Læring i klinisk praksis (DE - Klinisk bruk) Flashcards
Hvilken rolle spiller læring i psykiske lidelser?
Utviklingen av psykiske lidelser kan ofte sees i lys av læringsteorier, spesielt når det gjelder hvordan mennesker danner assosiasjoner, utvikler responser, og tilpasser atferd basert på tidligere erfaringer.
Hvilken rolle spiller læring i frykt og angstrespons?
- Klassisk betinging: Mange angstlidelser, inkludert fobier, kan utvikles gjennom klassisk betinging. Dette betyr at hvis en person har hatt en skremmende opplevelse med et bestemt objekt eller situasjon (for eksempel et hundebitt), kan de etter hvert knytte denne negative erfaringen til lignende situasjoner (alle hunder). Resultatet er en automatisk fryktrespons som oppstår hver gang personen møter eller tenker på hunder.
- Generalisering: Etter at en frykt er etablert, kan den generaliseres til å omfatte flere situasjoner. For eksempel kan noen som har opplevd et panikkanfall i et kjøpesenter begynne å unngå kjøpesentre eller lignende situasjoner av frykt for at det samme skal skje igjen. Dette kan til slutt føre til agorafobi, der personen begynner å unngå flere situasjoner eller steder.
Hvilken rolle spiller læring i unngåelsesatferd? Hva kan unngåelsesatferd føre til?
- Når man har opplevd frykt eller angst i en bestemt situasjon, kan det oppstå et mønster av unngåelse som virker beroligende på kort sikt, men som forsterker angsten på lang sikt. Dette skjer fordi unngåelsen hindrer personen i å lære at situasjonen de frykter kanskje ikke er så farlig som de tror.
- Unngåelsesatferd kan føre til en ond sirkel: Jo mer man unngår situasjoner man frykter, jo sterkere blir troen på at de er farlige, og dermed blir angsten mer inngrodd.
Hvilken rolle spiller læring i observasjonslæring - Gi eksempel med foreldre og barn. Hva kan det bidra til?
- Observasjon av foreldres eller andre nære omsorgspersoners frykt og bekymringer kan også føre til at barn utvikler lignende responser. Hvis en forelder har en intens frykt for noe – for eksempel sykdom – kan et barn adoptere denne frykten gjennom observasjon og selv begynne å tolke normale kroppslige symptomer som alvorlige, noe som kan utvikle seg til helserelatert angst (helseangst).
- Observasjonslæring kan bidra til at man tar til seg uhensiktsmessige mestringsstrategier, som unngåelse eller katastrofetenkning.
Hvilken rolle spiller læring i lært hjelpeløshet og depresjon - Hva er lært hjelpeløshet? Hvordan utvikles det?
- I depresjon kan læring spille en rolle gjennom “lært hjelpeløshet,” en tilstand der en person etter gjentatte negative opplevelser eller mislykkede forsøk på å oppnå kontroll, kommer til å tro at det er nytteløst å prøve. Dette tankemønsteret fører til en følelse av håpløshet og passivitet, som opprettholder depressive symptomer.
- Lært hjelpeløshet kan utvikles gjennom mange små opplevelser av nederlag, der personen til slutt lærer at det ikke er noen vits i å forsøke å endre situasjonen, noe som forsterker symptomene på depresjon.
Hvilken rolle spiller læring i behandling?
I behandling av psykiske lidelser spiller læring en avgjørende rolle i å oppnå endring i atferd, tanker og følelser. Målet med mange former for psykoterapi er å hjelpe personen med å lære nye måter å tenke og handle på, noe som kan føre til varige forbedringer i den mentale helsen.
Si noe om læring i behandling, og gi et eksempel - Kognitiv omstrukturering: Lære å tenke annerledes
- Mange behandlinger, spesielt kognitiv atferdsterapi (CBT), fokuserer på å endre måten vi tenker på situasjoner. Ved å lære å identifisere og utfordre negative tankemønstre (som katastrofetanker eller overgeneraliserende tanker), kan man utvikle mer realistiske og positive måter å tolke verden på.
- Eksempel: En person med sosial angst lærer å gjenkjenne tanken “Jeg kommer til å gjøre noe dumt, og alle vil se ned på meg.” Ved å utforske hvorvidt denne tanken er realistisk, kan de erstatte den med en mer nyansert tanke, som “Det er greit om jeg gjør en feil – de fleste vil nok ikke legge merke til det, og det betyr ikke at jeg er verdiløs.”
Si noe om læring i behandling, og gi et eksempel - Eksponeringsterapi: Lære gjennom nye erfaringer
- Eksponeringsterapi brukes ofte for angstlidelser og innebærer at personen gradvis og systematisk konfronterer fryktede situasjoner eller objekter i trygge omgivelser. Denne prosessen lar personen oppleve at de kan håndtere situasjonen uten at noe katastrofalt skjer, noe som svekker fryktresponsen over tid.
- Eksempel: En person med agorafobi som unngår store folkemengder, kan i behandling gradvis lære å møte disse situasjonene. De får oppleve at frykten avtar når de konfronterer den, og at de kan føle seg trygge og mestre situasjonen etter hvert.
Si noe om læring i behandling, og gi et eksempel - Mestringsstrategier: Lære nye måter å håndtere vanskeligheter
- Mange behandlingsmetoder lærer personer med psykiske lidelser hvordan de kan håndtere stress og ubehagelige følelser på konstruktive måter, i stedet for å unngå dem eller ty til uhensiktsmessige strategier som isolasjon eller rusbruk. Dette kan innebære å lære pusteteknikker, oppmerksomhetstrening (mindfulness) eller problemløsningsteknikker.
- Eksempel: En person som strever med depresjon, kan lære teknikker for å håndtere negative følelser ved å identifisere og utfordre tankemønstre, og ved å finne måter å gjøre små aktiviteter de tidligere likte. Dette kan bidra til å bryte ned depressive mønstre, og øker mestringstroen deres.
Si noe om læring i behandling, og gi et eksempel - Sosiale ferdigheter og emosjonsregulering: Lære å samhandle og regulere følelser
- Behandling kan også innebære å lære sosiale ferdigheter og emosjonsregulering, som er spesielt nyttig for personer med sosiale angstlidelser, personlighetsforstyrrelser eller emosjonelle reguleringsproblemer. Her kan man øve på å uttrykke seg tydelig, sette grenser eller forstå egne følelsesmessige reaksjoner, noe som kan forbedre mellommenneskelige relasjoner og egen selvfølelse.
- Eksempel: En person med sosial angst kan lære å bruke teknikker for å redusere angst og samtidig bli tryggere på hvordan de kommuniserer med andre.
Si noe om læring i behandling, og gi et eksempel - Selvrefleksjon og selvforståelse: Lære mer om seg selv
- Terapi involverer ofte refleksjon over egne tanker, følelser og erfaringer, noe som kan hjelpe med å forstå hvordan visse tankemønstre har blitt til. Å få innsikt i hvorfor man reagerer som man gjør, kan gi personen en ny forståelse av seg selv og legge til rette for endring.
- Eksempel: En person med tilbakevendende depresjon kan lære å se mønstre som utløser depressive episoder, og finne ut hvordan de kan bryte disse
Si noe om hvordan vi kan bruke prinsipper i fra læringspsykologi i klinisk praksis.
Dette er punkter som sier noe om hvordan læringspsykologi spiller inn i klinisk praksis.
1. Læring og Behandling: Læring er knyttet til både årsaksforklaringer (forstå hvorfor noe skjer) og behandling (endring av atferd, tanker og metakognisjon).
- Sikre Pasientens Forståelse: Sørg for at pasienten har forstått budskapet ved å be dem forklare eller gjenfortelle (test av læring).
- Sikre Terapeutens Forståelse: Sørg for at du, som terapeut, har forstått pasienten ved å gjenfortelle og oppsummere det de sier.
- Pasientens Trygghet og Mottakelighet: Sørg for at pasienten føler seg trygg og er mottakelig for læring.
- Bruk Illustrasjoner: Bruk gjerne visuelle hjelpemidler for å støtte budskapet.
- Teoretisk og Empirisk Grunnlag: Vær kjent med det teoretiske og empiriske grunnlaget for behandlingsmetoden.
- Tilpasning: Tilpass behandling, språk og terminologi til pasienten. Husk at folk er forskjellige, men baser deg alltid på evidensbasert praksis.
Hvordan er læringsprinsippene fra “What is learning anyway” relevant for klinisk praksis?
Prinsipp 1: Læring er endring - Et av de viktigste formålene med behandling er at vi ønsker oss endring, enten i atferd, tanker eller følelser, og dette er læring.
Prinsipp 2: Læring er uunngåelig, essensiell og allmenn - Alle mennesker har en viss forutsetning for å lære, og dermed også muligheten til å lære i terapi.
Prinsipp 3: Man kan motsette seg læring - Pasienter kan både bevisst og ubevisst motsette seg endring, altså læring, og dette er det viktig å være klar over som psykolog.
Prinsipp 4: Læring kan være ufordelaktig - Mye av den maladaptive atferden eller tankemønstrene til pasienter er et resultat av læring, og denne læringen har i pasienten sitt tilfelle vært ufordelaktig.
Prinsipp 6: Læring er rammet inn av vår menneskelighet - Alle mennesker er forskjellige og behandlingen må tilpasses individet og dens muligheter og begrensinger.
Prinsipp 8: Læring er ulik på ulike tidspunkt - Å være bevisst på at pasienten ikke alltid er like mottakelig for læring er viktig, og dette kan endre seg.
