3 Somatikk og psykiatri

Question 1

somatisk sykdom kan aldri presentere seg som psykisk lidelse

Answer 1

joda. hjernesvulst, demens, tyreodiasykdom, infeksjon, paratyreoideasykdom, Cushings, Addisons, diabetes

Question 2

nevn noen eksempler på somatiske tilstander som kan gi psykosesymptomer og som bør utelukkes før psykose-/ shizofreni diagnose vurderes

Answer 2

delirium = akutt forvirring = sterk indikasjon på somatisk lidelse! hjernetumor, demens, infeksjon, anemi, intoks, rusmidler, feber, stoffskifteforandringer, operasjoner, skader

Question 3

elektrolyttforstyrrelser kan aldri forårsake psykiske plager og lidelser

Answer 3

mild/mod hyperkalsemi = depresjon, angst, irritabilitet
alvorlig hyperkalsemi = psykose, katatoni

hypokalsemi = angst, parestesier, irritabilitet, emosjonell ustabilitet

Question 4

diabetes og psykiske lidelser

Answer 4

depresjon 2-3x hyppigere

spiseforstyrrelser økt

Question 5

nøkkelspørsmål ved all utredning

Answer 5

“er grunnlidelsen somatisk eller psykiatrisk?”

behandling av grunnlidelsen vil kurere/lindre og ideelt gi remisjon?

Question 6

“er grunnlidelsen __ eller __?”

Answer 6

“er __ somatisk eller psykiatrisk?”

Question 7

psykiske grunnlidelser som kan gi somatiske symptomer

Answer 7

depressive lidelser, bipolar lidelser i depressiv fase, agorafobi, panikk, generalisert angst, PTSD, somatoforme lidelser inkl hypokondri og multippel somatiseringslidelse

Question 8

kun 1-2 % av pasientene som henvises til psykiatrisk beh vil ha somatisk sykdom som grunnlidelse

Answer 8

9-15 % !! ergo vil psykiatrisk beh kun være symptomlindrende og ikke kurativ

Question 9

for hvert symptom, spør jeg meg selv:

Answer 9

“er dette et somatisk eller psykiatrisk symptom?”

Question 10

to psykiske symptomer som sterkt indikerer somatisk lidelse

Answer 10

synshallusinasjoner og forvirring/delir

Question 11

somatiske sykdomsgrupper som ofte presenterer seg med (bl.a.?) __ og __

Answer 11

synsbedrag og akutt forvirring:

endokrine, kardiovaskulære, forgiftninger og infeksjonssykdommer

Question 12

5-15 % av inneliggende psykiatriske pasienter vil i tillegg til sin psykiatriske grunnlidelse ha en behandlingskrevende somatisk lidelse

Answer 12

35-40 % vil i tillegg ha en behandlingskrevende somatisk lidelse

Question 13

det går ikke an å ha både en psykiatrisk grunnlidelse og en somatisk grunnlidelse

Answer 13

høne og egget.. eller helt uavhengige av hverandre? vanskelig/umulig å svare på ofte…? og begge kan være behandlingskrevende. - % av inneliggende pas vil ha en behandlingskrevende __

Question 14

dødelighet ved psykiske lidelser

Answer 14

pasienter med alvorlig psykiske lidelser (hvilke?) lever mange år kortere enn normalbefolkningen. i Norden 5-15 år, mest redusert for menn.

Question 15

selvmord og psykiske lidelser

Answer 15

mest forhøyede dødsårsaken ifht normalbefolkningen

Question 16

genetisk sårbarhet

Answer 16

xyz

Question 17

somatisk og psykiatrisk sykdom kan ikke ha felles patofysiologi

Answer 17

jo? shizofreni og kardiovaskulær sykdom kan ha felles lipidprofil, kolesterolmetabolisme og hypertensjon som årsaksmekanismer

Question 18

stress

Answer 18

individets reaksjon på en virkelig eller fortolket trussel mot individets fysiologiske psykiske integritet

Question 19

stressor

Answer 19

utløsende faktor, aktiverer sympaticus, hemmer PS, frigjør katekolaminer, kortisol og andorfiner, gir metabolske og immunologiske endringer

Question 20

kronisk stress kan gi somatisk sykdom

Answer 20

absolutt! hvorfor?

Question 21

patofysiologi bak kronisk stress og somatisk sykdom

Answer 21

oksidativt stress, mitokondrie-dysfunksjon, inflammasjon, reduksjon av nevrobeskyttende faktorer

Question 22

traumer og somatisk sykelighet

Answer 22

ACE (adverse childhood experiences) assosiert med:

alkomisbruk, røyking, KOLS, kardiovaskulær sykdom, tidlig død av somatiske årsaker

Question 23

barn som opplever alvorlig traumer tidlig i livet …

Answer 23

… har tidligere biologiske aldringstegn enn de som aldri har opplevd traumer: tidlig pubertet, cellulær forandring, endring i hjernestruktur, økt risiko for redusert fysisk helse

Question 24

medikamentell beh med antipsykotika og vektøkning

Answer 24

74 pas med beh.resistent shizofreni fikk klozapin/ Leponex. etter 6u var gjennomsnittlig vektendring +3.7 kg, etter 6m +7.3 kg

Question 25

vi klarer stort sett å identifisere alle psykiatriske pasienter med behov for somatisk oppfølging

Answer 25

nei? muligheter for identifisering og beh av bl.a. kardiovaskulære risikofaktorer (blodtrykk, lipidprofil, blodsukker)

Question 26

somatisk utredning av pasienter med suspekt eller bekreftet psykiatrisk lidelse

Answer 26

SYKEHISTORIKK + klinisk us med vekt på:

endokrinologi, cancer, nevrologi, infeksjoner, medikamentanamnese, rusanamnese, søvn, matinntak

Question 27

hva er felles for alle psykiatriske lidelser?

Answer 27

de gir redusert funksjonsnivå og/eller livskvalitet

Question 28

hvordan vurdere om symptomene er ledd i en psykisk lidelse?

Answer 28

debut, intensitet, varighet, mønster/ endring over tid, døgnvariabilitet, funksjonsnivå, hvordan oppfatter pasienten selv symptomene?

Question 29

klinisk utredning før oppstart antipsykotika

Answer 29

lab: fastende blodsukker, HbA1c, lipidprofil
BT, EKG (viktig ved familiær hjertesykdom), visse antipsykotika gir økt risiko for arytmi
Vekt, livvidde

Question 30

Pasientens vekt og antipsykotika

Answer 30

STOR risiko for vektoppgang, som kan føre til en myriade av somatisk og psykisk komorbiditet

Question 31

ulike antipsykotika og påvirkning på kroppsvekt

Answer 31

nøytral/lav = haloperidol, aripiprazol
intermediær = quetiapin, risperidon
HØY !! = klorpromazin, clozapin, olanzapin

Question 32

fysisk aktivitet er et greit fritidstilbud til shizofreni-pasienter

Answer 32

fysisk aktivtet skal være del av behandling, ikke fritidsaktivitet !

Question 33

forslag til behandlingsplan for shizofrenipasienter mtp fysisk trening

Answer 33

lett/mod trening 3x 30min ukentlig i 12u

Question 34

intervensjon, motiverende intervju og livsstilsendring bør kun intitieres hos psykisk friske pasienter

Answer 34

hos alle! ikke bare observer, intervenér!