Innledende om eiendomsrett Flashcards
Hva er sentralt om eiendomsrett?
Se dagens situasjon opp mot eldre regler.
Viktig for å forstå faget.
Høyre ting om att og om att. Lese ulike forfattarar forklare omsyn bak reglane om att og om att. Eit forsøk på å gi byggjesteiknar for sjølvstendig tenking og kritisk analyse.
Minne om: Ver kritisk til det du les. Bøker, artiklar, dommar.
Fang interesse for argumentasjon. Kva er du samd eller usamd i. Kva vekt bør argument ha osb.
Det vi ser etter med ei god eksamensoppgåve. Er om det er berre er ei gjengiving av ting vi har høyrt før, eller om det viser sjølvstendig tenking.
Vanskleg for meg å gå igjennom dette utan å nytte dommar og døme, som eg kjem attende til. Vere tolmodige om dokke ikkje er med på alt. Dess fleire gongar ein høyrer element frå ein dom. Dess betre sit den. Nokre dommar frå tingsretten, brukar ein til å illustrerer mange poeng!
Hvordan er rettskildebildet?
Inga allmenn lov om innhald og grenser for eigedomsrett (fast eigedom). (Viktig å lese nordtveits artikkel)
I faget er det mange lover som gjeld særlege privatrettslege relasjonar, som t.d. friluftslova, sameigelova, servituttlova, grannelova, hevdslova m.m. (Også offentlegrettslege lover.)
Lite Høgsterettspraksis – noko frå siste åra. (Mye rettspraksis fra 1800 og tidlig 1900-tallet. Stille en god stund. I det siste kommet noen prinsipielle avgjørelser fra hr. MYE underrettspraksis.)
Ein del underrettspraksis
Juridisk teori – tatt seg litt opp (!)
Få tvistar? (Ekstremt mye tvister)
+ (NOU 1988: 16, Eigedomsgrenser og administrative inndelingsgrenser.
Forslag til lovfesting av reglar om mellomgrenser og yttergrenser. Omtale i litteraturen. – Vart aldri til lov.)
Hva er eiendomsrett?
Definisjonar av eigedomsretten er vanskeleg, og det finnast neppe nokon almenngyldig definisjon av kva eigedomsrett er, og kva som er innhaldet i eigedomsretten.
Kva for definisjonar ein lagar seg av eigedomsretten, har samanheng med kva for funksjon ein meiner eigedomsretten har i høve til andre private rettar og i forhold til offentleg regulering og vern.
HVilken definisjon av eiendomsrett er vanlig?
Eigedomsretten til fysiske ting omfattar all utnytting som ikkje er i strid med lovgjevinga eller med ulovfesta reglar eller rettsprinsipp, eller kolliderer med serlege rettar som andre enn eigaren har til tingen. (sml. t.d. Rt. 2011-780 (avsnitt 59)
Hva er forskjellen på eiendomsrettens positive og negative side?
Eigedomsretten si positive side:
- Eigaren kan selje, pantsetje, leige ut osb. (juridiske rettar)
- Eigaren kan bruke, la vere å bruke, plante osb. (faktiske rettar)
Eigedomsretten si negative side: (eksklusiv funksjon)
- Eigaren kan nekte andre å selje, pantsetje osb (juridiske rettar)
- Eigaren kan nekte andre å bruke osb. (faktiske rettar)
Ekstra:
Eigedomsretten si positive side:
- Eigaren kan selje, pantsetje, leige ut osb. (juridiske rettar)
- Eigaren kan bruke, la vere å bruke, plante osb. (faktiske rettar)
Eigedomsretten si negative side: (eksklusiv funksjon)
- Eigaren kan nekte andre å selje, pantsetje osb (juridiske rettar)
- Eigaren kan nekte andre å bruke osb. (faktiske rettar)
Ulike former for avgreninger i eiendomsretten
Lovgiving og offentleg regulering.
Avleidde private avtalar
Allemannsrett
Eigedomsretten må avgrensast med omsyn til grannen sine rettar.
1) t.d. pbl. §1-8, laksefiskelova § 18, arealplanar, 2) Ueligeavtalar, 3) lovfesta og ulovfesta- rettsutvikling 4) mellomgrenser, sektorgrenser, grannerett
Hva er det tradisjonelle skillet mellom eiendomsrett og andre tinglige rettigheter?
Eigedomsretten er ein ”negativt avgrensa” rett.
Bruksrettar er ofte rekna som ”positivt avgrensa” rettar.
Dette skiljet passar best på tilhøvet mellom eigedomsretten og bruksrettar som er utleia frå grunneigarretten.
Kva er strandretten: Ein eigedomsrett eller ein bruksrett??
Retten til å kome til og frå med båt, laksefiske, oppfylling osb.
Hvem har eiendomsrett til “restretten”?
Kva skjer når eit område vert endra frå LNFR-område i kommuneplanen til byggjeområde?
Kva skjer når ein tidsavgrensa utleige av ein laksefiskerett går ut?
Grunneigar har «restrett»!
Hvem har retten til nye utnyttingsmåter?
Utgangspunktet er at grunneigaren har ”forventningsverdien” til eigedomen.
Unntak for dei tilfelle dei nye utnyttingsmåtane står så fjernt frå den gjeldande utnytting, og at det er sterke samfunnsmessige interesser knytta til utnyttinga, som t.d. utnytting av petroleum under privat eigedom. (petroleumslova § 1-1)
Vanskelege grensetilfelle:
Rugsunddommen, Rt. 1985 s. 1198 (fiskeoppdrett)
Rt. 2011 s. 1071 A (retten til vindkraft)
Hva er eiendomsrettens dynamiske karakter?
”Tida og tilhøva”
allemannsretten,
Yttergrenser (?)
Strandrett
Grannerett
Servituttar osb.
Eigedomsretten sin relasjonelle karakter:
Kor sterk eigedomsretten er, og kor sterkt vern retten har mot kolliderande interesser, kan variere, sml. t.d Rt. 2011 s. 780 (avsnitt 68)
(Må alltid inn og se hvilke interesser som gjør seg gjeldende.)
Sml. også Rugsunddommen, Rt. 1985 s. 1128. Samfunnsinteressene store for at ein må kunne etablere fiskeoppdrett – og at det difor ikkje kan vere ein eksklusiv eigedomsrett.
Sakene som gjeld undergrunnen.
Hvilke viktige interesser kan bli prioritert fremfor grunneieren?
- Utøving av friluftsliv
- Andre viktige samfunnstiltak
- Miljøtiltak
Hvilke interesser kan tilsi at areal og ressurser - er eller bør være- en grunneierrett?
- Truet ressurs, t.d. småvilt. (Hvis grunneie. Bare en begrenset gruppe personer som kan utnytte tilgjengelige ressurser på område. Vil ikke fungere om allemannseie.)
- Behov for å avgrense bruk av sjø? (Kan forhindre overforbruk av sjøen. )
- Behov for avgrenset bruk t.d. grunnvannet
Noen hensyn for og mot privat eiendomsrett
For eiendomsrett:
- Grunneierrett kan hindre overforbruk av ressurser
- Eiendomsrett fremmer produksjon og aktivitet (Antas at man er mer aktiv overfor det man selv eier.)
- Eiendomsrett er i samband med trivsel og velferd (I større grad en offentlig konsultasjon/bruksrett.)
- Eieren forvalter godet på en bærekraftig måte med hensyn til fremtidige generasjoner.
- Hensyn til opprettholdelse av bosetning i distriktet (?) (I større grad aktuelt enn da loven ble gitt).
Mot:
Restriksjonar på bruk av naturressursar kan skje gjennom lover og offentleg regulering.
Samfunnsutvikling kan skje gjennom samordna planlegging. Kven er det som har makta her, stat/kommune og/eller utbyggjar? (allemannseiens tragedie hindrer dette)
(Offentligrettslig regulering og forvaltning mye mer utbredt nå enn tidligere (også mer detaljert).)
Større likskap? Eller først i tid best i rett?
(Eks.
Professor Per Kåre Sky: Presentasjon av undersøkning av 11 fjellstyrer og 9 private grunneigarlag om forvaltning av rypeterreng.
Resultat: Offentlege og private forvaltar bestanden omtrent likebra, men om det er skilnader på dette må det vere at private i større grad enn staten set avgrensingar på utøving av jakt. )
