Læringsstil, læringsstrategier og læringsteknikker (JEG - Effektiv læring)

Question 1

Hva menes med læringsstil? Hva viser forskningen på dette?

Answer 1

Læringsstil går ut på at alle har en preferanse på hvordan man lærer best, for eksempel visuelt, auditivt eller kinestetisk, og at man lærer best samsvarer med sin preferanse. Forskningen viser at folk ikke egentlig lærer noe bedre når undervisning og foretrukket læringsstil samsvarer. Læringsstiler er altså en myte.

Question 2

Hva er læringsstrategier? Hva kan det omfatte/innebære?

Answer 2

Læringsstrategier er den overordnende fremgangsmåten man bruker i læring. Disse strategiene kan omfatte en rekke aktiviteter, inkludert å velge passende læringsteknikker, administrere tid, sette mål og overvåke fremgang. Læringsstrategi innebærer dermed både målsetting, handling og refleksjon.

Question 3

Hva kan du si om bruk av læringsteknikker i læringsstrategier?

Answer 3

Læringsstrategier kan innebære integrering av flere læringsteknikker. En student kan for eksempel bruke en strategi som kombinerer distribuert praksis, selvtesting og oppsummering for å forberede seg til en eksamen.

Question 4

Hva er målet med læringsstrategier?

Answer 4

Målet med læringsstrategier er å optimere den overordnede læringsprosessen ved å velge og bruke de mest hensiktsmessige teknikkene, tilpasse seg ulike kontekster og overvinne utfordringer. Strategier er fleksible og kan tilpasses basert på elevens fremgang og behov.

Question 5

Hva er læringsteknikker? Hva er disse teknikkene forankret i?

Answer 5

Læringsteknikker refererer til spesifikke metoder som elevene bruker for å tilegne seg, beholde og huske informasjon. Disse teknikkene er forankret i kognitiv og pedagogisk psykologi og er basert på hvordan læring og hukommelse fungerer.

Question 6

Gi noen eksempler på læringsteknikker.

Answer 6

Eksempler på noen læringsteknikker er selvtesting, repetisjon, meningsskaping, innfelling, bruk av konkrete eksempler, gjenhenting og før-testing.

Question 7

Hvilke læringsteknikker har vist seg å være mest effektive?

Answer 7

Læringsteknikkene som har vist seg å være mest effektive er selvtesting og langtidsrepetisjon.

Question 8

Hva handler langtidsrepetisjon om? Og hvilken effekt er det relatert til, og hva går denne ut på?

Answer 8

Langtidsrepetisjon handler om at man repeterer stoff gjentatte ganger med tid i mellom. Langtidsrepetisjon er relatert til avstandseffekten. Avstandseffekten viser til at avstand mellom gjentatte repetisjoner i læring er mer effektivt og gir bedre læring enn gjentatte repetisjoner med liten eller ingen avstand i tid.

For eksempel vil en elev som øver på gangetabellen hver dag i en hel uke glemme gangetabellen mye raskere enn en elev som øver like mange ganger, men kun én gang i uken i sju uker.

Question 9

Hva er selvtesting relatert til? Og hva handler denne effekten om?

Answer 9

Selvtesting er relatert til gjenhentingseffekten. Gjenhentingseffekten viser til at aktive forsøk på å gjenhente (komme på noe) bedrer læring betydelig mer enn passiv gjentakelse. For eksempel vil noen som forsøker å teste seg selv i et sett med gloser lære disse raskere, og huske de lengre, enn en person som gjentatt leser over listen. Gjenhenting forbindes typisk med spørsmål og svar, som f.eks. utspørring, prøver, muntlige presentasjoner eller flashcards, og dette er da former for selvtesting.

Question 10

Hva slags forskningsmetoder bruker læringsstrategifeltet i motsetning til læringsteknikkfeltet?

Answer 10

Læringsteknikkfeltet bruker i hovedsak eksperimenter, mens læringsstrategifeltet ofte bruker korrelasjonelle studier, basert på observasjon, innhenting av data og intervjuer.

Question 11

Si litt om forskningsmetodene til læringsteknikkfeltet. Hva er fordelen og ulempen med dette?

Answer 11

Læringsteknikkfeltet bruker i hovedsak eksperimenter. I en eksperimentell studie vil for eksempel ulike grupper tildeles en læringsteknikk og deres resultater blir sammenlignet med en kontrollgruppe. Fordelen med eksperimentelle studier er at man har kontroll slik at man kan trekke kausale slutninger, og disse resultatene er generaliserbare hvis utvalget er representativt. Ulempene med dette er at det eksperimentelle miljøet er en kunstig setting.

Question 12

Si litt om forskningsmetodene til læringsstrategifeltet. Hva er fordelen og ulempen med dette?

Answer 12

Læringsstrategifeltet ofte bruker korrelasjonelle studier, basert på observasjon, innhenting av data og intervjuer. Fordelen med disse studiene er at de har høy økologisk validitet. En ulempe er at man har mindre kontroll over variabler, og det er vanskeligere å trekke kausale slutninger.

Question 13

Hva er overføring av læring? Hvilke to typer overføring skiller vi mellom?

Answer 13

Overføring av læring refererer til hvordan kunnskap eller ferdigheter lært i én situasjon blir brukt i en annen, ny situasjon.

Vi skiller mellom positiv og mislykket overføring.

Question 14

Hva er positiv overføring? Gi et eksempel.

Answer 14

Når læring fra én kontekst kan anvendes effektivt i en annen, har en positiv overføring funnet sted. For eksempel, hvis en person har lært matematikkferdigheter i klasserommet og senere bruker disse ferdighetene til å løse problemer i hverdagen, har overføringen vært vellykket.

Question 15

Hva er mislykket overføring? Hvorfor skjer dette?

Answer 15

Mislykket overføring oppstår derimot når kunnskapen eller ferdighetene ikke anvendes på en nyttig måte i en ny kontekst. Dette kan skje av flere grunner, for eksempel hvis den lærte kunnskapen ikke er tilstrekkelig generalisert, eller hvis situasjonene virker for forskjellige for at individet skal gjenkjenne relevansen av den tidligere læringen.

Question 16

Gi et eksempel på mislykket overføring.

Answer 16

Et eksempel på mislykket overføring kan være at en gruppe fysikkstudenter ved Harvard hadde grundig lært Newtons lover i klasserommet. De kunne utmerket forklare hvordan lovene fungerer, og de løste komplekse matematiske problemer om krefter, akselerasjon, og bevegelse på eksamener. I teoretiske situasjoner der alle variablene var tydelig oppgitt, presterte de svært godt.

Men på eksamen fikk de et praktisk problem som involverte hvordan en syklist akselererer ned en bakke med friksjon, hvor alle kreftene ikke var gitt direkte. De klarte ikke å bruke sine teoretiske kunnskaper til å identifisere relevante krefter som virket på syklisten, som friksjon, luftmotstand, og tyngdekraft. De forsto ikke hvordan de skulle kombinere de ulike kreftene i en realistisk situasjon.

Til tross for deres forståelse av Newtons lover i rene, teoretiske situasjoner, klarte de ikke å overføre kunnskapen til et praktisk, anvendbart scenario der de måtte selv identifisere kreftene og bruke lovene i en reell kontekst.

Question 17

Hva slags rolle spiller kontekst i læring og hukommelse? Hva kan man kalle denne effekten?

Answer 17

Kontekst spiller en avgjørende rolle i både læring og hukommelse, og kan enten fremme eller hindre vår evne til å huske informasjon og anvende kunnskap i nye situasjoner. Dette fenomenet, kjent som konteksteffekten, refererer til hvordan omgivelsene og forholdene rundt læringen påvirker vår evne til å hente fram informasjon senere.

Question 18

Hva er kontekstavhengig hukommelse? Hva skyldes det? Gi eksempel.

Answer 18

Kontekstavhengig hukommelse innebærer at vi ofte husker bedre når vi befinner oss i samme miljø eller tilstand som da vi lærte informasjonen. Dette skyldes at omgivelsene fungerer som “ledetråder” som hjelper oss med å hente fram informasjon.

For eksempel kan en student som har lært et sett begreper i et bestemt klasserom, prestere bedre på en test hvis den tas i samme rom. Den kjente konteksten styrker minnet og gjør det lettere å hente fram det lærte. Et klassisk eksempel er en studie hvor dykkere lærte lister med ord under vann, og husket ordene bedre når de senere ble testet under vann enn når de ble testet på land.

Question 19

Hva er tilstandsavhengig hukommelse? Gi eksmepel.

Answer 19

I tillegg til ytre miljøfaktorer spiller også en persons indre tilstand en rolle i hukommelsen. Dette kalles tilstandsavhengig hukommelse, der vi husker bedre hvis vi er i samme følelsesmessige eller fysiske tilstand som da vi lærte informasjonen.

En student som var rolig og avslappet da de lærte et emne, vil sannsynligvis prestere bedre når de henter frem informasjonen i en lignende tilstand. På den andre siden kan stress under eksamen svekke hukommelsen, selv om informasjonen er godt lært.

Question 20

Hva slags rolle spiller kontekst i overføring? Gi et eksempel på mislykket overføring på grunn av kontekst.

Answer 20

Kontekst påvirker også hvor godt vi overfører læring fra én situasjon til en annen. Når vi lærer noe i en spesifikk kontekst, kan det være vanskelig å overføre læringen til en ny kontekst hvis situasjonene virker for ulike. Dette kan hemme overføring av læring.

For eksempel kan en elev som har lært fysikk i klasserommet, hvor instruksjoner og støtte er tydelige, ha problemer med å anvende den samme kunnskapen i en praktisk situasjon, som å forstå hvordan en bil akselererer på glatt føre. Selv om prinsippene de har lært er relevante, klarer de ikke å overføre læringen fra den strukturerte klasseromskonteksten til en ustrukturert, praktisk situasjon.

Question 21

Hva kan man gjøre for å styrke hukommelsen og fremme overføring av læring?

Answer 21

For å styrke hukommelsen og fremme overføring av læring, kan det være nyttig å lære og øve i varierte kontekster. Når vi varierer kontekstene vi lærer i, blir vi bedre rustet til å generalisere kunnskapen og bruke den i ulike situasjoner. For eksempel hvis man skal lære pensum godt til eksamen og vil at denne skal være relativt kontekstuavhengig er det lurt å øve på forskjellige steder, på forskjellig tid og i ulike emosjonelle tilstander. Da er det større sannsynlighet for at man klarer å gjenhente kunnskapen uavhengig av kontekst.

Question 22

Hva er meningsskaping? Hvilke spørsmål er essensielle for meningsskaping?

Answer 22

Meningsskaping som læringsteknikk refererer til prosessen der elever aktivt søker å forstå og gi mening til informasjon ved å koble den til egne erfaringer, kunnskaper og perspektiver. Denne tilnærmingen oppfordrer til dypere refleksjon og engasjement, noe som kan føre til bedre forståelse og langsiktig hukommelse.

Nøkkelspørsmålene hvorfor og hvordan er essensielle for meningsskaping. Ved å spørre “Hvorfor er det slik?”eller “Hvordan fungerer dette?” blir vi tvunget til å analysere og reflektere over informasjonen i stedet for å bare huske den

Question 23

Hva er kjennetegnene til meningsskaping?

Answer 23

1. Aktiv deltakelse: Elever deltar aktivt i læringsprosessen ved å stille spørsmål, diskutere og reflektere over emnet.
2. Kobling til erfaringer: De relaterer ny informasjon til egne erfaringer og tidligere kunnskap, noe som gjør det lettere å forstå og huske det som læres.
3. Samarbeid: Meningsskaping kan skje i grupper, der elever deler perspektiver og innsikter, noe som beriker læringsopplevelsen.
4. Refleksjon: Elever blir oppfordret til å reflektere over hva de har lært, hvorfor det er viktig, og hvordan det kan anvendes i ulike kontekster.

Question 24

Hva handler konkrete eksempler som læringsteknikk om? Illustrer med et eksempel.

Answer 24

Læringsteknikken “konkrete eksempler” innebærer bruk av spesifikke, virkelighetsnære eksempler for å hjelpe elevene med å forstå abstrakte eller komplekse konsepter. I stedet for å presentere informasjon på en generell eller teoretisk måte, brukes konkrete eksempler som gjør det lettere å knytte teorien til noe gjenkjennelig og praktisk.

For eksempel, hvis en lærer skal forklare et matematisk prinsipp som Pythagoras’ teorem, kan det være nyttig å vise en konkret anvendelse av det, som å bruke det til å beregne lengden på en stige som er lent mot en vegg. Ved å relatere abstrakt teori til noe praktisk og håndgripelig, blir det enklere for elevene å forstå og huske.

Question 25

Hva viser forskningen om læring gjennom konkrete eksempler?

Answer 25

Forskning viser at læring gjennom konkrete eksempler kan gjøre det lettere å overføre kunnskapen til andre situasjoner og forbedre forståelsen av mer komplekse eller generelle prinsipper.

Question 26

Hva er fordelen med å bruke flere konkrete eksempler?

Answer 26

Å bruke flere konkrete eksempler i stedet for bare noen få gir en rekke fordeler for læring. Det bidrar til en dypere forståelse av konseptene, ettersom elevene får se hvordan teorien kan anvendes i ulike sammenhenger, i stedet for å være begrenset til ett spesifikt tilfelle. Flere eksempler hjelper også elevene med å se mønstre og fellestrekk, noe som gjør dem bedre rustet til å overføre kunnskapen til nye situasjoner og unngå overgeneralisering. I tillegg fremmer variasjonen fleksibel tenkning, da elevene lærer at et konsept kan være anvendelig på flere måter.

Question 26

Hva er innfelling? Hvordan ville det fungert i en situasjon der man skal lære om hunder og katter?

Answer 26

Innfelling (eng. interleaving) er en læringsteknikk der man veksler mellom ulike konsepter i stedet for å fokusere på én om gangen. Dette bidrar til bedre langsiktig læring, da det tvinger hjernen til å skille mellom og anvende ulike typer informasjon. I motsetning til blokkert læring, hvor man kun fokuserer på ett tema før man går videre, gir innfelling en mer variert øvelse.

For eksempel hvis man skal bruke denne teknikken for å lære om hunder og katter, så vil man i stedet for å lære alt om hunder først og deretter katter, vil innfelling innebære å veksle mellom egenskapene til begge. Dette fremmer evnen til å skille mellom dem og anvende kunnskapen i ulike kontekster.

Question 27

Hva er en fordel og en ulempe med innfelling?

Answer 27

En fordel med innfelling er at man forbedrer evnen til å skille mellom konsepter. En ulempe kan være at innfelling føles vanskeligere og kan oppleves som tregere fremgang enn ved blokkvis læring.

Question 28

Hva går læringsteknikken illustrerte eksempler ut på?

Answer 28

Læringsteknikken “illustrerte eksempler,” kjent som worked example på engelsk, innebærer at elever lærer ved å studere ferdigløste oppgaver eller eksempler, hvor hvert trinn i prosessen er forklart. I stedet for å la elevene starte med å løse problemer på egen hånd, får de først se hvordan eksperter eller lærere går gjennom løsningen steg for steg.

Question 29

Hva er formålet med bruk av illustrerte eksempler?

Answer 29

Formålet med teknikken er å redusere den kognitive belastningen hos elevene, spesielt når de lærer noe nytt eller komplekst. Når elever ser tydelige eksempler, trenger de ikke bruke mye mental energi på å finne ut hvordan de skal løse problemet, men kan i stedet fokusere på å forstå prosessen. Dette gjør det lettere å lære hvordan de skal angripe lignende problemer senere. Illustrerte eksempler er spesielt nyttige for nybegynnere, da det gir dem et klart mønster for å forstå og løse problemer.

Question 30

Hva er noen av fordelene med bruk av illustrerte eksempler?

Answer 30

Noen av fordelene med bruk av illusterte eksempler er redusert kognitiv belastning, økt mestringstro og effektiv tidsbruk.

Question 31

Hva er noen eksempler på ineffektive læringsteknikker?

Answer 31

Noen eksempler på inneffektive lærings teknikker er å ta notater, skrive sammendrag, pugge og repetert lesing.

Question 32

Hvordan selvtesting sammen med motivasjon og mestringstro og eksamensangst?

Answer 32

Selvtesting er en effektiv læringsteknikk som ikke bare hjelper med å forbedre kunnskap og ferdigheter, men også har positive effekter på motivasjon, mestringstro og eksamensangst.

Question 33

Hvordan henger selvtesting sammen med motivasjon?

Answer 33

Når studenter bruker selvtesting, får de umiddelbare tilbakemeldinger om hva de kan og ikke kan. Dette kan øke motivasjonen, da de ser fremgang over tid og får bekreftelse på at de gjør fremskritt.

Question 34

Hvordan henger selvtesting sammen med mestringstro?

Answer 34

Gjennom regelmessig selvtesting kan studenter bygge opp mestringstroen sin. Når de klarer å svare riktig på spørsmål, selv om de kanskje ikke har følt seg sikre, gir det dem en følelse av kompetanse og selvtillit. Dette kan motivere dem til å fortsette å lære og utfordre seg selv.

Question 35

Hvordan henger selvtesting sammen med å redusere eksamensangst?

Answer 35

Når studenter jevnlig tester seg selv, blir de mer kjent med formatet og typen spørsmål de kan møte på eksamen. Denne forberedelsen kan redusere usikkerheten og angsten som ofte oppstår før eksamener. De føler seg mer forberedte og mindre redde for det ukjente.

Question 36

Gi et eksempel på bruk av effektive læringsteknikker i en terapikontekst, som viser hvordan man kan nyttiggjøre seg av kunnskapen i sitt yrke som psykolog.

Answer 36

Det har vist seg at pasienter ofte glemmer mye av informasjonen som legen eller psykologen sier i løpet av en time. I en samtaleterapi kan psykologen bruke gjenhenting for unngå dette, ved å be klienten om å oppsummere de tre viktigste tingene hen skal gjøre til neste gang. Dette gjør at klienten må aktivt hente fram informasjonen som har blitt sagt, og dette bidrar til at hen husker den bedre og hvis den ikke gjør det så kan psykologen gjenta det på nytt.

Question 37

Forklare hvordan spesifikke læringsteknikker passer inn i en overordnet ide om selvregulert læring.

Answer 37

Selvregulert læring handler om at elever tar ansvar for sin egen læringsprosess ved å sette mål, overvåke fremgang, tilpasse strategier og reflektere over erfaringer. Spesifikke læringsteknikker spiller en viktig rolle i å støtte denne prosessen. Ved å implementere ulike effektive læringsteknikker så kan eleven oppnå sine læringsmål. Derfor er det nyttig å vite hvilke teknikker som gjennom forskning har vist seg å være effektive for læring og benytte seg av disse.

Question 38

Hvordan vurderes læringsteknikkenes effektivitet?

Answer 38

For å vurdere læringsteknikker som “gode” eller “effektive”, tar forfatterne hensyn til flere faktorer. Først er det viktig at teknikken fungerer på tvers av ulike typer læringsmaterialer, som vokabular, naturvitenskap og matematikk.

Deretter vurderes det hvordan teknikken brukes i forskjellige læringsbetingelser, som individuell læring eller gruppearbeid. Hvordan teknikken tilpasses disse miljøene er viktig for dens effektivitet.

Studentkarakteristikker spiller også en rolle, teknikken bør være effektiv for studenter med varierende bakgrunn, alder og motivasjon.

Til slutt vurderes hvilke kriterieoppgaver studentene må løse etter læring, som minneoppgaver, forståelse eller anvendelse.

Læringsteknikker som viser gode resultater på tvers av disse variablene og forbedrer minne, forståelse og overføring av kunnskap, anses som høyt nyttige, mens de som kun er effektive i spesifikke kontekster, får en lavere nytteverdi.

Question 39

Hvordan kan lærere integrere distribuert øving i undervisning? (Hvordan lærer de (elevene))

Answer 39

Lærere kan integrere distribuert praksis på flere måter.
De kan for eksempel inkludere repetisjonsoppgaver i leksene for å gå gjennom stoff fra tidligere uker.
Ukentlige repetisjonsquizer, gjennomført i starten av hver uke, kan også hjelpe elevene å huske sentrale konsepter fra tidligere uker.
Videre kan kumulative prøver som dekker større deler av pensum bidra til jevn repetisjon og forsterke elevenes forståelse over tid.
Lærere kan også velge lærebøker som aktivt integrerer distribuert praksis og blanding av konsepter, slik at elevene møter viktige ideer flere ganger i løpet av skoleåret.
Distribuert praksis gir med andre ord en effektiv og fleksibel tilnærming for å styrke elevenes læring over tid.