11 Traumer, vold og kriser (fokus på barn og unge) Flashcards
jeg skal kunne …
- beskrive hvilke rxn barn kan få etter overgrep
- hvilke faktorer som bidrar til negative rxn etter overgrep/ traume
- gjenkjenne symptomer på traumer, overgrep og vold
- hva jeg som fastlege skal gjøre ved mistanke om overgrep / traumer
traume definisjon
skade, brudd. brukes - i tillegg til fysisk traume - for å beskrive psykiske skader etter voldsomme påkjenninger. et psykisk traume er brudd mellom tanker og følelser og kan oppstå når man er i en livsfarlig situasjon. traumer forsvinner ikke, men kan bli lettere med tiden
vold definisjon
WHO: “forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner eller en gruppe. for å regnes som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk el psykisk skade, eller mangelfull utvikling”
seksuelle overgrep definisjon
handlinger eller forsøk på handlinger som innebærer ufrivillig fysisk kontakt som berøring, beføling, slikking, suging, masturbasjon, samleieliknende handlinger, samleie og voldtekt, og handlinger eller forsøk på handlinger uten fysisk kontakt som seksualisert tilsnakk, blotting, fotografering, filming, kikking og fremvisning av pornografi
to hovedtyper traumer i barndommen
- tap /adskillelse fra foreldre
2. trussel mot barnets integritet, liv og helse
eksempler på traume i barndommen som skylles tap / atskillelse av foreldre
foreldre blir syke, dør
foreldrekonflikter, skilsmisse påfører atskillelse
eksempler på trusler mot barnets integritet, liv og helse
vold, mishandling, overgrep, ulykker, krig, naturkatastrofer
seksuelle overgrep skjer nesten aldri
svært hyppig… !!
forekomst seksuelle overgrep i Norden og norsk ungdom
Norden jenter 11-26 % (norske jenter 10.7 %)
Norden gutter 2-23 % (norske gutter 2.5 %)
samisk ungdom er ikke spesielt utsatt for seksuelle overgrep
økt forekomst i den samiske befolkningen i Troms og Nordland
vold og de minste barna
x
antall små barn som dør i Norge årlig pga drap, omsorgssvikt eller mishandling
4-7
de minste barna er ikke spesielt utsatt for alvorlig vold
jo.. studier tyder på at de minste barna hyppigst utsettes for alvorlig vold
5 % av hodeskader hos barn <3y skyldes mishandling
20 % !!
en svært lav andel av bruddskader hos barn < 18m er påført
2 av 3 bruddskader påført
det er ingen sammenheng mellom partnervold og vold direkte mot barnet
jo absolutt. fem-doblet risiko for å bli utsatt for grov fysisk vold av mor og åtte-doblet fra far (når far utøver vold mot mor som barnet bevitner)
menn som utøver vold mot partner utøver aldri vold mot egne barn
ca halvparten utøver også vold mot egne barn
vold mellom foreldre er ikke risikofaktor seksuelle overgrep mot barnet
10 % av mishandlede kvinner oppgir at barna har opplevd seksuelle overgrep
vold mot foreldre = vold mot __
vold mot __ = __ mot barnet
for at barnet skal være utsatt for vold, MÅ det ha blitt FYSISK rørt på
vold mot barnet innebærer alle handlinger som “skader, smerter, skremmer eller krenker” barnet
jenter er mest utsatt for vold
nord-norsk studie med 10.klassinger viste økt risiko for gutter
forekomst av vold mot nord-norske 10.klassinger, gutter og jenter
gutter = 20 % jenter = 15%
umiddelbare kriserxn ved traumer
inndeles i fysisk mobilisering og mental mobilisering
fysisk mobilisering
kroppen mobiliserer og klargjør seg for kamp:
- adrenalin + NA, hurtig reaksjon, rede for å møte fare, smertedemping / -blokking
mental mobilisering
- tidl erfaringer tilgjengelig
- skjerpet sanseinntrykk
- fokusert oppmerksomhet
- sterk minnesdannelse
- hurtig bearbeidelse av informasjon
- emosjonsutkobling
kroppen og barnet kan møte en trussel på to måter
ved hyperaktivering og ved hypoaktivering
tegn på hyperaktivering
sterk uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, kaosfølelse
tegn på hypoaktivering
apati, nummenhet, nedstemthet, tomhet
hos alle barn ser man ENTEN hyper- eller hypoaktivering
hos noen kan jeg se begge…
vold påvirker ikke et barns utvikling og liv i stor grad
i større eller mindre grad.. uansett økt risiko for redusert helsetilstand akutt eller senere
barnet behøver ikke oppleve trygghet
vold i familien rører ved barnets fundamentale opplevelse av trygghet, og trygghet er grunnmuren for utvikling
barn utvikler sjeldent egne strategier for overlevelse når det opplever traumatiske ting
barn tilpasser seg ved mange ulike mekanismer..
noen tilpasnings mekanismer barnet kan adaptere
- på vakt, aktivert, i beredskap
- bli liten, usynlig, stille
- uro / ta mye plass, få fokus på seg, avlede oppmerksomheten
- vurdering av egen atferd og meninger ut fra et fareperspektiv
- vurdering av egne nærhetsgrenser ut fra et fareperspektiv
- tilsidesette egne behov
- ta ansvar i familien
overlevelsesstrategiene er stort sett positive for barnets senere utvikling og liv
alle strategiene vil være forløpere til psykologiske vansker senere
toleransevinduet
den optimale aktiveringssonen, trivselssonen, “i denne sonen trives og utvikles vi”
toleransevinduet vs hypo- / hyperaktivering
optimal aktiveringssone vs PS- / sympatikus aktivering
følelsesregulering = __-strategier
__ = coping-strategier
mindre hensiktsmessige coping-strategier
fight = kjempe, true, hevne seg, konfrontere flight = flykte, isolasjon, tilbaketrekking fool = lure, provosere, erte follow = underkaste seg, være enig, følge blindt, gi slipp på egen vilje
gode mestringsstrategier
- regulere følelser
- finne ord på det som har skjedd, uttrykke det
akutt vs kroniske traumer
“mindre alvorlig”, skiftende bilde, barnet forsøker å overleve
vs
“mer alvorlig”, sosial tilbaketrekking, regresjon, klyngete, depressive symp, angst, nedsatt funksjon, atferdsproblemer, rus, kriminalitet
et barn som viser regresjon i utviklingen …
… skal alltid utredes
vanlige traumerxn hos barn
søvnproblemer, mareritt, redsel, uro, voldsom lek, aggresjon, sinne, kons.problemer, tretthet, flashbacks, lettskremt / på vakt, skyldfølelse
barnets fysiske reaksjoner på traume
trøtt, ondt i magen, ondt i hodet, urolig, nedsatt matlyst, kvalm, sengevæting
traumerxn hos barn vs ungdom
barn = 0-9 år
ungdom = 10-24 år ?
ulike rxn pga utvikling, erfaringer osv
ubehandlede traumer går som regel over med tiden
kan vedvare og bli til psykiatriske lidelser
noen kliniske diagnoser ved ubeh traumer
depresjon, angst, PTSD, rusavhengighet, somatoforme lidelser, spiseforstyrrelser, ADHD, selvskading
triggere
utløser reaksjoner som fører barnet utenfor toleransevinduet
vanlige triggere?
lyd, lukt, syn, relasjoner, stress, årsdager, stedsrelatert, fysisk smerte, situasjonsbetinget
stedsrelaterte triggere
folkemengder, heis, geografisk sted, øde sted
situasjonsbetingede triggere?
alkohol, jule- / nyttårsfeiring, bursdag, kveld
traumebehandling: kognitiv \_\_ (\_\_/\_\_)
__ atferdsterapi (CBT/KAT)
traumebehandling:
EMDR
Eye Movement Desensitization and Reprocessing
posttraumatisk terapi
relasjonsbygging
fantasi- og forestillingsteknikker
medikamenter (SSRI)
sekveler av traumer og vold
ACE kan gi forstyrret nevrologisk utvikling -> sosiale, emosjonelle og kognitive vansker -> destruktiv / helseskadelig atferd -> sykdom, skade -> død
ADHD, selvmord og ACE har ingen klar sammenheng
jo.. høyere forekomst av både selvmord og ADHD blant barn med ACE
min rolle ved mistanke om overgrep mot barn
HPL = melde til BV der hvor jeg mistenker / er i tvil om overgrep eller omsorgssvikt mot barn. BV vurderer politianmeldelse, ikke jeg som lege
jeg som lege skal aldri utlevere barnets journal til politi eller sakkyndig dersom det etterforskes om barnet er utsatt for overgrep
jo
jeg som lege behøver aldri vitne i retten i saker som omhandler overgrep mot barn
jo
et svært viktig aspekt når jeg som lege møter barn
jeg vet at overgrep og vold mot barn er vanlig
jeg bør aldri spørre barnet el ungdommen direkte om overgrep og vold
jo, større barn og ungdom der hvor det er naturlig
jeg som lege bør unngå å snakke om traumet
jeg er ikke redd for å snakke om traumet, være aktiv og lyttende
jeg som voksen OG lege er voksen nok til å ta i mot informasjon om barn som opplever vold og overgrep
jep !
