon Bedrende eller utløsende faktorer - alkohol, mat, fysisk anstreng.bøye hodet Hva forverrer Døgnvariasjon Varselsymptomer minutter eller timer før Pressende/bankende/lynende Hvor lang tid før maksimum Andre sympt: tåreflod, rødfarve ansikt, rødt øye, kvalme, brekninger tidsintervall hodeoine/brekninger Horners
12
Q
Døgnvariasjonsforskjell i hodepine forårsaket av økt intrakranielt trykk vs. spenningshodepine
A
Økt intrakranielt trykk: gir ofte hodepine når man ligger nede (morgenhodepine), eller bøye seg initierer hodepine.
Spenningshodepine: tendens til økende smerter utover dagen. Ofte etter lengre bruk av øynene
13
Q
Migrenesymptomer (3)
A
Halvsidig
Pulserende
Forverres av fysisk aktivitet
14
Q
Hva er vanligste årsaker til hodepine med brekninger og oppkast? (2)
A
hjerneblødninger
migrene
15
Q
Viktig å huske ved svimmelhetsklinikk
A
Har personen vertigo
Type vertigo: rotatorisk(gyratorisk) eller nautisk eller bare ustøhet
16
Q
Hva kan vag, ukarakteristisk svimmelhet være et tegn på? (3)
A
Nevrastenisk reaksjon
Angstnevrotisk reaksjon
Ortostatisme
17
Q
Hva menes med vertigo
A
Statokinetisk illusjon:
følelse av falsk relativ bevegelse mellom kroppen og omgivelsene.
18
Q
Spørsmål til svimmelhet (11)
A
Kvalme øresus (tinnitus) nedsatt hørsel dobbeltsyn kardiale symptomer sammenheng med hodedreining stillingsforandring illusoriske rom-og avstandsopplevelser vegetative forstyrrelser bevissthetsforstyrrelser aura
19
Q
Perifer vestibulær svimmelhet er ofte kombinert med kokleære symptomer som: (2)
Unntak er: (2)
A
Tinnitus og
Hørselsnedsettelse
Vestibularisnevritt og benign paroksysmal posisjonsvertigo
20
Q
Hva er typisk for BPPV
A
kortvarig svimmelhet ved stillingsforandring av hodet
21
Q
Hva er affisert ved svimmelhet med perifer årsak
A
Hørselsnerven eller labyrinten
22
Q
Hva er typisk for svimmelhet av perifer årsak: (6)
A
Ofte rotatorisk ledsages av vegetative symptomer som kvalme og brekninger varighet fra minutter til timer vanligvis anfallskarakter. kan ha nystagmus
23
Q
Hva er affisert ved svimmelhet med sentral årsak
A
skade eller sykdom i sentralnervesystemet
24
Q
Hva er typisk for svimmelhet med sentral årsak:
A
Kan være i form av ekte vertigo men er hyppigst av mer vag karakter.
Kan være intenst rotatorisk med kvalme og brekninger
kan opptre episodisk (vaskulær årsak som TIA)
kan vare i lengre tid (hjernestammeinfarkt - med ledsagende sympt)
25
Andre årsaker enn vaskulære til sentral svimmelhet (3)
MS
svulster i bakre skallegrop
hjernestammeencefalitt
26
En tilleggsårsak som kan gi symptomer som beskrives som svimmelhet
Perifere øyemuskelpareser kan gi opphav til forstyrrelse av romorientering.
27
Viktig å spørre om ved bevissthetsforstyrrelse/krampe-klinikk (11)
```
Utløsende faktor
Start
varighet
hyppighet av anfall
prodromer
aura
Graden av bevissthetsnedsettelse
Motoriske/sensoriske/autonome-ledsagerfenomener
postikal konfusjon (forvirring)
amnesi (hukommelsestap)
like anfall fra gang til gang
```
28
Hvilke prodromer (fenomener av timer til dagers varighet) er viktige å spørre om ved bevissthetsforstyrrelse/kramper (2)
(affektive) - stemningsforandringer
| (autonome) - ictus
29
Hvilke fenomerner er det viktig å spørre om ved opplevelse av aura (fenomener som uttrykker starten av selve det epileptiske anfallet) (2)
lette rykninger i fingre
| smak/lukt-hallusinasjoner
30
Definisjon synkope (besvimelse)
kortvarige anfall med bevisstløshet som er utløst av forbigående anoksi som kan ha en rekke årsaker
5-10 sek.
31
Årsaker til synkope (5)
Kardial (Adam-Stokes anfall)
vasovagal synkope
miksjonssynkope (forbindelse med vannlating)
postural hypotensjon ved autonom dysfunksjon - svikter BT reg når pas reiser deg
hypoglykemi
32
To typer synkope:
non-konvulsiv - uten rykninger
| konvulsiv - med rykninger
33
Hva må avklares ved mistanke om epileptiske anfall (10)
Om det er:
generaliserte anfall med abscenser x) "petit mal"
generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK eller ) "grand mal"
enkle partielle,respektive komplekse partielle anfall -(psykomotoranfall)
Hva slags anfall - GTK, petit mal, enkle partielle
Ved GTK - mest tonisk eller klonisk
Fokale eller partielle kramper
postikal bevissthetsforstyrrelse eller pareser
tungebitt
avgang av feces
ansiktsfarge
34
Hva vil det si at et GTK-anfall er sekundert generalisert
At det starter med en partiell anfallsinnledning.
35
Hva kjennetegner et GTK-anfall
```
Bevisstløshet etterfulgt av en
tonisk fase (med stivhet) på 10-30 sek, deretter en
klonisk fase (med rykninger) på 30-60 sek
```
36
Viktig å spørre om ved klinikk med motoriske forstyrrelser (11)
```
motorisk svakhet
sviktende finmotorikk
stivhet (spastisitet/rigiditet)
treghet i bevegelsene
lokalisasjon
grad
forbigående
talebesvær (afasi/dysartri)
svelgebesvær
gangforstyrrelser
ufrivillige bevegelser
```
37
Viktig å spørre om ved klinikk med sensibilitetsforstyrrelser:
- Nedsatt følelse (feks for temperatur og økt tendens til å brenne seg (har ofte irritative symptomer))
- Parestesier (unormal sensasjon, spontant eller fremkalt av stimulering - oppleves ofte som prikkende/stikkende fornemmelse)
- lokalisasjon
- døgnvariasjon
38
Viktig å spørre om ved klinikk med synsforstyrrelse (9)
```
Avtar jevnt
hurtig
Kortvarig
forbigående synssvekkelse
på et øye eller begge øyne
eller i synsfeltet
Dobbeltsyn
tåkesyn
Flimmerskotomer
```
39
Hvordan utarter amaurosis fugax seg
kortvarig
forbigående synssvekkelse
på ett øye
40
Hva slags synsforstyrrelse kan oppleves ved TIA
forbigående utfall i synsfeltet
41
Typsik synsforstyrrelse ved MS
dobbeltsyn
| tåkesyn
42
Typisk synsforstyrrelse ved migrene
Flimmerskotomer
43
Viktig å spørre om ved hørselsforstyrrelser i klinikk (4)
merket nedsatt hørsel
pårørende merker at pas hører dårlig
øresus
svimmelhet
44
Viktig å spørre om ved klinikk med mentale forandringer (8)
```
Irritabilitet
oppstemthet
depresjon
hukommelsessvekkelse
nedsatt konsentrasjonsevne
interesseløshet
følelse av å være redusert - spes i arbeidssituasjon
hallusinasjoner
```
45
Andre viktige symptomer å spørre etter i en nevroanamnese (4)
kardiale
slapphet
sykdomsfølelse
feber
46
Spørsmål til naturlige funksjoner i nevroanamnese (11)
```
søvnvansker
hyppige oppvåkninger
pustepauser under søvn
søvntrang
ufrivillig urinavgang eller avføring
dråpevis avgang når urinblæren er full
imperiøs(sterk pressende)vannlatingstrang
seksualfunksjon
mestruasjonsforhold - spes ved migrene
opstipasjon/diaré
nedsatt tåre - og spyttsekresjon
```
47
Spørsmål til stimulantia i nevroanamnese
Alkohol
| narkotika
48
Må undersøkes, status mentalis (12)
```
våken, klar, orientert - tid og sted
somnolens - sovner når stimulus slutter
sopor (stupor) - reagerer avvergende på stimulus
koma
konfusjon (uklar)
desorientert
stemningsleie
fremtreden (negativ, samarbeider, aggressiv)
kortids-/langtidshukommelse
regneprøver
psykomotorisk tempo
abstraksjonsevne
```
49
Hjernenerveundersøkelse I:
I - n. olfactorius:
| spørre om anosomi (teste med luktesaker)
50
Et ord for bortfall av luktesans
anosomi
51
Årsaker til svekket luktesans:
tett nese
frontobasale tumores
neurodegenerative sykdommer som gir demens (Parkinson, Alzheimer)
52
Hva tyder mononukleære synsfeltutfall (ofte som skotom)på
Skade foran chiasma
53
Annet ord for sentralt synsfeltutfall
Skotom
54
Hva tyder bitemporale synsfeltutfall på,
| et annet navn på det
lesjon i chiasma
| bitemporal hemianopsi
55
annet ord for manglende syn
anopsi
56
Hva tyder homonyme synsfeltutfall på,
| et annet navn på dette
patologis prosess bak chiasma opticum
| homonym hemianopsi
57
annet ord for manglende syn
anopsi
58
Hva kan være årsaken om øyet ved blikk innover (nasalt) ikke kan beveges nedover
affeksjon av 4. hjernenerve eller
| m obliqus superior
59
Hva kan være årsaken til at et øye ikke kan beveges utover
Funksjonssvikt i 6. hjernenerve
| eller m. rectus lateralis
60
Hva kan være årsaken om øyet ved blikk innover (nasalt) ikke kan beveges nedover
affeksjon av 4. hjernenerve eller
| m obliqus superior
61
Hva er den okulocefale refleks og hvordan testes den
Reflektoriske øyebevegelser.
| Pasienten fester blikket, undersøker beveger hodet
62
Hva kan en liten pupill (miose) indikere?
Og hvor kan probemet sitte.
(8)
```
sympatikuslesjon og
parese av m. dilator pupillae
lesjonen kan være i hypothalamus,
hjernestammen,
lateralt i medulla spinalis,
truncus sympaticus,
sympatiske nervepleksus ved carotis eller
sympatiske fibre til orbita.
```
63
Hva kan en dilatert pupill (mydriasis) indikere
Affeksjon av parasympatiske fibre i n. oculomotorius
vaskulær skade i mesencefalon
herniering under tentorium
trykk fra auneurisme
64
To årsaker til ptose
parese av m levator palpebrae superior - 3. hjernenerve
| parese av m. tarsalis - sympatikusaffeksjon
65
En årsak til sideblikksnystagmus
intoksikasjoner
66
Når går den hurtige fasen ved horisontal nystagmus til den friske siden
Ved perifere lesjoner (indre øret eller 8. hjernenerve)
67
Hva er vanligste årsak ved vertikal eller dissosiert (ulik vei) nystagmus
Sentral årsak (lesjon i hjernestammen).
68
Når ser man rotatorisk nystagmus
Både ved perifer og sentral lesjon
69
Hva kan vedvarende rotatorisk nystagmus tyde på
sentral skade, lesjon i vestibulariskjernene
70
Hva er Bells fenomen
Pasient kan ikke lukke øynene. Ser øyet ruller opp.
71
Hjernenerveundersøkelse II
II - Nervus opticus:
Visus, med briller om pas bruker og er nærsynt
Donders,
evt oftalmoskopi (se etter trykk og farge på papille)
72
Hjernenerveundersøkelse III, IV, VI
III, IV, VI - oculomotorius, trochleris, abducens:
Øynenes stilling, leie, bevegelighet
- H test - øyemuskelpareser. Diplopi. Konjugerte.
anisokori - direkte og indirekte lys,
konvergens og akkomodasjon
nystagmus
73
Hjernenerveundersøkelse V
```
V - Trigeminus:
Motorisk - palpere masseter
Sensorisk - hver gren:(opthalmicus, maxillaris, mandibularis) smerte, berøring, temp. (husk overgang C2)
Cornearefleksen (afferent ledd)
kjeverefleks
```
74
Hjernenerveundersøkelse VII
```
VII - facialis
asymmetri, rynke pannen, øyne osv.
Perifer/sentral
ipsilateral tap av smakssans,
forsterket lyd.
```
75
Hjernenerveundersøkelse VIII
VIII - vestibulocochlearis
hørsel - hviske, tale 4 meters avstand.
Weber og Rinne.
Otoskopere.
76
Hjernenerveundersøkelse IX, X
```
IX, X - Glossopharyngeus og Vagus
Hes eller nasal stemme.
Svelgevansker,
Deviasjon av raphe palati og bakre svelgevegg. Deviasjon mot ikkeaffisert side.
Brekningsrefleks.
Laryngoskopi.
Pulsforandringer.
```
77
Hjernenerveundersøkelse XI
XI - accessorius
| atrofi m. strernocleidomastoideus, øvre del trapezius
78
Hjernenerveundersøkelse XII
```
XII - hypoglossus
atrofi,
fasikulasjoner,
deviasjon av tungen mot den ene siden når den skal føres frem. Parese samme side som deviasjonsretingen.
Tempo.
Kraft i tunge mot kinnet.
```
79
Hjernenerveundersøkelse V
```
V - Trigeminus:
Motorisk - palpere masseter
Sensorisk - hver gren:(opthalmicus, maxillaris, mandibularis) smerte, berøring, temp. (husk overgang C2)
Cornearefleksen (afferent ledd)
kjeverefleks
```
80
Hjernenerveundersøkelse VII
```
VII - facialis
asymmetri, rynke pannen, øyne osv.
Perifer/sentral
ipsilateral tap av smakssans,
forsterket lyd.
```
81
Hjernenerveundersøkelse VIII
VIII - vestibulocochlearis
hørsel - hviske, tale 4 meters avstand.
Weber og Rinne.
Otoskopere.
82
Hjernenerveundersøkelse IX, X
```
IX, X - Glossopharyngeus og Vagus
Hes eller nasal stemme.
Svelgevansker,
Deviasjon av raphe palati og bakre svelgevegg. Deviasjon mot ikkeaffisert side.
Brekningsrefleks.
Laryngoskopi.
Pulsforandringer.
```
83
Hjernenerveundersøkelse XI
XI - accessorius
| atrofi m. strernocleidomastoideus, øvre del trapezius
84
Hva er dysartri og hva skyldes det
```
utydelig tale pga defekt artikulasjon
sykdom i de kortikobulbære neuroner
hjernenervekjerner
perifert i hjernenervene
muskulatur
```
85
Hjernenerveundersøkelse V
```
V - Trigeminus:
Motorisk - palpere masseter
Sensorisk - hver gren:(opthalmicus, maxillaris, mandibularis) smerte, berøring, temp. (husk overgang C2)
Cornearefleksen (afferent ledd)
kjeverefleks
```
86
Hjernenerveundersøkelse VII
```
VII - facialis
asymmetri, rynke pannen, øyne osv.
Perifer/sentral
ipsilateral tap av smakssans,
forsterket lyd.
```
87
Hva er typisk for MS-tale
Skanderende tale.
88
Hjernenerveundersøkelse IX, X
```
IX, X - Glossopharyngeus og Vagus
Hes eller nasal stemme.
Svelgevansker,
Deviasjon av raphe palati og bakre svelgevegg. Deviasjon mot ikkeaffisert side.
Brekningsrefleks.
Laryngoskopi.
Pulsforandringer.
```
89
Hjernenerveundersøkelse XI
XI - accessorius
| atrofi m. strernocleidomastoideus, øvre del trapezius
90
Hjernenerveundersøkelse XII
```
XII - hypoglossus
atrofi,
fasikulasjoner,
deviasjon av tungen mot den ene siden når den skal føres frem. Parese samme side som deviasjonsretingen.
Tempo.
Kraft i tunge mot kinnet.
```
91
Hvor sitter problemet som oftest ved apraksi
den dominante hemisfære parietallappen og forbindelse mellom parietallapp og premotorisk område.
92
To andre ord for Brocas afasi
motorisk eller ekspressiv
93
To andre ord for Wernickes afasi
sensorisk eller impressiv
94
Hva er konduksjonsafasi, og hva forårsaker det
Brudd i forbindelsen mellom Broca og Wernicke - fasciculus arcuatus. Normal tale bare minus korrigering.
95
Hva kalles det når både Brocas og Wernickes område er affisert
Global afasi
96
Hva er dysartri og hva skyldes det
utydelig tale pga defekt artikulasjon
sykdom i de kortikobulbære neuroner
hjernenervekjerner
97
Hva kalles det hvis man har problemer med å prate pga cerebellære lidelser
Ataktisk dysartri.
98
Hva er neglekt
bilateral sensorisk stimulering av korresponderende stder. Kjennes ikke på det ene stedet. kontralateralt for en paretallappsskade,
99
Hva er typisk for MS-tale
Skanderende tale.
100
Hvor er den verbalefunksjonen lokalisert
| og hvor er språkmelodien lokalisert
den dominante hemisfæren, den venstre hemisfære hos de fleste.
Språkmelodi er i den ikke-dominante.
101
Hvor er hovedsakelig rom-og formoppfatning lokalisert
ikke-dominante hemisfærens parietallapp
102
US. columna ved nevroklinikk
holdningsfeil
ømhet
fleksjon nakke ved menigeale infeksjonstegn
Lasegue, 60 grader er grensen - utsråling under kneet
Omvendt lasegue - smerter forside lår (L3/L4)
Patricksprøve ved diff isjas coxartrose. fot på kne, presse ut. Positiv for ca. ved smerter i hoften
Bevege nakken
Spurlings ved cervical radikulopati - stråler ut i arm
Lhermittes ved fleksjon av nakke og stråling nedover MS/prolaps
Palpasjon skalenusport - stråling = trange forhold
103
Us. motilitet ved nevroklinikk (5)
```
1:
-Atrofi
-Rar stilling
-form
-ufrivillige bevegelser
fasikulasjoner
myokymier
tremor
Hyperkinesier:
chorea,hemiballisme,atheteose, dystoni,dyskinesi, myokloni
2:
-palpere nerver og muskler
3:
-Vurdere muskeltonus - rigiditet -knytte,åpne motsatt sides hånd/spastisitet, hypotoni, myotoni
4:
-Undersøke kraft
5:
-tempo
```
104
Hva er myokymi
Grove, ufrivillige bevegelser. Som regel bare patologi ved ansiktsmyokymier - da gjerne i pons.
105
Nevn de viktigste tremorformene
| Og hva er typisk for dem
posisjonstremor (fysiologisk, essensiell, familiær)
hviletremor typisk for Parkinson
intensjonsremor kan være tegn på cerebellumaffeksjon
asterixis - flapping tremor - metabolske encefalopatier
106
Hva er chorea, og når ser man det
Hyperkinesi
mindre kastende bevegelser
ansikt, ekstremiteter
Typisk ved Huntingtons
107
Hva er astereognosi og hva skyldes det
Manglende evne til å gjenkjenne noe man får lagt i hånden med lukkede øyne.
Parietallappsskade på motsatt side
108
Hva er taktil agnosi, visuell agnosi, auditiv agnosi
kjenner ikke igjen en ting man tar på, ser på, hører på
109
Hva er asomatognosi
manglende evne til å gjenkjenne deler av kroppen.
110
Hva er neglekt
bilateral sensorisk stimulering av korresponderende stder. Kjennes ikke på det ene stedet. kontralateralt for en paretallappsskade,
111
Hva er myokloni
en fysiologisk type av denne
og når ser man det patologisk
Plutselige kontraksjoner i en eller flere muskler
Hypnagog myokloni - holder på å falle i søvn.
Kan se det ved epilepsi og degenerative og infeksiøse sentralnervøse sykdommer.
112
Hvilke kortikale funskjoner er ikke bilaterale og har derfor som oftest ikke reversible skader
Synsbark, språk, motorisk håndområde
113
Hvilke muskelgrupper bør undersøkes ved motilitetsundersøkelse i nevroklinikk (13/14)
```
håndtrykk
håndledd/fingre fleksjon - mm. flexores digitorum
håndledd/fingre ekstensjon - mm extensores digitorum
biceps
triceps
deltoideus
ankel dorsalmosjon - tibialis anterior
ankel plantarmosjon - triceps surae
tåekstensjon/fleksjon mm extensores/flexores digitorum
hoftefleksjon - ilioipsoas
hofteekstensjon - gluteus maximus
knefleksjon - biceps femoris
kneekstensjon - quadriceps
abdominal
```
114
Hva er myotoni, og hvordan kan det undersøkes
Redusert evne til relaksasjon av muskulaturen etter kontraksjon.
Kan knytte hånden og åpne raskt. eller perkutere den, gir søkk.
115
Koordinasjonsundersøkelser og cerebellare undersøkelser (8)
```
finmotorikk - basalganglier Parkinson
Pekefinger-nesetipprøve (asynergi og dysmetri)
kne-hælprøve
Stewart-holm (dysmetri)
Dysdiadokokinesi
Spontandeviasjon
nystagmus
talefunksjon
falltendens (ofte mot syk side)
```
116
Hva er chorea, og når ser man det
Hyperkinesi
mindre kastende bevegelser
ansikt, ekstremiteter
Typisk ved Huntingtons
117
Hva er hemiballisme
en variant av hemichorea
halvsidige, store, kraftige og hurtige bevegelser i de proksimale ledd
lesjoner i eller nær kontralaterale nucleus subthalamicus
118
hva er atheteose
langsomme, vridende, hyperekstenderende bevegelser.
| Ofte fingre, ankler, håndledd.
119
Hva er dystonier eller torsjonsspasmer
muskelkontraksjoner som holdes over noe tid så det kan bli feilstillng
120
Hva er spontan deviasjon
At man holder armene ut og den ene synker. Ved cerebelalr skade - sees ipsilateralt
kan også sees ved perifer skade
121
Hva er myokloni og en vanlig form og når ser man det ellers
Plutselige kontraksjoner i en eller flere muskler
Hypnagog myokloni - holder på å falle i søvn.
Kan se det ved epilepsi og degenerative og infeksiøse sentralnervøse sykdommer.
122
Hva kalles en blanding av rigiditet og spastisitet
paratoni eller "gegenhalten"
123
Undersøkelse av sensibilitet ved nevroklinikk (7)
Overflatisk sensibilitet: berøring, smerte, temp
Forskjell høyre, venstre
forskjeller distalt, proksimalt (hanske/sokk)
Markere grense - best å bruke smerte - tannpirker typ
Dyp sensibilitet - ledd og vibrasjonssans
Dissosiasjon bakstreng/st-baner
Parietallappsfunksjon (neglekt)
124
Svette og tverrsnittsskade fakta
Like etter en tverrsnittsskade kan svettefunksjon nedenfor nivået bli opphevet og etterhvert patologisk forøket
125
Hva er typisk forskjell mellom sentral og perifer lesjon (annet enn tonus, atrofi, reflekser)
Sentralnervøs skade: Temporeduksjon større enn kraftsvikten
| Perifer skade omvendt.
126
Hva kan man se ved kompresjon av halve medulla,
| og hva heter dette
bortfall av smerte og temperatursans kontralateralt nedenfor kompresjonen, ipsilateralt tegn på kortikospinal skade og nedsatt dyps sensibilitet
Brown-Sequards syndrom
127
Undersøkelse av reflekser ved nevrologiklinikk (10)
```
Gradere refleksen
Kjeverefleks
Biceps (C5-6)
Brachioradialis (C5-C6)
Triceps (C7)
Fingerfleksor (C7-Th1)
Patellarrefleks (L4)
Akillesrefleksen (S1)
Plantarrefleksen - inframaleolært, lateralt medialt. Inversjon - sentral affeksjon.
Analrefleksen (S3-S5) - nål perianalt eller finger. parese, refleks, sensibil. Skade på kaudale nerverøtter, Øhjelp
```
128
Hva kan pekefinger-nesetipprøve si noe om.
Ved intensjonstremor/ ataksi med åpne og lukkede øyne - kan tyde på cerebellar affeksjon
Ved intensjonstremor/ataksi med lukkede øyne kan tyde på propriosepsjonssvikt = sensorisk ataksi.
129
Gradering av myotatiske reflekser eller (senereflekser)
```
0
+ moderat svekket refleks
++ indikerer normalt refleksutslag
+++ forøket refleks
+++(+) subklonus
++++ klonisk refleks
```
130
Hva er dysmetri
sviktende evne til å beregne avstand til bevegelsens mål.
| Stewart-Holmsprøve - arm mot motstand og så slippe
131
Hva er dysdiadokokinesi
forsinket aktivering av antagonister ved hurtig alternerende bevegelser feks pronasjon/supinasjon langsomme og usystematiske
132
Hva er spontan deviasjon
At man holder armene ut og den ene synker. Ved cerebelalr skade - sees ipsilateralt
kan også sees ved perifer skade
133
hva kan Trendelenburgs test avdekke
svikt i gluteus medius (L5). Positiv nå bekkenet synker ned der foten holdes opp.
134
Tegn ved lesjon i lobus anterior og vermis
| hva kan det skyldes
markert ataksi
bredbaset gange
kan skyldes alkoholskade
135
Undersøkelse av sensibilitet ved nevroklinikk
Overflatisk sensibilitet: berøring, smerte, temp
Forskjell høyre, venstre
forskjeller distalt, proksimalt (hanske/sokk)
Markere grense - best å bruke smerte - tannpirker typ
136
Svette og tverrsnittsskade fakta
Like etter en tverrsnittsskade kan svettefunksjon nedenfor nivået bli opphevet og etterhvert patologisk forøket
137
Hva kan være affisert ved dissosiasjon med hyposensibilitet for smerte og temp, men de andre sansene bevart.
Endomedullær sykdomsprosess - syringomyeli, endomedullær tumor, som affiserer de kryssende smerte og temperaturførende fibrene i medulla.
138
Hva kan man se ved kompresjon av halve medulla,
| og hva heter dette
bortfall av smerte og temperatursans kontralateralt nedenfor kompresjonen, ipsilateralt tegn på kortikospinal skade og nedsatt dyps sensibilitet
Brown-Sequards syndrom
139
Undersøkelse av reflekser ved nevrologiklinikk
```
Gradere refleksen
Kjeverefleks
Biceps (C5-6)
Brachioradialis (C5-C6)
Triceps (C7)
Fingerfleksor (C7-Th1)
Patellarrefleks (L4)
Akillesrefleksen (S1)
Plantarrefleksen - inframaleolært, lateralt medialt. Inversjon - sentral affeksjon.
```
140
Gradering av muskelkraft
5 : normal kraft
4+ Kraftnedsettelse, men bevegelse mot motstand mulig. nedsatt ca 25%
4: kraftnedsettelse, men bevegelse mot motstand mulig, netsatt 50%
3: kraften i leddet balanserer akkurat tyngdekraften
2: Bevegelser i leddet kan utføres når ekstremiteten er plassert slik at bevegelsen kan skje med avlastning
1: Det er bare synlig eller palpabel kontraksjon i muskelen, men ikke slik at det resulterer i bevegelse av ekst.eller ledd
0: Paralyse (ingen synlig kontraksjon)
141
Gradering av myotatiske reflekser eller (senereflekser)
```
0
+ moderat svekket refleks
++ indikerer normalt refleksutslag
+++ forøket refleks
+++(+) subklonus
++++ klonisk refleks
```
142
Nevn 3 primitive reflekser
Griperefleks
sugerefleks
Glabellarrefleks - dunke på pannen. Forlenget hos parkinson
143
Observasjoner / undersøkelser ved stående stilling ved nevroklinikk
```
Holdning (lutet ved Parkinson)
Rombergs prøve
Trendelenburgstest
Dropfot
preg av ataksi
bredsporethet
spastisitet
saksegang
ustøhet ved vending
tågang
hælgang
gå på strek
```
144
Hva kan Rombergs prøve gi indikasjoner om
ved ustøhet med lukkede øyne, som fosvinner med åpne øyne - proprioceptv svikt
Ved trunkal ataksi må pas stå bredbent. falltendens i en bestemt retning kan gi mistanke om cerebellær ipsilateral hemisfærelesjon.
145
hva kan Trendelenburgs test avdekke
svikt i gluteus medius (L5). Positiv nå bekkenet synker ned der foten holdes opp.
146
Når bevisstløs/bevissthetsaffeksjon av hjerneslag/skade
ved lesjon i midlinjestrukturer i øvre del av hjernestammen (retikulærsubstansen)
eller i diencephalon
Trykk fra feks blødning fra cerebellum
