Ungsinn (DE - Evidensbaserte tiltak)

Question 1

Hva er ungsinn?

Answer 1

Ungsinn er et elektronisk vitenskapelig tidsskrift om tiltak for barn og unges psykiske helse. Tidsskriftet inneholder systematiske kunnskapsoppsummeringer om enkelttiltak. Her finner man både praktisk informasjon om tiltakene og grundige gjennomganger av hvor godt dokumentert effekten av tiltakene er.

Question 2

Hva er det overordnede målet til ungsinn?

Answer 2

Det overordnede målet er å bidra til bedre kvalitet i arbeidet med barn og unges psykiske helse i Norge. Målet er tredelt. Målene med UNGSINN er å gjøre kunnskap om kvaliteten og effekten av ulike tiltak tilgjengelig, å stimulere til mer forskning på effektene av tiltak og å bidra til en oversikt over områder som mangler dokumentert virksomme tiltak.

Question 3

Alle artiklene i ungsinn er systematiske kunnskapsoppsummeringer … Er det faste rutiner og kriterier?

Answer 3

Artiklene i Ungsinn er alle systematiske kunnskapsoppsummeringer om effektene til enkelttiltak tilgjengelig i Norge. Oppsummeringene utarbeides etter en bestemt metode beskrevet i kriteriene, for at de skal være mest mulig sammenliknbare og for at de best mulig skal besvare forskningsspørsmålet. I dette ligger det at det finnes spesifikke rutiner og kriterier både for innhenting av bakgrunnsinformasjon, utvelgelse av relevant litteratur, vurdering av ulike aspekter ved kvalitet og klassifisering.

Question 4

Hva er forskningsspørsmålet for alle artiklene i Ungsinn?

Answer 4

Forskningsspørsmålet for alle artiklene i Ungsinn er følgende:
Er tiltak X virksomt når det tilbys i vanlig praksis i Norge?
Dette spørsmålet besvares basert på systematisk innhenting og gjennomgang av dokumentasjon. Konklusjonen oppsummeres i en vurdering og klassifisering, der hvert tiltak blir klassifisert på ett av seks evidensnivå.

Question 5

Hvilke andre aspekter må man se på for å kunne anbefale et tiltak presentert i ungsinn?

Answer 5

I Ungsinn oppsummeres kunnskapsgrunnlaget for tiltak, men artiklene kan ikke alene anses som anbefalinger. Anbefalinger vil kreve at flere aspekter enn tiltakets effekt vurderes, og at flere tiltak/metoder sammenliknes.

Informasjonen i Ungsinn kan derimot være nyttige i utarbeidelsen av slike anbefalinger. Dette kan gjelde anbefalinger om hvilke tiltak bevilgende myndigheter bør finansiere spredningen av, hvilke tiltak den enkelte tjeneste bør implementere, eller hvilke områder det bør forskes mer på.

Question 6

Hvem er målgruppen til ungsinn?

Answer 6

Tidsskriftet Ungsinn retter seg dermed først og fremst mot fagpersoner og beslutningstakere i tjenesteapparatet, men også mot forskere, myndigheter og andre aktører som har en rolle i beslutninger om hvilke tiltak som skal tas i bruk, evalueres og spres i Norge.

Question 7

Gi et eksempel på hvordan ungsinn kan være et nyttig verktøy for oss som fremtidige psykologer?

Answer 7

Ungsinn kan være et nyttig verktøy for oss som fremtidige psykologer. Hvis man for eksempel er kommunepsykolog og skal sette inn tiltak i skolen for mobbing, så kan det være nyttig og sjekke i Ungsinn hvilke tiltak som har best evidensgrunnlag og bruke denne informasjonen i vurderingen.

Question 8

Hvilke fire dimensjoner bygger klassifiseringen i ungsinn på?

Answer 8

Klassifiseringene i Ungsinn bygger på vurdering av fire ulike dimensjoner, som er beskrivelse av tiltaket, tiltakets teoretiske forankring, evaluering av tiltakets effekt og implementerings strategi for tiltaket.

Question 9

Hva er de seks evidensnivåene som brukes i Ungsinn:

Answer 9

**Nivå 0: **Uvirksomme tiltak – her plasseres tiltak som faktisk viser seg å mangle effekt, eller som til og med kan ha negative konsekvenser.

Nivå 1: Godt beskrevne tiltak – tiltak på dette nivået har klare beskrivelser, men mangler teoretisk begrunnelse eller dokumentert effekt.

Nivå 2: Teoretisk begrunnede tiltak – disse har en sterk teoretisk forankring som gir logisk mening, men mangler foreløpig empirisk støtte.

Nivå 3: Tiltak med noe dokumentasjon – her finner vi tiltak som viser lovende effekt i enkelte studier, men uten omfattende støtte.

Nivå 4: Tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon – tiltak på dette nivået har tilfredsstillende resultater i flere studier, og dokumentasjonen vurderes som rimelig pålitelig.

Nivå 5: Sterkt dokumenterte tiltak – her ligger de mest grundig evaluerte tiltakene, med omfattende og langvarig dokumentasjon som viser overbevisende effekt.

Question 10

Hva er Bergen four day treatment?

Answer 10

B4DT (Bergen 4-dagers behandling) er en intensiv behandlingsform for ungdom med tvangslidelser (OCD) som gis over fire sammenhengende dager. Behandlingen er basert på prinsippene for eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP), som er en form for kognitiv atferdsterapi med bred forskningsstøtte for behandling av OCD.

Question 11

Hovedelementene i B4DT inkluderer …

Answer 11

Psykoedukasjon: Ungdommen og foreldrene får informasjon om OCD, angst og hvordan ERP fungerer.

Eksponering og responsprevensjon: Ungdommen utfører eksponeringsøvelser, der de utsetter seg for det som utløser tvangstanker og -handlinger, uten å utføre tvangshandlingene.

Foreldredeltakelse: Foreldre deltar aktivt i behandlingen og får veiledning i hvordan de kan støtte ungdommen.

Hjemmeoppgaver: Ungdommen fortsetter å øve på eksponering og responsprevensjon hjemme mellom behandlingssesjonene.

Oppfølging: Pasientene får oppfølgingssamtaler og fyller ut symptomskjemaer etter tre måneder og et halvt år.

Question 12

Hvordan klassifiseres B4DT i ungsinn?

Answer 12

B4DT klassifiseres på evidensnivå 3, noe som betyr at det er et tiltak med noe dokumentasjon på effekt. På nivå 3 finner vi tiltak som viser lovende effekt i enkelte studier, men uten omfattende støtte.

Question 13

Drøft implementering av evidensbaserte tiltak og tiltak med mangel på evidens

Answer 13

Det finnes ingen godkjenningsordning eller krav til dokumentasjon for psykososiale behandlings tiltak. Tjenestene må selv orientere seg i kunnskapsgrunnlaget og beslutte hvilke tiltak som skal implementeres og dermed hvilke tilbud som blir tilgjengelige for barn, unge og deres familier.

Question 14

Implementering av tiltak for å forebygge/motarbeide mobbing

Answer 14

Mobbing går ut over fysisk og psykisk helse, sosiale relasjoner, skolefravær og læring. Mobbing kan lede til posttraumatiske stress symptomer. De som både mobber andre og som blir mobbet selv over lang tid har størst risiko for alvorlige vansker. Det finnes flere godt dokumenterte programmer, men de brukes trolig ikke så mye.

Det kan være mange grunner til at man ikke velger å implementere godt dokumenterte programmer for forebygging og håndtering av mobbing.

Noen av grunnene kan være (se de neste kortene)

Question 15

Forklar manglende kunnskap og bevissthet

Answer 15

Fagpersoner og ledere i skoler og helsevesen kan mangle tid eller ressurser til å sette seg inn i forskningen.

Det kan være en tendens til å stole på tradisjonelle metoder eller lokale initiativer, selv om disse ikke alltid har dokumentert effekt.

Question 16

Forklar ressursutfordringer

Answer 16

Økonomi: Mange programmer krever investering i opplæring, materiale og oppfølging. Dette kan oppleves som kostbart, særlig i kommuner eller skoler med stramme budsjetter.

Tid: Implementering av et nytt program kan kreve betydelig tid til opplæring av ansatte og tilpasning i hverdagen, noe som kan virke overveldende for allerede travle tjenester.

Personell: Effektive tiltak krever ofte tilstrekkelig bemanning, og mange steder sliter med mangel på kvalifisert personell.

Question 17

Forklar organisatoriske barrierer

Answer 17

Samarbeidsutfordringer: Effektive programmer krever ofte tverrfaglig samarbeid mellom skolen, helsevesenet og andre aktører. Slike samarbeid kan være krevende å etablere og opprettholde.

Kulturelle barrierer: Noen skoler kan ha en kultur hvor mobbing ikke anses som et alvorlig problem, eller hvor det er motstand mot eksterne programmer.

Question 18

Forklar tilpasning til lokale behov

Answer 18

Fleksibilitet: Noen ganger oppleves standardiserte programmer som lite tilpasset lokale kontekster eller spesifikke behov.

Manglende autonomi: Lærere og helsepersonell kan føle at programmer tar fra dem muligheten til å bruke sin profesjonelle vurdering, noe som kan føre til motstand.

Question 19

Forklar holdninger og verdier

Answer 19

Skepsis til forskning: Det kan være skepsis til at “ferdige” programmer utviklet av forskere kan løse problemer i praksis.

Question 20

Forklar mangelfull implementeringsstøtte

Answer 20

Selv godt dokumenterte programmer kan mislykkes hvis implementeringsprosessen ikke er grundig nok.

Faktorer som mangelfull opplæring, lite oppfølging fra fagpersoner eller manglende evalueringsrutiner kan gjøre at tiltakene ikke gir ønsket effekt.

Question 21

For å øke bruken av godt dokumenterte programmer kan det være nødvendig med …

Answer 21

Nasjonale retningslinjer: Utarbeidelse av standarder for hvilke programmer som anbefales og støtte til implementering.

Økonomiske insentiver: Finansiering og ressurser som gjør det enklere for skoler og tjenester å prioritere slike tiltak.

Kompetanseheving: Tilrettelegging for opplæring og faglig støtte til ansatte.

Forskningsformidling: Gjøre forskningsbasert kunnskap lettere tilgjengelig for beslutningstakere på alle nivåer.

På denne måten kan flere tjenester få tilgang til effektive tiltak som kan redusere mobbing og dens alvorlige konsekvenser.

Question 22

Kan man fortsatt argumentere for å implementere et tiltak uten dokumentasjon om effekt?

Answer 22

Dersom det ikke finnes tiltak med dokumentasjon på effekt, må annen informasjon legges vekt på valg av tiltak, men det er viktig at tjenestene fatter bevisste og begrunnede beslutninger.

Question 23

Hva menes med evidensnivå null?

Answer 23

I ungsinn vil et tiltak med dokumentert ingen effekt havne på evidensnivå 0. Dette betyr at det er utført effektstudier som viser at tiltaket ikke har noen effekt eller har uønskede effekter. Studiene er av god kvalitet slik at resultatene må anses å være pålitelige. En slik klassifisering må anses som en advarsel. Det vil trolig være lite hensiktsmessig og kanskje også risikofylt å sette i gang et tiltak som er klassifisert på nivå 0.

Question 24

Hva menes med utilstrekkelig dokumentert effekt? Hvilket nivå er man på da?

Answer 24

Utilstrekkelig dokumentert effekt betyr ikke nødvendigvis at tiltaket ikke virker, men at vi per nå ikke har god nok dokumentasjon til å si sikkert om eller hvordan det virker. Hvis tiltaket er godt beskrevet og har god teoretisk forankring så kan det havne på evidensnivå 2 i Ungsinn. Men for å kunne komme på et høyere nivå så trenger man mer forskning.

Question 25

Utilstrekkelig dokumentert effekt vs. dokumentert ingen effekt (enkelt forklart)

Answer 25

Så enkelt sagt kan man si at utilstrekkelig dokumentert effekt betyr at vi vet ikke nok ennå, mens dokumentert ingen effekt betyr at vi vet at det ikke virker.