Miljørettslige prinsipp i privatretten Flashcards
Hva behandles ikke når det kommer til miljørettelige prinsipp i privatretten?
Eit anna spor til berekraftig utvikling:
Offentleg miljøregulering med liten eller fjern relevans for privatrettslege spørsmål. Miljøkvalitetsnormer; grenseverdiar for svevestøv, krav til badevatnkvalitet, krav om god (økologisk og kjemisk) status for ferskvatn og kystvatn.
Spørsmål av forvaltingsrettsleg interesse: Perspektiv i forvaltningsrett II: sakshandsaming ved offentleg forvalting av miljøverdiar, rett til domstolsprøving, ugyldigheit.
Hva innebærer miljøerettslige prinsipp i privatretten? Hvilket perspektiv har vi?
Perspektiv i tingsretten: tilhøvet mellom offentleg miljøregulering og eigarar si utnytting av fast eigedom:
- Kva reglar gjeld for det offentlege sin rett/kompetanse til å bestemme over borgaren si utnytting av fast eigedom? - Kva føringar legg (offentleg)rettsleg regulering for løysinga av konflikter mellom private?
Hvem er parter i en sak hvor miljøerettslige prinsipp kan være aktuelt?
- Eier og annen privat part.
2. Eier og det offentlige.
Hvem er adressat for reglene?
Reglar som rettar seg mot:
- direkte mot eigar/private sin bruk av eigedomen- forureiningsforbod
- tilhøvet mellom private- grannelova, servituttlova, sameigelova
- offentleg forvaltning av eigedomen (det offentelge er eit mangehovuda troll, sjå neste PP) - kommunen kompetent til å regulere, konsesjon til verksemd frå sektorstyresmakt
Hvilke regler har vi om eieren sin bruk over eiendommen i et mijlørettslig perspektiv?
-plikter, t.d. jordlova § 8 om plikt til å halde jordbruksjord i hevd
Jordbruksareal skal drivast. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd.
-forbod, t.d. forbod mot å forureine, forurl. § 7
Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11.
- byggeforbod i hundremetersbeltet, plbl § 1-8, 2. avsn
1. avsn: I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.
- avsn: Andre tiltak etter § 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.
- sanksjonar ved brot (straff, t.d. forurl § 78, rivingspålegg, bot, tvangsmulkt etc)
http: //www.vest24.no/N_ringsliv/article7697854.ece
Redegjør nærmere for byggeforbudet.
- byggeforbod i hundremetersbeltet, plbl § 1-8, 2. avsn
http: //www.aftenposten.no/bolig/boligokonomi/Landbruksdirektr-sprengte-ulovlig-5585823.html - forbodet mot bygging står i andre avsnitt, føremål/omsyn bak forbodet og eventuell disponering over området, står i første avsnitt
- sterkt utbyggingspress, mange bruksinteresser. Gjeld langs sjøen, ikkje langs vassdrag eller innsjøar
- første midlertidige strandlov på byrjinga av 60-talet, likevel jamn og omfattande nedbygging av strandsona
- opprinneleg konflikt om denne type regulering kunne stå seg opp mot grunnlova § 105; Rt 1970 s 67.
Hav er forholdet mellom private?
Regulert gjennom private avtalar, avtalelova.
Regulert i lov, t.d.:
Grannelova § 2.
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19610616-015.html&emne=grannelov*&&
Servituttlova § 2.
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19681129-000.html&emne=servitutt*&&
Avtalen går føre, jf. grannel. § 1, servl. § 1.
Sameigelova § 3, kvifor ikkje?
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1965-06-18-6
Gi to eksempler på mulige problemstillingen hvor miljørettslige prinsipp kan få anvendelse.
Kan to naboar avtale å felle eit tre på nabogrensa som har stor betydning for det biologiske mangfaldet i området?
Kva om domstolen etter grannelova § 2 skal avgjere om den eine naboen kan krevje felling av treet?
Hvilken betydning har offentlig forvaltning? Når er offentlig forvaltning av betydning?
- Gjennom offentleg forvalting av eigedomane: Offentlige organ får personell og materiell kompetanse til å føreta styringen ved (særleg) enkeltvedtak. Framtredande modell hos oss.
- Heimfallsrett, Rt. 1918 s 403.
- Vern etter naturmangfaldlova. Vern av artar, naturtypar, av områder. Tilhøvet til Grl § 105 lenge konfliktfylt.
- Arealbruksplanlegging etter plan- og bygningslova. Store økonomiske konsekvensar, store miljøverknader.
http: //www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1334506.ece
http: //www.economist.com/blogs/easternapproaches/2010/09/yuri_luzhkovs_sacking
Hvordan er sammensetningen av havbruksforvaltningen?
Se slide 11 Forelesning om miljørettlige prinsipp.
Hva er rettslige prinsipp? (Fra metodelæren) Hva er forskjellen på en rettsregel og et rettslig prinsipp?
Rettsregel:
-Rettsregel dersom-så, vilkår-rettsverknad struktur.
- Rettsregelen er typisk lovfesta.
- Løyser det konkrete spørsmålet.
- Klart avgrensa verkeområde.
Rettsleg prinsipp
-Vagare normer, meir generelle, hovudreglar /presumsjon.
- Kjem direkte eller indirekte til uttrykk gjennom fleire enkeltreglar.
- Må vegast mot andre prinsipp.
- Omsyn som bør prege utviklinga av ny rett på området, og nyttast i enkeltsaker.
Hvilke føringer legger prinsippene for tolkningen?
Frå moment i vurderinga til klare føringar for løysinga.
Slutning frå prinsippa og vekting byggjer på ei konkret, samla vurdering:
-Kva kjelder har ein?
-Innhaldet i prinsippet, generaliseringsnivå.
-Miljøprinsipp mot andre rettsprinsipp.
T.d. prinsippet om førebygging opp mot legalitetsprinsippet sitt krav til lovheimel, prinsippet om rett til miljøinformasjon opp mot eigedomsvern (patent, industriløyndommar).
Idunn.no Graver, Tfr 02-03/2006, «I prinsippet prinsipiell – om rettsprinsipper»
Hva ligger i miljøverdier/hensyn etter pbl. §1-1 og § 3-1, første avsnitt?
Rein luft/atmosfære Reint vatn, jord Fråver av støy, stråling, lukt Utsikt, vidsyn Tilgang til natur/friluftsområde Biologisk mangfald
”Våre” verdiar, ”fellesgode”, kan ikkje disponerast over i ein lukka prosess mellom forvaltning og søkar. Planprosessar opne, medverknad og høyring, varsling av berørte.
Hva ligger i miljørettslige prinsipp? Hvor har de sitt opphav rettslig?
FN sentral premissleverandør: «Vår felles fremtid» 1987, Brundtland-kommisjonen: Bærekraftig utvikling. http://www.un-documents.net/wced-ocf.htm
http://www.un.org/en/sustainablefuture/
EØS-avtalen, jfr EØS-lova frå 1992, i kraft 1994, art 73. «Avtalepartenes virksomhet på miljøområdet skal bygge på prinsippene om at forebyggende tiltak bør iverksettes, om at skade på miljøet fortrinnsvis rettes opp ved kilden, og om at forurenseren betaler.»
Traktaten om den europeiske unions virkemåte, TEUF (i kraft des 2009), Art. 191 pkt 2. ”Unionens politik på miljøområdet tager sigte på et højt beskyttelsesniveau under hensyntagen til de forskelligartede forhold, der gør sig gældende i de forskellige områder i Unionen. Den bygger på forsigtighedsprincippet og princippet om forebyggende indsats, princippet om indgreb over for miljøskader fortrinsvis ved kilden og princippet om, at forureneren betaler.”
TEUF går lenger enn EØS, prinsippet om rettsleg homogenitet (EØS art. 6) tilseier tilsvarande relevans under EØS.
Hva omfattes av Grl. § 112 (tidl. Grl. § 110b)) ? Hvilken betydning har den?
Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.
Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet.
Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane.
Vanskeleg å påberope grunnlova direkte i konflikt mellom private.
http://energiogklima.no/kommentar-analyse/grunnloven-%c2%a7-112-et-fyrtaarn-for-det-groenne-skiftet/
Ei tenkt stevning: http://energiogklima.no/kommentar-analyse/stevning-til-oslo-tingrett/
Fauchald, Ole Kristian, Tidsskrift for rettsvitenskap 2007 s. 1-83 - (TFR-2007-1) Forfatning og miljøvern - en analyse av grunnlovens § 110 b, lovdata.
HVa ligger i Bærekraftig utvikling, og hvor kommer det til uttrykk?
Naturmangfoldlova, § 1, ”bærekraftig bruk og vern”
http://www.lovdata.no/all/tl-20090619-100-001.html#1
Pbl. § 1-1 ”bærekraftig utvikling”
http://www.lovdata.no/all/tl-20080627-071-002.html#1-1
Frå prinsipp til reglar
Jordlova 12.05.1995 nr. 23
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19950512-023.html&emne=jord*&&
Formål
Vern av dyrka og dyrkbar jord §§ 8-9
Delingsforbod for landbrukseigedom § 12
Skogbrukslova 27.05. 2005 nr. 31
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20050527-031.html&emne=skog*&&
Formål
Hogst og fornying.
Omsyn til natur og allmenn ferdsel, § 8
Ei rad andre lover; EØS-lova, akvakulturlova, minerallova
idunn.no Tfr 03/2009 ”Det norske formålet ”bærekraftig utvikling”, Markus Jerkø.
Hva ligger i forurenser betaler-prinsippet? Hvor kommer det til uttrykk?
Forureinar betaler-prinsippet NOU 1982:19: «forurenseren er nærmest til å bære disse utgiftene, bl.a fordi rimelighetshensyn tilsier at den som har inntekten av den skadevoldende virksomhet bør bære de utgifter virksomheten volder, jf nærmere bl.a St.meld.nr.44 (1975-1976) s. 31-32.»
Naturmangfaldlova § 11(prinsipp):
«Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.»
Forur.l. § 55 (regel), objektivt ansvar for forurensningsskade (over tolegrensa etter § 56):
«Eier av fast eiendom, gjenstand, anlegg eller virksomhet som volder forurensningsskade, er ansvarlig etter kapitlet her uten hensyn til egen skyld, dersom eieren også driver, bruker eller innehar eiendommen m.v. I motsatt fall hviler slikt ansvar alene på den som faktisk driver, bruker eller innehar eiendommen m.v., for så vidt skaden ikke skyldes forhold som også eieren hefter for etter ellers gjeldende erstatningsregler.
Produktansvarslova, og ulovfest objektivt ansvar for «farlig bedrift».
Hva ligger i ‘Best tilgjengelige teknikker’ (BAT)? Hvor kommer det til uttrykk?
Naturmangfaldlova § 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder): «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.»
Retter seg mot offentleg forvalting, jrf. nml. § 7
Forurensingsforskrifta; best tilgjengelege teknikk konkretisert, adresserer det offentlege og den private
Nml § 12 retter seg mot off styresmakter. Men, Ot.prp nr. 52 (2008-2009) s 378: «Det kan imidlertid følge av § 6 at f.eks. valg av svært skadelige driftsmetoder der det foreligger alternativer som er lite byrdefulle for tiltakshaveren, anses å stride mot aktsomhetsplikten. Men dette vil i tilfelle følge av en direkte tolkning av hva som ligger i aktsomhetsplikten i § 6, ikke av bestemmelsene i §§ 8 til 12.»
Grannelova § 2; «I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa.»
Sameigelova § 3 «høver med tida og tilhøva».
Servituttlova § 2 «i samsvar med tida og tilhøva».
Hva ligger i kravet om aktsomhet? Hvor kommer det til uttrykk?
Aktsemd: Naturmangfaldlova § 6, generell aktsomhetsplikt, jfr erstatningsrettsleg krav til aktsemd (ulovfest regel). Gjeld for private, (enkeltpersonar og føretak) og det offentlege.
Hva er kravet til kunnskapsgrunnlaget? HVor kommer det til uttrykk?
Kunnskapsgrunnlaget: Grl §112, 2. avsnitt, kunnskap.
Forvaltningsl. § 17 (saksopplysning), Naturmangfaldlova § 8 (kunnskapsgrunnlaget), http://www.regjeringen.no/nb/sok.html?querystring=Planjuss+1/2012+s.+4+&id=86008
Pbl. § 1-1; konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrivast (konsekvensutgreiing).
Gjeld ved offentleg forvaltning, men kan vi tenke oss at det vil påverke privatretten og spm. om dokumentasjon/bevisbyrde?
Hva følger av EØS art. 6?
EØS art 6: «Ved gjennomføringen og anvendelsen av bestemmelsene i denne avtale, og med forbehold for den fremtidige utvikling av rettspraksis, skal bestemmelsene, så langt de i sitt materielle innhold er identiske med de tilsvarende regler i Traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap og Traktaten om opprettelse av Det europeiske kull- og stålfellesskap og med rettsakter som er vedtatt i henhold til de to traktatene, fortolkes i samsvar med de relevante rettsavgjørelser som De europeiske fellesskaps domstol har truffet før undertegningen av denne avtale.»
Hva menes med økosystemtilnærming og samla belastning?
Grl. §112; ”… langsiktig og allsidig synsmåte ”
Naturmangfaldlova § 10; økosystemtilnærming og samla belastning.
Pbl. § 1-1, ” bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver ”.
Integrasjonsprinsippet, jfr. Lunner Pukkverk Rt 1993 s 528
Problem; Fylkesgrenser og kommunegrenser hindrar samla vurdering. Måtar å kompensere:
Vannrammedirektivet, vannforskrifta.
http://www.vannportalen.no/liste.aspx?m=31770&amid=2997128
Strandsoneretningslinjer:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2011/differensiert-forvaltning-strandsonen.html?id=636763
Myklebust/Schütz Tfe 2012 Vol 2 «Statlege planretningslinjer for forvaltning av strandsona».
Hvilke langiktige løsninger har vi når det kommer til miljørett? Hvilke bestemmelser er ment å ivareta dette?
Grunnlova § 112 ”Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter. ”
Naturmangfaldlova § 9; føre-var-prinsippet, forur.l. § 7; forbud mot forurensning.
Pbl. § 1-1; «Det skal legges vekt på langsiktige løsninger», og det nasjonale og kommunale planhierarkiet sikrar langsiktige løysingar.
Dispensasjon «undergrev» plan og langsiktig fokus. Planlova frå 2008 snevrar inn dispensasjonsadgangen i § 19-2, samanlikna med tidlegare lov. No rettsbunde skjønn, dvs. domstolsprøving av om dispensasjonsvilkåra er oppfylt, jfr. førearbeida.
Hva ligger i nasjonalt planhierarki?
Samla belastning og langsiktige løsninger.
(Pyramide, 1=topp)
- Statlig plan
- Regionalt plan
- Kommunale plan
