Dommer - Servitutter

Question 1

Bruk av servitutter, “Tida og tilhøva”, hvilke dommer?

Answer 1

Tida og tilhøva»
• Rt. 1924 s. 583 Solbakken – vegrett og bil
• Rt. 1937 s. 355 (Lurud)
• Deinboll, Rt. 1968 s. 695

Question 2

Omskiping, hvilke dommer?

Answer 2

i. LG-2004-16853

Question 3

Avskiping, hvilke dommer?

Answer 3

Lite rettspraksis

Question 4

Negative servitutter i møte med reguleringsplan, hvilke dommer?

Answer 4

i. Gjensidige: Rt.1995.904
ii. Bortelid: Rt.2002.145
iii. Naturbetong I: Rt.2008.362 Se malen

Question 5

• Rt. 1924 s. 583 Solbakken – vegrett og bil

Answer 5

• Rt. 1924 s. 583 Solbakken – vegrett og bil

a. Faktum: Avtale om ”fri benyttelse som kjørevei og til anden adkomst” da hest og vogn var fremkomstmiddel i 1867
b. Spørsmål: om også dette gjaldt for (automo)bilkjøring.
c. Juss: Man kan ikke gaa ut fra, at kontrahentenes mening i 1867 var den, at veien aldrig i fremtiden skulde kunne brukes til andre kjøreredskaper end de dengang kjendte. Tvertimot synes det rimelig, at meningen maa ha været, at veiretten skulde gjælde generelt saadan kjøring, som til enhver tid i utviklingens medfør kunde ansees almindelig og paaregnelig for slike eiendommes retmæssige benyttelse. En veirett uten bilrett ville i dag være en ufullkommen rett. Har en parallell til «tida og tilhøva» i servl.§2.

Question 6

Rt. 1937 s. 355 (Lurud)

Answer 6

• Rt. 1937 s. 355 (Lurud)

a. Faktum: Småbruk hadde ervervet veirett ved alders tids bruk.
b. Spørsmål: om denne veiretten også ga rett til å kjøre lastebil.
c. Juss: Under disse omstendigheter finner Høiesterett at bruken av veien til den under saken omhandlede kjøring med lastebiler for eieren av Lurud utfyller et reelt og påtrengende behov som må ansees hjemlet i utviklingens medfør. Det må da være berettiget ved bestemmelsen av bruksrettens omfang å legge avgjørende vekt på at den nevnte bruk av veien for eieren av Lurud representerer en vital interesse, mens den på den annen side ikke kan skjønnes å medføre nevneverdig skade eller ulempe for eieren av Sandbakken.

Question 7

• Deinboll, Rt. 1968 s. 695

Answer 7

a. Faktum: Tre gårder som delte felles vei.
b. Spørsmål: om å tillate veirett til 36 nye eiendommer.
c. Juss: Omfanget av de tre partenes innbyrdes rettigheter til vegen må være bestemt av den bruk eierne av deres eiendommer har gjort av den gjennom tiden. Det vil si at omfanget av rettighetene er bestemt av jord- og skogbruksformål. Det viktigste tør være om nye bruksmåter betyr en ikke uvesentlig øking av byrden for de tjenende eiendommer eller ikke. Snakk om en bruksendring i negativ forstand som ikke ble godtatt.

Question 8

i. LG-2004-16853

Answer 8

i. LG-2004-16853
• Faktum: Saken gjelder om 12 innehavere av retter til strandparseller, med i hovedsak oppførte sjøbuer, på Myklebuststranda på Egerøya i Egersund kommune, har krevd disse omskipa i medhold av servituttloven §6 til rett til å ha hytte.
• Spørsmål: om rettighetshaverne kan få bygge hytte i medhold av (§ 5) og § 6.
• Juss: Ad §5: Videre er lagmannsretten enig med tingretten i at en rett til å ha hytte klart er “noe annet” enn de [opprinnelige] rettighetene. Det er ikke avgjørende at selve byggene på de fleste parsellene allerede står der, og at de kanskje også vil bli stående uten større ytre endringer. Det avgjørende er den faktiske bruken av bygningene - deres funksjon.
• Ad §6: forarbeidene: adgang til omskiping av en servitutt til “eit heilt nytt slag bruk”. Lagmannsretten vedkjenner seg dette.
a. Øvrige rettkilder for å fastslå det nærmere innhold i vilkårene etter § 6 er begrensede, og bestemmelsens innhold kan ikke sees å ha blitt presisert gjennom rettspraksis.
b. Går derfor til teorien der det er oppstilt et krav om at rettighetshavernes interesser må falle sammen med mer allmenne samfunnsinteresser jfr. Austenå og Falkanger.
c. Slik lagmannsretten leser lovens forarbeider må det være riktig å oppstille et vilkår om at den omskiping som kreves må ha en virkning som vurderes som positiv og ønskelig ut over partenes egeninteresser.
d. Bestemmelsen må sees som en sikkerhetsventil for de mer kvalifiserte tilfeller
e. Riktig tilnærmingsmåte må derfor være å starte med å vurdere om det foreligger slik interesseovervekt mellom partene som lovteksten krever. Hvis det finnes å foreligge, må det spørres om den endringen som kreves objektivt sett vurderes som en god og gagnlig endring sett fra et samfunnsmessig ståsted.
f. På bakgrunn av teori og forarbeider har tingretten så langt kommet til at egeninteressen ikke er tilstrekkelig, men at kravet i tillegg må begrunnes i hensyn av betydning for samfunnet. Dommen gir tilslutning til tingretten om henvisning til ekspropriasjonsrettslige grunnsetninger: «(…)der det sentrale spørsmålet vil være om også samfunnsmessige hensyn taler for at slik endring blir gjennomført, om den vil bidra til å realisere samfunnsgagnlige formål.»
g. Videre må det være slik at det generelt kreves mer for at man kan si at en endring samsvarer med samfunnsgagnlige formål når det er tale om å få realisert en “overflodsgevinst” enn når det er tale om en omskiping ut fra nødvendighet.