Om eiendomsgrenser og strandrett Flashcards
Hva er omfattet av eiendomsretten?
Fast eigedom:
- Grunn – gnr og bnr (matrikulering)
- Ting som er ein del av eigedomen som bygningar, stein og tre.
- Alle mineral som ikkje tilhøyrer staten (minerallova 2009, § 7 andre ledd), som t.d. industrimineral, naturstein og byggeråstoff (steinbrudd/sandtak)
- Grunnvatn
Vassdrag (elvebotn og elvebreidder) og delar av sjø, er underlagt privat eigedomsrett, og fyl i utgangspunktet med ved frådeling eller sal:
Hva omfatter retten til vassdrag/fallrettigheter?
Vassressurslova 24. nov. nr. 82, 2000, § 13.(hovedregelen om grunneierens rådighet)
Vassdrag tilhører eieren av den grunn det dekker, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold. … Eierne på hver side av et vassdrag har lik rett til utnytting av vannkraften, om ikke annet følger av særskilt rettsgrunnlag.
Sjå Rt. 2012 s. 808 (utbygger) og Rt. 2012 s. 1345 (frådeling) med spørsmål om «særskilt grunnlag»
(Første dom; avsnitt 39)
(39) Det følger imidlertid av henvisningen i § 13 til « særlige rettsforhold » at retten til vassdrag helt eller delvis kan tilhøre en annen enn grunneieren. Også dette er i overensstemmelse med gammel rettstradisjon.
I begge sakene kom ein til at fallrettane tilhøyrte eigar av grunn.
Retten til sjøgrunnen. Hvilken dom sier noe om dette?
Hva sier lagmannsretten?
Sjå t.d. Rt. 1979 s. 1099
«Jeg legger som utgangspunkt til grunn at en ordning av eiendomsretten til sjøgrunnen som avviker fra det normale, i dette tilfelle midtlinjeprinsippet, må ha støtte i en klar avtale eller bygge på forutsetninger som var kjent for begge parter.»
Gulating lagmannsrett 1985, 31. mai:
Strandeigar/utbyggjar: Tvist mellom Bergen kommune og Bergen Operating Co om eigedomsrett til utfylt sjøgrunn ved Møllendalsveien 28. (s. 1103)
«Det er strandeieren som har retten til å foreta utfylling utenfor sin grunn, og som erverver eiendomsretten til det utfylte område, og om han gir en annen tillatelse til å foreta utfylling, fraskriver han seg dermed ikke noen rettighet med hensyn til dette.»
Kort om mellomgrenser
Alle mellomgrenser er avtalebasert
(vi kan finne kunnskap om grenser i t.d. skylddeling, jordskifte, frådeling)
Mellomgrenser på land:
Avtale: Dokumetbevis, vitneprov om bruk og rettsoppfatning mv.
Særskilt om grenser som støyter til vass- og sjøområde: (deklaratoriske reglar)
Mellomgrenser i vassdrag: vassdragslova 1940 § 2,3 og 4.
Mellomgrenser i sjø: ulovfesta rett.
For eiendommer på motsatt side av en elv/bekk. Hvor går eiendomsgrensen når ikke annet er avtalt?
Djupålen:
Vassdragslova § 2:
«Når elv eller bekk danner skillet mellom eiendommer, skal grensen gå etter djupålen i vassfaret, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel.»
Redegjør for Rt. 1984 s. 629
Spørsmål om eigarane på austsida av ei elv hadde fiskerett. Det vart vist til gamle dokument og matrikkelen av 1667, og påstått at dette sette til side dei vanlege reglane i vassdragsloven § 2.
Høgsterett uttalar her at ein «må ha klare holdepunkter» for å anta at det foreligger slik særlig heimel som kan føre til unntak fråhovedregelen i vassdragsloven.
Hva gjelder for eiendommer på motsatt side av innsjø?
Hva med eiendommer på samme side?
Eiendommer på motsatt side:
Djupaste renna i vassdraget:
Vassdragslova §3.
«Hvor eiendommer som ligger på hver sin side av en innsjø støter til hverandre under vatnet, skal grensen, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel, gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den landside som det nærmest er en fortsettelse av.»
Ei forlenging av regelen om djupålen
Flatt midtparti – grense i midten av dette.
Store vassdrag, kan ha fritt midtstykke. (vassressurlova § 17)
Eiendommer på samme side:
Det geometriske prinsippet: (el. midtlinjeprinsippet)
vassdrag - låg vasstand (vassdrl. § 4) – «et hvert sted på bunnen tilhører den strand som det ved lav vass-stand ligger nærmest»
sjø – middels høg vasstand, jf. t.d. Rt. 1878 s. 782
Opprinneleg vasstand, jf. t.d. Rt. 1926 s. 760
Hvordan får man kartlagt grensene?
Avgjerd ved domstolen (tvist)
Avgjerd ved jordskrifterett (tvist og ønskje om avklaring)
Ny jordskiftelov: LOV 2013-06-21 nr 100: Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m.
Kva det kan reisast sak om for jordskifteretten, jf.
§ 1-4 c) fastsetjing av grenser, jf. §§ 4-2, 4-3 og 6-22.
Merking og koordinatfastsetting av grenser, jf. § 6-29.
Anke til lagmannsrett, jf. § 8-1.
Vedtak om fastsetting av grense, matrikkell. (2005) § 17
(ønskje om avklaring)
Hva gjelder for yttergrensene av eiendommer?
Kvar yttergrensene for eigedomsretten går, er ikkje avtalebasert
Omfanget av grunneigaren sin rett til luftrommet, undergrunnen og sjøområdet er basert på sedvanerett.
Rom for rettsutvikling?
Talar samfunnsinteressene for ein større eller mindre eigedomsrett?
Hva gjelder for retten til undergrunnen og luftrommet?
Generelt om utviklinga:
1800-talet:
Brandt (1878): inn til sentrum av jorda og uavgrensa oppover i lufta
Romarretten: Total eigedomsrett til zenith
Helland (1891): Så djupt som menneskeleg verksemd kan nå.
Rudolf von Ihering (1863): Så langt eigaren har ”rimeleg interesse”
Seinare:
NOU 1988: 16: Undergrunn-100 m/Luft – interesselæra
Hva regelen for luftrom?
Lufta som substans er eigarlaus, på same måte som vatn, jf. t.d. Rt. 2011 s. 780.
Eigedomsrett eit stykke oppover i luftrommet – sedvanerett. Sjå t.d. Lov 14. juni 1912 nr. om anlæg av taugbaner og løipestrenger.
§2. «Ønskes en taubane lagt over annenmanns eiendom, kan Kongen meddele slik tillatelse for et bestemt antall år. Når det for anleggets fremme anses nødvendig å erverve rådighet over annenmanns eiendom, skal grunneieren om han måtte finne seg best tjent dermed, kunne kreve at det skjer ekspropriasjon til eiendom.»
§ 8 om løypestrengar
Redegjør for RG 1984 s. 742 (Eidsvoll namnsrett)
Eigaren må godta overflyging i normal høgde, men ikkje utan vidare at ein nabo la ei byggjekran svinge inn over hustaket. Krenking av eigedomsrett.
Hvilke andre aktuelle skranker har vi ved bruk av luftrommet?
Naboskrankar – Rt. 2011 s. 780 (Vindmølle)
Vern av privat eigedomsrett etter menneskerettslova og EMD.
Redegjør for Rt.2011 s. 780 (Vindmølledommen)
Avsnitt 60: «Luft er ikke underlagt eiendomsrett. Eiendomsrett til grunnen vil imidlertid innebære at grunneieren som utgangspunkt har rett til å utnytte luften - og vinden - over egen eiendom. Dette utgangspunktet må også gjelde selv om grunneierens utnyttelse har konsekvenser for naboens mulighet til å utnytte vinden over sin eiendom. Utnyttelsen av vinden må imidlertid ikke være i strid med naborettslige regler. I tillegg vil offentligrettslige regler sette begrensninger.»
Hva reguleres av EMK art 8 og EMK P1-1
Ved løyve til støyande eller t.d. farlege tiltak med verknad for andre borgarar, kan det oppstå spørsmål om statleg ansvar. Sjå t.d. Powell og Rayner, klagenummer 9310/81 (1990), Hatton klagenummer 36022/97 (2003) og López Ostra 16798/90 (1994).
Vurdering av proporsjonalitet mellom gang av tiltaket og skadeverknader, som t.d. intensitet og varigheit.
Skjønnsfridom.
I begge sakene (O og R og Hatton) om overflyging på Heatrow, kom domstolen til at støy frå fly var innanfor det borgaren måtte akseptere – også nattflyging (Hatton).
I López Ostra mot Spania (1994), vart staten dømt for ulemper som følgje av luftforurensing, fordi drift frå avfallsanlegg førte til gassar med alvorlege helserisiko. Budde 12 meter frå anlegget.
Hva gjelder for undergrunn?
Nokre utgangspunkt:
Eigedomsrett til undergrunn.
Nokon ressursar er uttrykkeleg lagt til andre enn grunneigaren, som t.d. mutbare mineral (ml. § 7) og petroleum.(pl § 1)
Utnytta grunn kan berre ervervast ved avtale eller oreigning.
Spørsmålet er igjen om overflateeigar kan hindre andre i å ta i bruk undergrunnen. (eigedomsretten si negative side) (utover - gl. §§ 2 og 5)
Redegjør for Rt. 1959 s. 1198, Askøydommen (Tyskertunnellen)
Under okkupasjonen rekvirerte tyskerne ein eigedom til bruk, og sprengte ut underjordisk rom/tunnel.
Den vesentligste del av tunnelen låg under granneeigedomen. Avstanden mellom overflata og tunneltaket varierte frå ca 7 meter til ca 14 meter.
Høyesterett sine vurderinger:
”
«Jeg finner … at tunnelen kan ha en viss verdi for Gundersen som lagringsplass for grønnsaker og frukt og at utgiftene ikke skulle bli urimelig store. Men når man skal vurdere eierinteressen, kan man etter min mening ikke bare bygge på det spesielle behov som Gundersen har for tunnelen eller de økonomiske muligheter som han har for å skaffe seg en atkomst til den. Det riktige vurderingsgrunnlag må etter min mening være hvilke muligheter en eier av overflateeiendommen generelt sett har når det gjelder bruken av tunnelen, og her må også kunne tas i betraktning de utnyttelsesmuligheter som sannsynligvis vil komme til å foreligge i rimelig fremtid.»
Høgsterett seier at overflateeigar er eigar så langt ned som det må reknast sannsynleg at overflateeigaren ”i rimelig fremtid” vil finne det aktuelt og rekningssvarande å ta undergrunnen i bruk.
Konklusjon: Eigaren av 12/266 hadde eigedomsrett til den delen av tunnelen som låg under dette bruksnummeret.
”
Redegjør for Rt. 1998 s. 251, Tellnesdommen (Skråboringsdommen)
Grunneigar bora etter vatn frå eigedomen sin, vel fire meter frå grensa til granneeigedomen. Det vart funne vatn på 116 meters djup. Som følge av skråboringa vart grensa mot granneleigedomen, målt i vertikalplanet, kryssa på 13 meters djup, og vassuttaket låg 28 meter på grannen sin eiendom.
Retten sine vurderinger:
«Retten til grunnvann har vært sett i sammenheng med den alminnelige eiendomsrett til undergrunnen. Synspunktet vil da være at så langt ned i undergrunnen som eierrådigheten strekker seg, så langt vil “overflateeieren” ha rådighet over grunnvannet, og denne rådighet vil være eksklusiv på linje med annen eierrådighet. Men nettopp dette spørsmål: Hvor langt ned i undergrunnen eierrådigheten strekker seg, er uavklart og har til dels vært omtvistet i norsk rett.
«For denne sakens avgjørelse er det ikke nødvendig å ta noe bestemt standpunkt til spørsmålet. Jeg legger til grunn at eierrådigheten over undergrunnen - og da også til vannressursene der - iallfall ikke strekker seg ubegrenset nedover i dybden; den omfatter ikke de dypereliggende lag.» ( Mi utheving).
Hva sier vannressursloven fra 2000 om retten til grunnvann.
§44. (rådigheten over grunnvann)
Grunnvannet tilhører eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold.
Lov om vassdrag og grunnvann, Ot.prp. nr. 39 (1998-99) s. 182 og s. 187.
- ”Grunnvannet må vernes mot forurensing og overforbruk og det må sørges for en samfunnsmessig riktig fordeling” …
« Grunneieren … størst behov og interesse av å utnytte grunnvannet»
Redegjør for aktuell underrettspraksis om rett til undergrunnen
RG 1965 s 228 (Bergen byrett): Lagerhall for Hansa sprengt inn i fjellet 26 meter under kjellergolvet til Kalvedalsveien 27 og 28. Hansa vart ikkje pålagt å svare vederlag, og det vart lagt til grunn at lagerhallen ikkje la nokon band på overfalteeigedomen, og heller ikkje hindra «nåværende eller fremtidig utnyttelse» av overflateeigedomen.
RG 1974 s 338 (Gulating, Stavanger): Vederlag for plassering parkeringsanlegg som førte til verdireduksjon for overliggende eiendom. Anlegget låg 3,5 til 7 meter under eigedomen. I høve til ein annan eigedom, der overdekninga var 12 til 16 meter vart kommunen frikjent.
RG 1993 s 623 (Fjellinja i Oslo): Vederlag for tunnel 7-9 meter under eigedomen. Tunnelen hindra aktuell bygging av to kjellaretasjar.
Hva er praksis for Jernbaneverket hva gjelder retten til undergrunnen?
Jernbaneverket – Grunneier møter Jernbaneverket. Februar 2010
«Tunneler
Det er ingen fast grense for hvor langt ned i grunnen en eiendom går. Eiendoms-retten strekker seg så langt ned en eier kan tenkes å utnytte grunnen. Tunneler bygges vanligvis uten spesiell tillatelse fra grunneier på overflaten. I tilfeller med liten overdekning kan det blir restriksjoner på bruken av arealene over tunnelen.»
Praksisen: overfører prosessvurdering og prosessrisiko til overflateeigar.
Hvordan kan retten til undergrunn oppsummeres.
Vurdering:
Interesselæra gjeld nok framleis, men slik at det nok er vanskeleg å hevde eigedomsrett lengre ned enn 10-15 meter.
Eigedomsretten er ein dynamisk og relativ storleik
Praksis i oreigningssaker, sml. pbl. § 16-2, Grl. § 105 og vederlagsl. § 4.
Samfunnsinteresser i bruk kan ”presse” den eksklusive eigedomsretten oppover.
Kan omsynet til berekraftig utvikling, tilseie å «halde tilbake»?
Redegjør for retten til sjøområdet
Norsk rett:
Lang tradisjon for eigedomsrett i sjø ut til marbakken, frå (m.a. Brandt (1870), Aschehoug (1870) og Scheel (1912) og lagt til grunn av Høgsterett i Rt. 1889 s. 33 og i fleire dommar uteetter.
Rettsgrunnlaget er altså sedvanerett.
Seinast lagt til grunn av Høgsterett i Rt. 2005 s. 1577, Florø hamn og Rt. 2011 s. 556, Spellsundet.
Svensk rett:
Lov om gräns mot allmänt vattenområde (1950:595).
Eigedomrett i eit område på 300 meter ut, og ein subsidiær regel om eigedomsrett til 3 meters djup.
Dansk rett:
Danmark har ikkje eigedomsrett i sjø. Strand og sjø er etter lange tradisjonar ope for alle, og det er tilsvarande lange tradisjonar for relativt streng offentleg styring.
Hvilke trekk har vi i de norske reglene angående utviklingen i sjøretten.
Dei gamle landskapslovene:
Gulatingslova (ca 11-1200)
bolk V, avsnitt 93 «vatn og veidestad» skal vere som frå gamal tid.
bolk V, avnsitt 95, ein regel om at «sel eller fisk ovanfor marbakken» tilhøyrer strandeigaren.
Bolk IX, avsnitt 149 om at strandeigaren har rett til stranda kval.
Liknade reglar også Magnus Lagabøteslandslov (1274-1276). Kristian IV. Norske Lov (1604) og Christinan Vs Norske Lov 1687.
Utvikling fra rettigheter til særlige ressurser til en generell eiendomsrett.
Noen eksempler:
Nokre døme:
Rt. 1855 s. 41, Rt. 1855 s. 784 og Rt. 1866 s. 2 – om retten til østers – - vektlegging av lokalsedvane rett.
Rt. 1874 s.832 – om retten til oppskylt tare
- generalisering frå retten til ilanddriven kval og sel.
Rt. 1889 s. 33 – den private eigedomsrett:
«omfatter ogsaa den tilgrensænde af Havet stadig bedækkede Del av Grunden, indtil det Punkt , hvor det egentlige Dyp begynder, og altsaa indtil den N.L. 5-12-17 nævnte Strand –eller Marbakke».
Sjå også t.d. Rt. 1889 s. 633 og t. 1896 s. 500.
Generalisering frå det konkrete (rettar til konkrete naturressursar og lokale sedvanar til det meir generelle (rett til areal og for heile Noreg)-