Epilepsi Flashcards

1
Q

Hva er et epileptisk anfall

A

(et symptom på en) raskt innsettende forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse karakterisert ved en hyperaktivering av hjerneceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Grovt sett, hva kan forårsake et epileptisk anfall

A

lokale forhold i hjernen eller sykelige forhold ellers i kroppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Når bruker man betegnelsen epilepsi

A

Når en person har hatt gjentatte (>/= 2) epileptiske anfall so skyldes vedvarende forandringer i hjernen.
eller bare ved ett hvis påvist hjernelesjon/hissig EEG

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva skyldes epileptiske anfall

A

Patologisk synkron aktivitet i et nettverk av nevroner. En forstyrrelse av den normale balansen mellom aktivering og hemming av hjerneceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er hovedskillet mellom forskjellige epilepsityper

A

Mellom fokale epilepsier som har sitt utgangspunkt i en bestemt del av hjernen og
Generaliserte epilepsier som er forårsaket av forstyrrelser i begge hemisfærer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er den kliniske ytringsformen (semiologien) til et epileptisk anfall avhengig av
Eksempler på ulike karakterer et anfall kan ha.

A

Funksjonen til de aktiverte nevronene.

Kan derfor være sensorisk, motorisk, autonom, psykisk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan kan de epileptiske anfallene registreres

A

med EEG (elektroencefalografi) eller PET,SPECT

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva registreres ved et epileptisk anfall med PET,SPECT

A

metabolske og sirkulatoriske forandringer som skjer i det epileptiske fokus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva kan ekstracerebrale årsaker til epileptiske anfall være (2)

A

ekstracerebrale forstyrrelser som feks
elektrolyttavvik,
intoksikasjoner,
o.a som påvirker hjernen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er anfallsterskel

A

De som har epileptogen hjerneaffeksjon har lav anfallsterskel. Veldig høy for folk uten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er anfallsutløsende faktorer, eksempler (6)

A
Senker anfallsterskelen. Påvirker hjernens eksitatibilitet.
Som stress,
søvnmangel, 
elektrolyttforstyrrelser, 
hyperventilasjon, 
flimrende lys
høye lyder
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

hva er refleksepilepsi

A

Når det er en klar sammenheng mellom utløsende faktor og anfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er prodromer

A

Stemningsendring eller diffuse fornemmelser

enkelte epilepsipasienten kan merke disse timer til dager før et anfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er aura

A

Betegnelsen på de symptomene epilepsipasienten kan ha som innledning til et anfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er iktale fenomerner

preiktale, postiktale, interiktale

A

symptomer og funn under selve anfallet (iktus)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva menes med aktiv epilepsi

A

Begrep som omfatter personer som har hatt epileptiske anfall de siste fem år og/eller som fortsatt bruker antiepileptiske medisiner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva slags epilepsi er hyppigst i voksen alder

A

temporallappsepilepsi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er den nåværende internasjonale klassifikasjonen av epileptiske anfall basert på

A

Den kliniske anfallsutformingen og

EEG-forandringer iktalt og interiktalt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Årsaker til epilepsi (7)

A
genetiske
genetiske kombinert med ervervede
ervervede: 
vaskulære
kongenitale
traume
neoplasmer
degenerative
infeksjoner
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva bør man tenke på hos barn og voksne hvis man ikke finner annen årsak til epilepsien og hvor det er vasnkelig å få medikamentell anfallskontroll
Og hva er et tilleggs symptom som forsterker denne hypotesen

A

Autoimmun encephalopati med epileptiske anfall.

Hyppig tilleggssymptom:psykiatriske symptomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

To hovedtyper epileptisk anfall

A
  • Fokale
  • Generaliserte
  • Uklassifiserbare
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvordan deles fokale epileptiske anfall i flere underkategorier

A

Fokale anfall:

1: uten bevissthetsforstyrrelse (tidligere EPA)
- med motoriske symptomer
- med sensoriske -“-
- med autonome -“-
- psykiske
2: med bevissthetsforstyrrelse (KPA)
- med start uten bevissthetsforstyrrelse
- med bevissthetsforstyrrelse fra starten
3: Fokal anfall med sekundær generalisering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvordan deles generaliserte anfall i flere underkategorier

A

Generaliserte anfall:

1: absensanfall
- typiske absenser
- utypiske absenser
2: myoklonier
3: kloniske anfall
4: toniske anfall
5: tonisk-kloniske anfall
6: atoniske anfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva menes med endring i bevisstheten ved fokale anfall med bevissthetsforstyrrelse

A

Nedsatt evne til å respondere normalt på ytre stimuli

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Hva er automatismer
stereotype, formålsløse halvautomatiske bevegelser som smatting og tygging. Ledsager ofte fokale anfall med bevissthetsendring
26
Hva er Todds postikale pareser
forbigående lammelser som kan oppstå i det området som er rammet etter en et fokalt anfall med motorisk utfall.
27
Hva er definisjonen på fokale anfall med sekundær generalisering
alle fokale anfall med og uten endring i bevissthet som går over i et generalisert tonisk-klonisk krampeanfall
28
Hva er definisjonen på generaliserte anfall
oppstår klinisk og elektroencefalografisk i begge hemisfærer samtidig
29
Hva er absensanfall (3)
- undergruppe av generaliserte anfall - korte episoder (5-20 sek) med plutselig innsettende fjernhet og plutselig tilbake til normalen. - Det typiske absensanfall - tidligere petit-mal
30
Hva er atypisk absensanfall (4)
- Undergruppe av generaliserte anfall - Varer lenger og har en langsommere start og avslutning enn typiske absenser. - ledsaget av bevegelser - kan være vanskelige å skille fra fokalt utfall med endret bevissthet uten EEG.
31
Hva er myoklonier
- Undergruppe av generaliserte - kortvarige, oftest symmetriske rykninger i deler av kroppen, spes armer og ben - kan ofte utløses av bevegelser
32
Hva er kloniske anfall
- undergruppe av generaliserte - sjelden - kortvarige, rytmiske rykninger i armer og ben - uten bevissthetstap - vanskelig å skille fra myoklonier
33
Hva er toniske anfall
- Undergruppe av generaliserte - plutselig bilateral kontraksjon av flere muskelgrupper - ofte med fall og skader - ofte reduserte bevissthet - ofte postiktal konfusjon
34
Hva er generaliserte tonisk-kloniske anfall
- undergruppe generaliserte - Tidligere Grand-mal - innledende tonisk fase med bilateral kontraksjon av mange muskelgrupper - respirasjonsmusklene kan bli kontrahert og føre til skrik - vannlating, tungebitt og defekasjon - kan vare i 30 sekunder - deretter diffus tremor som fører over i den kloniske fasen - varer gjerne lenger enn den toniske fasen - Hele anfallet varer gjerne 2-3 min. - ofte postikal søvnighet og konfusjon
35
Hva er atoniske anfall
- undergruppe generaliserte - plutselig tap av muskeltonus -gir fall og ofte skader - ofte over på sekunder
36
Hva er et epileptisk syndrom
En tilstand der en rekke symptomer og tegn forekommer samtidig, og der prognosen er nokså lik. Gjerne samme alder ved debut samme anfallstyper Samme EEG-funn
37
Fokale og generaliserte epilepsier deles også inn etter årsak. Hvordan
- idiopatiske (antas å være genetiske) - symptomatiske (lesjonelle med påvisbar, underliggende årsak) - kryptogene (antatt å være symptomatiske, men der lesjonene ikke er funnet)
38
Hva er Rolandsepilepsi
En benign barneepilepsi i kategorien idiopatiske, fokale.
39
Hva er temporallappsepilepsi
-Den største gruppen av fokale epilepsier -i kategorien symptomatiske fokale -deles i utspring i amygdala/hippokampus-området, og neokortikale områder av temporallappen. -intakt bevissthet ofte autonome eller psykiske symptomer
40
Hvordan karakteriseres feberkramper (6)
- Epileptisk anfall, men ikke ordinær epilepsi - 1/2-5 år - enkle feberkramper: tonisk-kloniske kramper, varer - sjeldent over 2 min, - ved feber over 38 - komplekse feberkramper:fokale, varer lenger. Obs bakenforliggende hjerneskade.
41
Årsaker til anfall som kan ligne epilepsi (12)
- Anoksi (typisk hjerneslag eller sirkulasjonsstans) - elektrolyttforstyrrelser (hypo-kalsemi/natremi/magnesemi) - metabolske forstyrrelser (x) hypoglykemi) - intoksikasjoner (alkohol, dop) - medikament (psykofarmaka, AB) - feber - TIA - synkoper - migrene - bevegelsesforstyrrelser - muskelkramper (tetanus, rabies) - psykiske anfall
42
Hva skyldes en vasovagal synkope (reflekssynkope)
Reflektorisk vasodilatasjon i perifere deler av kroppen, utløst av emosjoner, smerte, frykt osv. hypotoni og bradykardi kan da utløse et epileptisk anfall
43
Årsaker til synkope (6)
- Vasovagal synkope - respiratorisk synkope (trykk og mangel på tilbakestrøm til hjertet) - Kardiale synkoper (forstyrrelse av hjerterytmen/stenose) - Vaskulære synkoper (blod, væsketap) - Areflektoriske eller paralytiske synkoper (nedsatte autonome reflekser) - cerebrale synkoper (utløst fra patologi i hjernestammen)
44
Anamnese epileptiske anfall, hereditet (2)
feberkramper/epilepsi i slekten | nevrologiske lidelser i slekten
45
Anamnese epileptiske anfall, tidligere sykdommer (7)
- svangerskap - fødsel - feberkramper - hodeskader - cerebrovaskulære/kardiovaskulære forhold - infeksjoner - medikamenter/rusmidler
46
Anamnese epileptiske anfall, aktuell sykehistorie (7)
- anfallsfrekvens - anfallsvarighet - aktiviteter/påkjenninger i dagene før - prodromer - auraer - beskrivelse av anfallet, evt via komparenter - postiktal tilstand
47
Hva må man ha med i en beskrivelse av et epileptisk anfall (6)
- fokale fenomener - bevissthetsendring - lyder - munnfråde - tungebitt - ufrivillig vannlating
48
Hva er man opptatt av ved beskrivelse av postiktal tilstand (5)
- døsighet - søvn - amnesi - pareser - smerter
49
Hvilke labratorieundersøkelser er viktige ved utredning av epileptiske anfall (5)
- blodprøve - spinalpunksjon (spesielt av de minste barna) - EEG - cerebralt MR - Evt SPECT/PET - Evt medikamentanalyse
50
Hva er viktig med en EEG-undersøkelse ved utredning av epileptiske anfall (3)
- Det er ønskelig med EEG under anfall - må ofte nøye seg med EEG mellom anfall - Søvnregistrering øker sjansen for å fange opp epileptiforme EEG-forandringer.
51
Hvilke blodprøver tar man gjerne ved utredning av epilepsianfall (8)
- Hb - CRP - leukocytter - trombocytter - elektrolytter - tyroksin - glukose - lever- og nyreprøver
52
Hvordan stiller man diagnosen epilepsi
på klinikk, | supplerende undersøkelser bidrar
53
Førstehjelp ved krampeanfall (5)
1: vær rolig (anfallet varer oftest 2-3 min, ikke smerter) 2: beskytt hodet mot støt, bør ligge mest mulig bekvemt 3: la pasient være i fred til anfallet har gitt seg 4: sikre frie luftveier etter anfall 5: legehjelp/sykehusinnleggelse hvis: vedkommende er ukjent, skadet, anfallet er langvarig, eller flere anfall i serie uten oppvåkning mellom
54
når bør man tilkalle legehjelp/ legge inn på sykehus ved epileptiske anfall (4)
hvis vedkommende er: - ukjent - skadet - anfallet er langvarig - flere anfall i serie uten oppvåkning mellom
55
Når iverksetter man behandling for epilepsi
Når pasienten har hatt to uprovoserte epileptiske anfall | eller etter ett om risikoen for nytt anses som svært høy
56
Når anses risikoen for et epileptisk anfall nummer to som svært høy
- Ved kjent intrakraniell sykdom | - eller sikre epileptiforme innslag i EEG
57
Tre viktige opplysninger ved start av epilepsimedisiner
- årelang behandling - viktig med regelmessig tablettinntak - farlig å plutselig stoppe behandlingen
58
Nevn et preparat som kan brukes mot nesten alle typer epileptisk anfall, generisk og slagsnavn
Valproat | Selges som bl.a Orfiril
59
Hva måles ved en medikamentanalyse
totalkonsentrasjonen, dvs fritt + proteinbundet medikament. | Det er det frie som gir antiepileptiske effekt
60
Hva er vanligste bivirkning av antiepileptika
Doseavhengige: tretthet, svimmelhet, synsforstyrrelser,
61
Fire hovedkategorier av bivirkninger fra antiepileptika
- Doseavhengige - Idiosynkratiske, ikke doserelaterte reaksjoner - kroniske langtidsbivirkninger - teratogene effekter
62
Nevn en ideosynkratisk reaksjon på antiepileptika, og når debuterer gjerne den
kløende utslett | etter 2-3 uker etter oppstart
63
Nevn tre kronisk langtidsbivirkning ved antiepileptika
- innskrenket synsfelt - hormonelle forstyrrelser - utvikling av osteoporose
64
hva er katamenial epilepsi
økt forekomst av anfall like før og under menstruasjon
65
Et problem for kvinner i fertil alder og antiepileptika
Svekket antikonsepsjonell effekt og serumkonsentrasjonen av flere antiepileptika kan falle ved med 50% ved økte østrogenverdier - ved bruk av p-pille eller graviditet.
66
Hva tror man er den viktigste og nest viktigste årsaken til økt risiko for misdannelser hos barn født av kvinner med epilepsi
- bruk av antiepileptika | - anfall i svangerskapet
67
Hva er definisjonen på status epilepticus
anfall uten bevissthetsoppklaring imellom evt kontinuerlig anfallsaktivitet, kan forekomme ved alle typer anfall
68
Hva er hovedformer for status epilepticus
- konvulsiv fokal, konvulsiv generalisert | - non-konvulsiv fokal, non-konvulsiv generalisert
69
Hyppige årsaker til status epilepticus
- Seponering av antiepileptisk behandling - Nedsatt serumkonsentrasjon av antiepileptika i forbindelse med infeksjoner eller diaré - Epilepsi kan debutere som SE
70
Hvordan bør man stoppe status epilepticus-anfallene utenfor sykehus
Ved hjelp av diazepam rektalt eller iv. eller midazolam bukkalt etter 3-5 min med anfall
71
Hva bør man gjøre om SE- kramper ser ut til å stoppe, men hvis det ikke klart fremgår av pasientens kliniske tilstand
ta EEG. Epileptisk aktivitet i hjernen kan pågå selv om krampene stopper.
72
Hva er indikasjonen for kirurgi ved epilepsi
Pasienten er behandlingsresistent, dvs minst to av de mest relevante antiepileptika må være prøvd i optimale doser og i tilstrekkelig lang tid. enkeltvis eller i kombinasjon uten å oppnå anfallskontroll. (OG pasienten må oppleve situasjonen så krevende at de er motiverte for kirurgi)
73
Hva gjør man ved kirurgisk behandling av epilepsi
reseksjon av det anfallsgivende området. | Evt subpiale transeksjoner
74
Hvilke undersøkelser er viktige før en eventuell kirurgisk behandling av epilepsi
Presis lokalisering av det aktuelle området med undersøkelsene: - kliniske, - nevrofysiologiske - nevropsykologiske (feks språk) - MR, - SPECT, - PET
75
Hva er subpiale transeksjoner
kirurgen lager små snitt i korteks med overskjæring av horisontale kortikokortikale fibre, kan hindre at en lokal epileptogen aktivitet utvikler seg til et anfall.
76
Et alternativ for barn med terapiresistente anfall
ketogen diett
77
Hvem har best prognose i forhold til anfallsremisjon
- De som har epilepsi av ukjent årsak | - anfallsdebut av ukjent