Evidensbasert psykologisk praksis (DE - Klinisk bruk) Flashcards
Hva er evidensbasert psykologisk praksis? Hva er hensikten med det?
Evidensbasert psykologisk praksis er en integrering av den beste tilgjengelige forskingen
med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasienten sine egenskaper, kulturelle bakgrunn
og mål.
Hensikten med EBPP er å fremme virksom effektiv psykologisk praksis og bedre folkehelsen
ved å bruke empirisk underbygde prinsipp for psykologisk utredning, kasusformulering,
terapirelasjon og intervensjon.
Hva er de tre punktene som evidensbasert psykologisk praksis innebærer?
Beste forksningsevidens, klinisk ekspertise og pasientens egenskaper, verdier og konteskt.
Beskriv punktet om beste forskningsevidens.
Dette omfatter vitenskapelige resultater om intervensjonsstrategier, utredning, kliniske problemer og pasientpopulasjoner. Kilden understreker betydningen av systematiske oversikter, effektstørrelser og statistisk og klinisk signifikans. Den anerkjenner også mangler og begrensninger i eksisterende forskning og dens anvendelighet i spesifikke tilfeller.
Beskriv punktet om klinisk ekspertise.
Psykologens kompetanse omfatter bred kunnskap og ferdigheter som bidrar til positive terapeutiske resultater. Dette inkluderer alt fra utredning og diagnostisering til behandlingsplanlegging og gjennomføring, samt evnen til å etablere terapeutiske allianser og kontinuerlig reflektere over egen praksis. Kilden fremhever også viktigheten av å være bevisst på egne begrensninger og potensielle bias.
Beskriv punktet om pasientens egenskaper, verdier og konstekst.
For å oppnå best mulig effekt må psykologiske tjenester tilpasses den individuelle pasienten. En rekke pasientkarakteristika, som funksjonsnivå, motivasjon og sosial støtte, kan påvirke behandlingsresultatet. Kilden understreker betydningen av å ta hensyn til pasientens sosiokulturelle bakgrunn, preferanser og verdier i behandlingsplanleggingen.
Hvordan skal de tre punktene integreres i klinisk bruk?
Kilden beskriver hvordan disse tre elementene integreres i klinisk praksis. Kliniske beslutninger skal tas i samarbeid med pasienten, basert på beste tilgjengelige evidens og med hensyn til potensielle kostnader og fordeler. Behandlende psykolog har det endelige ansvaret for valg av intervensjon, men aktiv deltakelse fra en velinformert pasient er avgjørende for suksess. Kilden poengterer at evidensbasert praksis innebærer en kontinuerlig prosess med observasjon og justering av behandlingen, ettersom pasientens behov og respons kan endre seg over tid.
Hva skiller psykoterapi fra andre typer behandlinger som tilbys i samfunnet?
Psykoterapi skiller seg fra andre behandlinger ved at den er en strukturert, vitenskapsbasert tilnærming som utføres av fagfolk, og skal være basert på solid forskning og dokumentert effekt. Disse elementene er ikke et krav i andre typer behandlinger, slik som for eksempel healing og aromaterapi.
Hva viser forskningen om effekten av ulike typer terapiformer?
“Dodo bird verdict” er en teori innen psykoterapiforskning som hevder at alle evidensbaserte psykoterapiformer er omtrent like effektive.
Dette innebærer at mange evidensbaserte terapiformer, som kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi og humanistisk terapi, ofte gir like gode resultater i behandlingen av psykiske helseproblemer.
Hvilke faktorer er det som er sentralt i psykoterapi? Hva betyr dette for metodevalg?
Selv om psykoterapi er evidensbasert, viser “dodo bird verdict” til at de felles elementene i ulike terapier – som relasjonen mellom terapeut og pasient, pasientens forventninger og engasjement i terapien, samt en støttende terapeutisk atmosfære – kan være vel så viktige som de spesifikke metodene som benyttes.
“Dodo bird verdict” antyder at de fellesfaktorene som finnes i alle evidensbaserte terapier kan være like viktige som spesifikke teknikker, men det betyr ikke at metodevalg er uviktig. Psykologer som driver evidensbasert arbeid, tilpasser metodevalg basert på forskning, pasientens behov og spesifikke utfordringer – en tilnærming som fortsatt gir bedre effekt enn generelle alternative behandlinger som mangler evidens.
“Dodo bird verdict” refererer dermed til en generell likhet på tvers av terapiformer, men anerkjenner samtidig at spesifikke lidelser kan ha nytte av bestemte teknikker. For lidelser som PTSD har evidensbaserte eksponeringsbaserte tilnærminger ofte vist seg mer effektive enn andre metoder.
Hva er metakognitiv terapi?
Metakognitiv terapi (MKT) er en form for psykoterapi som fokuserer på å endre måten vi forholder oss til våre egne tanker, snarere enn innholdet i tankene selv. I stedet for å jobbe direkte med spesifikke tanker eller følelser, som i kognitiv atferdsterapi, hjelper MKT pasienter med å forstå og endre deres «metakognisjoner» – altså deres tanker om tankene sine.
Målet i metakognitiv terapi er å redusere bekymring, grubling og uhensiktsmessige tankeprosesser som opprettholder psykiske lidelser. Pasienten lærer strategier for å bli mer bevisst på når de overtenker eller bekymrer seg, og utvikler teknikker for å bryte disse mønstrene, slik at de kan oppleve mindre stress og ubehag.
Hva er metakognitiv terapi et godt eksempel på?
Metakognitiv terapi (MKT) er et godt eksempel på en spesialisert, evidensbasert psykoterapi som har gjennomgått grundig forskning og dokumentasjon for sin effekt. Dette er viktig i evidensbasert psykologisk praksis.
