3 Somatikk og psykiatri Flashcards
somatisk sykdom kan aldri presentere seg som psykisk lidelse
joda. hjernesvulst, demens, tyreodiasykdom, infeksjon, paratyreoideasykdom, Cushings, Addisons, diabetes
nevn noen eksempler på somatiske tilstander som kan gi psykosesymptomer og som bør utelukkes før psykose-/ shizofreni diagnose vurderes
delirium = akutt forvirring = sterk indikasjon på somatisk lidelse! hjernetumor, demens, infeksjon, anemi, intoks, rusmidler, feber, stoffskifteforandringer, operasjoner, skader
elektrolyttforstyrrelser kan aldri forårsake psykiske plager og lidelser
mild/mod hyperkalsemi = depresjon, angst, irritabilitet
alvorlig hyperkalsemi = psykose, katatoni
hypokalsemi = angst, parestesier, irritabilitet, emosjonell ustabilitet
diabetes og psykiske lidelser
depresjon 2-3x hyppigere
spiseforstyrrelser økt
nøkkelspørsmål ved all utredning
“er grunnlidelsen somatisk eller psykiatrisk?”
behandling av grunnlidelsen vil kurere/lindre og ideelt gi remisjon?
“er grunnlidelsen __ eller __?”
“er __ somatisk eller psykiatrisk?”
psykiske grunnlidelser som kan gi somatiske symptomer
depressive lidelser, bipolar lidelser i depressiv fase, agorafobi, panikk, generalisert angst, PTSD, somatoforme lidelser inkl hypokondri og multippel somatiseringslidelse
kun 1-2 % av pasientene som henvises til psykiatrisk beh vil ha somatisk sykdom som grunnlidelse
9-15 % !! ergo vil psykiatrisk beh kun være symptomlindrende og ikke kurativ
for hvert symptom, spør jeg meg selv:
“er dette et somatisk eller psykiatrisk symptom?”
to psykiske symptomer som sterkt indikerer somatisk lidelse
synshallusinasjoner og forvirring/delir
somatiske sykdomsgrupper som ofte presenterer seg med (bl.a.?) __ og __
synsbedrag og akutt forvirring:
endokrine, kardiovaskulære, forgiftninger og infeksjonssykdommer
5-15 % av inneliggende psykiatriske pasienter vil i tillegg til sin psykiatriske grunnlidelse ha en behandlingskrevende somatisk lidelse
35-40 % vil i tillegg ha en behandlingskrevende somatisk lidelse
det går ikke an å ha både en psykiatrisk grunnlidelse og en somatisk grunnlidelse
høne og egget.. eller helt uavhengige av hverandre? vanskelig/umulig å svare på ofte…? og begge kan være behandlingskrevende. - % av inneliggende pas vil ha en behandlingskrevende __
dødelighet ved psykiske lidelser
pasienter med alvorlig psykiske lidelser (hvilke?) lever mange år kortere enn normalbefolkningen. i Norden 5-15 år, mest redusert for menn.
selvmord og psykiske lidelser
mest forhøyede dødsårsaken ifht normalbefolkningen
genetisk sårbarhet
xyz
somatisk og psykiatrisk sykdom kan ikke ha felles patofysiologi
jo? shizofreni og kardiovaskulær sykdom kan ha felles lipidprofil, kolesterolmetabolisme og hypertensjon som årsaksmekanismer
stress
individets reaksjon på en virkelig eller fortolket trussel mot individets fysiologiske psykiske integritet
stressor
utløsende faktor, aktiverer sympaticus, hemmer PS, frigjør katekolaminer, kortisol og andorfiner, gir metabolske og immunologiske endringer
kronisk stress kan gi somatisk sykdom
absolutt! hvorfor?
patofysiologi bak kronisk stress og somatisk sykdom
oksidativt stress, mitokondrie-dysfunksjon, inflammasjon, reduksjon av nevrobeskyttende faktorer
traumer og somatisk sykelighet
ACE (adverse childhood experiences) assosiert med:
alkomisbruk, røyking, KOLS, kardiovaskulær sykdom, tidlig død av somatiske årsaker
barn som opplever alvorlig traumer tidlig i livet …
… har tidligere biologiske aldringstegn enn de som aldri har opplevd traumer: tidlig pubertet, cellulær forandring, endring i hjernestruktur, økt risiko for redusert fysisk helse
medikamentell beh med antipsykotika og vektøkning
74 pas med beh.resistent shizofreni fikk klozapin/ Leponex. etter 6u var gjennomsnittlig vektendring +3.7 kg, etter 6m +7.3 kg
vi klarer stort sett å identifisere alle psykiatriske pasienter med behov for somatisk oppfølging
nei? muligheter for identifisering og beh av bl.a. kardiovaskulære risikofaktorer (blodtrykk, lipidprofil, blodsukker)
somatisk utredning av pasienter med suspekt eller bekreftet psykiatrisk lidelse
SYKEHISTORIKK + klinisk us med vekt på:
endokrinologi, cancer, nevrologi, infeksjoner, medikamentanamnese, rusanamnese, søvn, matinntak
hva er felles for alle psykiatriske lidelser?
de gir redusert funksjonsnivå og/eller livskvalitet
hvordan vurdere om symptomene er ledd i en psykisk lidelse?
debut, intensitet, varighet, mønster/ endring over tid, døgnvariabilitet, funksjonsnivå, hvordan oppfatter pasienten selv symptomene?
klinisk utredning før oppstart antipsykotika
lab: fastende blodsukker, HbA1c, lipidprofil
BT, EKG (viktig ved familiær hjertesykdom), visse antipsykotika gir økt risiko for arytmi
Vekt, livvidde
Pasientens vekt og antipsykotika
STOR risiko for vektoppgang, som kan føre til en myriade av somatisk og psykisk komorbiditet
ulike antipsykotika og påvirkning på kroppsvekt
nøytral/lav = haloperidol, aripiprazol
intermediær = quetiapin, risperidon
HØY !! = klorpromazin, clozapin, olanzapin
fysisk aktivitet er et greit fritidstilbud til shizofreni-pasienter
fysisk aktivtet skal være del av behandling, ikke fritidsaktivitet !
forslag til behandlingsplan for shizofrenipasienter mtp fysisk trening
lett/mod trening 3x 30min ukentlig i 12u
intervensjon, motiverende intervju og livsstilsendring bør kun intitieres hos psykisk friske pasienter
hos alle! ikke bare observer, intervenér!
