Intro - Hva er tingsrett?

Question 1

Hva er tingsrett?

Answer 1

Rettsdisiplinen tingsrett gjeld råderetten over fysiske ting, det vil seia fast eigedom (alt som har tilknytning til grunnen) og lausøyre, i kraft av eigedomsrett og avgrensa rettar (bruksrett, leierett osv) til fysiske ting (fast eigedom og lausøyre).

Question 2

Hvilke avgrensninger har vi i eiendomsretten?

Answer 2

Råderetten over fysiske ting kan vera avgrensa av offentlegrettslege reglar og privatrettslege reglar som avgrensar eigaren sin råderett, særleg i høve til allemannsrett og granneeigedom.

Offentligrettslige: Praktisk. Eks. plan og bygningsloven. HVor kan man oppføre bolig og hvor kan man ikke det. Størrelse, utnyttelsesgrad, vindu osvosv.

Privatrettslige: Kan ikke gjøre hva som helst uten at det kommer i strid med offentligretten. Eks. sette opp gjerde på offentlig grunn.

Nemne døme: Pbl, naturvernlov, lakse- og innlandsfiskelov, havressurslov, forskrifter – meir privatrettslege skranker: grannelov, friluftslov, sameige, servitutt m.m.

Question 3

Hvilke overordnede rammer har man for styring av privat eiendomsrett?

Answer 3

Internasjonale reglar, 
under dette 
Den europeiske 
menneskeretts
erklæringa (EMK) set 
skrankar 
for lovgivar, domstol og 
forvaltning. 

Skranker: Eks. ekspropriasjon. Betydning av proporsjonalitet.

Internasjonale regler: (eksamensrelevant)

Question 4

Forholdet til grunnloven.

Answer 4

Miljørettslege prinsipp som prinsippet om berekraftig utvikling eller om bruk av best mogeleg teknologi, vil også kunne påverka innhaldet i private rettar til ting.

Question 5

Hva er definisjonen av eiendomsrett?

Answer 5

Eigedomsretten til fysiske ting omfattar all utnytting som ikkje er i strid med lovgjevinga eller med ulovfesta reglar eller rettsprinsipp, eller kolliderer med serlege rettar som andre enn eigaren har til tingen.

Question 6

Hva er servitutter?

Answer 6

Det rådveldet eigedomsretten gjev, kan vera delt mellom fleire rettshavarar, ved at nokon har bruksrett eller ein særleg råderett (servitutt) til ein eigedom som tilhøyrer andre. Rettshøvet mellom rettshavaren og eigaren i slike tilhøve er eit sentralt spørsmål i faget.

Question 7

Hva er sameie?

Hva er det sentrale for faget?

Answer 7

Det same gjeldt tilfelle der eigedomsretten er delt mellom fleire personar som dermed er sameigarar til tingen. Sameigarane sine rettar overfor kvarandre er også ein viktig del av faget.

Sentralt: Hvordan sameie oppstår, hvordan det fungerer og hvordan det kan opphøre.

Question 8

Hva er privat eiendomsrett og hvilke områder gjelder dette for?

Answer 8

Faget tingsrett på 2. studieår omfattar vidare dei mest sentrale privatrettslege reglane om innhald og rekkjevidda av retten til tinga. Ein tek opp eigedoms­retts­omgrepet, reglane om avgrensing og identifisering av ting som retts­objekt, herunder grensene for fast eigedom mot område som ikkje er under­lagt privat eigedomsrett og mot andre faste eigedomar og hovudpunkta i reglane om registrering av fast eigedom og lausøyre.

Question 9

Hva er forholdet mellom avtalerett og tingsrett?

Answer 9

Einskilde stiftingsmåtar for retten til ting, må også takst opp i tingsretten. Stifting av rettar til ting ved kontrakt blir ikkje teke opp så langt det gjeld spørsmålet om når partane får plikter overfor kvarandre og sjølve oppfyllinga av kontrakten.

Viktig: Starter alltid i stiftelsesgrunnlaget.

Question 10

Hvilke rettsgrunnlag er særlig aktuelle i tingsrett?

Answer 10

okkupasjon, sedvane, hevd og jordskifte.

Dei meir særskilte stiftingsmåtane for rettar til ting som hevd eller alders tids bruk, okkupasjon, produksjon eller samanblanding av ting er det derimot mest naturleg å ta opp i tingsretten. Det same gjeld jordskifte og lokale sedvanar som rettsgrunnlag.

Question 11

Hvilke sentrale temaer blir tatt opp i faget?

Answer 11

Grunnlova 110b) (Nå grl. § 112)og Grunnlova § 105, miljørettslege prinsipp, vern av eigedomsretten, offentleg arealplanar og oreigning

internasjonale konvensjonar og særleg EMK Protokoll nr. 1 (P 1-1)

reglane om allemannsrett

reglane som gjeld grenser for eigarrådvelde i høve til granneeigedom, sameige og om serlege råderettar til ting

reglane som gjeld avgrensing og identifisering av ting og grenser for fast eigedom mot andre eigedommar og mot område som ikkje er underlagt privat eigedomsrett (som sjøområde, eigarlaust midtstykke i innsjøar og undergrunnen)

hovudpunkta i reglane om registrering av fast eigedom og lausøyre

reglane som gjeld stifting av rettar til ting ved hevd eller alder tids bruk