Nevro, klinikk Flashcards
“Den vaskulære sykehistorie”
Oppstår raskt - sekunder til noen få døgn, for deretter å gradvis bedres.
“Den inflammatoriske sykehistorie”
Symptomene øker langsomt, over dager - uker og varierer i intensitet. Pasienten opplever å ha gode og dårlige perioder.
“Den degenerative sykehistorie”
Symptomene starter snikende, og forverrer seg langsom, ofte over mange år.
“Den tumorsuspekte sykehistorie”
Ligner den degenerative sykehistorie i starten, men symptomene øker etterhvert i et akselererende tempo.
Anamnese: hereditet (11)
spesifikke for nevroproblematikk
Forekomst av : migrene epilepsi mental retardasjon misdannelser lammelser gangforstyrrelser alvorlige psykiske lidelser DM hjerte cerebrovaskulære sykdommer allergi
Anamnese: Sosiale forhold
spesifikke for nevroproblematikk) (4
Påvirking av : Støy, vibrasjon, løsemiddel Toksin
Anamnese: tidligere sykdommer
spesifikke ved nevroproblematikk) (10
Svangerskap
Fødsel
utvikling
barnesykdommer med uvanlig forløp, og evt feberkramper
vaksinasjonsreaksjoner med cerebrale komplikasjoner febersykdommer med cerebrale komplikasjoner
hode - ryggskader
Tidligere episoder med epileptiske anfall
synkope
Svangerskapskomplikasjoner (kvinner)
Anamnese: aktuelle sykdommer
(spesifikke ved nevroproblematikk) (ca 8)
Hvilke symptomer (plager) har pasienten Når startet de Hvordan startet de Hvordan har de utviklet seg Kronisk: vedvarende eller hyppig tilbakevendende progredierende: Jevn eller trinnvis forverrelse svingende med verre og bedre faser (eksaserbasjoner - relapser/atakker og remisjoner)
Viktig å huske ved smerte klinikk
(Er det nevro, muskelskjelett, psykosomatisk) (8)
Lokalisasjon Kvalitet kontinuerlig intermitterende triggerpunkter Døgnvariasjon temp-avhengige forverrende/lindrende faktorer
Nevrogene smerter eller nevralgi skyldes oftest:
lesjoner/dysfunksjon i perifere nerver og spinale nerverøtter
Viktig å huske ved hodepineklinikk (ca 22)
Hvordan startet den hvor er den lokalisert i starten holder den seg på et sted eller en side av hodet eller diffus hyppighet varighet forløp anfallsvis eller konstant preg relasjon til menstruasjon Bedrende eller utløsende faktorer - alkohol, mat, fysisk anstreng.bøye hodet Hva forverrer Døgnvariasjon Varselsymptomer minutter eller timer før Pressende/bankende/lynende Hvor lang tid før maksimum Andre sympt: tåreflod, rødfarve ansikt, rødt øye, kvalme, brekninger tidsintervall hodeoine/brekninger Horners
Døgnvariasjonsforskjell i hodepine forårsaket av økt intrakranielt trykk vs. spenningshodepine
Økt intrakranielt trykk: gir ofte hodepine når man ligger nede (morgenhodepine), eller bøye seg initierer hodepine.
Spenningshodepine: tendens til økende smerter utover dagen. Ofte etter lengre bruk av øynene
Migrenesymptomer (3)
Halvsidig
Pulserende
Forverres av fysisk aktivitet
Hva er vanligste årsaker til hodepine med brekninger og oppkast? (2)
hjerneblødninger
migrene
Viktig å huske ved svimmelhetsklinikk
Har personen vertigo
Type vertigo: rotatorisk(gyratorisk) eller nautisk eller bare ustøhet
Hva kan vag, ukarakteristisk svimmelhet være et tegn på? (3)
Nevrastenisk reaksjon
Angstnevrotisk reaksjon
Ortostatisme
Hva menes med vertigo
Statokinetisk illusjon:
følelse av falsk relativ bevegelse mellom kroppen og omgivelsene.
Spørsmål til svimmelhet (11)
Kvalme øresus (tinnitus) nedsatt hørsel dobbeltsyn kardiale symptomer sammenheng med hodedreining stillingsforandring illusoriske rom-og avstandsopplevelser vegetative forstyrrelser bevissthetsforstyrrelser aura
Perifer vestibulær svimmelhet er ofte kombinert med kokleære symptomer som: (2)
Unntak er: (2)
Tinnitus og
Hørselsnedsettelse
Vestibularisnevritt og benign paroksysmal posisjonsvertigo
Hva er typisk for BPPV
kortvarig svimmelhet ved stillingsforandring av hodet
Hva er affisert ved svimmelhet med perifer årsak
Hørselsnerven eller labyrinten
Hva er typisk for svimmelhet av perifer årsak: (6)
Ofte rotatorisk ledsages av vegetative symptomer som kvalme og brekninger varighet fra minutter til timer vanligvis anfallskarakter. kan ha nystagmus
Hva er affisert ved svimmelhet med sentral årsak
skade eller sykdom i sentralnervesystemet
Hva er typisk for svimmelhet med sentral årsak:
Kan være i form av ekte vertigo men er hyppigst av mer vag karakter.
Kan være intenst rotatorisk med kvalme og brekninger
kan opptre episodisk (vaskulær årsak som TIA)
kan vare i lengre tid (hjernestammeinfarkt - med ledsagende sympt)
Andre årsaker enn vaskulære til sentral svimmelhet (3)
MS
svulster i bakre skallegrop
hjernestammeencefalitt
En tilleggsårsak som kan gi symptomer som beskrives som svimmelhet
Perifere øyemuskelpareser kan gi opphav til forstyrrelse av romorientering.
Viktig å spørre om ved bevissthetsforstyrrelse/krampe-klinikk (11)
Utløsende faktor Start varighet hyppighet av anfall prodromer aura Graden av bevissthetsnedsettelse Motoriske/sensoriske/autonome-ledsagerfenomener postikal konfusjon (forvirring) amnesi (hukommelsestap) like anfall fra gang til gang
Hvilke prodromer (fenomener av timer til dagers varighet) er viktige å spørre om ved bevissthetsforstyrrelse/kramper (2)
(affektive) - stemningsforandringer
(autonome) - ictus
Hvilke fenomerner er det viktig å spørre om ved opplevelse av aura (fenomener som uttrykker starten av selve det epileptiske anfallet) (2)
lette rykninger i fingre
smak/lukt-hallusinasjoner
Definisjon synkope (besvimelse)
kortvarige anfall med bevisstløshet som er utløst av forbigående anoksi som kan ha en rekke årsaker
5-10 sek.
Årsaker til synkope (5)
Kardial (Adam-Stokes anfall)
vasovagal synkope
miksjonssynkope (forbindelse med vannlating)
postural hypotensjon ved autonom dysfunksjon - svikter BT reg når pas reiser deg
hypoglykemi
To typer synkope:
non-konvulsiv - uten rykninger
konvulsiv - med rykninger
Hva må avklares ved mistanke om epileptiske anfall (10)
Om det er:
generaliserte anfall med abscenser x) “petit mal”
generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK eller ) “grand mal”
enkle partielle,respektive komplekse partielle anfall -(psykomotoranfall)
Hva slags anfall - GTK, petit mal, enkle partielle
Ved GTK - mest tonisk eller klonisk
Fokale eller partielle kramper
postikal bevissthetsforstyrrelse eller pareser
tungebitt
avgang av feces
ansiktsfarge
Hva vil det si at et GTK-anfall er sekundert generalisert
At det starter med en partiell anfallsinnledning.
Hva kjennetegner et GTK-anfall
Bevisstløshet etterfulgt av en tonisk fase (med stivhet) på 10-30 sek, deretter en klonisk fase (med rykninger) på 30-60 sek
Viktig å spørre om ved klinikk med motoriske forstyrrelser (11)
motorisk svakhet sviktende finmotorikk stivhet (spastisitet/rigiditet) treghet i bevegelsene lokalisasjon grad forbigående talebesvær (afasi/dysartri) svelgebesvær gangforstyrrelser ufrivillige bevegelser
Viktig å spørre om ved klinikk med sensibilitetsforstyrrelser:
- Nedsatt følelse (feks for temperatur og økt tendens til å brenne seg (har ofte irritative symptomer))
- Parestesier (unormal sensasjon, spontant eller fremkalt av stimulering - oppleves ofte som prikkende/stikkende fornemmelse)
- lokalisasjon
- døgnvariasjon
Viktig å spørre om ved klinikk med synsforstyrrelse (9)
Avtar jevnt hurtig Kortvarig forbigående synssvekkelse på et øye eller begge øyne eller i synsfeltet Dobbeltsyn tåkesyn Flimmerskotomer
Hvordan utarter amaurosis fugax seg
kortvarig
forbigående synssvekkelse
på ett øye
Hva slags synsforstyrrelse kan oppleves ved TIA
forbigående utfall i synsfeltet
Typsik synsforstyrrelse ved MS
dobbeltsyn
tåkesyn
Typisk synsforstyrrelse ved migrene
Flimmerskotomer
Viktig å spørre om ved hørselsforstyrrelser i klinikk (4)
merket nedsatt hørsel
pårørende merker at pas hører dårlig
øresus
svimmelhet
Viktig å spørre om ved klinikk med mentale forandringer (8)
Irritabilitet oppstemthet depresjon hukommelsessvekkelse nedsatt konsentrasjonsevne interesseløshet følelse av å være redusert - spes i arbeidssituasjon hallusinasjoner
Andre viktige symptomer å spørre etter i en nevroanamnese (4)
kardiale
slapphet
sykdomsfølelse
feber
Spørsmål til naturlige funksjoner i nevroanamnese (11)
søvnvansker hyppige oppvåkninger pustepauser under søvn søvntrang ufrivillig urinavgang eller avføring dråpevis avgang når urinblæren er full imperiøs(sterk pressende)vannlatingstrang seksualfunksjon mestruasjonsforhold - spes ved migrene opstipasjon/diaré nedsatt tåre - og spyttsekresjon
Spørsmål til stimulantia i nevroanamnese
Alkohol
narkotika
Må undersøkes, status mentalis (12)
våken, klar, orientert - tid og sted somnolens - sovner når stimulus slutter sopor (stupor) - reagerer avvergende på stimulus koma konfusjon (uklar) desorientert stemningsleie fremtreden (negativ, samarbeider, aggressiv) kortids-/langtidshukommelse regneprøver psykomotorisk tempo abstraksjonsevne
Hjernenerveundersøkelse I:
I - n. olfactorius:
spørre om anosomi (teste med luktesaker)
Et ord for bortfall av luktesans
anosomi
Årsaker til svekket luktesans:
tett nese
frontobasale tumores
neurodegenerative sykdommer som gir demens (Parkinson, Alzheimer)
Hva tyder mononukleære synsfeltutfall (ofte som skotom)på
Skade foran chiasma
Annet ord for sentralt synsfeltutfall
Skotom
Hva tyder bitemporale synsfeltutfall på,
et annet navn på det
lesjon i chiasma
bitemporal hemianopsi
annet ord for manglende syn
anopsi
Hva tyder homonyme synsfeltutfall på,
et annet navn på dette
patologis prosess bak chiasma opticum
homonym hemianopsi
annet ord for manglende syn
anopsi
Hva kan være årsaken om øyet ved blikk innover (nasalt) ikke kan beveges nedover
affeksjon av 4. hjernenerve eller
m obliqus superior
Hva kan være årsaken til at et øye ikke kan beveges utover
Funksjonssvikt i 6. hjernenerve
eller m. rectus lateralis
Hva kan være årsaken om øyet ved blikk innover (nasalt) ikke kan beveges nedover
affeksjon av 4. hjernenerve eller
m obliqus superior
Hva er den okulocefale refleks og hvordan testes den
Reflektoriske øyebevegelser.
Pasienten fester blikket, undersøker beveger hodet
Hva kan en liten pupill (miose) indikere?
Og hvor kan probemet sitte.
(8)
sympatikuslesjon og parese av m. dilator pupillae lesjonen kan være i hypothalamus, hjernestammen, lateralt i medulla spinalis, truncus sympaticus, sympatiske nervepleksus ved carotis eller sympatiske fibre til orbita.
Hva kan en dilatert pupill (mydriasis) indikere
Affeksjon av parasympatiske fibre i n. oculomotorius
vaskulær skade i mesencefalon
herniering under tentorium
trykk fra auneurisme
To årsaker til ptose
parese av m levator palpebrae superior - 3. hjernenerve
parese av m. tarsalis - sympatikusaffeksjon
En årsak til sideblikksnystagmus
intoksikasjoner
Når går den hurtige fasen ved horisontal nystagmus til den friske siden
Ved perifere lesjoner (indre øret eller 8. hjernenerve)
Hva er vanligste årsak ved vertikal eller dissosiert (ulik vei) nystagmus
Sentral årsak (lesjon i hjernestammen).
Når ser man rotatorisk nystagmus
Både ved perifer og sentral lesjon
Hva kan vedvarende rotatorisk nystagmus tyde på
sentral skade, lesjon i vestibulariskjernene
Hva er Bells fenomen
Pasient kan ikke lukke øynene. Ser øyet ruller opp.
Hjernenerveundersøkelse II
II - Nervus opticus:
Visus, med briller om pas bruker og er nærsynt
Donders,
evt oftalmoskopi (se etter trykk og farge på papille)
Hjernenerveundersøkelse III, IV, VI
III, IV, VI - oculomotorius, trochleris, abducens:
Øynenes stilling, leie, bevegelighet
- H test - øyemuskelpareser. Diplopi. Konjugerte.
anisokori - direkte og indirekte lys,
konvergens og akkomodasjon
nystagmus
Hjernenerveundersøkelse V
V - Trigeminus: Motorisk - palpere masseter Sensorisk - hver gren:(opthalmicus, maxillaris, mandibularis) smerte, berøring, temp. (husk overgang C2) Cornearefleksen (afferent ledd) kjeverefleks
Hjernenerveundersøkelse VII
VII - facialis asymmetri, rynke pannen, øyne osv. Perifer/sentral ipsilateral tap av smakssans, forsterket lyd.
Hjernenerveundersøkelse VIII
VIII - vestibulocochlearis
hørsel - hviske, tale 4 meters avstand.
Weber og Rinne.
Otoskopere.
Hjernenerveundersøkelse IX, X
IX, X - Glossopharyngeus og Vagus Hes eller nasal stemme. Svelgevansker, Deviasjon av raphe palati og bakre svelgevegg. Deviasjon mot ikkeaffisert side. Brekningsrefleks. Laryngoskopi. Pulsforandringer.
Hjernenerveundersøkelse XI
XI - accessorius
atrofi m. strernocleidomastoideus, øvre del trapezius
Hjernenerveundersøkelse XII
XII - hypoglossus atrofi, fasikulasjoner, deviasjon av tungen mot den ene siden når den skal føres frem. Parese samme side som deviasjonsretingen. Tempo. Kraft i tunge mot kinnet.
Hjernenerveundersøkelse V
V - Trigeminus: Motorisk - palpere masseter Sensorisk - hver gren:(opthalmicus, maxillaris, mandibularis) smerte, berøring, temp. (husk overgang C2) Cornearefleksen (afferent ledd) kjeverefleks
Hjernenerveundersøkelse VII
VII - facialis asymmetri, rynke pannen, øyne osv. Perifer/sentral ipsilateral tap av smakssans, forsterket lyd.
Hjernenerveundersøkelse VIII
VIII - vestibulocochlearis
hørsel - hviske, tale 4 meters avstand.
Weber og Rinne.
Otoskopere.
Hjernenerveundersøkelse IX, X
IX, X - Glossopharyngeus og Vagus Hes eller nasal stemme. Svelgevansker, Deviasjon av raphe palati og bakre svelgevegg. Deviasjon mot ikkeaffisert side. Brekningsrefleks. Laryngoskopi. Pulsforandringer.
Hjernenerveundersøkelse XI
XI - accessorius
atrofi m. strernocleidomastoideus, øvre del trapezius
Hva er dysartri og hva skyldes det
utydelig tale pga defekt artikulasjon sykdom i de kortikobulbære neuroner hjernenervekjerner perifert i hjernenervene muskulatur
Hjernenerveundersøkelse V
V - Trigeminus: Motorisk - palpere masseter Sensorisk - hver gren:(opthalmicus, maxillaris, mandibularis) smerte, berøring, temp. (husk overgang C2) Cornearefleksen (afferent ledd) kjeverefleks
Hjernenerveundersøkelse VII
VII - facialis asymmetri, rynke pannen, øyne osv. Perifer/sentral ipsilateral tap av smakssans, forsterket lyd.
Hva er typisk for MS-tale
Skanderende tale.
Hjernenerveundersøkelse IX, X
IX, X - Glossopharyngeus og Vagus Hes eller nasal stemme. Svelgevansker, Deviasjon av raphe palati og bakre svelgevegg. Deviasjon mot ikkeaffisert side. Brekningsrefleks. Laryngoskopi. Pulsforandringer.
Hjernenerveundersøkelse XI
XI - accessorius
atrofi m. strernocleidomastoideus, øvre del trapezius
Hjernenerveundersøkelse XII
XII - hypoglossus atrofi, fasikulasjoner, deviasjon av tungen mot den ene siden når den skal føres frem. Parese samme side som deviasjonsretingen. Tempo. Kraft i tunge mot kinnet.
Hvor sitter problemet som oftest ved apraksi
den dominante hemisfære parietallappen og forbindelse mellom parietallapp og premotorisk område.
To andre ord for Brocas afasi
motorisk eller ekspressiv
To andre ord for Wernickes afasi
sensorisk eller impressiv
Hva er konduksjonsafasi, og hva forårsaker det
Brudd i forbindelsen mellom Broca og Wernicke - fasciculus arcuatus. Normal tale bare minus korrigering.
Hva kalles det når både Brocas og Wernickes område er affisert
Global afasi
Hva er dysartri og hva skyldes det
utydelig tale pga defekt artikulasjon
sykdom i de kortikobulbære neuroner
hjernenervekjerner
Hva kalles det hvis man har problemer med å prate pga cerebellære lidelser
Ataktisk dysartri.
Hva er neglekt
bilateral sensorisk stimulering av korresponderende stder. Kjennes ikke på det ene stedet. kontralateralt for en paretallappsskade,
Hva er typisk for MS-tale
Skanderende tale.
Hvor er den verbalefunksjonen lokalisert
og hvor er språkmelodien lokalisert
den dominante hemisfæren, den venstre hemisfære hos de fleste.
Språkmelodi er i den ikke-dominante.
Hvor er hovedsakelig rom-og formoppfatning lokalisert
ikke-dominante hemisfærens parietallapp
US. columna ved nevroklinikk
holdningsfeil
ømhet
fleksjon nakke ved menigeale infeksjonstegn
Lasegue, 60 grader er grensen - utsråling under kneet
Omvendt lasegue - smerter forside lår (L3/L4)
Patricksprøve ved diff isjas coxartrose. fot på kne, presse ut. Positiv for ca. ved smerter i hoften
Bevege nakken
Spurlings ved cervical radikulopati - stråler ut i arm
Lhermittes ved fleksjon av nakke og stråling nedover MS/prolaps
Palpasjon skalenusport - stråling = trange forhold
Us. motilitet ved nevroklinikk (5)
1: -Atrofi -Rar stilling -form -ufrivillige bevegelser fasikulasjoner myokymier tremor Hyperkinesier: chorea,hemiballisme,atheteose, dystoni,dyskinesi, myokloni 2: -palpere nerver og muskler 3: -Vurdere muskeltonus - rigiditet -knytte,åpne motsatt sides hånd/spastisitet, hypotoni, myotoni 4: -Undersøke kraft 5: -tempo
Hva er myokymi
Grove, ufrivillige bevegelser. Som regel bare patologi ved ansiktsmyokymier - da gjerne i pons.
Nevn de viktigste tremorformene
Og hva er typisk for dem
posisjonstremor (fysiologisk, essensiell, familiær)
hviletremor typisk for Parkinson
intensjonsremor kan være tegn på cerebellumaffeksjon
asterixis - flapping tremor - metabolske encefalopatier
Hva er chorea, og når ser man det
Hyperkinesi
mindre kastende bevegelser
ansikt, ekstremiteter
Typisk ved Huntingtons
Hva er astereognosi og hva skyldes det
Manglende evne til å gjenkjenne noe man får lagt i hånden med lukkede øyne.
Parietallappsskade på motsatt side
Hva er taktil agnosi, visuell agnosi, auditiv agnosi
kjenner ikke igjen en ting man tar på, ser på, hører på
Hva er asomatognosi
manglende evne til å gjenkjenne deler av kroppen.
Hva er neglekt
bilateral sensorisk stimulering av korresponderende stder. Kjennes ikke på det ene stedet. kontralateralt for en paretallappsskade,
Hva er myokloni
en fysiologisk type av denne
og når ser man det patologisk
Plutselige kontraksjoner i en eller flere muskler
Hypnagog myokloni - holder på å falle i søvn.
Kan se det ved epilepsi og degenerative og infeksiøse sentralnervøse sykdommer.
Hvilke kortikale funskjoner er ikke bilaterale og har derfor som oftest ikke reversible skader
Synsbark, språk, motorisk håndområde
Hvilke muskelgrupper bør undersøkes ved motilitetsundersøkelse i nevroklinikk (13/14)
håndtrykk håndledd/fingre fleksjon - mm. flexores digitorum håndledd/fingre ekstensjon - mm extensores digitorum biceps triceps deltoideus ankel dorsalmosjon - tibialis anterior ankel plantarmosjon - triceps surae tåekstensjon/fleksjon mm extensores/flexores digitorum hoftefleksjon - ilioipsoas hofteekstensjon - gluteus maximus knefleksjon - biceps femoris kneekstensjon - quadriceps abdominal
Hva er myotoni, og hvordan kan det undersøkes
Redusert evne til relaksasjon av muskulaturen etter kontraksjon.
Kan knytte hånden og åpne raskt. eller perkutere den, gir søkk.
Koordinasjonsundersøkelser og cerebellare undersøkelser (8)
finmotorikk - basalganglier Parkinson Pekefinger-nesetipprøve (asynergi og dysmetri) kne-hælprøve Stewart-holm (dysmetri) Dysdiadokokinesi Spontandeviasjon nystagmus talefunksjon falltendens (ofte mot syk side)
Hva er chorea, og når ser man det
Hyperkinesi
mindre kastende bevegelser
ansikt, ekstremiteter
Typisk ved Huntingtons
Hva er hemiballisme
en variant av hemichorea
halvsidige, store, kraftige og hurtige bevegelser i de proksimale ledd
lesjoner i eller nær kontralaterale nucleus subthalamicus
hva er atheteose
langsomme, vridende, hyperekstenderende bevegelser.
Ofte fingre, ankler, håndledd.
Hva er dystonier eller torsjonsspasmer
muskelkontraksjoner som holdes over noe tid så det kan bli feilstillng
Hva er spontan deviasjon
At man holder armene ut og den ene synker. Ved cerebelalr skade - sees ipsilateralt
kan også sees ved perifer skade
Hva er myokloni og en vanlig form og når ser man det ellers
Plutselige kontraksjoner i en eller flere muskler
Hypnagog myokloni - holder på å falle i søvn.
Kan se det ved epilepsi og degenerative og infeksiøse sentralnervøse sykdommer.
Hva kalles en blanding av rigiditet og spastisitet
paratoni eller “gegenhalten”
Undersøkelse av sensibilitet ved nevroklinikk (7)
Overflatisk sensibilitet: berøring, smerte, temp
Forskjell høyre, venstre
forskjeller distalt, proksimalt (hanske/sokk)
Markere grense - best å bruke smerte - tannpirker typ
Dyp sensibilitet - ledd og vibrasjonssans
Dissosiasjon bakstreng/st-baner
Parietallappsfunksjon (neglekt)
Svette og tverrsnittsskade fakta
Like etter en tverrsnittsskade kan svettefunksjon nedenfor nivået bli opphevet og etterhvert patologisk forøket
Hva er typisk forskjell mellom sentral og perifer lesjon (annet enn tonus, atrofi, reflekser)
Sentralnervøs skade: Temporeduksjon større enn kraftsvikten
Perifer skade omvendt.
Hva kan man se ved kompresjon av halve medulla,
og hva heter dette
bortfall av smerte og temperatursans kontralateralt nedenfor kompresjonen, ipsilateralt tegn på kortikospinal skade og nedsatt dyps sensibilitet
Brown-Sequards syndrom
Undersøkelse av reflekser ved nevrologiklinikk (10)
Gradere refleksen Kjeverefleks Biceps (C5-6) Brachioradialis (C5-C6) Triceps (C7) Fingerfleksor (C7-Th1) Patellarrefleks (L4) Akillesrefleksen (S1) Plantarrefleksen - inframaleolært, lateralt medialt. Inversjon - sentral affeksjon. Analrefleksen (S3-S5) - nål perianalt eller finger. parese, refleks, sensibil. Skade på kaudale nerverøtter, Øhjelp
Hva kan pekefinger-nesetipprøve si noe om.
Ved intensjonstremor/ ataksi med åpne og lukkede øyne - kan tyde på cerebellar affeksjon
Ved intensjonstremor/ataksi med lukkede øyne kan tyde på propriosepsjonssvikt = sensorisk ataksi.
Gradering av myotatiske reflekser eller (senereflekser)
0 \+ moderat svekket refleks \++ indikerer normalt refleksutslag \+++ forøket refleks \+++(+) subklonus \++++ klonisk refleks
Hva er dysmetri
sviktende evne til å beregne avstand til bevegelsens mål.
Stewart-Holmsprøve - arm mot motstand og så slippe
Hva er dysdiadokokinesi
forsinket aktivering av antagonister ved hurtig alternerende bevegelser feks pronasjon/supinasjon langsomme og usystematiske
Hva er spontan deviasjon
At man holder armene ut og den ene synker. Ved cerebelalr skade - sees ipsilateralt
kan også sees ved perifer skade
hva kan Trendelenburgs test avdekke
svikt i gluteus medius (L5). Positiv nå bekkenet synker ned der foten holdes opp.
Tegn ved lesjon i lobus anterior og vermis
hva kan det skyldes
markert ataksi
bredbaset gange
kan skyldes alkoholskade
Undersøkelse av sensibilitet ved nevroklinikk
Overflatisk sensibilitet: berøring, smerte, temp
Forskjell høyre, venstre
forskjeller distalt, proksimalt (hanske/sokk)
Markere grense - best å bruke smerte - tannpirker typ
Svette og tverrsnittsskade fakta
Like etter en tverrsnittsskade kan svettefunksjon nedenfor nivået bli opphevet og etterhvert patologisk forøket
Hva kan være affisert ved dissosiasjon med hyposensibilitet for smerte og temp, men de andre sansene bevart.
Endomedullær sykdomsprosess - syringomyeli, endomedullær tumor, som affiserer de kryssende smerte og temperaturførende fibrene i medulla.
Hva kan man se ved kompresjon av halve medulla,
og hva heter dette
bortfall av smerte og temperatursans kontralateralt nedenfor kompresjonen, ipsilateralt tegn på kortikospinal skade og nedsatt dyps sensibilitet
Brown-Sequards syndrom
Undersøkelse av reflekser ved nevrologiklinikk
Gradere refleksen Kjeverefleks Biceps (C5-6) Brachioradialis (C5-C6) Triceps (C7) Fingerfleksor (C7-Th1) Patellarrefleks (L4) Akillesrefleksen (S1) Plantarrefleksen - inframaleolært, lateralt medialt. Inversjon - sentral affeksjon.
Gradering av muskelkraft
5 : normal kraft
4+ Kraftnedsettelse, men bevegelse mot motstand mulig. nedsatt ca 25%
4: kraftnedsettelse, men bevegelse mot motstand mulig, netsatt 50%
3: kraften i leddet balanserer akkurat tyngdekraften
2: Bevegelser i leddet kan utføres når ekstremiteten er plassert slik at bevegelsen kan skje med avlastning
1: Det er bare synlig eller palpabel kontraksjon i muskelen, men ikke slik at det resulterer i bevegelse av ekst.eller ledd
0: Paralyse (ingen synlig kontraksjon)
Gradering av myotatiske reflekser eller (senereflekser)
0 \+ moderat svekket refleks \++ indikerer normalt refleksutslag \+++ forøket refleks \+++(+) subklonus \++++ klonisk refleks
Nevn 3 primitive reflekser
Griperefleks
sugerefleks
Glabellarrefleks - dunke på pannen. Forlenget hos parkinson
Observasjoner / undersøkelser ved stående stilling ved nevroklinikk
Holdning (lutet ved Parkinson) Rombergs prøve Trendelenburgstest Dropfot preg av ataksi bredsporethet spastisitet saksegang ustøhet ved vending tågang hælgang gå på strek
Hva kan Rombergs prøve gi indikasjoner om
ved ustøhet med lukkede øyne, som fosvinner med åpne øyne - proprioceptv svikt
Ved trunkal ataksi må pas stå bredbent. falltendens i en bestemt retning kan gi mistanke om cerebellær ipsilateral hemisfærelesjon.
hva kan Trendelenburgs test avdekke
svikt i gluteus medius (L5). Positiv nå bekkenet synker ned der foten holdes opp.
Når bevisstløs/bevissthetsaffeksjon av hjerneslag/skade
ved lesjon i midlinjestrukturer i øvre del av hjernestammen (retikulærsubstansen)
eller i diencephalon
Trykk fra feks blødning fra cerebellum
