Dommer - Allemannsrett (og miljø) Flashcards
HVilke dommer har vi overfor Friluftsliv?
i. Kyststidommen. Rt.2012.882. –grundig
ii. Rt-1998-1164 (Furumoadommen)
iii. Rt-2005-805 (Hvalerdommen),
iv. Rt-2007-102 (Yxneydommen)
v. Rt-2008-803 (Kongsbakkedommen)
i. Kyststidommen. Rt.2012.882. –grundig
i. Kyststidommen. Rt.2012.882. –grundig.
• Faktum: Saken gjelder gyldigheten av Miljøverndepartementets stadfestelse av vedtak om merking av kyststi i medhold av friluftsloven § 35 over to fritidseiendommer på vestsiden av Nesodden.
• Spørsmål: Spørsmålet er om stien kan etableres på grunnlag av allmennhetens ferdselsrett i utmark, eller om den går gjennom et område som må regnes som innmark fordi allmennhetens bruk vil være til «utilbørlig fortrengsel» for grunneieren, jf. friluftsloven § 1a.
• Juss:
a. Ferdselsretten i utmark generelt, og i strandsonen spesielt, er - slik det fremgår av Høyesteretts tidligere dommer på dette feltet - gitt en sterk rettslig beskyttelse. Jeg viser særlig til Rt-1998-1164 (Furumoa-dommen), Rt-2005-805 (Hvaler-dommen), Rt-2007-102 (Yxney-dommen) og Rt-2008-803 (Kongsbakke-dommen).
b. I § 1-8 første ledd i plan- og bygningsloven av 2008 - som avløste den tidligere § 17-2 - er det nå uttrykkelig fastsatt at det i 100-metersbeltet skal «… tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser». Bakgrunnen for bestemmelsen fremgår av Ot.prp.nr.32 (2007-2008), se blant annet side 30 hvor departementet fremholder at «[a]llmenn tilgang til strandsonen er viktig for friluftslivet».
c. Som det fremheves både i Hvaler-dommen avsnitt 56 og Kongsbakke-dommen avsnitt 57 bygger avgrensningen av ferdselsretten på en avveining av allmennhetens behov mot ulempene for grunneieren.
d. Det fremgår av den rettspraksis jeg tidligere har vist til at utilbørlighetsnormen er streng. Selv en åpenbar ulempe er normalt ikke tilstrekkelig med mindre den også er vesentlig. Ulempen for grunneieren må således være betydelig.
e. Ved utilbørlighetsvurderingen bør det etter mitt syn stå sentralt hvilken sjenanse eller ulempe allmennhetens ferdsel utgjør for grunneieren ved en slik utnyttelse av eiendommen som er naturlig og påregnelig etter dens bruksformål og forholdene på stedet. Det vil her være naturlig å ta utgangspunkt i situasjonen slik den er i dag, men også i noen grad trekke inn hvilke muligheter eieren har til å tilpasse sin utnyttelse av eiendommen til allmennhetens behov.
f. Den skjønnsmessige bedømmelsen skal etter rettspraksis finne sted etter de lokale forhold i det enkelte tilfellet. Momenter som arealets størrelse, terrengforhold, arrondering og tomtens plassering har særlig betydning for å vurdere om en eiendom, eller en del av den, er å anse som en «hustomt», men vil også kunne være av betydning ved vurderingen etter sekkebestemmelsen.
g. Ved interesseavveiningen må det - som fremholdt i tidligere avgjørelser - forutsettes at allmennheten generelt opptrer i samsvar med friluftsloven §§ 2 og 11 og ferdes hensynsfullt, med tilbørlig varsomhet og ikke etterlater seg søppel og annet som kan virke skjemmende.
h. Betydningen av alternative ruter vil etter mitt syn måtte avhenge av ferdselens formål. Er hensikten, som i Kongsbakkesaken, først og fremst å nå frem til et bestemt sted, vil det være naturlig å legge atskillig vekt på om det finnes brukbare alternative traséer. Selv om historisk bruk i utgangspunktet er uten betydning for ferdselsretten, føyer jeg til at ved vurdering av om bruken av en sti i dag må anses å være til utilbørlig ulempe for eieren vil omfanget av tidligere ferdsel kunne spille inn.
i. Etter mitt syn vil det ved utilbørlighetsvurderingen være nærliggende å legge vekt på sannsynligheten for at ferdselen vil øke i overskuelig fremtid.
ii. Rt-1998-1164 (Furumoadommen)
ii. Rt-1998-1164 (Furumoadommen)
• Faktum: Saken gjelder gyldigheten av fylkesmannens vedtak 28 juni 1995 som med hjemmel i friluftsloven § 13, jf § 40, pålegger grunneieren/ankemotpartene å fjerne gjerder i strandsonen på sin eiendom av hensyn til allmennhetens ferdselsrett.
• Spørsmål: Saken her dreier seg om om strandsonen på ankemotpartenes boligeiendom Furumoa er innmark jfr. fril.§ 1a.
• Juss:
a. Generelt: Forholdet mellom den private eiendomsretten og allemannsrettene har imidlertid voldt problemer, blant annet fordi utviklingen i det tjuende århundret har ført til en annen - og mer omfattende - bruk av rettighetene. Vesentlige trekk i denne utviklingen er urbaniseringen med store befolkningskonsentrasjoner, den økte mobiliteten og den generelle vektlegging i dagens norske samfunn av fritid og friluftsvirksomhet. I tidligere tider ble allemannsrettene ofte benyttet i forbindelse med det som var nødvendig til livets opphold. I våre dager er fritids- og friluftsaspektet den sterkeste begrunnelsen. Dette fører til at allemannsrettene nå søkes utøvet også andre steder enn der dette tradisjonelt har skjedd. Det som videre særpreger allemannsrettene, er at de kan utøves i all utmark, at det ikke gjelder noe krav om at de tidligere skal ha vært utøvd på stedet, og således heller ikke at bruken har vært vedvarende.¨
b. Uttrykket hustomt er ikke noe entydig juridisk begreup, og må derfor etter mitt syn fortolkes i den sammenheng det blir benyttet. Dette fremgår også av Friluftslovkomitéens innstilling side 57. Slik jeg ser det, vil det være i strid med friluftsloven grunntanke å anse en eiendom med et areal på 13 379 m2 som hustomt i sin helhet. Stilt overfor de interesser som ferdselsretten representerer, må uttrykket hustomt begrenses til den mer private sonen rundt bolighuset.
iii. Rt-2005-805 (Hvalerdommen),
iii. Rt-2005-805 (Hvalerdommen),
• Faktum: Saken gjelder spørsmålet om allmennheten har ferdselsrett over en fritidseiendom.
• Spørsmål: om området anses som «hustomt» eller «liknende..(…) til utilbørlig fortrengsel.
• Juss:
a. Begynner: Ved friluftsloven av 1957 ble allmennhetens rett til ferdsel i utmark, som opprinnelig bygde på sedvanerett, lovfestet. Friluftsloven § 2 første ledd fastsetter: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»
b. Hva som skal regnes som utmark, fremgår av definisjonen i § 1 a, som lyder slik: (…)
c. Først «hustomt»
d. Uttrykket «hustomt» må begrenses til den mer private sonen rundt bolighuset.
e. Ved fastleggelsen av hustomtbegrepet må det i tillegg til arealets størrelse blant annet tas hensyn til terrengforhold, arrondering og tomtens plassering.
f. Om det skal skilles mellom tomter til helårs og fritidsbruk: Jeg kan vanskelig se at det kan være grunnlag for noe prinsipielt skille på dette punkt.
g. Ved fastleggelsen av tomtebegrepet må det imidlertid som nevnt blant annet tas hensyn til tomtens plassering. For allmennhetens behov for rekreasjon og friluftsliv står strandområder i en særstilling. Som følge av den store betydning slike områder har for allmennhetens friluftsliv må grunneiere som bygger i strandsonen, etter min mening finne seg i å få allmennheten tettere inn på seg enn det som gjelder i områder hvor allmennhetens behov for ferdsel er mindre.
iv. Rt-2007-102 (Yxneydommen)
iv. Rt-2007-102 (Yxneydommen)
• Faktum: Saken gjelder utøvelse av allemannsrett på noen mindre holmer i Mefjorden utenfor Sandefjord. Spesielt gjelder saken hvor langt allmennhetens rett til bading, fortøyning av båter og opphold på holmene rekker i forhold til grunneiere som også eier tilstøtende hytter på fastlandet.
Juss:
a. Og i forhold til denne siste problemstillingen vil det, som jeg skal komme tilbake til, være riktig å sondre mellom den situasjon at grunneier og allmennheten har konkurrerende bruksinteresser til det samme området, og den situasjon at konflikten er begrenset til at allmennhetens bruk kommer i konflikt med grunneiers ønske om ikke-bruk.
b. Utgangspunktet er at allemannsrettighetene ikke strekker seg lenger enn forenlig med eierens fornuftige økonomiske interesser og at de bare kan utøves på en slik måte at de ikke volder skade av noen betydning på vedkommende grunneiendom. Allemannsrettighetene har sin karakteristikk i begrepet uskyldig nyttesrett, dvs. en rett som presumptivt ikke skal føre til inngrep i den private eiendomsrett.»
c. Miljøverndepartementet, som i sitt forslag ikke hadde med de to siste ordene «og fremmes», fremhevet i Ot.prp.nr.27 (1995-1996) at den foreslåtte formålsparagrafen ville styrke allemannsrettens stilling og dessuten ville kunne ha praktisk betydning ved å danne bakgrunn for vurderingen av tvilsomme tolkningsspørsmå.l
d. Denne saken gjelder nakne holmer ut mot havet uten muligheter for alternativ utnyttelse, som fra naturens side fremstår som tilrettelagt for friluftsliv. Et ønske om at slike holmer skal ligge ubenyttet, fremstår fort som dårlig fundert.
v. Rt-2008-803 (Kongsbakkedommen)
v. Rt-2008-803 (Kongsbakkedommen)
• Faktum: Saken gjelder tvist om gyldigheten av pålegg om fjerning av en port ved hovedatkomsten til en større fritidseiendom i Larvik kommune.
• Spørsmål: om det areal som porten hviler på et i innmark eller utmark.
• Juss:
a. Drøfter først «hustomt»
b. «Hustomt» er klart nok et areal som er benyttet til byggeformål, og når begrepet benyttes i friluftsloven, er siktemålet å angi det areal som i konkurranse med allemannsrettene tilhører den mer private sone rundt bolighuset/hytten, på en slik måte at det fremstår som rimelig at grunneieren her har rett til eksklusiv bruk.
c. En bred interesseavveining som også tar med mer subjektive forhold, er det ikke rom for når den konkrete utstrekning av «hustomt» skal fastlegges.
d. Direktoratet skriver på side 13 i håndboken også at hvor flere hus ligger i tilknytning til hverandre, som f.eks ved tunløsninger, vil innmarksarealet kunne utvides noe. Jeg finner det ikke tvilsomt at forholdene i vår sak ligger slik an at dette momentet må tillegges vekt.
e. Forholdet når ikke opp til å kunne karakteriseres som «hustomt», men likevel som et «liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker». Også i forhold til dette alternativet vil de forhold som taler for å anse arealet som «hustomt» ha relevans.
f. (…) men det må etter mitt syn tillegges betydelig vekt ved vurderingen at i hvert fall god atkomst allerede er sikret. Var to andre gode alternative stier.
