Dommer - Eiendomsgrenser Flashcards
Mellomgrenser på land, hvilke dommer?
Rt-1979-1099 (klare holdepunkter)
• Grenser i sjøen, hvilke dommer?
i. Rt.1889.633 – 60 favner
ii. Rt. 1985 s. 1128, Rugsunddommen
iii. Spellsundet: Rt.2011.556
Grenser i undergrunnen, hvilke dommer?
i. Rt 1998.251 Skråboringsdommen
ii. Rt 1959.1198 Tyskertunnelen
Grenser i lufta, hvilke dommer?
i. Rt.2011.780 Vindmølledommen
Redegjør for Rt-1979-1099 (Klare holdepunkter)
i. Rt.1979.1099 – «klare holdepunkter»
• Faktum: For en utskilt eiendom var først grensen på land beskrevet og dernest het det at resten av den utskilte eiendom «begrændses af Søen i hele sin udstrækning».
• Spørsmål: om grensen fulgte anvisningene i skylddelingsforretningen eller det opprinnelige midtlinjeprinsippet.
• Juss: Høyesterett la som utgangspunkt til grunn at en ordning av eiendomsretten til sjøgrunnen som avviker fra det normale (i dette tilfelle midtlinjeprinsippet) må ha støtte i en klar avtale eller bygge på forutsetninger som var kjent for begge parter. Bevisbyrden måtte påhvile den som gjorde kravet gjeldende. Kravet er strengt.
Redegjør for Rt-1889-633 - 60 favner
i. Rt.1889.633 – 60 favner
• Faktum: Marbakke langt unna. Angivelig første dom som stadfester at eiendomsrett til sjøgrunnen går ut til marbakken.
• Spørsmål: om og hvor eiendomsretten i sjøen strekker seg.
• Juss: Det er som bekjendt en almindelig Mening, at Grundeierens Raadighed over Havbunden ophører ved Marbakken, hvor saadan findes. I denne saken ble en marbakke som få 60 favne – om lag 110 meter fra land – lagt til grunn. Resultatet er ikke blitt fraveket i senere tid, slik at den fremdeles har generell overføringsverdi til tilsvarende saker.
ii. Rt. 1985 s. 1128, Rugsunddommen
ii. Rt. 1985 s. 1128, Rugsunddommen
• Faktum: Saken gjaldt om grunneierne og naboer kunne få medhold i å få fjernet fire mærer fra et oppdrettsanlegg som var plassert utenfor sjøgrunn som var underlagt klagernes private eiendomsrett.
• Spørsmål: Spørsmålet blir for det første om grunneiernes strandrett innebærer en enerett for dem til å plassere oppdrettsanlegg utenfor sine eiendommer i det område Strømmen har sine mærer. I annen rekke er spørsmålet om oppdrettsanlegget medfører slike ulemper for utøvelsen av strandeiernes øvrige rettigheter at de av denne grunn kan kreve anlegget flyttet.
• Juss:
a. HR om strandretten: en rett til uforstyrret å kunne nyte de fordeler som følger av at en eiendom ligger til sjøen. De fordeler som er beskyttet eks: tilflottsrett, bading, friluftsliv, visse former for fisking, rett til utfylling i sjøen og et visst vern mot forurensing og ulemper av estetisk art.
b. Ad spm1) Jeg har vanskelig for å se at plassering av oppdrettsanlegg utenfor den del av sjøgrunnen som er undergitt privat eiendomsrett, kan likestilles med de tradisjonelle beføyelser som strandretten innbefatter.
i. Fiskeoppdrett er en næring som er knyttet til havet uten noen nødvendig fysisk forbindelse til nærmeste landområde. Det meste av innholdet i strandretten knyttet seg til virksomheten på vedkommende eiendom inne på land. Slik sett fremtrer beføyelsene under strandretten som et supplement til den landbaserte utnyttelse av vedkommende eiendom.
ii. Fiskeoppdrett er ny næring av stor økonomisk betydning. De beføyelser som tradisjonelt hører under strandretten, har gjennomgående et relativt beskjedent verdimessig omfang.
iii. Fiskeoppdrett er en helt ny form for utnyttelse der det ikke finnes tilsvarende festnede rettsoppfatninger som kan gi støtte til en enerett for strandeieren. Strandeiernes anerkjente særrettigheter, blant annet til forskjellige former for fiske, hviler på langvarig rettstradisjon og sedvane, som til dels er lovfestet.
c. Ad spm2) Jeg vil ikke utelukke at en virksomhet av en slik art som Strømmen driver, etter omstendighetene kan medføre ulemper for de omkringliggende strandeiere som gir grunnlag for å påby anlegget flyttet. I den foreliggende sak er det imidlertid ikke påvist noen ulemper for aktuell eller påregnelig utnyttelse av ankemotpartenes eiendommer, men bare anført mer eller mindre spekulasjonsbetonte antagelser om mulige ulemper i fremtiden. Jeg kan ikke se at slike fjerntliggende og usikre fremtidsutsikter det her er tale om, kan stille seg i veien for at Strømmen utnytter de stedlige muligheter for en for øvrig lovlig og i seg selv nyttig næringsvirksomhet. Slik saken ligger an, er det ikke nødvendig for meg å gå inn på Strømmens anførsel om at det må kreves en vesentlig krenkelse av strandeierens interesse før fjerning kan påbys. Denne problemstilling er uaktuell når Strømmens virksomhet som den drives i dag, overhodet ikke er til sjenanse for nåværende eller påregnelig bruk av ankemotpartenes eiendommer og rettigheter.
iii. Spellsundet: Rt.2011.556
iii. Spellsundet: Rt.2011.556
• Faktum: Saken gjelder eiendomsrett til sjøgrunn og reiser særlig spørsmål om hvor langt eiendomsretten strekker seg når det er brådypt inne ved land.
• Spørsmål: om landeierne også har eiendomsrett i sjøen i Spellsundet ettersom det er brådyp.
• Juss:
a. Marbakkeregelen gjelder ikke fordi de faktiske forhold skiller seg fra det grunnlag regelen bygger på; marbakken var lokalisert i unaturlig avstand fra land for eierne slik at den ikke ble lagt til grunn.
HR påpeker at strandretten allerede gir beføyelser til grunneieren. De har i så henseende ikke behov for eiendomsrett. Strandretten ivaretar her produksjonshensynet til best mulig utnytting, tilsvarende hva eiendomsrett ville gjort.
b. «Min konklusjon er etter dette at det ikke er tilstrekkelige rettskildemessige holdepunkter for på ulovfestet grunnlag å fastsette en generell regel om eiendomsrett i sjøen ved brådyp, som supplerer reglene om marbakke og to meters dyp.» En lovgiveroppgave å fastsette en generell regel.
i. Kritikk til dette: Rettsreglene for eiendomsgrenser i sjø har (alltid?) vært et anliggende for domstolspraksis og sedvane, slik sett har ikke lovgiver sett seg nødvendig å måtte å danne generelle regler på dette feltet. I Spellsundet kan det hevdes at alt lå til rette for at Høyesterett kunne danne ny rett. De valgte imidlertid det motsatte; ikke å ta standpunkt og heller lene seg tilbake på gjeldende rett – et valg som ikke synes å være i tråd med forventningene tilknyttet rettsutviklingen på området. Teoretikere har i denne anledning ment at HR har sviktet i sin rolle som rettsutvikler, blant annet i artikkelen om «Høgsrett på djupt vatn» av Erlend Baldersheim.
1. «Me ser at tenkjemåten har ein enkel struktur: Argumentet er at den generelle regelen vert vanskeleg å fastsetja, og det er ikkje eit alternativ å berre seia eit tal, t.d. ei grense på 30 meter.100 Konklusjonen er at ein må visa saka frå seg; lovgjevaren får eventuelt gjera jobben. Domsresultatet vert at grunneigarane ved Spellsundet får fastsett si ytre eigedomsgrense heilt inne ved land.»
c. «Eiendomsrett utover det som følger av reglene om marbakke og to meters dyp, vil kunne følge av særskilte rettsgrunnlag for den enkelte eiendom, som alders tids bruk eller lokal sedvanerett.» Men for det fantes ikke holdepunkter i den saken
i. Rt 1998.251 Skråboringsdommen
i. Rt 1998.251 Skråboringsdommen
• Faktum: Saken gjelder tvist mellom eiere av naboeiendommer om retten til å utta grunnvann.
• Spørsmål: om overflateeieren som hadde grunnvannsressursene under seg kunne kreve erstatning fra naboen som boret etter det samme grunnvannet fra sin eiendom på skrått.
• Juss:
a. For øvrig må jeg legge til grunn at retten til å utta og utnytte grunnvannet ikke er lovregulert. Rettspraksis omkring rettsforholdene knyttet til grunnvann er også sparsom. For denne sakens avgjørelse er det ikke nødvendig å ta noe bestemt standpunkt til spørsmålet. Jeg legger til grunn at eierrådigheten over undergrunnen - og da også til vannressursene der - iallfall ikke strekker seg ubegrenset nedover i dybden; den omfatter ikke de dypereliggende lag. Dette stemmer, så langt jeg kan se, med oppfatningen i nyere teori og praksis, jf de nevnte forfattere og også fremstillingen i NOU 1994:12
b. Jeg vil snarere se det slik at retten til grunnvannet på større dyp etableres først når “overflateeieren” selv tar grunnvannet under eiendommen i bruk; retten oppstår altså ved tilegnelsen, ved okkupasjon.
c. En rettsregel som skulle etablere eksklusiv eierrådighet over grunnvannet på større dyp synes da lettere å kunne bli konfliktskapende enn konfliktløsende, idet grunnvannsreservoarene i alminnelighet ikke følger eiendomsgrensene på land.
d. Jeg antar altså at i de dypere lag av undergrunnen vil retten til å utta grunnvann måtte følge prinsippet først i tid, først i rett. Okkupasjon.
ii. Rt 1959.1198 Tyskertunnelen
ii. Rt 1959.1198 Tyskertunnelen
• Faktum: Under okkupasjonen rekvirerte tyskerne en eiendom til bruk, og sprengte ut en underjordisk tunnel. Den vesentligste del av tunnelen lå under naboeiendommen. Avstanden mellom overflata og tunneltaket varierte fra ca. 7 meter til ca. 14 meter.
• Spørsmål: om nabo G hadde eiendomsrett til tunellen under bakken tilsvarende en loddrett linje fra der nabogrenser på land gikk.
• Juss: Men når man skal vurdere eierinteressen, kan man etter min mening ikke bare bygge på det spesielle behov som Gundersen har for tunnelen eller de økonomiske muligheter som han har for å skaffe seg en atkomst til den. Det riktige vurderingsgrunnlag må etter min mening være hvilke muligheter en eier av overflateeiendommen generelt sett har når det gjelder bruken av tunnelen, og her må også kunne tas i betraktning de utnyttelsesmuligheter som sannsynligvis vil komme til å foreligge i rimelig fremtid.
i. Rt.2011.780 Vindmølledommen
i. Rt.2011.780 Vindmølledommen
• Faktum: Saken gjaldt spørsmål om plassering av vindmøller krenker naboens eiendomsrett fordi muligheten til å utnytte vindkraft over naboeiendommen ble redusert.
• Spørsmål: 1) om Ingolv Hellands eiendomsrett blir krenket ved plasseringen av de seks vindmøllene langs grensen mot hans eiendom.
• Juss:
a. Luft er ikke underlagt eiendomsrett. Eiendomsrett til grunnen vil imidlertid innebære at grunneieren som utgangspunkt har rett til å utnytte luften - og vinden - over egen eiendom. Dette utgangspunktet må også gjelde selv om grunneierens utnyttelse har konsekvenser for naboens mulighet til å utnytte vinden over sin eiendom. Utnyttelsen av vinden må imidlertid ikke være i strid med naborettslige regler. I tillegg vil offentligrettslige regler sette begrensninger.
b. Obiter dictum/ratio decidendi: Det følger forutsetningsvis av vannressursloven at vann som flytende substans - på samme måte som luft - ikke er underlagt eiendomsrett i fri tilstand. (…)Etter min mening bør man være varsom med å legge rettsregler og rettslige prinsipper som gjelder for utnyttelse av vannressurser til grunn for spørsmål knyttet til utnyttelse av vind. (…) Domstolene bør være varsomme med å trekke analogislutninger fra et annet rettsområde - vassdragsretten - ved avgjørelser knyttet til tvister av den typen vi her står overfor.
c. Spørsmålet ble videre: om plasseringen av de seks vindmøllene var i strid med grannelova § 2. Se punkt 4) Naborett.
