Hevd og alders tids bruk

Question 1

Hvilke generelle trekk har vi ved hevd, alders tids bruk og andre faktiske forhold som grunnlag for rettsstifting?

Answer 1

Erverv av rett til ting gjennom faktiske handlingar

Vern av etablert tilstand (status quo)
Hevd kan tena som bevissurrogat, men er også ein ervervsregel

Litt om den historiske utviklinga av hevdsinstituttet

Bakgrunnen for hevdslova

Litt om andre reglar om godtruerverv eller erverv på grunnlag av faktisk handling eller utvikling

Kommentar:

Erverv av rettar kan skje gjennom avtale, testament, arv eller andre rettsakter (jordskifte). Faktiske handlingar kan også vera relevante som prov for disposisjonar (konkludent åtferd, passivitet o.l.)

Det vi skal snakka om her er likevel situasjonar der ei einsidig faktisk handling frå ein person gjev grunnlag for rettsstifting. Det er snakk om vern av status quo ved å seia at den tilstanden er uttrykk for kva rettshøvet går ut på, uavhengig av kva som fylgjer av rettslege disposisjonar. Ein person er eigar av eit landområde han har brukt i hevdstid, uavhengig av om han etter det underliggjande rettshøve var eigar.

Hevd er den sentrale rettsstifingsmåten her, men det finst også andre.

Hevd kan koma inn i tilfelle der ein antar at det er inngått ein avtale eller anna rettsgrunnlag for ein etablert tilstand, men der det ikkje er prov for det. Dersom vilkåra for hevd er oppfylt, treng ein ikkje føra prov for avtale eller anna grunnlag.

Historikk. Det har vore omdiskutert om dei gamle norske lovene (Gulatingslova mm) aksepterte hevd som ein allmenn regel. Lova inneheld berre visse føresegner om hevd av rett til seter m.m.

Inga lovgjeving før den såkalla snikhevdlova av 1874, som tok sikte på å hindra hevd av servituttar som ikkje var mogeleg for grunneigaren å oppdaga.

Noreg eit land med store avstandar. Ikkje godt utbygt rettsregister. Vanskeleg å få fullt oversyn over eigedomsgrenser og rettstiulhøve. Nokre føresegner i NL 1687, men ikkje heildekkande og det var usemje om rekkevidda av fleire reglar.

I dag er god tru eit krav for å vinna hevd. Vi har også andre reglar om rettsvinning i god tru. Ekstinksjon. Tinglysingslova § 20, godtruervervslova 1978 § 1

Question 2

Hva er hensynet bak reglene?

Answer 2

Vern av status quo

Ofte vanskeleg å prova rettsstiftingar som har
skjedd for lenge sidan

Vern av eigedoms- og andre rettsposisjonar. Grunnlova § 105 og EMK

PYE (OXFORD) LTD and J.A. PYE (OXFORD) LAND LTD v. THE UNITED KINGDOM (44302/02), 30 August 2007

Betre utvikla eigedomsregister og tinglysingsregister kan redusera trongen for hevdsreglar, men også i dag spelar hevd ei viktig rolle

Hevd av rettsvern

Kommentar:

Skilnad mellom norsk og engelsk hevdsrett at vi krev god tru. Neppe eit inngrep i vernet av eigedomsretten at det kan skje hevd gjennom lang tids bruk i god tru. Ei lita uvisse er likevel skapt gjennom pye v. pye.

Question 3

Hva kan hevdes rett til og hvilke rettigheter kan hevdes? Området for hevdslova

Answer 3

Objekt det kan hevdast rett til:

”Ting,” hevdsl. § 1, 2. stykket.

”Verdepapir”. Tilfelle der retten er knytt til dokumentet slik at ein må ha papiret i hende for å gjera retten gjeldande («tingleggjort krav»).

Unntak for kulturgjenstandar o.l.

Rettar som kan hevdast

• Eigedomsrett
• Bruksrett, herunder servituttar (særlege råderettar)
• Handpantrett

Question 4

Hevd av eiendomsrett eller bruksrett? Hva er forskjellen?

Answer 4

Hovudvilkåra for hevd er dei same for eigedomsrett og bruksrett, men til dels også ulike vilkår for hevd av eigedomsrett på eine sida og hevd av bruksrett eller servituttar på andre sida

Rådvaldsutøvinga avgjerande for kva rett som vert hevda, jf. § 2 og § 7

Kan vera vanskeleg å dra grensa i praksis

Gjeld det ein presumpsjon for bruksrett?

Kommentar:

Det kan vel tenkjast at i tilfelle der ein rett gjerne vert stifta som bruksrett, vil ein bruk som er i samsvar med at det ligg føre bruksrett berre gje bruksrett, sjølv om bruken også i og for seg kunne vera i samsvar med eigedomsrett.

Question 5

Hvilke krav stilles til rådighetsutøvelsen? Hvordan er det forskjellig mellom eiendomshevd og bruksrettshevd?

Answer 5

Må ha utøvt eit rådvelde som svarar til den retten ein meiner å ha

Eigedomshevd forutset bruk ”som ein eigar”.

• Kravet til rådvaldsutøving avheng av kva eigedom det er tale om, jf. Rt 1967 s. 101 (Junkerdalen)
• Krav til ”synleg bruk”? Rt 1970 s. 1398
  Lang tids bruk kan vega opp for lite bruk Rt. 1968 s. 1202.
• Krav til kontinuitet i bruken. Avheng av kva som er ein naturleg bruk.
• Kravet til eksklusiv bruk. Rt. 1972 s. 643 (Bottenvollen)

Bruksrettshevd:

• Bruk ”som om han var bruksrettshavar”
• Krav til eksklusivitet – avhengig av kva rett det er tale om (total bruksrett eller servitutt)
• Krav til kontinuitet – må vera tale om meir enn sporadisk bruk, men kravet avheng av kva type bruk det er tale om.

– Beiterett blir til dømes berre nytta i sommarhalvåret

– Hogstrett til tømmer inneber ikkje at ein må hogga kvart år

Question 6

Hva innebærer kravet til god tro?

Answer 6

Hevd byggjer på ei villfaring. Feiloppfatning av den rettslege situasjonen.

Hevdaren må vera i god tru med omsyn til at han har den retten han utøver, hevdslova § 4

Spørsmål både om han visste og om kva han burde vita

Aktsemdskravet – kva ein alminneleg forstandig person ville ha forstått – men likevel ei viss vekt på hevdarens føresetnader, særleg der han har særlege føresetnader. Vanskelegare å leggja vekt på at hevdaren har svakare føresetnader enn det normale (språkvanskar, Rt. 2001 s. 1229).

Krav til grunnlaget for den gode trua, Rt 1960 s 810 og Rt 1961 s. 507.

Normalt ikkje god tru der den rette samanhengen går fram av dokument, eller tinglysingsregister, men der dette er vanskeleg tilgjengeleg kan likevel kravet til god tru vera oppfylt. Rt. 1972 s. 643, Rt. 1992 s. 352 (Sigdal), Rt. 2000 s. 604, Rt 2001 s. 1229 (omfattande drøfting av god tru-kravet).

Rettsvillfaring. Skilje mellom villfaring med omsyn til hevdsreglane og andre reglar. Orsakande rettsvillfaring kan gje grunnlag for hevd.

Kven må vera i god tru?

Question 7

Hva innebærer kravet til hevdstid?

Answer 7

Eigedomshevd

• Fast eigedom: 20 år
• Lausøyre: 10 år

Bruksrettshevd (fast eigedom)

• 20 år dersom bruken viser seg av fast tilstelling eller gjeld rett til naudsynt veg eller bruksrett for ein vidare krins av personar
• 50 år (”langhevd”) for bruk som ikkje viser seg av fast tilstelling og ikkje går ut på hevd av naudsynt veg eller bruksrett for ein vidare krins av personar

Question 8

Hva ligger i kravet om at bruken viser seg i en fast tilstelning?

Answer 8

Gjeld ikkje for allmenne (totale) bruksrettar

Ei varig opparbeid endring på eigedomen. Spor etter bruken ikkje nok, Rt 1975 s. 522

”Fast” tilstelling.

Krav til varig tilstelling.
Krav om heilårleg tilstelling?

Bruken må vise seg av tilstellinga.

1. Synleg tilstelling
2. Viser at bruken foregår (treng ikkje visa omfanget av bruken).
3. Eigaren må ut frå innretninga kunne slutta seg til at bruken foregår.

Question 9

Hva ligger i at det ikke kan hevdes der det foreligger hjemmel fra før?

Answer 9

Ein kan ikkje hevda rett på grunnlag av ein bruk som ein har rett til. Den som har bruksrett etter avtale, kan ikkje hevda eigedomsrett på grunnlag av bruk han har rett til innanfor bruksretten, sjølv om han trur han har eigedomsrett.

”Tålt bruk”, hevdslova § 5. Bruk som eigaren tillet, utan at det inneber vedgåing av nokon rett.

Er hevdslova § 5 uttømande?

Ein ”rimeleghetsregel”?

Question 10

Hva er virkningen av fullført hevd?

Answer 10

Hevd av eigedomsrett – hevdaren blir eigar når hevdstida er ute. Kan då utøva fullt eigarrådvelde

Hevd av bruksrett – hevdaren får bruksrett når hevdstida er ute. Bruksrett svarande til den utøvde bruken, men utvikling i samsvar med servituttlova § 2.

Rettsvern – vern mot tredjemann som ervervar rett i eigedomen i god tru, jf. Tinglysingslova § 2, 2. ledd, siste punktum

Question 11

Hva er mothevd?

Answer 11

Hevdar bort ein rett som tidlegare er hefta på eigedomen

Vilkår: Bruk av eigedomen i strid med ein særleg rett.

Bortfallsgrunn for bruksrettar og særlege råderettar

Sjølvstendig og aksessorisk mothevd

Tilhøvet til ”langhevdsregelen” ved mothevd av bruksrett som ikkje viser seg ved fast tilstelling

Question 12

Hva er frihevd av bruksrett?

Answer 12

Bakgrunn. Mange eldre rettar blir uaktuelle som fylgje av utviklinga. Bruk for ein ”saneringsregel” for rettar som ikkje lenger har aktualitet og blir gløymt

Vilkår:
- Retten har lege unytta i hevdstid

• Dei vanlege hevdsvilkåra må vera oppfylt (God tru m.m.)
• Ikkje nok at grunneigaren trur at retten er uaktuell

Question 13

Gi en oversikt over hva som menes med ‘alders tids bruk’?

Answer 13

Rettsinstituttet

Ervervsmåte eller prov for rett

Tilhøvet til
“langhevdsregelen”

Vilkår for alders tids bruk.

”Festna bruk”

Question 14

Hva er hendelige erverv av rett til ting?

Answer 14

Inkorporasjon og samanblanding av ting

Lov om hendelege eigedomshøve §§ 2 og 3 (lausøyre) og § § 8 og 9 (fast eigedom)

Spesifikasjon (Bearbeiding) Hendll. § 4 (lausøyre) og § 11 (fast eigedom).

Naturhending § 9

Retten til avkasting (fruktretten) § 15