1 Intro til Mentale Funksjoner 2 Flashcards
psykisk plage vs psykisk lidelse
grad av funksjonstap? ett eller flere symp? symptomtrykk? diagnostiske kriterier? livskvalitet?
personlighet
temperament, karakter, kognitiv stil.
vidt begrep, omfatter alle aspekter ved en persons måte å føle, tenke og handle på over en lengre periode og slik det framtrer i ulike situasjoner
personlighet og fem-faktor modellen
nevrotisme, extroversjon, åpenhet, medmennesklighet, planmessighet/kontroll
hva vet vi om årsaker til psykiske lidelser?
komplekst samspill… genetikk, miljø, mellommennesklige relasjoner, belastninger og traumer, annet?
psykiske lidelser ICD-10
F00-F09 organiske lidelser
F10-19 psykiske lidelser fremkalt av psykoaktive stoffer
F20-29 schizofreni, shizotype og paranoide lidelser
F30-39 affektive lidelser, stemningslidelser
F60-69 personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne
ICD-10 klassifisering og underklassifisering
F10.0 akutt intoksikasjon av alkohol
.0 .1 .2 .3 .4 osv…
F20, F22, F23, F30, F31
Schizofreni, paranoid psykose, akutt og forbigående psykose, manisk episode, bipolar lidelse
F42, F43,
OCD/ obsessiv-kompulsiv lidelse, tilpasningsforstyrrelse og reaksjon på alvorlig belastning
psykisk lidelse
en gruppe psykiske symptomer og plager som oppstår samtidig, og som påvirker funksjonsnivå og livskvalitet
MADRS
Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale
komorbiditet ved mange psykiske lidelser
depresjon, angst, selvdestruktiv eller suicidal tenkning, søvnforstyrrelser, medikamentelle bivirkninger, fysisk inaktivitet, anoreksi
biopsykososial modell
biologiske faktorer
sosiale og kulturelle faktorer
psykologiske faktorer
stress-sårbarhetsmodellen
lav sårbarhet og høyt stressnivå
vs
økt sårbarhet og stress
stadig flere grupper defineres som “friske”
stadig flere grupper defineres som “syke”, hvorfor?
er pasientens reelle helsetilstand og diagnose det samme?
nei…? diagnose settes av økonomiske årsaker (refusjon, forsikring, sykemelding), prioritering (“der et fins en sykdom må vi ha et tilbud”), utvikling av nye medikamenter og beh.former (dess flere med diagnosen, dess mer ressurser nedlegges i utviklingen av beh?)
normaliteten utvides i dagens samfunn
normaliteten innsnevres…
industri og økonomiske insentiver er ikke involvert i psykiatrien
problematisk binding industri-psykiatri? er sykdom god business?
fallgruver i psykiatrien
reduksjonisme…
merkelapp-effekt…
klebeeffekt…
… som gir stigmatisering !!
reduksjonisme
en person blir et kasus
merkelapp-effekt
“han schizofreme”, “ho med angst”
klebe-effekt
vanskelig å bli kvitt en merkelapp/diagnose?
__, __ og __ kan føre til stigmatisering
reduksjonisme, merkelappeffekt og klebe-effekt
stigma
stereotypiske forestillinger, negative følelser mot en gruppe, diskriminering ved å utsette denne gruppen for begrensninger
psykiatrisk symptom vs vanlige plagsomme tilstander
glidende overgang…
det er folks __ og __ jeg skal behandle, ikke en “__”
det er __ symptomer og plager vi skal __, ikke en “psykisk lidelse”
metoder i psykiatrien for utredning
anamnese / status presens screening og kartlegging diagnostisk intervju medisinske undersøkelser klinisk observasjon testing (evner, oppmerksomhet, språk) funksjonsvurderinger
forekomst av psykiske lidelser hos voksne
livstidsprevalens = 30-50 % !!
i løpet av 1 år = 10-30 %
noen vanlige tilstander som defineres som “pyskisk lidelse”
15-25 % av alle vil oppleve angst, depresjon, alkoholmisbruk-/ avhengighet som kan defineres som psykisk lidelse
_ % har schizofreni og bipolar lidelse
1-2 %
alvorlig psykisk lidelse
ikke entydig… tidl synonymt med psykose, NÅ knyttet til funksjonssvikt
i praksis brukes begrepet “__” ofte om psykoselidelser
alvorlig psykisk lidelse brukes ofte om psykoselidelser
det er kun psykoselidelser som kan betegnes som “alvorlig psykisk lidelse”
alle psykiske lidelser som gir alvorlig funksjonssvikt skal kategoriseres som “alvorlig psykisk lidelse”
alvorlig funksjonssvikt = alvorlig __
__ = alvorlig psykisk lidelse
selvmordraten i Norge har blitt drastisk redusert
ganske konstant på 5-600 årlig, dog mørketall (trafikk, drukning, utlandet)
to av tre personer som fullbyrder et suicid er kvinner, og tre av fire som forsøker er menn
omvendt
suicidalforsøk eller “rop om hjelp”?
ikke enkelt å gjøre en suicidalvurdering…
personer med spesielt økt risiko for fullbyrdet suicid
voksne menn, nylig mistet nær relasjon, nære relasjoner som har begått selvmord, alvorlig psykisk lidelse, rus, tidligere suicidforsøk, lav sosioøkonomisk status, manglende nettverk
psykiatri i primærhelsetjenesten vs spesialisthelsetjenesten
ph: hjemmetjenesten, psykiatrisk spl, dagsenter, sykehjem, fastlege, lgv
sh: psyk.sykehus, somatisk sykehus, rusbeh, DPS, poliklinikker, ambulant akutteam, ACT-team, FACT-team