2 Psykose og schizofreni Flashcards
psykose
manglende evne til å skille virkelighet fra indre opplevelser, sviktende evne til realitetsvurdering
selv kortvarige psykoselignende opplevelser er alltid patologisk og bør utredes i spesialisthelsetjenesten
kortvarige psykoselignende opplevelser som hørselshallusinasjoner opplever mange friske
lidelser som kan gi psykose
schizofreni, bipolar lidelse, ruslidelse, organisk sykdom, andre kriser?
schizofreni er et __
__ = syndrom
schizofreni er årsaksbasert med velkjent etiologi
schizofreni er en konsensusbasert diagnose med et mangfoldig klinisk bilde
undergruppene av schizofreni i ICD-10 utvides i ICD-11
fjernes i ICD-11
kategorisering av schizofrenisymptomer
positive, negative og disorgansering
positive schizofrenisymptomer
“noe legges til”:
hallusinasjoner (sansebedrag)
vrangforestillinger
hallusinasjoner = __
__ = sansebedrag
vanligste sansebedrag og typene
kommenterende og imperativ stemmehøring
to typer vrangforestillinger
bisarre og ikke-bisarre
bisarre vrangforestillinger
selvhenføring tankekringkasting tankeinnsetting, tanketyveri tankeekko influens passivitetsbevissthets
selvhenføring
oppfatning av at tilfeldige hendelser har spesiell betydning
tankekringkasting
andre kan høre og/el se tankene
passivitetsbevissthet
kroppen styres av e ytre kraft
negative schizofrenisymptomer
tilbaketrening, “noe trekkes fra”:
apati, avolisjon, anhedoni, affektavflatning
disorganisering
tenking/språk og/el atferd kan være disorganisert. repetitive/ uforklarlige bevegelser, tilstivning, katatoni, uro
for å sette diagnose schizofreni må minst ett av følgende symptomer vedvart i minst 1m
- tankeekko, -påføring, -kringkasting, -tyveri
- vrangforestillinger knyttet til kropp og sanseopplevelser, til at man påføres handlinger, følelser
- kommenterende stemmer
- vedvarende bisarre vrangforestillinger
… eller minst to av følgende
- daglige hallusinasjoner ledsaget av vrangforestillinger
- språklige tankeforstyrrelser i form av neologismer/ nye ord/begreper, avbrudd i tale/tanke, usammenhengende/ uforståelig tale
- kataton atferd
- negative symp
forstyrret informasjonsbearbeiding
- forstyrrede kognitive funksjoner
- forstyrret evne til å uttrykke følelser gjennom modulering av ansiktsuttrykk og stemme
- forstyrret sosial kognisjon
- vanskeligheter med affektgjenkjenning
forstyrret selvopplevelse
distanse til egne tanker
opplevelse at tankene ikke stammer fra en selv
overdreven selvbevissthet
økende distanse mellom kropp og sinn
forstyrrelser i avgrensningen mellom “meg” og “ikke-meg”
eksistensiell reorientering
IKA vs INA
IKA = ikke klassifisert annet sted INA = ikke nærmere angitt
livstidsprevalens av psykotiske lidelser er __ % spredt over __ diagnostiske kategorier
3.5 % over 12 __
vanligste debut for schizofreni
opp mot 30-årsalderen
80 % av pasientene med schizofreni debuterer innen fylte __ år
80 % innen 40 år
“late onset” schizofreni
debut etter fylte 40 år
viktig anamnestisk opplysning for schizofreni-utredning
familiehistorikk av psykiatriske lidelser
schizofreni har lav arvelighet
HØY arvelighet !
sårbarhetsgener
kompleks arv, en rekke genvarianter med liten effekt hver for seg, økt risiko samlet (polygen arv)
det er ingen kjønnsforskjeller i hvordan schizofreni presenterer seg
menn 3-5y tidl debut, mer neg symp, dårligere premorbid funksjonsnivå, mindre sosialt nettverk, mer strukturelle hjerneforandringer, mer alko-/rusmiddelbruk
ca 1 % av shizofreni-pasientene har kun én episode, og 25 % vil ha vedvarende psykose
10/10: 10 % av schizofrenipasientene har kun én episode og deretter helt symptomfri og 10 % vil ha vedvarende psykose
positive prognostiske faktorer
god premorbid fungering høyere alder ved psykosestart kvinne raskt symptomutvikling overvekt av +symp kort varighet av ubeh psykose god innsikt rask og tidlig respons på medikamentell beh lavt rusmiddelforbruk
F21 shizotyp lidelse
eksentrisk atferd og forstyrrelser i tanke- og følelsesliv, men uten klare symptomer på schizofreni i noe tidspunkt
F22 paranoide psykoser (= __)
__ = vrangforestillingslidelse
vedvarende, fastlåste vrangforestillinger utgjør de mest framtredende og ofte eneste kliniske trekk, og symp tilfredsstiller ikke kriteriene for schizofreni
F24 indusert psykose
vrangforestillinger som deles av to eller flere (“folie a deux”)
F25 schizoaffektiv lidelse
symp på både affektive lidelser og schizofreni er fremtredende, men ikke slik at kriteriene for én av dem er fullt ut oppfylt
faser i utvikling av psykose
premorbid fase første sykdomstegn psykosestart første behandling remisjon første tegn på tilbakefall psykosesymptomer remisjon
hva er svært viktig for meg å ha i tankene når jeg møter psykiatritriske pasienter og hvorfor er dette viktig?
god kontakt og alliansebygging! kanskje vil psykiatriske pasienter gi meg mer info og være mer mottakelig for både utredning og behandling dersom vi har en “god tone”?
varsels-/prodromalfasen ved psykoseutvikling
varsels-/prodromalsymptomer viser seg:
familie bekymret, ustrakt bruk av alkohol/narko, tilbaketrekking, søvnproblemer, dårlig apetitt, depressiv, rastløst, spent/nervøs, mindre glede, merkelig atferd eller framtoning, upassende affekter, merkelige antakelser, merkelig måte å snakke eller tenke på
sentrale anbefalinger
ivaretakelse av pasientens autonomi i størst mulig grad
tilrettelegge for god relasjon og kontinuitet
individuelt tilpasset kombo av legemiddelbeh, psykoedukativt familiesamarbeid og kognitiv terapi
tiltak for å: oppdage psykoser tidlig, forebygge somatisk sykdom, selvmord og voldsutøvelse, inkludere utdanning og arbeid som del av helhetlig beh, tilrettelegge for best mulig livskvalitet med sammensatte og langvarige tjenester
negative shizofreni-/ psykose symptomer kan inndeles i hvilke to grupper?
gruppe 1: apati, avolisjon, anhedoni
gruppe 2: affektavflatning
apati vs avolisjon vs anhedoni
nært beslektede symptomder…
apati = tap av motivasjon. manglende enstusiasmeog engasjement
avolisjon = nært beslektet med apati, lite driv til å starte og gjennomføre handlinger.
anhedoni = minner om depresjon? manglende evne til å glede seg over ting, mangler forventningen om glede knyttet til framtidige situasjoner
