Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Nevrologi > Nevro, klinikk > Flashcards

Nevro, klinikk Flashcards

1
Q

“Den vaskulære sykehistorie”

A

Oppstår raskt - sekunder til noen få døgn, for deretter å gradvis bedres.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

“Den inflammatoriske sykehistorie”

A

Symptomene øker langsomt, over dager - uker og varierer i intensitet. Pasienten opplever å ha gode og dårlige perioder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

“Den degenerative sykehistorie”

A

Symptomene starter snikende, og forverrer seg langsom, ofte over mange år.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

“Den tumorsuspekte sykehistorie”

A

Ligner den degenerative sykehistorie i starten, men symptomene øker etterhvert i et akselererende tempo.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Anamnese: hereditet (11)

spesifikke for nevroproblematikk

A 
Forekomst av :
migrene
epilepsi
mental retardasjon
misdannelser
lammelser
gangforstyrrelser
alvorlige psykiske lidelser
DM
hjerte
cerebrovaskulære sykdommer
allergi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Anamnese: Sosiale forhold

spesifikke for nevroproblematikk) (4

A 
Påvirking av :
Støy,
vibrasjon,
løsemiddel
Toksin
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Anamnese: tidligere sykdommer

spesifikke ved nevroproblematikk) (10

A

Svangerskap
Fødsel
utvikling
barnesykdommer med uvanlig forløp, og evt feberkramper
vaksinasjonsreaksjoner med cerebrale komplikasjoner febersykdommer med cerebrale komplikasjoner
hode - ryggskader
Tidligere episoder med epileptiske anfall
synkope
Svangerskapskomplikasjoner (kvinner)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Anamnese: aktuelle sykdommer

(spesifikke ved nevroproblematikk) (ca 8)

A 
Hvilke symptomer (plager) har pasienten
Når startet de
Hvordan startet de
Hvordan har de utviklet seg 
Kronisk: 
vedvarende eller hyppig tilbakevendende 
progredierende:
Jevn eller 
trinnvis forverrelse
svingende med verre og bedre faser (eksaserbasjoner - relapser/atakker og remisjoner)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Viktig å huske ved smerte klinikk

(Er det nevro, muskelskjelett, psykosomatisk) (8)

A 
Lokalisasjon
Kvalitet
kontinuerlig
intermitterende
triggerpunkter
Døgnvariasjon
temp-avhengige
forverrende/lindrende faktorer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Nevrogene smerter eller nevralgi skyldes oftest:

A

lesjoner/dysfunksjon i perifere nerver og spinale nerverøtter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Viktig å huske ved hodepineklinikk (ca 22)

A 
Hvordan startet den
hvor er den lokalisert i starten
holder den seg på et sted eller en side av hodet eller diffus
hyppighet
varighet
forløp
anfallsvis eller konstant preg
relasjon til menstruasjon
Bedrende eller
utløsende faktorer - alkohol, mat, fysisk anstreng.bøye hodet
Hva forverrer
Døgnvariasjon
Varselsymptomer minutter eller timer før 
Pressende/bankende/lynende
Hvor lang tid før maksimum
Andre sympt:
 tåreflod, 
rødfarve ansikt, 
rødt øye, 
kvalme, 
brekninger tidsintervall hodeoine/brekninger
Horners
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Døgnvariasjonsforskjell i hodepine forårsaket av økt intrakranielt trykk vs. spenningshodepine

A

Økt intrakranielt trykk: gir ofte hodepine når man ligger nede (morgenhodepine), eller bøye seg initierer hodepine.
Spenningshodepine: tendens til økende smerter utover dagen. Ofte etter lengre bruk av øynene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Migrenesymptomer (3)

A

Halvsidig
Pulserende
Forverres av fysisk aktivitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er vanligste årsaker til hodepine med brekninger og oppkast? (2)

A

hjerneblødninger

migrene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Viktig å huske ved svimmelhetsklinikk

A

Har personen vertigo

Type vertigo: rotatorisk(gyratorisk) eller nautisk eller bare ustøhet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva kan vag, ukarakteristisk svimmelhet være et tegn på? (3)

A

Nevrastenisk reaksjon
Angstnevrotisk reaksjon
Ortostatisme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva menes med vertigo

A

Statokinetisk illusjon:

følelse av falsk relativ bevegelse mellom kroppen og omgivelsene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Spørsmål til svimmelhet (11)

A 
Kvalme
øresus (tinnitus)
nedsatt hørsel
dobbeltsyn
kardiale symptomer
sammenheng med hodedreining
stillingsforandring
illusoriske rom-og avstandsopplevelser
vegetative forstyrrelser
bevissthetsforstyrrelser
aura
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Perifer vestibulær svimmelhet er ofte kombinert med kokleære symptomer som: (2)

Unntak er: (2)

A

Tinnitus og
Hørselsnedsettelse

Vestibularisnevritt og benign paroksysmal posisjonsvertigo

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er typisk for BPPV

A

kortvarig svimmelhet ved stillingsforandring av hodet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er affisert ved svimmelhet med perifer årsak

A

Hørselsnerven eller labyrinten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er typisk for svimmelhet av perifer årsak: (6)

A 
Ofte rotatorisk 
ledsages av vegetative symptomer som kvalme og brekninger
varighet fra minutter til timer
vanligvis anfallskarakter.
kan ha nystagmus
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er affisert ved svimmelhet med sentral årsak

A

skade eller sykdom i sentralnervesystemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er typisk for svimmelhet med sentral årsak:

A

Kan være i form av ekte vertigo men er hyppigst av mer vag karakter.
Kan være intenst rotatorisk med kvalme og brekninger
kan opptre episodisk (vaskulær årsak som TIA)
kan vare i lengre tid (hjernestammeinfarkt - med ledsagende sympt)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Andre årsaker enn vaskulære til sentral svimmelhet (3)

A

MS
svulster i bakre skallegrop
hjernestammeencefalitt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

En tilleggsårsak som kan gi symptomer som beskrives som svimmelhet

A

Perifere øyemuskelpareser kan gi opphav til forstyrrelse av romorientering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Viktig å spørre om ved bevissthetsforstyrrelse/krampe-klinikk (11)

A 
Utløsende faktor
Start
varighet
hyppighet av anfall
prodromer
aura
Graden av bevissthetsnedsettelse
Motoriske/sensoriske/autonome-ledsagerfenomener
postikal konfusjon (forvirring)
amnesi (hukommelsestap)
like anfall fra gang til gang
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvilke prodromer (fenomener av timer til dagers varighet) er viktige å spørre om ved bevissthetsforstyrrelse/kramper (2)

A

(affektive) - stemningsforandringer

(autonome) - ictus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvilke fenomerner er det viktig å spørre om ved opplevelse av aura (fenomener som uttrykker starten av selve det epileptiske anfallet) (2)

A

lette rykninger i fingre

smak/lukt-hallusinasjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Definisjon synkope (besvimelse)

A

kortvarige anfall med bevisstløshet som er utløst av forbigående anoksi som kan ha en rekke årsaker
5-10 sek.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Årsaker til synkope (5)

A

Kardial (Adam-Stokes anfall)
vasovagal synkope
miksjonssynkope (forbindelse med vannlating)
postural hypotensjon ved autonom dysfunksjon - svikter BT reg når pas reiser deg
hypoglykemi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

To typer synkope:

A

non-konvulsiv - uten rykninger

konvulsiv - med rykninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva må avklares ved mistanke om epileptiske anfall (10)

A

Om det er:
generaliserte anfall med abscenser x) “petit mal”
generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK eller ) “grand mal”
enkle partielle,respektive komplekse partielle anfall -(psykomotoranfall)
Hva slags anfall - GTK, petit mal, enkle partielle
Ved GTK - mest tonisk eller klonisk
Fokale eller partielle kramper
postikal bevissthetsforstyrrelse eller pareser
tungebitt
avgang av feces
ansiktsfarge

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hva vil det si at et GTK-anfall er sekundert generalisert

A

At det starter med en partiell anfallsinnledning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva kjennetegner et GTK-anfall

A 
Bevisstløshet etterfulgt av en
tonisk fase (med stivhet) på 10-30 sek, deretter en
klonisk fase (med rykninger) på 30-60 sek
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Viktig å spørre om ved klinikk med motoriske forstyrrelser (11)

A 
motorisk svakhet
sviktende finmotorikk
stivhet  (spastisitet/rigiditet)
treghet i bevegelsene
lokalisasjon
grad
forbigående
talebesvær (afasi/dysartri)
svelgebesvær
gangforstyrrelser
ufrivillige bevegelser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Viktig å spørre om ved klinikk med sensibilitetsforstyrrelser:

A
  • Nedsatt følelse (feks for temperatur og økt tendens til å brenne seg (har ofte irritative symptomer))
  • Parestesier (unormal sensasjon, spontant eller fremkalt av stimulering - oppleves ofte som prikkende/stikkende fornemmelse)
  • lokalisasjon
  • døgnvariasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Viktig å spørre om ved klinikk med synsforstyrrelse (9)

A 
Avtar jevnt
hurtig
Kortvarig 
forbigående synssvekkelse  
på et øye eller begge øyne
eller i synsfeltet
Dobbeltsyn
tåkesyn
Flimmerskotomer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hvordan utarter amaurosis fugax seg

A

kortvarig
forbigående synssvekkelse
på ett øye

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hva slags synsforstyrrelse kan oppleves ved TIA

A

forbigående utfall i synsfeltet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Typsik synsforstyrrelse ved MS

A

dobbeltsyn

tåkesyn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Typisk synsforstyrrelse ved migrene

A

Flimmerskotomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Viktig å spørre om ved hørselsforstyrrelser i klinikk (4)

A

merket nedsatt hørsel
pårørende merker at pas hører dårlig
øresus
svimmelhet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Viktig å spørre om ved klinikk med mentale forandringer (8)

A 
Irritabilitet
oppstemthet
depresjon
hukommelsessvekkelse
nedsatt konsentrasjonsevne
interesseløshet
følelse av å være redusert - spes i arbeidssituasjon
hallusinasjoner
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Andre viktige symptomer å spørre etter i en nevroanamnese (4)

A

kardiale
slapphet
sykdomsfølelse
feber

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Spørsmål til naturlige funksjoner i nevroanamnese (11)

A 
søvnvansker
hyppige oppvåkninger
pustepauser under søvn
søvntrang
ufrivillig urinavgang eller avføring
dråpevis avgang når urinblæren er full
imperiøs(sterk pressende)vannlatingstrang
seksualfunksjon
mestruasjonsforhold - spes ved migrene
opstipasjon/diaré
nedsatt tåre - og spyttsekresjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Spørsmål til stimulantia i nevroanamnese

A

Alkohol

narkotika

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Må undersøkes, status mentalis (12)

A 
våken, klar, orientert - tid og sted
somnolens - sovner når stimulus slutter
sopor (stupor) - reagerer avvergende på stimulus
koma
konfusjon (uklar)
desorientert
stemningsleie
fremtreden (negativ, samarbeider, aggressiv)
kortids-/langtidshukommelse
regneprøver
psykomotorisk tempo
abstraksjonsevne
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hjernenerveundersøkelse I:

A

I - n. olfactorius:

spørre om anosomi (teste med luktesaker)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Et ord for bortfall av luktesans

A

anosomi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Årsaker til svekket luktesans:

A

tett nese
frontobasale tumores
neurodegenerative sykdommer som gir demens (Parkinson, Alzheimer)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Hva tyder mononukleære synsfeltutfall (ofte som skotom)på

A

Skade foran chiasma

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Annet ord for sentralt synsfeltutfall

A

Skotom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Hva tyder bitemporale synsfeltutfall på,

et annet navn på det

A

lesjon i chiasma

bitemporal hemianopsi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

annet ord for manglende syn

A

anopsi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Hva tyder homonyme synsfeltutfall på,

et annet navn på dette

A

patologis prosess bak chiasma opticum

homonym hemianopsi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

annet ord for manglende syn

A

anopsi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Hva kan være årsaken om øyet ved blikk innover (nasalt) ikke kan beveges nedover

A

affeksjon av 4. hjernenerve eller

m obliqus superior

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

Hva kan være årsaken til at et øye ikke kan beveges utover

A

Funksjonssvikt i 6. hjernenerve

eller m. rectus lateralis

60
Q

Hva kan være årsaken om øyet ved blikk innover (nasalt) ikke kan beveges nedover

A

affeksjon av 4. hjernenerve eller

m obliqus superior

61
Q

Hva er den okulocefale refleks og hvordan testes den

A

Reflektoriske øyebevegelser.

Pasienten fester blikket, undersøker beveger hodet

62
Q

Hva kan en liten pupill (miose) indikere?
Og hvor kan probemet sitte.
(8)

A 
sympatikuslesjon og
parese av m. dilator pupillae
lesjonen kan være i hypothalamus, 
hjernestammen, 
lateralt i medulla spinalis,
 truncus sympaticus, 
sympatiske nervepleksus ved carotis eller
 sympatiske fibre til orbita.
63
Q

Hva kan en dilatert pupill (mydriasis) indikere

A

Affeksjon av parasympatiske fibre i n. oculomotorius
vaskulær skade i mesencefalon
herniering under tentorium
trykk fra auneurisme

64
Q

To årsaker til ptose

A

parese av m levator palpebrae superior - 3. hjernenerve

parese av m. tarsalis - sympatikusaffeksjon

65
Q

En årsak til sideblikksnystagmus

A

intoksikasjoner

66
Q

Når går den hurtige fasen ved horisontal nystagmus til den friske siden

A

Ved perifere lesjoner (indre øret eller 8. hjernenerve)

67
Q

Hva er vanligste årsak ved vertikal eller dissosiert (ulik vei) nystagmus

A

Sentral årsak (lesjon i hjernestammen).

68
Q

Når ser man rotatorisk nystagmus

A

Både ved perifer og sentral lesjon

69
Q

Hva kan vedvarende rotatorisk nystagmus tyde på

A

sentral skade, lesjon i vestibulariskjernene

70
Q

Hva er Bells fenomen

A

Pasient kan ikke lukke øynene. Ser øyet ruller opp.

71
Q

Hjernenerveundersøkelse II

A

II - Nervus opticus:
Visus, med briller om pas bruker og er nærsynt
Donders,
evt oftalmoskopi (se etter trykk og farge på papille)

72
Q

Hjernenerveundersøkelse III, IV, VI

A

III, IV, VI - oculomotorius, trochleris, abducens:
Øynenes stilling, leie, bevegelighet
- H test - øyemuskelpareser. Diplopi. Konjugerte.
anisokori - direkte og indirekte lys,
konvergens og akkomodasjon
nystagmus

73
Q

Hjernenerveundersøkelse V

A 
V - Trigeminus:
Motorisk - palpere masseter
Sensorisk - hver gren:(opthalmicus, maxillaris, mandibularis) smerte, berøring, temp. (husk overgang C2)
Cornearefleksen (afferent ledd)
kjeverefleks
74
Q

Hjernenerveundersøkelse VII

A 
VII - facialis
 asymmetri, rynke pannen, øyne osv. 
Perifer/sentral
ipsilateral tap av smakssans, 
forsterket lyd.
75
Q

Hjernenerveundersøkelse VIII

A

VIII - vestibulocochlearis
hørsel - hviske, tale 4 meters avstand.
Weber og Rinne.
Otoskopere.

76
Q

Hjernenerveundersøkelse IX, X

A 
IX, X - Glossopharyngeus og Vagus
Hes eller nasal stemme. 
Svelgevansker, 
Deviasjon av raphe palati  og bakre svelgevegg. Deviasjon mot ikkeaffisert side. 
Brekningsrefleks.
 Laryngoskopi. 
Pulsforandringer.
77
Q

Hjernenerveundersøkelse XI

A

XI - accessorius

atrofi m. strernocleidomastoideus, øvre del trapezius

78
Q

Hjernenerveundersøkelse XII

A 
XII - hypoglossus
atrofi, 
fasikulasjoner, 
deviasjon av tungen mot den ene siden når den skal føres frem. Parese samme side som deviasjonsretingen. 
Tempo. 
Kraft i tunge mot kinnet.
79
Q

Hjernenerveundersøkelse V

A 
V - Trigeminus:
Motorisk - palpere masseter
Sensorisk - hver gren:(opthalmicus, maxillaris, mandibularis) smerte, berøring, temp. (husk overgang C2)
Cornearefleksen (afferent ledd)
kjeverefleks
80
Q

Hjernenerveundersøkelse VII

A 
VII - facialis
 asymmetri, rynke pannen, øyne osv. 
Perifer/sentral
ipsilateral tap av smakssans, 
forsterket lyd.
81
Q

Hjernenerveundersøkelse VIII

A

VIII - vestibulocochlearis
hørsel - hviske, tale 4 meters avstand.
Weber og Rinne.
Otoskopere.

82
Q

Hjernenerveundersøkelse IX, X

A 
IX, X - Glossopharyngeus og Vagus
Hes eller nasal stemme. 
Svelgevansker, 
Deviasjon av raphe palati  og bakre svelgevegg. Deviasjon mot ikkeaffisert side. 
Brekningsrefleks.
 Laryngoskopi. 
Pulsforandringer.
83
Q

Hjernenerveundersøkelse XI

A

XI - accessorius

atrofi m. strernocleidomastoideus, øvre del trapezius

84
Q

Hva er dysartri og hva skyldes det

A 
utydelig tale pga defekt artikulasjon
sykdom i de kortikobulbære neuroner 
hjernenervekjerner 
perifert i hjernenervene 
muskulatur
85
Q

Hjernenerveundersøkelse V

A 
V - Trigeminus:
Motorisk - palpere masseter
Sensorisk - hver gren:(opthalmicus, maxillaris, mandibularis) smerte, berøring, temp. (husk overgang C2)
Cornearefleksen (afferent ledd)
kjeverefleks
86
Q

Hjernenerveundersøkelse VII

A 
VII - facialis
 asymmetri, rynke pannen, øyne osv. 
Perifer/sentral
ipsilateral tap av smakssans, 
forsterket lyd.
87
Q

Hva er typisk for MS-tale

A

Skanderende tale.

88
Q

Hjernenerveundersøkelse IX, X

A 
IX, X - Glossopharyngeus og Vagus
Hes eller nasal stemme. 
Svelgevansker, 
Deviasjon av raphe palati  og bakre svelgevegg. Deviasjon mot ikkeaffisert side. 
Brekningsrefleks.
 Laryngoskopi. 
Pulsforandringer.
89
Q

Hjernenerveundersøkelse XI

A

XI - accessorius

atrofi m. strernocleidomastoideus, øvre del trapezius

90
Q

Hjernenerveundersøkelse XII

A 
XII - hypoglossus
atrofi, 
fasikulasjoner, 
deviasjon av tungen mot den ene siden når den skal føres frem. Parese samme side som deviasjonsretingen. 
Tempo. 
Kraft i tunge mot kinnet.
91
Q

Hvor sitter problemet som oftest ved apraksi

A

den dominante hemisfære parietallappen og forbindelse mellom parietallapp og premotorisk område.

92
Q

To andre ord for Brocas afasi

A

motorisk eller ekspressiv

93
Q

To andre ord for Wernickes afasi

A

sensorisk eller impressiv

94
Q

Hva er konduksjonsafasi, og hva forårsaker det

A

Brudd i forbindelsen mellom Broca og Wernicke - fasciculus arcuatus. Normal tale bare minus korrigering.

95
Q

Hva kalles det når både Brocas og Wernickes område er affisert

A

Global afasi

96
Q

Hva er dysartri og hva skyldes det

A

utydelig tale pga defekt artikulasjon
sykdom i de kortikobulbære neuroner
hjernenervekjerner

97
Q

Hva kalles det hvis man har problemer med å prate pga cerebellære lidelser

A

Ataktisk dysartri.

98
Q

Hva er neglekt

A

bilateral sensorisk stimulering av korresponderende stder. Kjennes ikke på det ene stedet. kontralateralt for en paretallappsskade,

99
Q

Hva er typisk for MS-tale

A

Skanderende tale.

100
Q

Hvor er den verbalefunksjonen lokalisert

og hvor er språkmelodien lokalisert

A

den dominante hemisfæren, den venstre hemisfære hos de fleste.
Språkmelodi er i den ikke-dominante.

101
Q

Hvor er hovedsakelig rom-og formoppfatning lokalisert

A

ikke-dominante hemisfærens parietallapp

102
Q

US. columna ved nevroklinikk

A

holdningsfeil
ømhet
fleksjon nakke ved menigeale infeksjonstegn
Lasegue, 60 grader er grensen - utsråling under kneet
Omvendt lasegue - smerter forside lår (L3/L4)
Patricksprøve ved diff isjas coxartrose. fot på kne, presse ut. Positiv for ca. ved smerter i hoften
Bevege nakken
Spurlings ved cervical radikulopati - stråler ut i arm
Lhermittes ved fleksjon av nakke og stråling nedover MS/prolaps
Palpasjon skalenusport - stråling = trange forhold

103
Q

Us. motilitet ved nevroklinikk (5)

A 
1:
-Atrofi
-Rar stilling
-form
-ufrivillige bevegelser
 fasikulasjoner
myokymier
tremor
Hyperkinesier: 
chorea,hemiballisme,atheteose, dystoni,dyskinesi, myokloni
2:
-palpere nerver og muskler
3:
-Vurdere muskeltonus - rigiditet -knytte,åpne motsatt sides hånd/spastisitet, hypotoni, myotoni
4:
-Undersøke kraft 
5:
-tempo
104
Q

Hva er myokymi

A

Grove, ufrivillige bevegelser. Som regel bare patologi ved ansiktsmyokymier - da gjerne i pons.

105
Q

Nevn de viktigste tremorformene

Og hva er typisk for dem

A

posisjonstremor (fysiologisk, essensiell, familiær)
hviletremor typisk for Parkinson
intensjonsremor kan være tegn på cerebellumaffeksjon
asterixis - flapping tremor - metabolske encefalopatier

106
Q

Hva er chorea, og når ser man det

A

Hyperkinesi
mindre kastende bevegelser
ansikt, ekstremiteter
Typisk ved Huntingtons

107
Q

Hva er astereognosi og hva skyldes det

A

Manglende evne til å gjenkjenne noe man får lagt i hånden med lukkede øyne.
Parietallappsskade på motsatt side

108
Q

Hva er taktil agnosi, visuell agnosi, auditiv agnosi

A

kjenner ikke igjen en ting man tar på, ser på, hører på

109
Q

Hva er asomatognosi

A

manglende evne til å gjenkjenne deler av kroppen.

110
Q

Hva er neglekt

A

bilateral sensorisk stimulering av korresponderende stder. Kjennes ikke på det ene stedet. kontralateralt for en paretallappsskade,

111
Q

Hva er myokloni
en fysiologisk type av denne
og når ser man det patologisk

A

Plutselige kontraksjoner i en eller flere muskler
Hypnagog myokloni - holder på å falle i søvn.
Kan se det ved epilepsi og degenerative og infeksiøse sentralnervøse sykdommer.

112
Q

Hvilke kortikale funskjoner er ikke bilaterale og har derfor som oftest ikke reversible skader

A

Synsbark, språk, motorisk håndområde

113
Q

Hvilke muskelgrupper bør undersøkes ved motilitetsundersøkelse i nevroklinikk (13/14)

A 
håndtrykk
håndledd/fingre fleksjon - mm. flexores digitorum
håndledd/fingre ekstensjon - mm extensores digitorum
biceps
triceps
deltoideus
ankel dorsalmosjon - tibialis anterior
ankel plantarmosjon - triceps surae
tåekstensjon/fleksjon mm extensores/flexores digitorum
hoftefleksjon - ilioipsoas
hofteekstensjon - gluteus maximus
knefleksjon - biceps femoris
kneekstensjon - quadriceps
abdominal
114
Q

Hva er myotoni, og hvordan kan det undersøkes

A

Redusert evne til relaksasjon av muskulaturen etter kontraksjon.
Kan knytte hånden og åpne raskt. eller perkutere den, gir søkk.

115
Q

Koordinasjonsundersøkelser og cerebellare undersøkelser (8)

A 
finmotorikk - basalganglier Parkinson
Pekefinger-nesetipprøve (asynergi og dysmetri)
kne-hælprøve
Stewart-holm (dysmetri)
Dysdiadokokinesi
Spontandeviasjon
nystagmus
talefunksjon
falltendens (ofte mot syk side)
116
Q

Hva er chorea, og når ser man det

A

Hyperkinesi
mindre kastende bevegelser
ansikt, ekstremiteter
Typisk ved Huntingtons

117
Q

Hva er hemiballisme

A

en variant av hemichorea
halvsidige, store, kraftige og hurtige bevegelser i de proksimale ledd
lesjoner i eller nær kontralaterale nucleus subthalamicus

118
Q

hva er atheteose

A

langsomme, vridende, hyperekstenderende bevegelser.

Ofte fingre, ankler, håndledd.

119
Q

Hva er dystonier eller torsjonsspasmer

A

muskelkontraksjoner som holdes over noe tid så det kan bli feilstillng

120
Q

Hva er spontan deviasjon

A

At man holder armene ut og den ene synker. Ved cerebelalr skade - sees ipsilateralt
kan også sees ved perifer skade

121
Q

Hva er myokloni og en vanlig form og når ser man det ellers

A

Plutselige kontraksjoner i en eller flere muskler
Hypnagog myokloni - holder på å falle i søvn.
Kan se det ved epilepsi og degenerative og infeksiøse sentralnervøse sykdommer.

122
Q

Hva kalles en blanding av rigiditet og spastisitet

A

paratoni eller “gegenhalten”

123
Q

Undersøkelse av sensibilitet ved nevroklinikk (7)

A

Overflatisk sensibilitet: berøring, smerte, temp
Forskjell høyre, venstre
forskjeller distalt, proksimalt (hanske/sokk)
Markere grense - best å bruke smerte - tannpirker typ
Dyp sensibilitet - ledd og vibrasjonssans
Dissosiasjon bakstreng/st-baner
Parietallappsfunksjon (neglekt)

124
Q

Svette og tverrsnittsskade fakta

A

Like etter en tverrsnittsskade kan svettefunksjon nedenfor nivået bli opphevet og etterhvert patologisk forøket

125
Q

Hva er typisk forskjell mellom sentral og perifer lesjon (annet enn tonus, atrofi, reflekser)

A

Sentralnervøs skade: Temporeduksjon større enn kraftsvikten

Perifer skade omvendt.

126
Q

Hva kan man se ved kompresjon av halve medulla,

og hva heter dette

A

bortfall av smerte og temperatursans kontralateralt nedenfor kompresjonen, ipsilateralt tegn på kortikospinal skade og nedsatt dyps sensibilitet
Brown-Sequards syndrom

127
Q

Undersøkelse av reflekser ved nevrologiklinikk (10)

A 
Gradere refleksen
Kjeverefleks
Biceps (C5-6)
Brachioradialis (C5-C6)
Triceps (C7)
Fingerfleksor (C7-Th1)
Patellarrefleks (L4)
Akillesrefleksen (S1)
Plantarrefleksen - inframaleolært, lateralt medialt. Inversjon - sentral affeksjon. 
Analrefleksen (S3-S5) - nål perianalt eller finger. parese, refleks, sensibil. Skade på kaudale nerverøtter, Øhjelp
128
Q

Hva kan pekefinger-nesetipprøve si noe om.

A

Ved intensjonstremor/ ataksi med åpne og lukkede øyne - kan tyde på cerebellar affeksjon
Ved intensjonstremor/ataksi med lukkede øyne kan tyde på propriosepsjonssvikt = sensorisk ataksi.

129
Q

Gradering av myotatiske reflekser eller (senereflekser)

A 
0
\+ moderat svekket refleks
\++ indikerer normalt refleksutslag
\+++ forøket refleks
\+++(+) subklonus
\++++ klonisk refleks
130
Q

Hva er dysmetri

A

sviktende evne til å beregne avstand til bevegelsens mål.

Stewart-Holmsprøve - arm mot motstand og så slippe

131
Q

Hva er dysdiadokokinesi

A

forsinket aktivering av antagonister ved hurtig alternerende bevegelser feks pronasjon/supinasjon langsomme og usystematiske

132
Q

Hva er spontan deviasjon

A

At man holder armene ut og den ene synker. Ved cerebelalr skade - sees ipsilateralt
kan også sees ved perifer skade

133
Q

hva kan Trendelenburgs test avdekke

A

svikt i gluteus medius (L5). Positiv nå bekkenet synker ned der foten holdes opp.

134
Q

Tegn ved lesjon i lobus anterior og vermis

hva kan det skyldes

A

markert ataksi
bredbaset gange
kan skyldes alkoholskade

135
Q

Undersøkelse av sensibilitet ved nevroklinikk

A

Overflatisk sensibilitet: berøring, smerte, temp
Forskjell høyre, venstre
forskjeller distalt, proksimalt (hanske/sokk)
Markere grense - best å bruke smerte - tannpirker typ

136
Q

Svette og tverrsnittsskade fakta

A

Like etter en tverrsnittsskade kan svettefunksjon nedenfor nivået bli opphevet og etterhvert patologisk forøket

137
Q

Hva kan være affisert ved dissosiasjon med hyposensibilitet for smerte og temp, men de andre sansene bevart.

A

Endomedullær sykdomsprosess - syringomyeli, endomedullær tumor, som affiserer de kryssende smerte og temperaturførende fibrene i medulla.

138
Q

Hva kan man se ved kompresjon av halve medulla,

og hva heter dette

A

bortfall av smerte og temperatursans kontralateralt nedenfor kompresjonen, ipsilateralt tegn på kortikospinal skade og nedsatt dyps sensibilitet
Brown-Sequards syndrom

139
Q

Undersøkelse av reflekser ved nevrologiklinikk

A 
Gradere refleksen
Kjeverefleks
Biceps (C5-6)
Brachioradialis (C5-C6)
Triceps (C7)
Fingerfleksor (C7-Th1)
Patellarrefleks (L4)
Akillesrefleksen (S1)
Plantarrefleksen - inframaleolært, lateralt medialt. Inversjon - sentral affeksjon.
140
Q

Gradering av muskelkraft

A

5 : normal kraft
4+ Kraftnedsettelse, men bevegelse mot motstand mulig. nedsatt ca 25%
4: kraftnedsettelse, men bevegelse mot motstand mulig, netsatt 50%
3: kraften i leddet balanserer akkurat tyngdekraften
2: Bevegelser i leddet kan utføres når ekstremiteten er plassert slik at bevegelsen kan skje med avlastning
1: Det er bare synlig eller palpabel kontraksjon i muskelen, men ikke slik at det resulterer i bevegelse av ekst.eller ledd
0: Paralyse (ingen synlig kontraksjon)

141
Q

Gradering av myotatiske reflekser eller (senereflekser)

A 
0
\+ moderat svekket refleks
\++ indikerer normalt refleksutslag
\+++ forøket refleks
\+++(+) subklonus
\++++ klonisk refleks
142
Q

Nevn 3 primitive reflekser

A

Griperefleks
sugerefleks
Glabellarrefleks - dunke på pannen. Forlenget hos parkinson

143
Q

Observasjoner / undersøkelser ved stående stilling ved nevroklinikk

A 
Holdning (lutet ved Parkinson)
Rombergs prøve
Trendelenburgstest
Dropfot
preg av ataksi
bredsporethet
spastisitet
saksegang
ustøhet ved vending
tågang
hælgang
gå på strek
144
Q

Hva kan Rombergs prøve gi indikasjoner om

A

ved ustøhet med lukkede øyne, som fosvinner med åpne øyne - proprioceptv svikt
Ved trunkal ataksi må pas stå bredbent. falltendens i en bestemt retning kan gi mistanke om cerebellær ipsilateral hemisfærelesjon.

145
Q

hva kan Trendelenburgs test avdekke

A

svikt i gluteus medius (L5). Positiv nå bekkenet synker ned der foten holdes opp.

146
Q

Når bevisstløs/bevissthetsaffeksjon av hjerneslag/skade

A

ved lesjon i midlinjestrukturer i øvre del av hjernestammen (retikulærsubstansen)
eller i diencephalon
Trykk fra feks blødning fra cerebellum

Nevrologi (21 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions