Allemannsrett Flashcards
Hva er allemannsrett?
Allemannsrett ikkje eit omgrep med klare rettslege rammer. (Må utfylles med funksjoner osv.)
Utvikling frå å vere ein del av den almenne handlefridomen til å bli private rettar.
Rettane er i dag i stor grad kodifisert i friluftslova (1957), som t.d. ferdsel, bading, fiske m.m. (Før - Sedvanerett. Lang tradisjon kodifisert i 1957.)
Det må også nemnast at allemannsretten har fått eit særleg vern gjennom byggjeforbodet i 100-metersbeltet, jf. (i dag) pbl. § 1-8. (sml. Rt. 2012 a. 882 (avsnitt 38))
Hva kjennetegner allemannsretten?
Positiv side: Man kan bruke.
Ikke negativ side: Kan ikke hindre andre å bruke den
I dei fleste tilfelle kan ein allemannsrett kjenneteiknast ved at ingen bestemt – fysisk eller juridisk person - har retten, men at retten har ein slik karakter at den gjeld for alle. Allemannsretten har ingen ”eksklusiv” funksjon.
Døme: (fril. § 5) Bær Sopp Blomster Nøtter Fiske i sjøen (unntatt laks)
Gjeld allemannsrettretten kommersiell utnytting? Sjå Rt. 2014 s. 36 (avsnitt 65) (Allemannsretten kan utnyttes kommersielt. Skiskole som i kraft av allemannsretten hadde rett til å bruke hovden skianlegg. Hadde rett til å bruke område kommersielt.)
NB: Offentlig regulering.
Eks. fritidsfiske med teiner:
Generelt Regelverk
Som fritidsfisker har du lov til å fiske med opp til 20 teiner eller 10 hummerteiner. Kuler/Blåser skal være merket med navn og adresse.
Regelverk for fiske med krabbeteiner fra 2009
I perioden da hummeren er fredet er det ulike dybdebegrensinger for krabbeteiner. For å være på den sikre siden, bør du lese regelverket for hummerfiske ettersom det er satt krav og begrensinger til fiske med krabbeteiner i hummerens fredningsperiode.
Regelverk for fiske med hummerteiner 2009
All rognhummer er fredet, og må settes ut igjen. Sesongen for hummerfisket starter 1. oktober og varer til 31.desember. Fra svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane slutter sesongen 30. november. Minstemålet for hummer er 25 cm. totallengde eller 9 cm. ryggskjoldlengde.
Du bør også lese reglene om fluktåpninger og andre spesifikke regler på Fiskeridirektoratets side. Der kan du
Hvilke temaer blir prioritert på forelesning?
Ferdsle i utmark
Kort om fiske i ferskvatn og sjø
Hva er formålet med friluftsloven av 1957?
§ 1.(Lovens formål) (Fikk inn denne i senere tid. Opptatt av at formålet kodifiseres i senere tid.
Interessen til fri bruk fremfor at grunneierens eksklusive funksjon avgrenses.)
Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.
Tilføyd ved lov 21 juni 1996 nr. 37.
Innmark eller utmark?
Grensa mellom innmark og utmark:
§1a. (Hva som forstås med innmark og utmark.)
Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.
(Utilbørlig fortrengsel: Rettslig standard. Vanskelig)
- Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark. (utmark negativt avgrensa)
Hvilke flere rettighter har man for allmennheten (2011-12):
§ 3a.(Ferdsel på vei eller sti i innmark)
Ferdsel i innmark som fører til utmark:
a) til fots på vei eller sti,
b) på vei eller opparbeidet sti med ride- eller kløvhest, tråsykkel, kjelke eller liknende, med unntak av organisert aktivitet som sykkelløp og rideklubbaktivitet, er tillatt hele året, hvis ferdselen kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt eller uten på annen måte å være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker.
Kommunen kan, etter samtykke fra eier eller bruker av eiendommen, gi forskrift om å forby ferdsel som er tillatt etter første ledd. Forskriften må stadfestes av fylkesmannen.
Eier eller bruker kan forby ferdsel som er tillatt etter første ledd, hvis ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.
Tilføyd ved lov 16 sep 2011 nr. 41 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 949).
Hvilke aktuelle utfordringer har man her ift. § 3a (ferdsel på vei eller sti i innmark)
(Tolkningsutfordringer
Hustomt?
Liknende område?)
«Gårdsplass» – lite tolkingsproblem
«Dyrket mark» – område som tek sikte på å utnytte marka si produktive emne, jf. Rt. 1998, Furumoa.
Impediment – mindre utmarksareal i innmark
«Hustomt» - rom for tolking
«Sekkebestemmelsen» - «liknende område»– rom for tolking
Hvem har rett til å ferdes i utmark?
”I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet”, jf. friluftslova § 2.
«Eier eller bruker må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov …», jf. § 13.
Kommunen kan krevje
fjerning
av ulovlege stengsel,
jf. § 40, tursti i utmark,
jf. § 35
Hva gjelder ved vinterferdsel i innmark?
§ 3.(Ferdsel i innmark.)
I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdselsrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor almenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker
Hva er forholdet mellom tingsrett og forvaltningsrett?
Friluftslova først og fremst ei «tingsrettslov». (regnes som en privatrettslig lov)
Grensa mellom innmark/utmark
lovbunde skjønn – kan ikkje fråvikast ved avtale. Same vurdering i ein tvist mellom to private partar og i ein tvist mellom borgaren og det offentlige.
Grensa bygger i utgangspunktet på ei vurdering av korleis arealet faktisk ser ut, og ikkje offentlege vedtak.
Sjå t.d. Rt. 2014 s. 36 (avsnitt (68) «Uten at det er avgjørende for mitt standpunkt i denne saken, nevner jeg at alpinanlegget i Hovden er utlagt som «friområde» i reguleringsplanen for området. Selv om det ikke er noen formell kobling mellom friluftslovens kategorier innmark og utmark og planvedtak i medhold av plan- og bygningsloven, må likevel regulering til friområde medføre en formodning for at området må anses som utmark
Sml. likevel Rt. 2012 s. 882 (Kyststi på Nesodden). Avsnitt 62: «Innledningsvis nevner jeg at ulovlige arbeider selvsagt ikke kan frata et område dets karakter av utmark.»
Hvordan har vi fått økt offentlig styring for ivaretakelse av allemannsrett og friluftsliv?
Kommune og stat kan gå til søksmål for å ivareta allmenta sine interesser, jf. tvml. 1-3 (tidl. fril. § 22 andre ledd og kan bli saksøkt. )
Friluftslova er eit verkemiddel kommunen kan nytte for å sikre allemannsrett (fjerning av stengsel § 40), men også å sikre grunneigarrettar (ferdselsreglar §§ 15 og 16). Balanse.
Fremje av friluftsliv etter pbl. Sjå t.d. Rt. 2005 s. 1255 (Voss fjellandsby) Ekspropriasjon av bruksrett til nedfartsløype.
Hvordan er grensen mellom innmark og utmark i strandsonen?
Grensa mellom innmark og utmark, kan vere vanskeleg å fastsetje.
Fleire saker frå Høgsterett dei siste ca 10 åra syner at det i desse sakene er eit spenningsforhold mellom grunneigaren sin rett og allemannsretten.
Vi ser på nokre saker som har utpeinsla noko nærare kva som ligg i «hustomtbegrepet» og kva som ligg i kravet til «utilbørlig fortrengsel» i sekkebestemmelsen:
Redegjør for Rt. 2012 s. 882, Kyststidommen
(Ikke sentralt de helt konkrete interessene og hensyne.
Viktig: Normer og prinsipper hr legger til grunn.)
Saka gjaldt merking av kyststi (§ 35), over to fritidseigedomar ved sjøen, og spørsmål om kyststien gikk i område som var innmark eller utmark. (Prøving av forvaltningsvedtak)
Hovudhusa 5,5
og 15 meter frå
stien
Husa ligg 4 og 5
meter over stien. (Nær, men ikke innsyn for de som gikk på stien.)
Umiddelbart ved stien er det private brygger, badehus og skiferlagt område (ulovleg?)
Klargjøring av terskel: (Overføringsverdi for oppgave ved innmark/utmark)
Avsnitt 36
«Ferdselsretten i utmark generelt, og i strandsonen spesielt, er - slik det fremgår av Høyesteretts tidligere dommer på dette feltet - gitt en sterk rettslig beskyttelse. Jeg viser særlig til Rt-1998-1164 (Furumoadommen), Rt-2005-805 (Hvalerdommen), Rt-2007-102 (Yxneydommen) og Rt-2008-803 (Kongsbakkedommen).»
Videre om “utilbørlighetsnormen” i sekkebestemmelsen:
Avnsitt 44 (og 45) «Det fremgår av den rettspraksis jeg tidligere har vist til at utilbørlighetsnormen er streng. Selv en åpenbar ulempe er normalt ikke tilstrekkelig med mindre den også er vesentlig. Ulempen for grunneieren må således være betydelig.» (Hvis strandsone. Eier må tåle mye trafikk. I utgangspunktet åpen for alle.)
Om vekselsspillet mellom offentligrett/privatrett:
Avsnitt 38 (39 og 46)
«Regelverket om bygging i 100-metersbeltet langs sjøen er i den senere tid blitt ytterligere strammet inn. Selv om disse reglene ikke har direkte betydning for vår sak, viser bestemmelsene og deres forarbeider hvordan lovgiveren avveier allmennhetens og grunneiernes interesser.»
«Staten har fremholdt at langs Oslofjorden …
Alternativ ferdsel:
Avsnitt 51.
«Betydningen av alternative ruter vil etter mitt syn måtte avhenge av ferdselens formål…. For en kyststi er (…) ferdselen i seg selv det sentrale; den særegne opplevelsen ved å bevege seg langs sjøen og i miljøet ved strandkanten. I slike tilfeller bør alternative traséer gjennomgående tillegges mindre vekt ved utilbørlighetsvurderingen.»
Avgjørende interesseavveininger: (Viser at det foreligger presedens.)
Sjå avsnitt 56- 64
«Jeg konkluderer etter dette med at sjenansen og ulempen som følge av allmennhetens ferdsel på stien over Jahrs eiendommer - i dag og på en fremtidig kyststi - ikke når opp til den strenge norm i friluftsloven §1a. Stien over Jahrs eiendommer går dermed i utmark, og vil også gjøre det etter merking som kyststi. Miljøverndepartementets vedtak er følgelig gyldig.»
REdegjør for Rt. 1998 s. 1164, Furumoadommen
Saka gjaldt spørsmål om fjerning av gjerder, m.a.o om gjerda som var sett opp var i innmark eller utmark. (prøving av forvaltningsvedtak)
Det gjeld ein 13 dekar stor eigedom med 60 meter strandlinje.
Det er 65 meter frå strandlinja til husa.
Bak strandbeltet (på 6 meter) er det eit ca 5 meter breidt siv belte.
Området ned til stranda er opparbeida med grasplen og buskar.
Rettslig vurdering:
Uttrykket «hustomt» skulle avgrensast til dei meir private områda rundt bustadhuset.
Om sekkebestemmelsen seier Høgsterett at føresegna legg til grunn ei streng norm «altså slik at det skal ganske mye til før et område skal vurderes som innmark etter dette alternativet»
Høgsterett legg til grunn at justeringar av ferdsleretten eventuelt seinare kan skje ved å søkje om lovleg sperring etter friluftsloven §16.
Konklusjon: Utmark
Redegjør for Rt. 2005 s. 805, Hvalerdommen
Saka gjaldt spørsmål om almenta hadde rett til å ferdast på ein sti over ein fritidseigedom i strandsona, m.a.o om området var innmark eller utmark (privat tvist)
Det er 20 meter mellom avstanden frå hovudhytta til stien som blir mest brukt. 4 meter lågare nivå.
Det er 7, 5 meter frå annekset og den aktuelle stien.
Høgsterett legg til grunn at ferdslen over eigedomen kan reknast som «svært stor».
Rettslig vurdering:
Om uttrykket «hustomt» :
Ikkje prinsipielt annleis for heilårsbustadar enn for fritidseigedomar.
Hustomt vil vere mindre for anneks enn for hovudbygning.
Hustomt skal likevel tolkast snevrare i strandsona enn elles (62)
Ved fastleggelsen av tomtebegrepet må det imidlertid som nevnt blant annet tas hensyn til tomtens plassering. For allmennhetens behov for rekreasjon og friluftsliv står strandområder i en særstilling. Som følge av den store betydning slike områder har for allmennhetens friluftsliv må grunneiere som bygger i strandsonen, etter min mening finne seg i å få allmennheten tettere inn på seg enn det som gjelder i områder hvor allmennhetens behov for ferdsel er mindre.
Om alternativ sti:
«(72) Til tross for at trafikken over Wilhelmsens eiendom til tider kan være svært stor og det finnes en alternativ sti, er jeg imidlertid kommet til at bruken av stien over Wilhelmsens eiendom ikke kan anses å være til utilbørlig fortrengsel for ham. Ved denne vurderingen har jeg i tillegg til de samme momenter som jeg har nevnt ved avgjørelsen av hvor langt hustomtbegrepet strekker seg, lagt vekt på at stien over Wilhelmsens eiendom i alle fall har vært benyttet som hovedadkomst til Kaffebukta siden 1966 …»
Konklusjon: Utmark
