Ungsinn (DE - Evidensbaserte tiltak)

Question 1

Hva er ungsinn?

Answer 1

Ungsinn er et elektronisk vitenskapelig tidsskrift om tiltak for barn og unges psykiske helse.

Tidsskriftet inneholder systematiske kunnskapsoppsummeringer om enkelttiltak.

Her finner man både praktisk informasjon om tiltakene og grundige gjennomganger av hvor godt dokumentert effekten av tiltakene er.

Question 2

Hva er det overordnede målet til ungsinn?

Answer 2

Det overordnede målet er å bidra til bedre kvalitet i arbeidet med barn og unges psykiske helse i Norge.

Målet er tredelt:
* Gjøre kunnskap om kvaliteten og effekten av ulike tiltak tilgjengelig

• Stimulere til mer forskning på effektene av tiltak
• Bidra til en oversikt over områder som mangler dokumentert virksomme tiltak.

Question 3

Hva er forskningsspørsmålet for alle artiklene i Ungsinn?

Answer 3

Forskningsspørsmålet for alle artiklene i Ungsinn er følgende:

Er tiltak X virksomt når det tilbys i vanlig praksis i Norge?

Dette spørsmålet besvares basert på systematisk innhenting og gjennomgang av dokumentasjon. Konklusjonen oppsummeres i en vurdering og klassifisering, der hvert tiltak blir klassifisert på ett av seks evidensnivå.

Question 4

Hvem er målgruppen til ungsinn?

Answer 4

Tidsskriftet Ungsinn retter seg dermed først og fremst mot fagpersoner og beslutningstakere i tjenesteapparatet, men også mot forskere, myndigheter og andre aktører som har en rolle i beslutninger om hvilke tiltak som skal tas i bruk, evalueres og spres i Norge.

Question 5

Gi et eksempel på hvordan ungsinn kan være et nyttig verktøy for oss som fremtidige psykologer?

Answer 5

Ungsinn kan være et nyttig verktøy for oss som fremtidige psykologer. Hvis man for eksempel er kommunepsykolog og skal sette inn tiltak i skolen for mobbing, så kan det være nyttig og sjekke i Ungsinn hvilke tiltak som har best evidensgrunnlag og bruke denne informasjonen i vurderingen.

Question 6

Hvilke fire dimensjoner bygger klassifiseringen i ungsinn på?

Answer 6

Klassifiseringene i Ungsinn bygger på vurdering av fire ulike dimensjoner, som er beskrivelse av tiltaket, tiltakets teoretiske forankring, evaluering av tiltakets effekt og implementerings strategi for tiltaket.

Question 7

Hva er de seks evidensnivåene som brukes i Ungsinn:

Answer 7

Nivå 0: Uvirksomme tiltak – her plasseres tiltak som faktisk viser seg å mangle effekt, eller som til og med kan ha negative konsekvenser.

Nivå 1: Godt beskrevne tiltak – tiltak på dette nivået har klare beskrivelser, men mangler teoretisk begrunnelse eller dokumentert effekt.

Nivå 2: Teoretisk begrunnede tiltak – disse har en sterk teoretisk forankring som gir logisk mening, men mangler foreløpig empirisk støtte.

Nivå 3: Tiltak med noe dokumentasjon – her finner vi tiltak som viser lovende effekt i enkelte studier, men uten omfattende støtte.

Nivå 4: Tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon – tiltak på dette nivået har tilfredsstillende resultater i flere studier, og dokumentasjonen vurderes som rimelig pålitelig.

Nivå 5: Sterkt dokumenterte tiltak – her ligger de mest grundig evaluerte tiltakene, med omfattende og langvarig dokumentasjon som viser overbevisende effekt.

Question 8

Hva er B4DT?

Answer 8

B4DT er en intensiv behandlingsform for ungdom med tvangslidelser (OCD) som gis over fire sammenhengende dager. Behandlingen er basert på prinsippene for eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP), som er en form for kognitiv atferdsterapi med bred forskningsstøtte for behandling av OCD.

Question 9

Hovedelementene i B4DT inkluderer …

Answer 9

Psykoedukasjon: Ungdommen og foreldrene får informasjon om OCD, angst og hvordan ERP fungerer.

Eksponering og responsprevensjon: Ungdommen utfører eksponeringsøvelser, der de utsetter seg for det som utløser tvangstanker og -handlinger, uten å utføre tvangshandlingene.

Foreldredeltakelse: Foreldre deltar aktivt i behandlingen og får veiledning i hvordan de kan støtte ungdommen.

Hjemmeoppgaver: Ungdommen fortsetter å øve på eksponering og responsprevensjon hjemme mellom behandlingssesjonene.

Oppfølging: Pasientene får oppfølgingssamtaler og fyller ut symptomskjemaer etter tre måneder og et halvt år.

Question 10

Hvordan klassifiseres B4DT i ungsinn?

Answer 10

B4DT klassifiseres på evidensnivå 3, noe som betyr at det er et tiltak med noe dokumentasjon på effekt. På nivå 3 finner vi tiltak som viser lovende effekt i enkelte studier, men uten omfattende støtte.

Question 11

Er det noen tiltak i ungsinn med godt dokumentert effekt for forebygging/motarbeiding av mobbing?

Answer 11

Det finnes flere godt dokumenterte programmer, men de brukes trolig ikke så mye. Det kan være mange grunner til at man ikke velger å implementere godt dokumenterte programmer for forebygging og håndtering av mobbing.

Question 12

Forklar manglende kunnskap og bevissthet (Mobbingeksempel)

Answer 12

Fagpersoner og ledere i skoler og helsevesen kan mangle tid eller ressurser til å sette seg inn i forskningen.

Det kan være en tendens til å stole på tradisjonelle metoder eller lokale initiativer, selv om disse ikke alltid har dokumentert effekt.

Question 13

Forklar ressursutfordringer (Mobbingeksempel)

Answer 13

Økonomi: Mange programmer krever investering i opplæring, materiale og oppfølging. Dette kan oppleves som kostbart, særlig i kommuner eller skoler med stramme budsjetter.

Tid: Implementering av et nytt program kan kreve betydelig tid til opplæring av ansatte og tilpasning i hverdagen, noe som kan virke overveldende for allerede travle tjenester.

Personell: Effektive tiltak krever ofte tilstrekkelig bemanning, og mange steder sliter med mangel på kvalifisert personell.

Question 14

Forklar organisatoriske barrierer (Mobbingeksempel)

Answer 14

Samarbeidsutfordringer: Effektive programmer krever ofte tverrfaglig samarbeid mellom skolen, helsevesenet og andre aktører. Slike samarbeid kan være krevende å etablere og opprettholde.

Kulturelle barrierer: Noen skoler kan ha en kultur hvor mobbing ikke anses som et alvorlig problem, eller hvor det er motstand mot eksterne programmer.

Question 15

Forklar holdninger og verdier (Mobbingeksempel)

Answer 15

Skepsis til forskning: Det kan være skepsis til at “ferdige” programmer utviklet av forskere kan løse problemer i praksis.

Question 16

Forklar mangelfull implementeringsstøtte (Mobbingeksempel)

Answer 16

Selv godt dokumenterte programmer kan mislykkes hvis implementeringsprosessen ikke er grundig nok.

Faktorer som mangelfull opplæring, lite oppfølging fra fagpersoner eller manglende evalueringsrutiner kan gjøre at tiltakene ikke gir ønsket effekt.

Question 17

For å øke bruken av godt dokumenterte programmer kan det være nødvendig med …

Answer 17

Nasjonale retningslinjer: Utarbeidelse av standarder for hvilke programmer som anbefales og støtte til implementering.

Økonomiske insentiver: Finansiering og ressurser som gjør det enklere for skoler og tjenester å prioritere slike tiltak.

Kompetanseheving: Tilrettelegging for opplæring og faglig støtte til ansatte.

Forskningsformidling: Gjøre forskningsbasert kunnskap lettere tilgjengelig for beslutningstakere på alle nivåer.

På denne måten kan flere tjenester få tilgang til effektive tiltak som kan redusere mobbing og dens alvorlige konsekvenser.

Question 18

Hva menes med evidensnivå null?

Answer 18

I ungsinn vil et tiltak med dokumentert ingen effekt havne på evidensnivå 0. Dette betyr at det er utført effektstudier som viser at tiltaket ikke har noen effekt eller har uønskede effekter. Studiene er av god kvalitet slik at resultatene må anses å være pålitelige. En slik klassifisering må anses som en advarsel. Det vil trolig være lite hensiktsmessig og kanskje også risikofylt å sette i gang et tiltak som er klassifisert på nivå 0.

Question 19

Hva menes med utilstrekkelig dokumentert effekt? Hvilket nivå er man på da?

Answer 19

Utilstrekkelig dokumentert effekt betyr ikke nødvendigvis at tiltaket ikke virker, men at vi per nå ikke har god nok dokumentasjon til å si sikkert om eller hvordan det virker. Hvis tiltaket er godt beskrevet og har god teoretisk forankring så kan det havne på evidensnivå 2 i Ungsinn. Men for å kunne komme på et høyere nivå så trenger man mer forskning.

Question 20

Utilstrekkelig dokumentert effekt vs. dokumentert ingen effekt (enkelt forklart)

Answer 20

Så enkelt sagt kan man si at utilstrekkelig dokumentert effekt betyr at vi vet ikke nok ennå, mens dokumentert ingen effekt betyr at vi vet at det ikke virker.