Om eiendomsgrenser og strandrett

Question 1

Hva er omfattet av eiendomsretten?

Answer 1

Fast eigedom:

• Grunn – gnr og bnr (matrikulering)
• Ting som er ein del av eigedomen som bygningar, stein og tre.
• Alle mineral som ikkje tilhøyrer staten (minerallova 2009, § 7 andre ledd), som t.d. industrimineral, naturstein og byggeråstoff (steinbrudd/sandtak)
• Grunnvatn

Vassdrag (elvebotn og elvebreidder) og delar av sjø, er underlagt privat eigedomsrett, og fyl i utgangspunktet med ved frådeling eller sal:

Question 2

Hva omfatter retten til vassdrag/fallrettigheter?

Answer 2

Vassressurslova 24. nov. nr. 82, 2000, § 13.(hovedregelen om grunneierens rådighet)

Vassdrag tilhører eieren av den grunn det dekker, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold. … Eierne på hver side av et vassdrag har lik rett til utnytting av vannkraften, om ikke annet følger av særskilt rettsgrunnlag.

Sjå Rt. 2012 s. 808 (utbygger) og Rt. 2012 s. 1345 (frådeling) med spørsmål om «særskilt grunnlag»
(Første dom; avsnitt 39)
(39) Det følger imidlertid av henvisningen i § 13 til « særlige rettsforhold » at retten til vassdrag helt eller delvis kan tilhøre en annen enn grunneieren. Også dette er i overensstemmelse med gammel rettstradisjon.

I begge sakene kom ein til at fallrettane tilhøyrte eigar av grunn.

Question 3

Retten til sjøgrunnen. Hvilken dom sier noe om dette?

Hva sier lagmannsretten?

Answer 3

Sjå t.d. Rt. 1979 s. 1099
«Jeg legger som utgangspunkt til grunn at en ordning av eiendomsretten til sjøgrunnen som avviker fra det normale, i dette tilfelle midtlinjeprinsippet, må ha støtte i en klar avtale eller bygge på forutsetninger som var kjent for begge parter.»

Gulating lagmannsrett 1985, 31. mai:

Strandeigar/utbyggjar: Tvist mellom Bergen kommune og Bergen Operating Co om eigedomsrett til utfylt sjøgrunn ved Møllendalsveien 28. (s. 1103)

«Det er strandeieren som har retten til å foreta utfylling utenfor sin grunn, og som erverver eiendomsretten til det utfylte område, og om han gir en annen tillatelse til å foreta utfylling, fraskriver han seg dermed ikke noen rettighet med hensyn til dette.»

Question 4

Kort om mellomgrenser

Answer 4

Alle mellomgrenser er avtalebasert
(vi kan finne kunnskap om grenser i t.d. skylddeling, jordskifte, frådeling)

Mellomgrenser på land:
Avtale: Dokumetbevis, vitneprov om bruk og rettsoppfatning mv.

Særskilt om grenser som støyter til vass- og sjøområde: (deklaratoriske reglar)

Mellomgrenser i vassdrag: vassdragslova 1940 § 2,3 og 4.

Mellomgrenser i sjø: ulovfesta rett.

Question 5

For eiendommer på motsatt side av en elv/bekk. Hvor går eiendomsgrensen når ikke annet er avtalt?

Answer 5

Djupålen:

Vassdragslova § 2:
«Når elv eller bekk danner skillet mellom eiendommer, skal grensen gå etter djupålen i vassfaret, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel.»

Question 6

Redegjør for Rt. 1984 s. 629

Answer 6

Spørsmål om eigarane på austsida av ei elv hadde fiskerett. Det vart vist til gamle dokument og matrikkelen av 1667, og påstått at dette sette til side dei vanlege reglane i vassdragsloven § 2.

Høgsterett uttalar her at ein «må ha klare holdepunkter» for å anta at det foreligger slik særlig heimel som kan føre til unntak fråhovedregelen i vassdragsloven.

Question 7

Hva gjelder for eiendommer på motsatt side av innsjø?

Hva med eiendommer på samme side?

Answer 7

Eiendommer på motsatt side:

Djupaste renna i vassdraget:

Vassdragslova §3.
«Hvor eiendommer som ligger på hver sin side av en innsjø støter til hverandre under vatnet, skal grensen, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel, gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den landside som det nærmest er en fortsettelse av.»

Ei forlenging av regelen om djupålen
Flatt midtparti – grense i midten av dette.
Store vassdrag, kan ha fritt midtstykke. (vassressurlova § 17)

Eiendommer på samme side:

Det geometriske prinsippet: (el. midtlinjeprinsippet)

vassdrag - låg vasstand (vassdrl. § 4) – «et hvert sted på bunnen tilhører den strand som det ved lav vass-stand ligger nærmest»

sjø – middels høg vasstand, jf. t.d. Rt. 1878 s. 782

Opprinneleg vasstand, jf. t.d. Rt. 1926 s. 760

Question 8

Hvordan får man kartlagt grensene?

Answer 8

Avgjerd ved domstolen (tvist)

Avgjerd ved jordskrifterett (tvist og ønskje om avklaring)
Ny jordskiftelov: LOV 2013-06-21 nr 100: Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m.
Kva det kan reisast sak om for jordskifteretten, jf.
§ 1-4 c) fastsetjing av grenser, jf. §§ 4-2, 4-3 og 6-22.
Merking og koordinatfastsetting av grenser, jf. § 6-29.
Anke til lagmannsrett, jf. § 8-1.

Vedtak om fastsetting av grense, matrikkell. (2005) § 17
(ønskje om avklaring)

Question 9

Hva gjelder for yttergrensene av eiendommer?

Answer 9

Kvar yttergrensene for eigedomsretten går, er ikkje avtalebasert

Omfanget av grunneigaren sin rett til luftrommet, undergrunnen og sjøområdet er basert på sedvanerett.

Rom for rettsutvikling?

Talar samfunnsinteressene for ein større eller mindre eigedomsrett?

Question 10

Hva gjelder for retten til undergrunnen og luftrommet?

Answer 10

Generelt om utviklinga:
1800-talet:
Brandt (1878): inn til sentrum av jorda og uavgrensa oppover i lufta
Romarretten: Total eigedomsrett til zenith
Helland (1891): Så djupt som menneskeleg verksemd kan nå.
Rudolf von Ihering (1863): Så langt eigaren har ”rimeleg interesse”

Seinare:
NOU 1988: 16: Undergrunn-100 m/Luft – interesselæra

Question 11

Hva regelen for luftrom?

Answer 11

Lufta som substans er eigarlaus, på same måte som vatn, jf. t.d. Rt. 2011 s. 780.

Eigedomsrett eit stykke oppover i luftrommet – sedvanerett. Sjå t.d. Lov 14. juni 1912 nr. om anlæg av taugbaner og løipestrenger.

§2. «Ønskes en taubane lagt over annenmanns eiendom, kan Kongen meddele slik tillatelse for et bestemt antall år. Når det for anleggets fremme anses nødvendig å erverve rådighet over annenmanns eiendom, skal grunneieren om han måtte finne seg best tjent dermed, kunne kreve at det skjer ekspropriasjon til eiendom.»

§ 8 om løypestrengar

Question 12

Redegjør for RG 1984 s. 742 (Eidsvoll namnsrett)

Answer 12

Eigaren må godta overflyging i normal høgde, men ikkje utan vidare at ein nabo la ei byggjekran svinge inn over hustaket. Krenking av eigedomsrett.

Question 13

Hvilke andre aktuelle skranker har vi ved bruk av luftrommet?

Answer 13

Naboskrankar – Rt. 2011 s. 780 (Vindmølle)

Vern av privat eigedomsrett etter menneskerettslova og EMD.

Question 14

Redegjør for Rt.2011 s. 780 (Vindmølledommen)

Answer 14

Avsnitt 60: «Luft er ikke underlagt eiendomsrett. Eiendomsrett til grunnen vil imidlertid innebære at grunneieren som utgangspunkt har rett til å utnytte luften - og vinden - over egen eiendom. Dette utgangspunktet må også gjelde selv om grunneierens utnyttelse har konsekvenser for naboens mulighet til å utnytte vinden over sin eiendom. Utnyttelsen av vinden må imidlertid ikke være i strid med naborettslige regler. I tillegg vil offentligrettslige regler sette begrensninger.»

Question 15

Hva reguleres av EMK art 8 og EMK P1-1

Answer 15

Ved løyve til støyande eller t.d. farlege tiltak med verknad for andre borgarar, kan det oppstå spørsmål om statleg ansvar. Sjå t.d. Powell og Rayner, klagenummer 9310/81 (1990), Hatton klagenummer 36022/97 (2003) og López Ostra 16798/90 (1994).

Vurdering av proporsjonalitet mellom gang av tiltaket og skadeverknader, som t.d. intensitet og varigheit.

Skjønnsfridom.

I begge sakene (O og R og Hatton) om overflyging på Heatrow, kom domstolen til at støy frå fly var innanfor det borgaren måtte akseptere – også nattflyging (Hatton).

I López Ostra mot Spania (1994), vart staten dømt for ulemper som følgje av luftforurensing, fordi drift frå avfallsanlegg førte til gassar med alvorlege helserisiko. Budde 12 meter frå anlegget.

Question 16

Hva gjelder for undergrunn?

Answer 16

Nokre utgangspunkt:

Eigedomsrett til undergrunn.

Nokon ressursar er uttrykkeleg lagt til andre enn grunneigaren, som t.d. mutbare mineral (ml. § 7) og petroleum.(pl § 1)

Utnytta grunn kan berre ervervast ved avtale eller oreigning.

Spørsmålet er igjen om overflateeigar kan hindre andre i å ta i bruk undergrunnen. (eigedomsretten si negative side) (utover - gl. §§ 2 og 5)

Question 17

Redegjør for Rt. 1959 s. 1198, Askøydommen (Tyskertunnellen)

Answer 17

Under okkupasjonen rekvirerte tyskerne ein eigedom til bruk, og sprengte ut underjordisk rom/tunnel.

Den vesentligste del av tunnelen låg under granneeigedomen. Avstanden mellom overflata og tunneltaket varierte frå ca 7 meter til ca 14 meter.

Høyesterett sine vurderinger:

”
«Jeg finner … at tunnelen kan ha en viss verdi for Gundersen som lagringsplass for grønnsaker og frukt og at utgiftene ikke skulle bli urimelig store. Men når man skal vurdere eierinteressen, kan man etter min mening ikke bare bygge på det spesielle behov som Gundersen har for tunnelen eller de økonomiske muligheter som han har for å skaffe seg en atkomst til den. Det riktige vurderingsgrunnlag må etter min mening være hvilke muligheter en eier av overflateeiendommen generelt sett har når det gjelder bruken av tunnelen, og her må også kunne tas i betraktning de utnyttelsesmuligheter som sannsynligvis vil komme til å foreligge i rimelig fremtid.»

Høgsterett seier at overflateeigar er eigar så langt ned som det må reknast sannsynleg at overflateeigaren ”i rimelig fremtid” vil finne det aktuelt og rekningssvarande å ta undergrunnen i bruk.

Konklusjon: Eigaren av 12/266 hadde eigedomsrett til den delen av tunnelen som låg under dette bruksnummeret.

”

Question 18

Redegjør for Rt. 1998 s. 251, Tellnesdommen (Skråboringsdommen)

Answer 18

Grunneigar bora etter vatn frå eigedomen sin, vel fire meter frå grensa til granneeigedomen. Det vart funne vatn på 116 meters djup. Som følge av skråboringa vart grensa mot granneleigedomen, målt i vertikalplanet, kryssa på 13 meters djup, og vassuttaket låg 28 meter på grannen sin eiendom.

Retten sine vurderinger:

«Retten til grunnvann har vært sett i sammenheng med den alminnelige eiendomsrett til undergrunnen. Synspunktet vil da være at så langt ned i undergrunnen som eierrådigheten strekker seg, så langt vil “overflateeieren” ha rådighet over grunnvannet, og denne rådighet vil være eksklusiv på linje med annen eierrådighet. Men nettopp dette spørsmål: Hvor langt ned i undergrunnen eierrådigheten strekker seg, er uavklart og har til dels vært omtvistet i norsk rett.

«For denne sakens avgjørelse er det ikke nødvendig å ta noe bestemt standpunkt til spørsmålet. Jeg legger til grunn at eierrådigheten over undergrunnen - og da også til vannressursene der - iallfall ikke strekker seg ubegrenset nedover i dybden; den omfatter ikke de dypereliggende lag.» ( Mi utheving).

Question 19

Hva sier vannressursloven fra 2000 om retten til grunnvann.

Answer 19

§44. (rådigheten over grunnvann)
Grunnvannet tilhører eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold.

Lov om vassdrag og grunnvann, Ot.prp. nr. 39 (1998-99) s. 182 og s. 187.
- ”Grunnvannet må vernes mot forurensing og overforbruk og det må sørges for en samfunnsmessig riktig fordeling” …
« Grunneieren … størst behov og interesse av å utnytte grunnvannet»

Question 20

Redegjør for aktuell underrettspraksis om rett til undergrunnen

Answer 20

RG 1965 s 228 (Bergen byrett): Lagerhall for Hansa sprengt inn i fjellet 26 meter under kjellergolvet til Kalvedalsveien 27 og 28. Hansa vart ikkje pålagt å svare vederlag, og det vart lagt til grunn at lagerhallen ikkje la nokon band på overfalteeigedomen, og heller ikkje hindra «nåværende eller fremtidig utnyttelse» av overflateeigedomen.

RG 1974 s 338 (Gulating, Stavanger): Vederlag for plassering parkeringsanlegg som førte til verdireduksjon for overliggende eiendom. Anlegget låg 3,5 til 7 meter under eigedomen. I høve til ein annan eigedom, der overdekninga var 12 til 16 meter vart kommunen frikjent.

RG 1993 s 623 (Fjellinja i Oslo): Vederlag for tunnel 7-9 meter under eigedomen. Tunnelen hindra aktuell bygging av to kjellaretasjar.

Question 21

Hva er praksis for Jernbaneverket hva gjelder retten til undergrunnen?

Answer 21

Jernbaneverket – Grunneier møter Jernbaneverket. Februar 2010

«Tunneler
Det er ingen fast grense for hvor langt ned i grunnen en eiendom går. Eiendoms-retten strekker seg så langt ned en eier kan tenkes å utnytte grunnen. Tunneler bygges vanligvis uten spesiell tillatelse fra grunneier på overflaten. I tilfeller med liten overdekning kan det blir restriksjoner på bruken av arealene over tunnelen.»

Praksisen: overfører prosessvurdering og prosessrisiko til overflateeigar.

Question 22

Hvordan kan retten til undergrunn oppsummeres.

Answer 22

Vurdering:

Interesselæra gjeld nok framleis, men slik at det nok er vanskeleg å hevde eigedomsrett lengre ned enn 10-15 meter.

Eigedomsretten er ein dynamisk og relativ storleik

Praksis i oreigningssaker, sml. pbl. § 16-2, Grl. § 105 og vederlagsl. § 4.

Samfunnsinteresser i bruk kan ”presse” den eksklusive eigedomsretten oppover.

Kan omsynet til berekraftig utvikling, tilseie å «halde tilbake»?

Question 23

Redegjør for retten til sjøområdet

Answer 23

Norsk rett:
Lang tradisjon for eigedomsrett i sjø ut til marbakken, frå (m.a. Brandt (1870), Aschehoug (1870) og Scheel (1912) og lagt til grunn av Høgsterett i Rt. 1889 s. 33 og i fleire dommar uteetter.

Rettsgrunnlaget er altså sedvanerett.

Seinast lagt til grunn av Høgsterett i Rt. 2005 s. 1577, Florø hamn og Rt. 2011 s. 556, Spellsundet.

Svensk rett:
Lov om gräns mot allmänt vattenområde (1950:595).
Eigedomrett i eit område på 300 meter ut, og ein subsidiær regel om eigedomsrett til 3 meters djup.

Dansk rett:
Danmark har ikkje eigedomsrett i sjø. Strand og sjø er etter lange tradisjonar ope for alle, og det er tilsvarande lange tradisjonar for relativt streng offentleg styring.

Question 24

Hvilke trekk har vi i de norske reglene angående utviklingen i sjøretten.

Answer 24

Dei gamle landskapslovene:

Gulatingslova (ca 11-1200)
bolk V, avsnitt 93 «vatn og veidestad» skal vere som frå gamal tid.
bolk V, avnsitt 95, ein regel om at «sel eller fisk ovanfor marbakken» tilhøyrer strandeigaren.
Bolk IX, avsnitt 149 om at strandeigaren har rett til stranda kval.

Liknade reglar også Magnus Lagabøteslandslov (1274-1276). Kristian IV. Norske Lov (1604) og Christinan Vs Norske Lov 1687.

Utvikling fra rettigheter til særlige ressurser til en generell eiendomsrett.

Noen eksempler:

Nokre døme:

Rt. 1855 s. 41, Rt. 1855 s. 784 og Rt. 1866 s. 2 – om retten til østers – - vektlegging av lokalsedvane rett.

Rt. 1874 s.832 – om retten til oppskylt tare
- generalisering frå retten til ilanddriven kval og sel.

Rt. 1889 s. 33 – den private eigedomsrett:
«omfatter ogsaa den tilgrensænde af Havet stadig bedækkede Del av Grunden, indtil det Punkt , hvor det egentlige Dyp begynder, og altsaa indtil den N.L. 5-12-17 nævnte Strand –eller Marbakke».

Sjå også t.d. Rt. 1889 s. 633 og t. 1896 s. 500.

Generalisering frå det konkrete (rettar til konkrete naturressursar og lokale sedvanar til det meir generelle (rett til areal og for heile Noreg)-

Question 25

Hva innebærer marbakkeregelen?

Answer 25

Marbakke – eit punkt på sjøbotnen der denne går frå å vere relativt falt til å helle brattare nedover mot djupet.

Rt. 1889 s. 633 – marbakken utgjorde eit fall på 1:5 meter

Rt. 1915 s. 704 (dissens 5-2) – marbakken utgjorde eit fall på 1: 2,5 meter. Mindretalet meinte denne saka kunne løysast etter ein 2 metersregel.

Question 26

Hva er innholdet i to-metersregelen?

Answer 26

2-metersregel – eigedomsrett ut til 2 meters djup.

I m.a. Rt. 1923 II s. 48, Rt. 1927 s. 248, Rt. 1969 s. 613 og Rt.2011 s. 556, er det lagt til grunn at ein 2-metersregel må gjelde i saker der det ikkje er marbakke. (middels låg vasstand)

Question 27

Hva gjelder dersom det er verken marbakke eller “to-meter” i rimelig avstand fra land. Hva gjelder?

Answer 27

Konkrete og interessebaserte vurderingar/naturleg utnytting

I juridisk teori er det lagt til grunn at strandeigaren må eige eit stykke ut også i dei tilfelle der korkje marbakkeregelen eller 2-metersregel passar på tilhøvet, t.d. Robberstad, Nygard, Austenå, Nordtveit og Falkanger. Sjå også t.d. RG 1952 s. 629.

Sml. NOU 1988: 16 s. 12. Eit forslag på rett til 30 meter frå strandkanten, og minst 2. meter djup, og marbakke visst denne var enno lengre ute.

Question 28

Redegjør for Rt. 2011 s. 556 (Spellsundet)

Answer 28

Saka gjaldt spørsmål om yttergrense for eigedomsrett mot sjø

I Spellsundet var det ingen marbakke, men det var eit markert skråande djup utanfor sokkelen som dei aktuelle øyane ligg på.

Dei ankende partane gjorde gjeldande at dette var ein marbakke som tilsa at heile sundet var underlagt privat eiendomsrett.

Høyesterett var ikkje samd i dette, og meinte at det ikkje var nokon generell eigedomsrett i sjøen ”ved brådyp”.

Faktiske forhold:

Dei geografiske forholda:
Spellsundet er 70 til 80 meter breidt

Det er verken marbakke eller fjøre.

Berget går på begge sider bratt ned til botnen.

Djupda er mellom tre og sju meter (sml. dommane om vassdrag)

Etablerte former for bruk:
Steinfylling og etablert veg (1980) over Spellsundet, som i dag inngår i grunn som tilhøyrer Kristiansund kommune.

Reguleringsplan (2006) for Brattøya:
Omfatta småbåthavn på austsida av steinfyllinga.

Jordskifteretten og lagmannsretten

Jordskifterett: (2009)
Konklusjon: eigedomsgrensa går midt i sundet

Frostating lagmannsrett (2010)
Konklusjon: eigedomsrett til 2 meters djup

Høyesterett sine vurderinger:

Om hovudregelen: marbakke/2.metersregel.

Hevder at det ikkje er haldepunkt for at eigedomsrett kan etablerast etter «et midtlinjeprinsipp».

Finn ikkje grunn til å leggje vekt på juridisk teori
Legg ikkje vekt på Nygard, Austenå, Robberstad og Falkanger.
”jeg kjenner imidlertid ikke til noen fremstilling hvor spørsmålet er undergitt en grundigere drøftelse. Flere forfattere henviser bare til hva andre forfattere har gitt uttrykk for”.

Høgsterett leitar etter den generelle regelen:

”Det foreligger ingen rettspraksis som underbygger at det gjelder en generell regel om eiendomsrett til sjøarealer der det er brådypt, og som supplerer regelene om eiendomsrett frem til marbakke eller to meters dypde”.

Høgterett finn ikkje grunn til å vere nyskapande:

Meiner at strandretten, naboretten og offentlegrettslege reglar gir tilstrekkeleg vern for strandeigaren sine interesser.

Meiner at ”allmennhetens interesser og etablerte rettar” talar mot å statuere privat eigedomsrett i sjøen i den aktuelle saka.

• Meiner at det er lovgivar si eventuelle oppgåve å lage reglar om yttergrense for private rettar i sjø.

Question 29

Hvilke refleksjoner kan gjøres angående eiendomsrett til sjøgrunn?

Answer 29

Kva er den generelle regelen i norsk rett?

Er det grenser for kor langt frå land eigedomsretten kan gå etter marbakke og tometersregel?

Okkupasjon betre enn eigedomsrett?

Bør strandeigaren sin eigedomsrett i sjøen lovfestast?

Question 30

Hva er strandretten?

Answer 30

Det har i norsk rett vore tradisjon for at grunneigar i tillegg til eigedomsrett til grunn også har rett til ”lunnene”.

Dette er særlege rettar som følgjer med retten til fast eigedom. Lunner på land, slikt som seter, beite og trevirke og lunner i sjø. – sml. interesselære.

Tilflotsretten var frå gamalt den viktigaste strandretten.

Strandrett er ofte definert som fordelen med å ha ein eigedom som grensar mot sjøen.

Kva for utnyttingsmåtar er omfatta av omgrepet «strandrett»? (PS: Det er ulike syn på dette.)

T.d.
Tilflotsrett (skal ikkje bli vesentleg vanskeleggjort)
fortøying av båt
utfylling, utbygging (sektor)
laksefiske – ståande reiskap (sektor) 
tang og tare
sand og grus (utanfor eigedomsgrensa?)
retten til utsikt – også grannerett
vern mot støy – også grannerett

Question 31

Hva er definisjonen på strandretten? Hvor kommer den til uttrykk?

Answer 31

Definisjonen i Rt. 1985 s. 1128 (1132), Rugsunddomen:

«Strandretten er en rett til uforstyrret å kunne nyte de fordeler som følger av at en eiendom ligger til sjøen. De fordeler som er beskyttet på denne måten er blant annet adgangen til sjøverts adkomst - den såkalte tilflottsrett - og mulighetene for bading og friluftsliv. Også strandeierens rett til visse former for fiske, retten til utfylling ut i sjøen og et visst vern mot forurensing og ulemper av estetisk art, inngår som en del av strandretten.»

Sml. t.d. Rt. 2005 s. 1577, Florø (avsnitt 56) og Rt. 2011 s. 556, Spellsundet (avsnitt 42)

Question 32

Hva er forholdet mellom eiendomsrett og strandrett?

Answer 32

Strandrettar er rettar som ikkje er avgrensa av den generelle – og oftast terrengbestemte - yttergrensa i sjøområdet.

Yttergrensa sin særlege funksjon – ved sida av strandretten - viser seg først og fremst ved eigedomsretten si negative side, m.a.o. retten til å hindre at andre okkuperer område i sjøsektoren. (dog fril. §§ 6, 7 og 8)

Question 33

Kan strandeier oppnå eiendomsrett til nye utnyttelsesmåter?

Answer 33

Ny tekonologi opnar for nye utnyttingsmåtar – spørsmålet er om det er strandeigaren eller andre (alle) som skal kunne nyte desse.

Nye utnyttingsmåtar som strandeigaren har teke i bruk – med feste i land – blir ein privat rett for han på same måte som bruk av undergrunn. – Ingen andre enn strandeigaren kan setje i gang med utnyttingar som t.d. varmepumpe, eller anna med feste i land utan avtale eller ekspropriasjon.

Har strandeigaren rett til nye utnyttingsmåtar i sjøen utan landfeste?

Question 34

Redegjør for Rt. 1985 s. 1128 (Rugsunddommen)

Answer 34

Saka gjaldt interessekonflikt mellom tre strandeigarar og bruk av sjøen til akvakulturverksemd.

Oppdrettsanlegget var plassert fritt i sjøen ved utløpet til ei bukt.

Anlegget var 55 m x 55 m og plassert på ei aluminiumsramme, som var festa med lodd i sjøen.

Den kortaste avstanden til strandeigar var 85 meter. Til to andre strandeigarar var avstanden høvesvis 100 og 150 meter.

Eigaren av akvakulturanlegget vann fram i tingretten, tapte i lagmannsretten og vann altså fram i Høgsterett.

Høyesteretts argumentasjon:

Kan ikkje «likestilles med de tradisjonelle beføyelser», dels fordi fiskeoppdrett er utan «nødvendig fysisk forbindelse til det nærmeste landområde.»

«Fiskeoppdrett er en ny næring av stor økonomisk betydning», medan strandretten gjennomgående et «relativt beskjedent verdimessig omfang.»

En regel om enerett for innenforliggende eiendom til fiskeoppdrett, ville bety en vesentlig endring av strandrettens karakter og økonomiske betydning.

«Jeg ser det slik at det i så fall ville være tale om en utvidelse av strandeiernes rettigheter som krever en særskilt hjemmel i form av lov. «

KONKLKULSJON: «Jeg er etter dette kommet til at det ikke kan utledes noen enerett for noen av ankemotpartene til å ha fiskeoppdrettsanlegg på det sted Strømmen har plassert sine mærer.»

Question 35

Redegjør for Rt. 2005 s. 1577 (Florø Havn)

Answer 35

Saka gjaldt prinsipp for verdsetting av sjøareal i samband med frivillig overtaking.

Utfyllingsretten er stadfesta av Høgsterett (avsnitt 38)

Høgsterett legg til grunn at (avsnitt 36): Verdien av utfyllingsretten må reflektere det området som «havnevesenet i Florø vil akseptere utøvelsen av utfyllingsrettigheten» og dermed at «havneplanen er det sikreste uttrykket for fremtidig påregnelig bruk at sjøarealet i indre havn. »

I det konkrete tilfelle kom ein dermed til at utfyllingsretten som overdragaren skulle ha erstatning for, strakk seg å langt ut som hanemnevesentleg elles ville gitt løyve til utfylling ved ein tenkt søknad.

Question 36

Hvordan kan strandretten oppsummeres?

Answer 36

Utviklingspotensialet for strandretten

Omsynet til vern
vs.
Omsynet til konkurrerande gjennom bruk samfunnsmessige interesser

Middelveg:
Bør strandeigaren ha ein førsterett
til nye utnyttingsmåtar som krev konsesjon?

Question 37

Hva menes med sektorgrenser?

Answer 37

Dei tradisjonelle strandrettane (utfylling, utbygging, bryggjer og laksefiske) er frå gamalt avgrensa til å gjelde i strandeigaren sin sektor i sjøområdet.

Sjå t.d. Rt. 1961 s. 1114, J. Berstad AS. I denne dommen seier Høgsterett at strandeigaren har «en rettsbekyttet adgang til i en viss utstrektning å råde over sjøområdet utenfor sjøtomten ved utbygginger og andre foranstaltninger.» Sjå også t.d. RG 1952 s. 47 og Rg 1979 s. 47.

Question 38

Vil sektorgrensen også stenge for nye utnyttelsesmåter?

Answer 38

Fiskeoppdrett utan landfeste – kan etablere seg uavhengig av strandrett og uavhengig av sektorgrenser.

Fiskeoppdrett med landfeste ?

Varmepumpe?

Gjeldande rett gir ikkje klart svar på dette spørsmålet.

Strandeigar må tilpasse seg grannen sin tilsvarande rett. Unntak for tilfelle der det klart er plass til alle (begge), eller der det er klart at den aktuelle bruken ikkje vil kome i strid med vår strandeigaren sine etablerte rettar eller framtidig bruk.

Question 39

Hvordan kan forholdet mellom eiendomsrett og strandrett oppsummeres?

Answer 39

Spørsmål om innhald og rekkjevidde av eigedomsrett er vanskeleg.

Treffande synsmåte: «Fortynna» eigedomsrett i sjøen. (F. Stang).

Utgangspunktet må vere at alle (privatrettsleg) har lik rett til utnytting av sin grunn og nye fordelar av eigedomsrett.

Ein regel om «først i tid, best i rett», vil føre til ein kapplaup om ressursane.

Utnytting som hindrar grannen si tilsvarande utnytting må krevje god grunn.

Question 40

Hva gjelder ved innsjø med fritt midtstykke?

Answer 40

Hovudregel er at innsjøar på same måte som elver og bekker er underlagt privat eigedomsrett, jf. vassressurslova § 13.

I dei tilfelle ein innsjø har fritt midtstykke, må det avklarast kor langt ut privat eigedomsrett går. Ein får då ei liknande problemstilling som eigedomsrett i sjø.

• Rt. 1951 s. 417 (Bygdin): grensa sett til 100 meter frå land og 20 meter djup.
• Rt. 1972 s. 77 (Sperillen): ikkje sett konkret grense, fordi ein kom til at grunneigaren uansett hadde einerett til fiske på det frie grunnstykket (fleirtal). Eigedomsrett ut til 100 meter og 10 meters djup (mindretal)

Kven eig midtstykket? Vassressurslova § 17 legg eigedomsretten til staten.