Dommer - Sameie

Question 1

Hvilke dommer har vi for perosonlig sameie/realsameie?

Answer 1

i. LF-2011-100887

Question 2

Hvilke dommer har vi for rådighet i sameie, “Etla/skikka til”?

Answer 2

• «Bergen Brygge» Rt.1915.815
• «Hålandsdalen-dommen».Rt.1967.920
i. «Elevhybeldommen». Rt.1980.215

Question 3

• «Bergen Brygge» Rt.1915.815

Answer 3

Bergen Brygge» Rt.1915.815

a. Faktum: Sameieforhold i de gamle gårdene ved Tyskebryggen i Bergen. Rettsforhold før sameieloven, men ettersom den er kodifisering av sedvanerett, har dommen vekt.
b. Spørsmål: om selgerne var bunnen til å velge det opprinnelige utvalget.
c. Juss: Det kan ikke i nutiden forlanges, at sameierne ikke skal drive andet end Nordlands-forretninger, eller at de ikke maa kjøre med. hest paa den fælles brygge eller benytte kjerrer i gaardenes passasje. Det ble gitt rett til å selge annet slik som ved.

Question 4

• «Hålandsdalen-dommen».Rt.1967.920

Answer 4

• «Hålandsdalen-dommen».Rt.1967.920

a. Faktum: Saken gjelder prinsipalt krav fra fem eiere av gårder i Gjøengrenden ved Gjønavatnet i Hålandsdal om riving av en hytte i sameie.
b. Spørsmål: om en sameiegruppe kunne kreve hytta revet.
c. Juss: Selv når det gjelder en så begrenset bruk, må det sies å «høve med tida og tilhøva», som det heter i sameigelovens § 3, første ledd, å føre opp et så vidt romslig og forseggjort hus. Det må også antas å stemme med tidens krav at hytta innrettes slik at den kan få en viss anvendelse utover det egentlige formål, forutsatt at det ikke er til særlig ulempe for medeierne i sameiet. Selv om det ikke er satt noen bestemt tidsbegrensning for bruksretten, er ikke denne stedsvarig. Den gjelder iallfall ikke lenger enn hytta står der.

Question 5

i. «Elevhybeldommen». Rt.1980.215

Answer 5

Elevhybeldommen». Rt.1980.215
• Faktum: To brødre, A og B, kjøpte i 1944 et lite, dårlig lydisolert hus. A overtok leiligheten i 1. etasje og B i 2. etasje. De var enige om at de hadde eksklusiv beboelsesrett til hver sin etasje. I 1967 flyttet A og omgjorde sin leilighet til to hybler som han leiet ut til skoleelever i tiden 1968-76.
• Spørsmål: om B kunne kreve utløsning etter § 13 på grunn av rådighetsmisbruk (utleievirksomheten).
• Juss: (…) ikke uten videre slutte at leilighetene også kunne leies ut uten samtykke av den andre beboer. Under en hver omstendighet finner jeg at Adolf Hveem var uberettiget til å dele opp sin leilighet i hybler, slik han gjorde, og leie dem ut til stadig skiftende skoleungdommer med all den uro som en slik utleiemåte naturlig førte med seg. Utleien, som strakte seg gjennom åtte skoleår, har utvilsomt vært varig. Som lagmannsretten finner jeg videre å måtte legge til grunn at den har vært til vesentlig ulempe for beboerne i annen etasje.
Hva gjelder spørsmålet om «åtvaringer»: Bror B fikk i svarbrev et inntrykk om at det bare gjaldt midlertidig utleie. Broren A var kjent med misnøyen til den andre. Etter seks år gir B en advarsel om at A må opphøre utleievirksomheten. A motsetter seg dette og sier at han ikke kommer til å stoppe å leie ut. Kravet om «åtvaringer» var således oppfylt, idet det «måtte fremstille seg som hensiktsløst for Haakon Hveem å sende flere advarsler selv om utleien fortsatte.»

Question 6

LF-2011-100887

Answer 6

– presumeres et personlig sameie. Og avhjelpe en mangel/fylle et behov-tesen.