Ekspertise og deliberate practice (JEG - Effektiv læring) Flashcards
Hva kan vi si om varians i ekspertise?
Variansen i ekspertise, eller hvorfor noen personer blir eksperter mens andre ikke gjør det, kan forklares med en rekke faktorer. Selv om bevisst øvelse (deliberate practice) er en betydelig bidragsyter, viser forskning at den kun forklarer en del av forskjellene i prestasjon. Basert på funn fra meta-analysen av Macnamara et al. (2014), er det klart at mange andre faktorer spiller inn, som flaks, genetikk, motivasjon og individuelle egenskaper.
Hva er deliberate practice? Hva er den blitt en dentral del av?
Deliberate practice (målrettet øvelse) er en strukturert og målrettet form for trening som er spesielt designet for å forbedre spesifikke ferdigheter i en gitt aktivitet eller domene. Det har blitt en sentral teori for å forklare hvordan noen mennesker utvikler eksepsjonell ekspertise innenfor områder som musikk, sport, spill, og akademiske prestasjoner.
Hva er de 5 kjennetegnene ved deliberate practice?
- Spesifikk målretting
- Tilbakemelding og justering
- Repetisjon og konsentrasjon
- Ukomfortable, men produktiv
- Langsiktig dedikasjon
Beskriv spesifikk målretting
Øvelsen er fokusert på å forbedre spesifikke ferdigheter eller aspekter av prestasjon, snarere enn generell aktivitet.
Beskriv tilbakemelding og justering
Kontinuerlig og umiddelbar tilbakemelding fra mentorer, lærere eller trenere er avgjørende. Dette gjør det mulig å justere teknikkene, forbedre forståelsen, og justere treningen etter behov.
Beskriv repetisjon og konsentrasjon
Treningen krever mange repetisjoner av spesifikke oppgaver eller øvelser, utført med høy grad av konsentrasjon og bevisst innsats. Formålet er å gradvis forbedre prestasjonene over tid.
Beskriv ukomfortabel, men produktiv
Deliberate practice er ment å være krevende og utenfor komfortsonen. I motsetning til vanlig øvelse, som ofte kan være lystbetont, krever deliberate practice bevisst innsats og mentalt fokus på å forbedre spesifikke ferdigheter.
Beskriv langsiktig dedikasjon
Ekspertise gjennom deliberate practice krever ofte mange år med dedikert og strukturert trening.
Hvor mye av variansen i ekspertise forklarer deliberate practice?
Selv om deliberate practice har vist seg å være en kraftfull metode for å oppnå ekspertise, forklarer den ifølge nyere forskning kun en del av variansen i prestasjoner (f.eks. 26 % for spill, 21 % for musikk, og 18 % for sport). Resten av prestasjonene påvirkes av andre faktorer som genetikk, miljø, og flaks
Gi et konkret eksempel på deliberate practice med en fotballspiller som skal forbedre sin evne til å score på straffespark.
En fotballspiller som ønsker å forbedre sin evne til å score på straffespark kan bruke deliberate practice på en systematisk måte. Først identifiserer spilleren spesifikke utfordringer, som vanskeligheter med å treffe mål når keeperen hopper tidlig. Han setter opp fokuserte treningsøkter på 30-45 minutter, hvor han kun øver på straffespark, varierende teknikker som plassering og kraft. Etter å ha trent, inviterer han en trener til å gi konkret tilbakemelding på teknikk og beslutningstaking. Spilleren gjentar deretter straffesparkene, justerer basert på tilbakemeldingen, og setter mål for seg selv, som å score i 8 av 10 forsøk. Dette er et klart eksempel på deliberate practice, da spilleren jobber spesifikt med svakheter, får veiledning og systematisk repeterer for å forbedre ferdighetene sine.
Hva handler argumentene for deliberate practice om?
Målrettet øving (deliberate practice) har sterk empirisk støtte som metode for å oppnå høy prestasjon. Forskning viser at mengden av målrettet øving korrelerer med prestasjonsnivå i en rekke områder som musikk, sport og spill, der denne typen øving forklarer en betydelig del av variasjonen i prestasjoner.
Teorien understreker viktigheten av målrettede treningsøkter som fokuserer på spesifikke ferdigheter, noe som ofte viser seg mer effektivt enn generell øvelse. Denne tilnærmingen gir også et rammeverk for langsiktig forbedring; gjennom systematisk og vedvarende øving over flere år kan en person oppnå ekspertise i sitt felt. Dette har vært dokumentert i prestasjoner innen blant annet sjakk, musikk og idrett.
Videre hevder teorien at systematisk øving og hardt arbeid er viktigere enn medfødt talent, noe som gir håp om at alle, uavhengig av naturlige forutsetninger, kan oppnå ekspertise med riktig innsats og målrettet arbeid.
Hva handler argumentene mot deliberate practice om?
Teorien om målrettet øving (deliberate practice) får kritikk for å undervurdere betydningen av genetikk. Forskning viser at genetiske faktorer som intelligens, fysisk form og motorikk spiller en betydelig rolle i prestasjoner, spesielt innen idrett og musikk, og at medfødte egenskaper kan sette grenser for hvor mye man kan oppnå kun gjennom øving.
I tillegg forklarer målrettet øving ikke all variasjon i prestasjoner. En meta-analyse av Macnamara et al. (2014) fant at målrettet øving kun forklarer en del av variasjonen (f.eks. 26 % i spill og 18 % i sport), noe som antyder at andre faktorer som flaks, motivasjon og ressurstilgang også er avgjørende.
Målrettet øving er også svært krevende og tidkrevende, og krever intens fokus og dedikasjon over lang tid, noe som ikke er realistisk eller ønskelig for alle. Denne tilnærmingen kan derfor virke avskrekkende for mange.
Til sist kan sosiale og økonomiske begrensninger også hindre muligheten for målrettet øving, siden tilgang til trenere og ressurser kan være kostbart og utilgjengelig, uavhengig av individets potensial.
Hva er forskjellen på naiv og målrettet øving (deliberate practice)?
Forskjellen mellom naiv og målrettet øving ligger i tilnærmingen til læring og praksis.
Naiv øving refererer til en tilfeldig og ustrukturert metode der individet repeterer oppgaver uten spesifikke mål eller fokus. Øvingen skjer ofte uten bevisst refleksjon over hva som må forbedres, og det er lite eller ingen vurdering av ytelsen. Dette kan føre til at feil gjentas uten korrigering, og framgangen kan være begrenset, ettersom det ikke er en klar plan for forbedring.
I motsetning til dette er målrettet øving en systematisk og bevisst tilnærming til læring, der individet jobber med spesifikke ferdigheter eller konsepter. Målrettet øving har klart definerte mål, med fokus på å forbedre bestemte aspekter av prestasjonen. Den inkluderer kontinuerlig tilbakemelding og evaluering, noe som hjelper til med å identifisere og korrigere feil. Utøveren reflekterer over prestasjonen og justerer øvingsmetodene for å maksimere læringsutbyttet.
I sum, mens naiv øving er preget av en ustrukturert tilnærming uten fokus eller tilbakemelding, er målrettet øving en mer systematisk prosess med klare mål og kontinuerlig evaluering for å fremme forbedring av ferdigheter.