Offentlig styring og private retter

Question 1

Hva er tema for forelesningen?

Answer 1

Utvalde tema om samspelet mellom private rettar og offentleg styring:

1) Grunnleggjande reglar om vern av privat eigedomsrett og reglar om offentleg styring
2) Oversikt over reglar om offentleg løyve til tiltak og matrikulering
3) Vektlegging av private rettar ved utarbeiding av plan- og byggjesak
4) Om planar sin verknad for innhaldet i private rettar.

Litt utfyllende i forhold til læreboka. Gi nye perspektiv.

Question 2

Hvilke grunnleggende regler har vi om vern av privat eiendomsrett?

Answer 2

rl. § 105:Grunnlova § 105
Grl. 105:
«Krev omsyn til samfunnet at nokon må gje frå seg fast eller rørleg eigedom til offentleg bruk, skal ho eller han få fullt vederlag av statskassa.»

Grl. § 92
” Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg.»

Question 3

Hva følger av EMK Protokoll 1 (P1-1)?

Answer 3

P1-1

Prinsippregelen:
«Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred.

Avståings- eller oreigningsregelen:
Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper.

Kontrollregelen:
Bestemmelsene ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter.»

Question 4

Hva er forholdet mellom EMK og EMD?

Answer 4

Verna interesse «possessions»
Inngrep?
Heimel?
Legitimt formål?

Skjønnsmargin: (Kozaciolglu mot Tykia, klagenummer. 2334/03, avsnitt 53)

Proporsjonalitet (Sporrong og Lönnroth 23. klagenummer 7151/75 og 7152/75 23. sept, 1982

Question 5

Hva menes med skjønnsmargin i praksis ogi ny fortale til EMK (protokoll nr. 15)?

Answer 5

I praksis etter EMD er det lagt til grunn at staten skal ha eit breidt spelerom for skjønn.

Ny fortale som framhever to sentrale premissar for EMKs verke,
Subsidiaritet: klage til EMD kan først handsamast når nasjonale rettsmidler er uttømt
Skjønnsmargin: varsemd i høve til nasjonale vedtaksprosessar når disse etterprøvast i Strasbourg.

Underteikna av Noreg 24. juni 2013. 47 medlemar må akseptere den, før den vert vedtatt. Prop.30LS.

Question 6

Hvilken rettsutvikling har vi hatt i intern norsk rett ang forholdet til europeisk rett?

Answer 6

Rt. 1918 s. 401, Hjemfallsrettssaken (4-3)
Det vart sett som vilkår for konsesjon til fallrettar,at retten skulle tilfalle staten etter 50-60 år vederlagsfritt. Dette påverka kjøpesummen, og ein fekk eit spørsmål om ordninga var i strid med Grl. § 105: (sjå s. 405)

«Det er klart, at den lovgivende magt har og maa ha utstrakt beføielse til at begrænse eiendomsretten, saaledes at eierens raadighet kun utøves overensstemmende med de forskjellige hensyn, som samfundsforholdene og samfundsutviklingen til enhver tid gjør det nødvendig at ta i betragtning.»

Sjå også t.d. Rt. 1970 s. 67, Sauholmen (Strandlovdommen) og Rt. 2004 s. 1985 (Barns fiskerett) vurdert også i høve til EMK P1-1

–

Question 7

Hva reguleres overordnet sett av pbl(2008) ?

Answer 7

Samfunnsoppgåver som det kan planleggjast til: (råderettsinnskrenking eller oreigning)

Question 8

Hvilke to bestemmelser er sentralte når det gjelder arealformål?

Answer 8

§11-7. Arealformål i kommuneplansarealdel.

1. Bebyggelse og anlegg.
2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.
3. Grønnstruktur. Underformål: naturområder, turdrag, friområder og parker.
4. Forsvaret. Underformål: ulike typer militære formål.
5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift.
6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone.

§ 12-5. Arealformål i reguleringsplan.

1. bebyggelse og anlegg,
2. samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur,
3. grønnstruktur, herunder areal for naturområder, turdrag, friområder og parker,
4. Forsvaret, herunder areal for ulike typer militære formål,
5. landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg, …
6. bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone,

Question 9

Hva menes med at planlegging kan innebære råderettsavgrensning? HVilke bestemmelser regulere dette?

Answer 9

Pbl: § 11-6.Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 11-16.

Pbl. § 12-4.Rettsvirkning av reguleringsplan
En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 12-13.
Tiltak etter § 1-6 første ledd, herunder bruksendring etter § 31-2, jf. også § 1-6 andre ledd, må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser.

Kommunal arealplanlegging, vil m.a. vere sentrale i ei vurdering av kva som er pårekneleg etter grannelova § 2

Question 10

Hva ligger i at planlegging inngår i hjemmelsgrunnlaget for ekspropriasjon?

Answer 10

§ 16-2.Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan
«Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan. Kommunestyrets adgang til å foreta ekspropriasjon i medhold av reguleringsplan bortfaller dersom ikke kommunestyrets vedtak om ekspropriasjon er gjort innen 10 år etter at planen er kunngjort etter § 12-12 fjerde og femte ledd.»

Question 11

Gi en oversikt over regler om offentlig løyve til tiltak og matrikulering.

Answer 11

Sentrale lover:
Plan- og bygningslova av 2008
Lov om matrikulering av 2005

Vedtak etter lovene gir ein rett til bruk og utnytting og matrikulering/tinglysing på dei vilkåra som lov, forskrift og vedtak set.

Men løyser lovene spørsmålet om innhald og omfang av privat eigedomsrett?

Question 12

Hvilken bestemmelse regulerer tiltak som krever offentlig tillatelse/løyve?

Answer 12

§1-6. Tiltak
Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf. §20-1 første ledd bokstav a til m.

Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner.

Question 13

Hva er de vanlige reglene om søkndsplikt ved tiltak?

Answer 13

Søknadspliktige tiltak: § 20-1-20-4

Nabovarsel: § 21-3 (sml. grannelova § 6 andre ledd) Rt. 1997 s. 1415 (1417).

Rettskrav på å få byggjeløyve § 21-4: (legalitetsprinsippet)

Question 14

Hvor stor kan en ny garasje i Oslo være for at den skal slippe søknadsplikt?

Answer 14

SÅÅ STORT: Kommunalminister Jan Tore Sanner viser fram en ny garasje i Oslo som nå vil slippe søknadsplikt - såvidt under 50 kvadratmeter, og en drøy meter fra tomtegrensen.

Question 15

Hvordan fremgår legalitetsprinsippet i pbl?

Answer 15

§21-4. Behandling av søknaden i kommunen
«Når søknaden er fullstendig, skal kommunen snarest mulig og senest innen den frist som framgår av §21-7, gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Kommunen skal i saksbehandlingen legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav, dersom ikke forholdene tilsier noe annet.»

Sikkerheitsventil: Pbl § 13-1 flg. (mellombels forbod mot tiltak) Sjå Rt-2002-683 (148-2002)

Om vilkårslære: Ein kan ikkje kome med ekstra vilkår her. Er det opning for å byggje i 8 etasjer i reguleringsplanen, skal det givast løyve til å byggje i 8 etasjer dersom det er søkt om det.

Question 16

Hva reguleres av Matrikkellova fra 2005?

Answer 16

Lova gjeld for heile landet og ut til grunnlinjene, jf. § 2.

Føremålet med lova er å sikre «tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eigedomar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde», jf. § 1 første ledd.

Nyoppretta matrikkeleiningar vert sendt til tinglysing, jf. matrikkellova § 24 første ledd. (grunnboka er eit «rettigheitsregister».)

Question 17

Hva er matrikkelen?

Answer 17

• Matrikkelen definerast i § 3 boktav a som «landets sitt offisielle register over fast eigedom, og under dette bygningar, bustadar og adresser» (realopplysingar)
• Matrikkelen består av matrikkelbok og matrikkelkart (DEK).
• Matrikkelen skal innhalde slike opplysningar «som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom, under dette opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse», jf. § 4.

Question 18

Hvilke ulike matrikkelenheter har vi?

Answer 18

M §5(1) Følgjande objekt kan opprettast som eigne matrikkeleiningar:

a) grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar, 
b) anleggseigedom, ein bygning eller konstruksjon, eller eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom, 
c) eigarseksjon, 
d) jordsameige    e) festegrunn

Question 19

Hva er sammenhengen mellom plan- og bygningsloven og matrikkelloven?

Answer 19

§ 10.Felles vilkår for å matrikkelføre ny matrikkeleining (matrikulering)

Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det liggje føre løyve etter plan- og bygningslova § 20-1 første ledd bokstav m.

Question 20

Hva menes med oppmålingsforretning? Hvordan står det i forhold til matrikulering?

Answer 20

Først oppmålingsforretning – så matrikulering:

§ 6. Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring
§ 33: Oppmålingsforretning
«Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing».

Question 21

Hva er forholdet mellom oppmålingsforretning og privat eiendomsrett?

Answer 21

Eigedomsgrenser – avtalefridom

Ein fordel å få avtale om grenser inn i matrikkelen (merking, måling og notoritet)

Men:
Ein oppmålingsforretning ENDRAR ikkje utan vidare privatrettslege grenser, jf. t.d. RG 1969 s. 21. (Motsett jordskifte)
Dei private aktørane kan bestemme nye grenser. (Det same gjeld ved jordskifte) Sjå Rt. 1968 s. 1209.

Question 22

Redegjør for Rt.1968-1209

Answer 22

Ved en utskiftning i 1917 ble grensen mellom bnr. 3 og bnr. 4 – som var kroket og markert med et svært stengjerde – rettet ut.

Det ble bestemt 
at det skulle 
oppføres gjerde
i den nye grenselinje. 
Forretningen ble 
tinglyst på de 
to eiendommer. 

Bruken av områda fortsatte likevel som før. Men så vart område A svært verdifullt.

Kven som eigde denne teigen, var avhengig av kvar grense mellom eigedomane gikk.

Fleirtalet i Høgsterett la til grunn at ein avtale om å ikkje flytte steingjerdet, gikk ut på å omgjere utskiftinga eller gjenopprette tidlegare eigartilhøve. Dette var det klart nok rettsleg høve til å gjere.

Avtalefridom her som elles. Sml. grannelova § 1, sameigelova § 1, servituttlova § 1.

Question 23

I hvilken grad har stat og kommunen plikt til å ta hensyn til private rettigheter i planlegging og byggesaker?

Answer 23

Offentleg arealplanlegging og tildeling av byggjeløyve er slike verkemiddel som i stor grad set premissar for bruk og vern av privat eigedomsrett, jf. pbl. §§ 11-6 og 12-4. (rettsverknad av plan)

Spørsmålet er i kor stor grad det offentlege må ta omsyn til private rettar gjennom offentleg arealplanlegging og byggjesak.

Question 24

Hvor stor vekt skal det legges på private rettigheter?

Answer 24

Sammenheng med reglene om ekspropriasjonsvern.

EMK P1-1. Prinsippregelen. Rett til å nyte eigedomen sin i fred. Proporsjonalitet:

Vilkåra for ekspropriasjon: Orl. § 2.

Eit inngrep må
vere ”tvillaust
meir til gagn enn
skade”.

Kva betyr «tvillaust»?

Question 25

Redegjør for Rt. 2009-1142

Answer 25

(34) Begrunnelsen for å tilføye ordet « tvillaust » var altså (lovførearbeid) å stille et beviskrav, et klarhetskrav, ikke å innføre et krav om kvalifisert interesseovervekt.
(35) Spørsmålet om forståelsen av « tvillaust » har i liten grad vært oppe i rettspraksis.
(39) Min konklusjon blir … at oreigningsloven § 2 annet ledd ikke oppstiller et krav om kvalifisert interesseovervekt.

Question 26

Hva ligger i kravet til proporsjonalitet og klarhet?

Answer 26

Krav om proporsjonalitet. Inngrepet må stå i høve til kva ein ønskjer å oppnå med inngrepet.

• også eit krav etter EMK P1-1

Krav om sakshandsaming/grunngiving som viser proporsjonalitet. Sjå t.d. Rt. 1998 s. 416:

Korleis er kommunale arealplanar og reguleringsplanar begrunna?

Question 27

Hvor inngående må vurderingene være når det gjelder forholdet mellom private retter ved kommunens utarbeidelse av reguleringsplan.

Answer 27

Det avgjerande er kravet til forsvarleg sakshandsaming, jf. fvl. § 17.

Store samfunnsinteresser > mindre inngåande vurderingar.

Små samfunnsinteresser/store private interesser > inngåande vurderingar, sml. t.d. Rt. 1981 s. 745, Isene dommen

Question 28

Redegjør for Rt. 1981-754, Isene-dommen

Answer 28

Isene som trengte tilleggsjord, fikk kjøpe et bruk (bnr. 1) som lå i nærheten.

Da Isenes tidligere eiendom ikke alene ga eksistensgrunnlag, mistet Isene og hans sønn sin levevei i jordbruket. Jorden skulle istedet legges til tilgrensende bruk som tilleggsjord.

Høyesterett kjente forkjøpsvedtaket ugyldig.

Departementets avgjørelse etterlot tvil om alle relevante forhold hadde vært overveiet, jfr. formålsbestemmelsen i jordloven §1.

Et så inngripende vedtak som det foreliggende, skjerpet kravene til begrunnelsen.

Smk. Introduksjonen om dei to nausta. Prioritering mellom ein av to grunneigarar som har dei same interessene i knytt til bruk av grunn, krev ein grundig vurdering og forklaring.

Question 29

Har kommunen plikt til å ta hensyn til private rettigheter ved tildeling av byggetillatelse?

Answer 29

Tre problemstillingar:

1) Har tiltakshavar eigedomsrett til grunn, og naudsynte bruksrettar, jf. pbl. § 21-5.
2) Kvar går eigedomsgrensene for tiltakshavar sin grunn?
3) Skal kommunen ta omsyn til naboen sin eigedomsrett, jf. pbl. § 29-4

Question 30

Hva ligger i 1) Privatrett til grunn, § 21-6?

Answer 30

§ 21-6.Privatrettslige forhold
§ 21-6. Privatrettslige forhold
Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader.

Hovudregelen er at kommunen ikkje treng å gjere undersøkingar av om tiltakshavar har eigedomsrett til sjølve grunnen.

Unntak: Pbl. §§ 27-1, 27-2, 27-4. Tiltakshavar må sannsynleggjere høvesvis vegrett, rett til bortleiing av avlaupsvatn og rett til drikkevatn. (bruksrett på annan manns eigedom)

Question 31

Hvorfor er kartlegging av private rettigheter for et byggetiltak “unntatt” fra kommunen sin plikt til saksutgreiing?

Answer 31

Mangel på kompetanse og krav til effektivitet
til t.d. tolking av testament, tolking av avtale, jordskifte

Unntak: § 21-6 andre setning: (ny) Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises.

Sjå Prop.99 L (2013-2014) Lov om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) m.m.

Question 32

2) Har kommunen plikt til å vurdere eiendomsgrenser?

Answer 32

Sjå SOMB- 2011- 237.

Flytebrygge og uklare grenser i sjø.

Kommunen og fylkesmannen avviste å handsame søknaden fordi grense var uklare.

Sivilombudsmannen kom til at fylkesmannen ikke hadde rettslig grunnlag for å avvise søknaden, fordi grenseavstanden på 4-meter fell innanfor juridiske spørsmål som kommunen skal vurdere etter § 29-4 andre ledd.

Question 33

3) Hvilken betydningahr innholdet i privat eiendomsrett, jf. pbl §29-4?

Answer 33

«Byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen»

Question 34

Hvordan kan pbl. § 29-4 være en parallell til naboloven § 2?

Answer 34

Plasseringa skal godkjennast om ikkje tungtvegande omsyn talar i mot. –

Interesseavveging.

Sjå t.d. Ot. prp (1982-83) s. 19: Bygningsstyresmaktene skal ta ”tilbørlig hensyn” til naboens interesser. (Luft, lys, utsyn m.m.)

Question 35

Redegjør for Askøysaken,

Answer 35

Askøysaka. Kommunen –ja. Fylkesmannen – nei! riving heile/riving ein etasje. Sivilombudsmannen – Sjå Somb- 2012-215- Somb – 2013- 5. november -opprettholde vedtaket fra Fylkesmannen

Question 36

Hvordan er forholdet mellom § 29-4 og grannelova § 2?

Answer 36

Vurderingar frå bygningsstyresmaktene set ikkje til side etterfølgjande vurdering etter grannelova § 2, jf. pbl. § 21-6 og t.d. Rt. 1974 s. 122 og RG 1994 s. 1092

Er den «offentlegrettslege» og den «privatrettslege» terskelen lik?

Er den «offentlege» terkelen forvaltningskjønn eller rettsbruksskjønn?

Question 37

Hvordan kan kommunens plikt til å ta hensyn til private rettigheter oppsummeres?

Answer 37

Kommunen har eit viktig ansvar for å sikre best mogeleg arealbruk mellom private partar.

Avgjerda i den konkrete byggjesaka, er som reglar om matrikulering og grensejustering, ikkje bindande i høve til ei etterfølgjande privatrettsleg vurdering av retten.

Question 38

Hvilket samspill har vi mellom kommunens rett til å vedta reguleringsplaner og det privatrettslige vern?

Answer 38

Omfanget av kommunen sine grannevurderingar i planar og i vurderingar etter pbl. § 29-4, vil vere avgjerande av kor praktisk viktig denne regelen er som privatrettsleg vern.

Ved fleire tiltak som kan oppførast utan kommunal godkjenning, vil truleg føre til fleire privatrettslege tvistar etter grannelova § 2. Sml. Prop.99 L (2013-2014).

Question 39

4. HAr en arealplan virkning for innholdet og rekkevidden av private rettigheter? (obligatorisk prøve).

Answer 39

Det klare utgangspunktet er at omfanget av private rettar berre kan endrast gjennom

private avtalar

ekspropriasjon

lov

sedvane

Question 40

Redegjør for pbl. § 21-6.

Answer 40

”Eventuell tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold.”

Question 41

Kan kommunale arealplanar setje til side private rettar (eigedomsett, bruksrett, pos/neg. serv)?

Answer 41

Kan ein ved å setje av eit område til t.d. offentleg park, automatisk setje til side eigedomsretten til Peder Ås som eig utmarka her??

Kan ein ved å setje av eit område til bygging av høghus, automatisk setje til side Peder Ås sin rett etter negativ servitutt (som t.d. vilkår for frådeling) om at heile område skal vere lagt ved småhus.

Question 42

Kan negative servituttar falle vekk fordi dei er i strid med plan?

Answer 42

Ulovfesta rett – Men Grunnlova § 105 og EMK P1-1.

Kontekst: Sterke mot svake rettar. I einskilde samanhengen har ein sett det slik at planar som gir uttrykk for ”offentlege interesser” automatisk kan setje til side ”private rettar”. Sml. Rt. 1923 II s. 48 (Bergen hamn) og Rt. 1969 s. 613 (Harstad hamn) Utfyllingsrett berre ein faktisk fordel.

Men korleis kan ein i dag definiere interesser som er så viktige at dei gjennom plan kan setje til side andre interesser, og kven skal ha kompetanse til å definere det?

Negative serviuttar. Rettsutvikling dei siste 20 åra
Rt. 1995 s. 904, Gjensidige Byggdommen,
Rt. 2002 s. 145, Borteliddommen og
Rt. 2008 s. 632, Ivar Aasensvei 2.

Question 43

Redegjør for Rt.1995-904, Gjensidige Byggdommen.

Answer 43

Spørsmålet var her om Gjensidigebygget på Lysaker i Oslo var reist i strid med negativ servitutt påhefta i tida 1890-1917, og i så fall om den negative servitutten var falt bort.

Innhaldet i servitutten: Forbud mot oppføring av «nogen fabrik, eller industrielt Anlæg» eller «bedrift».

Det oppførte byggverket var 180 meter langt, 30 meter breidt og 5 etg.

Spørsmål om ekspropriasjonserstatning for tap av servitutt?

Retten si vurdering:
Servitutten var falt bort, p.g.a. utviklingen i området og i samfunnet. (s. 908)

Obiter dictum:
«Negative servitutter som er til hinder for utbygging i samsvar med reguleringsplan, må vike for denne og antas bortfalt, uten at det i alminnelighet – og ikke i denne saken – oppsto noe erstatningskrav mot eieren av den tjenende eiendom på grunn av bortfallet. (Mi utheving)

Question 44

Redegjør for Rt-2002-145, Borteliddommen.

Answer 44

Saka gjaldt spørsmålet om fortetting av et hytteområde i samsvar med en reguleringsplan kunne skje uavhengig av festekontrakter som forbød ytterligere utbygging i området.

Reguleringsplan: «I område som er utpeikt til fortetting skal det takast omsyn til avtalar inngått i festekontraktar»

Retten si vurdering (s. 150)

«Høgsterett legger i denne saken vekt på at området fremstår som et utbygget hytteområde, og at kommunen ikke har endret syn på hva området skal benyttes til. Opprettholdelse av servitutten innebærer ikke en meningsløs « ikke-bebyggelse » av området, eller et utilsiktet hinder, slik det var tale om i de eldre dommene jeg har nevnt. Jeg legger videre noen vekt på at planprosessen og reguleringsbestemmelsene viser at en også tok sikte på å ta hensyn til hytteeiernes interesser»

Question 45

Redegjør for Rt. 2008 s. 632, Naturbetongdommen (dissens 3-2).

Answer 45

Spørsmålet her var tiltakshaver kunne byggje ei blokk og i strid med ein negativ servitutt.

Innhaldet i servitutten: «villamessig bebyggelse.»

Siste reguleringsplan: boligblokker

Ingen fullstendig kollisjon (byggjeforbod): Utbygging var mogeleg

Konklusjon: Servitutten var ikkje falt bort

Retten si vurdering (avsnitt 86)

«Det er ikke bestridt at man innenfor reglene i planen kunne ha fortettet Ivar Aasens vei 2 tidsmessig uten å komme i strid med den negative servitutten. For eksempel ville det kunne oppføres rekkehus. Følgelig dreier det seg ikke om noe kollisjonstilfelle hvor urimelig ikke-bruk eller utilsiktede hindringer ville blitt resultatet dersom det måtte bygges i samsvar med den negative servitutten.

Mindretallet meinte at servitutten ikkje var tilpassa trongen for utbygging og måtte difor falle vekk. (avsn.105)

Kompensasjon for brot på servitutt, Rt. 2011 s. 228 – 1,5 mill.

Question 46

Hva er gjeldende rett når det gjelder om Kan negative servituttar falle vekk fordi dei er i strid med plan?

Answer 46

Planar set ikkje utan vidare vekk private rettar

Nytt kriterium (Høgsterett): 
Planar kan setje til side private rettar som representerer ein ”meningsløs”… ”ikke bruk”.

Kven definerar kva som er ”meningsløst”?
Tiltakshaver som – gjennom reguleringsplan - skal ”okkupere” den først etablerte private retten?
Dei offentlege styresmaktene ved vedtaking av planen?
ELLER:
Ein domstol/skjønn i samband med vurdering av om vilkåra for ekspropriasjon er innfridd?

Er det nokon grunn – i ein slik samanheng - til å skilje mellom vernet av eigedomsrett og bruksrett, og vernet av positive og negative servituttar?

Question 47

Kven er best skikka til å lage ny rett, Høgsterett eller lovgivar?

Answer 47

Sml. Rt-2008-362, Naturbetongdommen:

”Dersom det anses som ønskelig med den generelle ordning at strøkservitutter skal vike for reguleringsplan, anser jeg det for en lovgiveroppgave å vurdere lovendringer, for eksempel i tråd med de danske reglene jeg har gjengitt.”

Question 48

Hva følger av lovforslaget til pbl (2008)?

Answer 48

8.Forslag til endringer av lov nr. 71 av 27. juni 2008 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen).

§ 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan, nr. 15 skal lyde:15. Bortfall av strøkservitutter og av andre uttrykkelig angitte negative servitutter innen planområdet som vil være til hinder for gjennomføring av den arealutnyttelse som er fastlagt i planen.

§ 15-3 Erstatning for tap ved reguleringsplan, nytt siste ledd skal lyde:Krav om erstatning for tap ved at servitutt faller bort i medhold av reguleringsbestemmelse som nevnt i § 12-7 nr. 15 avgjøres ved rettslig skjønn. Slikt krav kan gjøres gjeldende først når kommunen har gitt tillatelse til gjennomføring av det tiltak som ellers ville ha vært rammet av servitutten. Kravet rettes da mot den eller de som forestår gjennomføring av tiltaket.

Question 49

Hvordan er veien videre når det gjelder utviklingen av retten innenfor pbl (2008) sitt område?

Answer 49

Førebels ikkje noko meir om dette planforslaget.

Omsynet til effektivitet

Omsynet til likskap for vernet av ulike former for private rettar

Omsynet til vernet av eigedomsretten

Omsynet til vern – kan utbyggingstempoet bli for høgt??

Bevisbyrde