Epilepsi Flashcards

1
Q

Hva er et epileptisk anfall

A

(et symptom på en) raskt innsettende forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse karakterisert ved en hyperaktivering av hjerneceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Grovt sett, hva kan forårsake et epileptisk anfall

A

lokale forhold i hjernen eller sykelige forhold ellers i kroppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Når bruker man betegnelsen epilepsi

A

Når en person har hatt gjentatte (>/= 2) epileptiske anfall so skyldes vedvarende forandringer i hjernen.
eller bare ved ett hvis påvist hjernelesjon/hissig EEG

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva skyldes epileptiske anfall

A

Patologisk synkron aktivitet i et nettverk av nevroner. En forstyrrelse av den normale balansen mellom aktivering og hemming av hjerneceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er hovedskillet mellom forskjellige epilepsityper

A

Mellom fokale epilepsier som har sitt utgangspunkt i en bestemt del av hjernen og
Generaliserte epilepsier som er forårsaket av forstyrrelser i begge hemisfærer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er den kliniske ytringsformen (semiologien) til et epileptisk anfall avhengig av
Eksempler på ulike karakterer et anfall kan ha.

A

Funksjonen til de aktiverte nevronene.

Kan derfor være sensorisk, motorisk, autonom, psykisk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan kan de epileptiske anfallene registreres

A

med EEG (elektroencefalografi) eller PET,SPECT

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva registreres ved et epileptisk anfall med PET,SPECT

A

metabolske og sirkulatoriske forandringer som skjer i det epileptiske fokus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva kan ekstracerebrale årsaker til epileptiske anfall være (2)

A

ekstracerebrale forstyrrelser som feks
elektrolyttavvik,
intoksikasjoner,
o.a som påvirker hjernen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er anfallsterskel

A

De som har epileptogen hjerneaffeksjon har lav anfallsterskel. Veldig høy for folk uten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er anfallsutløsende faktorer, eksempler (6)

A
Senker anfallsterskelen. Påvirker hjernens eksitatibilitet.
Som stress,
søvnmangel, 
elektrolyttforstyrrelser, 
hyperventilasjon, 
flimrende lys
høye lyder
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

hva er refleksepilepsi

A

Når det er en klar sammenheng mellom utløsende faktor og anfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er prodromer

A

Stemningsendring eller diffuse fornemmelser

enkelte epilepsipasienten kan merke disse timer til dager før et anfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er aura

A

Betegnelsen på de symptomene epilepsipasienten kan ha som innledning til et anfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er iktale fenomerner

preiktale, postiktale, interiktale

A

symptomer og funn under selve anfallet (iktus)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva menes med aktiv epilepsi

A

Begrep som omfatter personer som har hatt epileptiske anfall de siste fem år og/eller som fortsatt bruker antiepileptiske medisiner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva slags epilepsi er hyppigst i voksen alder

A

temporallappsepilepsi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er den nåværende internasjonale klassifikasjonen av epileptiske anfall basert på

A

Den kliniske anfallsutformingen og

EEG-forandringer iktalt og interiktalt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Årsaker til epilepsi (7)

A
genetiske
genetiske kombinert med ervervede
ervervede: 
vaskulære
kongenitale
traume
neoplasmer
degenerative
infeksjoner
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva bør man tenke på hos barn og voksne hvis man ikke finner annen årsak til epilepsien og hvor det er vasnkelig å få medikamentell anfallskontroll
Og hva er et tilleggs symptom som forsterker denne hypotesen

A

Autoimmun encephalopati med epileptiske anfall.

Hyppig tilleggssymptom:psykiatriske symptomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

To hovedtyper epileptisk anfall

A
  • Fokale
  • Generaliserte
  • Uklassifiserbare
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvordan deles fokale epileptiske anfall i flere underkategorier

A

Fokale anfall:

1: uten bevissthetsforstyrrelse (tidligere EPA)
- med motoriske symptomer
- med sensoriske -“-
- med autonome -“-
- psykiske
2: med bevissthetsforstyrrelse (KPA)
- med start uten bevissthetsforstyrrelse
- med bevissthetsforstyrrelse fra starten
3: Fokal anfall med sekundær generalisering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvordan deles generaliserte anfall i flere underkategorier

A

Generaliserte anfall:

1: absensanfall
- typiske absenser
- utypiske absenser
2: myoklonier
3: kloniske anfall
4: toniske anfall
5: tonisk-kloniske anfall
6: atoniske anfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva menes med endring i bevisstheten ved fokale anfall med bevissthetsforstyrrelse

A

Nedsatt evne til å respondere normalt på ytre stimuli

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er automatismer

A

stereotype, formålsløse halvautomatiske bevegelser som smatting og tygging. Ledsager ofte fokale anfall med bevissthetsendring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er Todds postikale pareser

A

forbigående lammelser som kan oppstå i det området som er rammet etter en et fokalt anfall med motorisk utfall.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er definisjonen på fokale anfall med sekundær generalisering

A

alle fokale anfall med og uten endring i bevissthet som går over i et generalisert tonisk-klonisk krampeanfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er definisjonen på generaliserte anfall

A

oppstår klinisk og elektroencefalografisk i begge hemisfærer samtidig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er absensanfall (3)

A
  • undergruppe av generaliserte anfall
  • korte episoder (5-20 sek) med plutselig innsettende fjernhet og plutselig tilbake til normalen.
  • Det typiske absensanfall - tidligere petit-mal
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er atypisk absensanfall (4)

A
  • Undergruppe av generaliserte anfall
  • Varer lenger og har en langsommere start og avslutning enn typiske absenser.
  • ledsaget av bevegelser
  • kan være vanskelige å skille fra fokalt utfall med endret bevissthet uten EEG.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva er myoklonier

A
  • Undergruppe av generaliserte
  • kortvarige, oftest symmetriske rykninger i deler av kroppen, spes armer og ben
  • kan ofte utløses av bevegelser
32
Q

Hva er kloniske anfall

A
  • undergruppe av generaliserte
  • sjelden
  • kortvarige, rytmiske rykninger i armer og ben
  • uten bevissthetstap
  • vanskelig å skille fra myoklonier
33
Q

Hva er toniske anfall

A
  • Undergruppe av generaliserte
  • plutselig bilateral kontraksjon av flere muskelgrupper
  • ofte med fall og skader
  • ofte reduserte bevissthet
  • ofte postiktal konfusjon
34
Q

Hva er generaliserte tonisk-kloniske anfall

A
  • undergruppe generaliserte
  • Tidligere Grand-mal
  • innledende tonisk fase med bilateral kontraksjon av mange muskelgrupper
  • respirasjonsmusklene kan bli kontrahert og føre til skrik
  • vannlating, tungebitt og defekasjon
  • kan vare i 30 sekunder
  • deretter diffus tremor som fører over i den kloniske fasen
  • varer gjerne lenger enn den toniske fasen
  • Hele anfallet varer gjerne 2-3 min.
  • ofte postikal søvnighet og konfusjon
35
Q

Hva er atoniske anfall

A
  • undergruppe generaliserte
  • plutselig tap av muskeltonus -gir fall og ofte skader
  • ofte over på sekunder
36
Q

Hva er et epileptisk syndrom

A

En tilstand der en rekke symptomer og tegn forekommer samtidig, og der prognosen er nokså lik.
Gjerne samme alder ved debut
samme anfallstyper
Samme EEG-funn

37
Q

Fokale og generaliserte epilepsier deles også inn etter årsak. Hvordan

A
  • idiopatiske (antas å være genetiske)
  • symptomatiske (lesjonelle med påvisbar, underliggende årsak)
  • kryptogene (antatt å være symptomatiske, men der lesjonene ikke er funnet)
38
Q

Hva er Rolandsepilepsi

A

En benign barneepilepsi i kategorien idiopatiske, fokale.

39
Q

Hva er temporallappsepilepsi

A

-Den største gruppen av fokale epilepsier
-i kategorien symptomatiske fokale
-deles i utspring i amygdala/hippokampus-området, og neokortikale områder av temporallappen.
-intakt bevissthet
ofte autonome eller psykiske symptomer

40
Q

Hvordan karakteriseres feberkramper (6)

A
  • Epileptisk anfall, men ikke ordinær epilepsi
  • 1/2-5 år
  • enkle feberkramper: tonisk-kloniske kramper, varer
  • sjeldent over 2 min,
  • ved feber over 38
  • komplekse feberkramper:fokale, varer lenger. Obs bakenforliggende hjerneskade.
41
Q

Årsaker til anfall som kan ligne epilepsi (12)

A
  • Anoksi (typisk hjerneslag eller sirkulasjonsstans)
  • elektrolyttforstyrrelser (hypo-kalsemi/natremi/magnesemi)
  • metabolske forstyrrelser (x) hypoglykemi)
  • intoksikasjoner (alkohol, dop)
  • medikament (psykofarmaka, AB)
  • feber
  • TIA
  • synkoper
  • migrene
  • bevegelsesforstyrrelser
  • muskelkramper (tetanus, rabies)
  • psykiske anfall
42
Q

Hva skyldes en vasovagal synkope (reflekssynkope)

A

Reflektorisk vasodilatasjon i perifere deler av kroppen, utløst av emosjoner, smerte, frykt osv.
hypotoni og bradykardi kan da utløse et epileptisk anfall

43
Q

Årsaker til synkope (6)

A
  • Vasovagal synkope
  • respiratorisk synkope (trykk og mangel på tilbakestrøm til hjertet)
  • Kardiale synkoper (forstyrrelse av hjerterytmen/stenose)
  • Vaskulære synkoper (blod, væsketap)
  • Areflektoriske eller paralytiske synkoper (nedsatte autonome reflekser)
  • cerebrale synkoper (utløst fra patologi i hjernestammen)
44
Q

Anamnese epileptiske anfall, hereditet (2)

A

feberkramper/epilepsi i slekten

nevrologiske lidelser i slekten

45
Q

Anamnese epileptiske anfall, tidligere sykdommer (7)

A
  • svangerskap
  • fødsel
  • feberkramper
  • hodeskader
  • cerebrovaskulære/kardiovaskulære forhold
  • infeksjoner
  • medikamenter/rusmidler
46
Q

Anamnese epileptiske anfall, aktuell sykehistorie (7)

A
  • anfallsfrekvens
  • anfallsvarighet
  • aktiviteter/påkjenninger i dagene før
  • prodromer
  • auraer
  • beskrivelse av anfallet, evt via komparenter
  • postiktal tilstand
47
Q

Hva må man ha med i en beskrivelse av et epileptisk anfall (6)

A
  • fokale fenomener
  • bevissthetsendring
  • lyder
  • munnfråde
  • tungebitt
  • ufrivillig vannlating
48
Q

Hva er man opptatt av ved beskrivelse av postiktal tilstand (5)

A
  • døsighet
  • søvn
  • amnesi
  • pareser
  • smerter
49
Q

Hvilke labratorieundersøkelser er viktige ved utredning av epileptiske anfall (5)

A
  • blodprøve
  • spinalpunksjon (spesielt av de minste barna)
  • EEG
  • cerebralt MR
  • Evt SPECT/PET
  • Evt medikamentanalyse
50
Q

Hva er viktig med en EEG-undersøkelse ved utredning av epileptiske anfall (3)

A
  • Det er ønskelig med EEG under anfall
  • må ofte nøye seg med EEG mellom anfall
  • Søvnregistrering øker sjansen for å fange opp epileptiforme EEG-forandringer.
51
Q

Hvilke blodprøver tar man gjerne ved utredning av epilepsianfall (8)

A
  • Hb
  • CRP
  • leukocytter
  • trombocytter
  • elektrolytter
  • tyroksin
  • glukose
  • lever- og nyreprøver
52
Q

Hvordan stiller man diagnosen epilepsi

A

på klinikk,

supplerende undersøkelser bidrar

53
Q

Førstehjelp ved krampeanfall (5)

A

1: vær rolig (anfallet varer oftest 2-3 min, ikke smerter)
2: beskytt hodet mot støt, bør ligge mest mulig bekvemt
3: la pasient være i fred til anfallet har gitt seg
4: sikre frie luftveier etter anfall
5: legehjelp/sykehusinnleggelse hvis: vedkommende er ukjent, skadet, anfallet er langvarig, eller flere anfall i serie uten oppvåkning mellom

54
Q

når bør man tilkalle legehjelp/ legge inn på sykehus ved epileptiske anfall (4)

A

hvis vedkommende er:

  • ukjent
  • skadet
  • anfallet er langvarig
  • flere anfall i serie uten oppvåkning mellom
55
Q

Når iverksetter man behandling for epilepsi

A

Når pasienten har hatt to uprovoserte epileptiske anfall

eller etter ett om risikoen for nytt anses som svært høy

56
Q

Når anses risikoen for et epileptisk anfall nummer to som svært høy

A
  • Ved kjent intrakraniell sykdom

- eller sikre epileptiforme innslag i EEG

57
Q

Tre viktige opplysninger ved start av epilepsimedisiner

A
  • årelang behandling
  • viktig med regelmessig tablettinntak
  • farlig å plutselig stoppe behandlingen
58
Q

Nevn et preparat som kan brukes mot nesten alle typer epileptisk anfall, generisk og slagsnavn

A

Valproat

Selges som bl.a Orfiril

59
Q

Hva måles ved en medikamentanalyse

A

totalkonsentrasjonen, dvs fritt + proteinbundet medikament.

Det er det frie som gir antiepileptiske effekt

60
Q

Hva er vanligste bivirkning av antiepileptika

A

Doseavhengige: tretthet, svimmelhet, synsforstyrrelser,

61
Q

Fire hovedkategorier av bivirkninger fra antiepileptika

A
  • Doseavhengige
  • Idiosynkratiske, ikke doserelaterte reaksjoner
  • kroniske langtidsbivirkninger
  • teratogene effekter
62
Q

Nevn en ideosynkratisk reaksjon på antiepileptika, og når debuterer gjerne den

A

kløende utslett

etter 2-3 uker etter oppstart

63
Q

Nevn tre kronisk langtidsbivirkning ved antiepileptika

A
  • innskrenket synsfelt
  • hormonelle forstyrrelser
  • utvikling av osteoporose
64
Q

hva er katamenial epilepsi

A

økt forekomst av anfall like før og under menstruasjon

65
Q

Et problem for kvinner i fertil alder og antiepileptika

A

Svekket antikonsepsjonell effekt
og serumkonsentrasjonen av flere antiepileptika kan falle ved med 50% ved økte østrogenverdier - ved bruk av p-pille eller graviditet.

66
Q

Hva tror man er den viktigste og nest viktigste årsaken til økt risiko for misdannelser hos barn født av kvinner med epilepsi

A
  • bruk av antiepileptika

- anfall i svangerskapet

67
Q

Hva er definisjonen på status epilepticus

A

anfall uten bevissthetsoppklaring imellom
evt kontinuerlig anfallsaktivitet,
kan forekomme ved alle typer anfall

68
Q

Hva er hovedformer for status epilepticus

A
  • konvulsiv fokal, konvulsiv generalisert

- non-konvulsiv fokal, non-konvulsiv generalisert

69
Q

Hyppige årsaker til status epilepticus

A
  • Seponering av antiepileptisk behandling
  • Nedsatt serumkonsentrasjon av antiepileptika i forbindelse med infeksjoner eller diaré
  • Epilepsi kan debutere som SE
70
Q

Hvordan bør man stoppe status epilepticus-anfallene utenfor sykehus

A

Ved hjelp av diazepam rektalt eller iv.
eller midazolam bukkalt
etter 3-5 min med anfall

71
Q

Hva bør man gjøre om SE- kramper ser ut til å stoppe, men hvis det ikke klart fremgår av pasientens kliniske tilstand

A

ta EEG. Epileptisk aktivitet i hjernen kan pågå selv om krampene stopper.

72
Q

Hva er indikasjonen for kirurgi ved epilepsi

A

Pasienten er behandlingsresistent, dvs minst to av de mest relevante antiepileptika må være prøvd i optimale doser og i tilstrekkelig lang tid. enkeltvis eller i kombinasjon uten å oppnå anfallskontroll.
(OG pasienten må oppleve situasjonen så krevende at de er motiverte for kirurgi)

73
Q

Hva gjør man ved kirurgisk behandling av epilepsi

A

reseksjon av det anfallsgivende området.

Evt subpiale transeksjoner

74
Q

Hvilke undersøkelser er viktige før en eventuell kirurgisk behandling av epilepsi

A

Presis lokalisering av det aktuelle området med undersøkelsene:

  • kliniske,
  • nevrofysiologiske
  • nevropsykologiske (feks språk)
  • MR,
  • SPECT,
  • PET
75
Q

Hva er subpiale transeksjoner

A

kirurgen lager små snitt i korteks med overskjæring av horisontale kortikokortikale fibre, kan hindre at en lokal epileptogen aktivitet utvikler seg til et anfall.

76
Q

Et alternativ for barn med terapiresistente anfall

A

ketogen diett

77
Q

Hvem har best prognose i forhold til anfallsremisjon

A
  • De som har epilepsi av ukjent årsak

- anfallsdebut av ukjent