Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Nevrologi > Cerebrovaskulære sykdommer > Flashcards

Cerebrovaskulære sykdommer Flashcards

1
Q

Hva inkluderes i begrepet cerebrovaskulær sykdom?

A 
Akutt hjerneslag
TIA
Hypertensiv encefalopati
Intrakranial venetrombose
Vaskulær demens
\+ noen sjeldnere tilstander
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Prosentvis fordeling av hjerneslag: iskemisk (hjerneinfarkt) vs. intrakraniale blødninger hos voksne.

A 
Iskemiske hjerneslag (hjerneinfarkt) = ca 85 %
Intrakraniale blødninger = ca 15 %
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Fordeling blant intrakraniale blødninger: intracerebrale vs subaraknoidalblødninger

A

2/3 er intracerebrale blødninger

1/3 er subaraknoidale blødninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Årsaker til hjerneinfarkt kan govt sett deles i 4 hovedgrupper. Hvilke:

A 
Arterosklerotisk storkarsykdom (ca 50 %)
Småkarsykdom (ca20- 25 %)
Kardioembolisme (25 %)
Minste gruppen består av mange forskjellige sjeldne sykdommer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Nevn 12 risikofaktorer for hjerneslag

A 
Alder
Hypertensjon 
Diabetes mellitus
Hjertesykdom inkl. atrieflimmer
Høyt LDL-kolesterol
Lavt HDL-kolesterol
Høyt homocystein
Røyking
Inaktivitet
Overvekt
Lite frukt og grønt i kosten
Høyt alkoholforbruk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva gjør Circulus Willisi?

A

Forbinder arteriene i høyre og venstre hemisfære med det fremre (carotis) og det bakre (vertebrobasilaris) cerebrale kretsløp.
Har stor anatomisk variasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Finnes det andre kollateralsirkulasjons muligheter enn circulus Willisi?

A

Det finnes muligheter for kollateralsirkulasjon fra cerebralw naboarterier der hovedarterienes perfusjonsområder møtes i vannskilleområdene (a. cerebri anterior, -media og -posterior)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Nevn kompensasjonsmekanismer ved en gradvis stenoserende cerebral arterie og dermed redusert perfusjonstrykk:

A

Perifere karmotstand faller ved at cerebrale arterioler dilateres.
ved ytterligere fall i perfusjonstrykk:
hjernecellene øker oksygenekstraksjonsfraksjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er hjernens normale perfusjon

A

50 ml blod/100 g hjernevev/minutt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er laveste perfusjonsnivå hjernecellene fungerer normalt ved? Hva vil skje ved lavere nivåer

A

20/ml/100g/minutt.

Ved lavere nivåer kan de fremdeles reddes innen få timer, men vil være elektrisk stumme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er kritisk perfusjonsnivå?

A

Ved 10/ml/100g/min vil hjernecellene gradivs dø hvis ikke sirkulasjonen bedres innen få minutter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er den iskemiske penumbra?

A

Det området med moderat nedsatt blodsirkulasjon, som fremdeles kan reddes ved å raskt reetablere blodsirkulasjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Nevn en relativt vanlig årsak til hjerneinfarkt hos unge:

A

Disseksjon av halspulsåren ved eller like over carotisbifurkaturen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Nevn 3 symptomer på carotisdisseksjon

A

Halvsidige:

  • Halssmerter
  • Hodepine
  • Horners syndrom (ptose, miose, anhidrose, enoftalmus) på ipsilateral side.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nevn fire cerebrale strukturer som forsynes av proksimale del av a. cerebri media

A

Her avgår de lentikulostriatale, forsyner:

  • fremre del av thalamus
  • nucleus caudatus
  • nucleus lentiformis
  • capsula interna
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Nevn to cerebrale strukturer som forsynes av proksimale del av a. cerebri posterior:

A
  • Bakre del av thalamus

- bakre del av capsula interna

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Nevn en struktur som forsynes av små arterier fra a. basilaris:

A

Hjernestammen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er lakunære hjerneinfarkter

A

Oftest lokal karokklusjon i små penetrerende endearterier sentralt i hjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hovedårsaken til hjerneinfarkt

A

Arterosklerose i de store intratorakale og precerebrale arteriene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Nevn tre karakteristiska ved lakunære hjerneinfarkt:

A

Ikke alle gir umiddelbart kliniske symptomer
Symptomgivende l.h kan gi betydlige nevrologiske utfall
Mindre innflytelse på kognitive funksjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvor rammer de fleste kardiale embolier

A

Det fremre kretsløp (carotis)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvilken tilstand ligger oftest bak dannelsen av kardiale embolier. Nevn også fire andre årsaker til kardioembolisme.

A 
Atrieflimmer
Hjerteinfarkt
Åpentstående foramen ovale
Hjerteklaffeil
Hjerte/-karkirurgi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Nevn en nødvendig undersøkelse ved mistanke om kardioembolisk hjerneinfarkt

A

Ekkokardiografi, best med transøsofageal tilgang.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Årsaken til de fleste lakunære hjerneinfarkter

A

In-situ trombosering forårsaket av lokal aterosklerose eller okklusjon pga degenerative forandringer i arterien = lipohyalinoid degenerasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Vanligste årsak til subaraknoidalblødning

A

Ruptur av et intrakranialt aneurisme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvor sitter som oftest de intrakraniale aneurismene

A

På delingsstedene til de store cerebrale arteriene på hjernens basis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvor forekommer oftest de intracerebrale blødningene

A

I de små dypt beliggende peneterrende arteriene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er den viktigste risikofaktoren for intracerebrale blødninger

A

Hypertensjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er assosiert med subkortikale hematomer

A

Amyloid degenerasjon

30
Q

Ved a. carotis internainfarkt og ikke-fungerende kollateralt nettverk, hvilke cerebrale arteriers forsyningsområde påvirker dette:

A

Stort infarkt i a cerebri media evt også cerebri anterior.

31
Q

Nevn seks utfall ved proksimal a. cerebri media okklusjon

A
  • Kontralateral hemiparese - overeks. mer affisert enn undereks.
  • Sentral facialisparese
  • Afasi
  • Neglekt
  • Homonym hemianopsi
  • Hemisensoriske utfall
32
Q

Nevn tre mulige utfall ved a. cerebri anterior okklusjon

A
  • Parese eller sensorisk utfall i kontralateralt ben
  • Personlighetsendringer
  • Urininkontinens
33
Q

Nevn ett typisk utfall ved a. cerebri posterior okklusjon

A

-Homonymt synsfeltutfall med utsparing av makula

34
Q

Hvilke to strukturer forsyner a. vertebralis

A
  • Nedre del av hjernestammen

- Undersiden av cerebellum

35
Q

Hvilke strukturer forsyner a. basilaris

A
  • Pons
  • Mesencephalon
  • Fremre og øvre del av cerebellum
36
Q

Fire vanlige symptomer ved vertebrobasilært infarkt

A

-Svimmelhet
-Hjernenerveutfall:
-Dobbeltsyn
-Tale-og svelgevansker
Lillehjerneutfall:
-Ataksi

37
Q

Utfall ved okklusjon av a. cerebelli inferior posterior (ACIP) (typisk hjerneslagbilde)

A
  • Hjernenerveutfall på samme side som okklusjonen
  • Affeksjonen av de lange kortikospinale banene gir ekstremitetsufall på motsatt side.
  • Nedsatt smerte-og temperatursans (V. IX., X., XI., ?)på samme side
  • Ganeseils-og stemmebåndsparese på samme side
  • Falltendens mot samme side
  • Ekstremitetsataksi på samme side
  • Hornerssyndrom, motsatt side
  • Blikkretningsnystagmus motsatt side
  • Svekket smerte, temperatursans på motsatt side (tractus spinothalamicus)
38
Q

Symptomer ved lakunært infarkt, og hva er har man ikke ved lakunære syndromer.

A

-Ren motorisk hemiparese vanligst
-Hemisensoriske utfall
-Rene motorisk-sensoriske utfall
-Ataktisk hemiparese
-Dysartri
IKKE
-Afasi
-Visiospatiale forstyrrelser
-Synsfeltutfall
-Bevissthetsendring

39
Q

Definisjonen på TIA (transitorisk iskemisk attakk)

A

Forbigående vaskulært iskemisk betingete nevrologiske symptomer. Varer i maks 24 t. Oftest kun få min.

40
Q

Hva er mekanismen bak TIA

A

Små embolier fra aterosklerotiske plakk i aorta eller karotidene. Av og til også kardioembolier.

41
Q

Hvilket kretsløp rammes oftest av TIA og hva er da de vanligste symptomene?
(fire symptomer)

A

TIA fra fremre kretsløp er vanligst

  • Hemipareser
  • Hemiparestesier
  • Afasi
  • Dysartri
42
Q

Symptom ved TIA hvor emboli treffer retina vi oftalmica

Og hva kalles det?

A

Kortvarig blindhet på det ene øyet. Som at en gardin trekkes ovenfra og ned.
Amaurosis fugax

43
Q

TIA fra bakre kretsløp gir symptomer som:

ni symptomer

A

-Forbigående diplopi
-Ataxi
-Vertigo
-Dysartri
-Hemiataksi
-Hemianopsi
-Eller utfall fra hjernenervene.
Langbanesymptomer som:
-Hemiparese
-Hemiparestesier

44
Q

Hvilken arterie forsyner fremre to tredjedeler av medulla samt grå substans

A

A. spinalis anterior

45
Q

Symptomer ved spinalis anterior-syndrom (okklusjon av denne arterien)

A

-Bilaterale ekstremitetspareser
-Opphevet smerte og temperatursans.
(Bakstrengsfunkjsonen (vibrasjon-og leddsans) vil som regel BEVARES.)
-Kan få blære- å rektumpareser.

Forskjell på om det blir påvirkning av grå substans eller ikke ettersom hvor den sitter - kan gi spastisitet høyere opp. Slappe pareser lenger ned.

46
Q

Nevn fire årsaker til dårligere ryggmargssirkulasjon.

A
  • Tromboembolytisk sykdom
  • Traume
  • Aortadisseksjon
  • Kirurgi på aorta
47
Q

Tre symptomer ved blødning i spinalkanalen

A
  • Ryggsmerter
  • Gangvansker
  • Forstyrrelser i blære-og tarmfunksjon
48
Q

Symptomer på intrakranial venetrombose

A

-Vedvarende nyoppstått hodepine
-Når denne er ledsaget av:
-forhøyet intrakranialt trykk (stasepapiller)
-synsforstyrrelser
-fokalnevrologiske utfall
-nedsatt bevissthet
30% får ett eller flere generaliserte epileptiske anfall

49
Q

Diagnostikk av intrakranial venetrombose

A

Cerebral MR med venografi (CT vil kunne være normal)

50
Q

Seks disponerende faktorer for intrakraniel venetrombose

A
  • Medfødt/ervervet koagulopati
  • Pågående infeksjon som sinusitt eller mastoiditt
  • Kreft/bruk av cytostatika
  • SLE
  • P-piller
  • Post-partum
51
Q

Behandling av intrakranial venetrombose

A

Fulldose antikoagulasjon med lavmolekylært heparin med overgang til warfarin peroralt. (Også de med intrakranialt hematom)

52
Q

Symptomer på TGA

A

Transitorisk global amnesi

  • plutselig oppstått amnesi
  • varer fra timer opp mot ett døgn. Våken og normal tale.
  • ofte lett hodepine og svimmelhet
  • kan redegjøre for egen identitet men gjentar spørsmålene.
53
Q

Hypertensiv encefalopati oppstår oftest:

A
  • Hos pasienter med kjent hypertensjon med betydelig diastolisk trykkøkning (>140)
  • ved preeklampsi
  • ved akutt nefritt
54
Q

Hva er hypertensiv encefalopati

A

diffust cerebralt ødem pga sviktende cerebral autoregulering.

55
Q

Symptomer på hypertensiv encefalopati

A
  • Hodepine
  • Kvalme
  • Brekninger
  • Konfusjon
  • Synkende bevissthet
  • Sløret syn
  • Kramper
  • Fokalnevrologiske utfall.
  • Hypertensiv retinopati med papilleødem kan sees ved oftalmoskopi
56
Q

Behandling ved hypertensiv encefalopati

A

Aggressiv og rettet mot grunnlidelsen og det forhøyede blodtrykket

57
Q

Symptomer ved akutt hjerneslag

A
  • Debuterer brått (gjerne i løpet av sek./min.)
  • Fokalnevrologiske
  • ved større slag - bevissthetsforstyrrelser
  • Kan være fluktuerende eller progredierende første døgn
58
Q

Diffdiagnoser til hjerneslag

A

-Hypoglykemi
-Hypoksi
-Intoksikasjon
-Akutt hjertesykdom
Nevrologiske sykdommer:
-Traumatisk hjerneskade
-Epilepsi
-Migrene
-Vestibulær vertigo
-Cerebral infeksjon
-MS
-Intrakraniale tumores

59
Q

Hva skal utføres på alle hjerneslagpasienter umiddelbart etter innkomst på sykehus:

A

Cerebral CT evt cerebral MR

60
Q

Hva kan påvises med cerebral CT med angiografisekvens (med snittføring fra aortabuen og opp til og med de store cerebrale arterier)

A

Skille mellom iskemi og blødning,
-samt påvise stenose og okklusjon eller andre karveggforandringer som disseksjon i en eller flere pre-eller intrakraniale arterier

61
Q

Hva viser MR diffusjonssekvens

A

Akutte iskemiske forandringer få timer etter symptomdebut.

62
Q

Hvilke spesifikke blodprøver skal tas ved innkomst og senere i forløpet ved mistanke hjerneslag.

A 
Umiddelbart:
-Økt blødningstendens
-Hypo-/hyperglykemi
-Lever-/nyresvikt
evt markører for myokardiskemi
Senere:
-Lipidverdier
-infekjonsparametre
-mangeltilstander
-genetiske avvik
-hypo-/hyperkoagulopati
63
Q

Nevn en enkel undersøkelse som alle hjerneslagspasienter bør undersøkes med.
Hva bør da bli undersøkt
Hva hva ser man etter

A

Ultralyd Doppler

  • Precerebrale halskar
  • stenoser, okklusjoner, karveggsdisseksjon
64
Q

En skår til å måle omfanget av nevrologiske utfall etter hjerneslag

A

NIHSS (National Institutes of Health Stroke Scale)

65
Q

Når er trombolyse med alteplase (Actilyse) indisert?

A

Akutt hjerneinfarkt

  • hvis gitt innen 4,5 timer etter symptomdebut,
  • såfremt det foreligger klare nevrologiske utfall (motorikk/språk)
  • pasienten ikke er i rask klinisk bedring
66
Q

Når kan man evt bruke intraarteriell (kateterbasert) trombolyse eller trombektomi?

A

Ved de alvorligste hjerneinfarktene som:

  • Okklusjon av a. cerebri medias hovedstamme
  • okkluasjon av a. basilaris
67
Q

5 kontraindikasjoner mot trombolyse:

A
  • Økt blødningstendens
  • Leversvikt
  • Betydelig hypertensjon
  • Graviditet
  • Nylig større kirugi
68
Q

Hva gis straks etter at hjerneblødning er utelukket og trombolytiskbehandling ikke er aktuelt:

A

ASA

69
Q

En komplikasjon ved store hjerneinfarkt, kliniske tegn pådette viser seg gjerne mellom andre og femte døgn

A

Økt intrakranialt trykk

70
Q

Behandling av TIA profylaktisk ved:

1) Arterosklerotisk etiologi
2) kardial embolikilde
3) ved carotisstenose

A

Stort sett:

1) platehemmer
2) antikoagulasjon
3) >/= 60% reduskjon av lumendiameter - kirurgisk innen få uker.

Nevrologi (21 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions