Effektiv læring (JEG) Flashcards
Hva er effektiv læring? Hvordan er den tidsbesparende, langsiktig og overførbar?
Effektiv læring er tidsbesparende, langsiktig og overførbar.
Dersom vi bruker effektive læringsteknikker på en god måte vil dette kunne spare oss tid. Dette kan føre til at vi enten bruker mindre tid på å lære oss det samme, eller bruke like mye tid, men lære mer enn dersom vi ikke hadde brukt effektive læringsteknikker.
Effektiv læring er langsiktig, som vil si at vi fokuserer på å lære noe skikkelig, og lagre det i langtidsminnet.
At effektiv læring er overførbart handler om at man er i stand til å bruke den kunnskapen man allerede har og tilegner seg, i nye og andre situasjoner og kontekster.
Hvorfor er effektiv læring viktig for individet?
Effektiv læring er en nøkkelfaktor for individuell suksess og vekst.
Den styrker selvtillit, øker evnen til å møte nye utfordringer, og gir fordeler i arbeidslivet, der læringsferdigheter er etterspurt.
Evnen til å lære effektivt er essensiell for karriereutvikling og suksess i et konkurransepreget miljø.
Hvorfor er effektiv læring viktig på samfunnsnivå?
Effektiv læring fører til et kunnskapsrikt, produktivt og innovativt samfunn. Økt kompetanse styrker økonomisk vekst og stabilitet og er avgjørende for å møte globale utfordringer.
Hva menes med læringsstil?
Læringsstil går ut på at alle har en preferanse på hvordan man lærer best, for eksempel visuelt, auditivt eller kinestetisk, og at man lærer best samsvarer med sin preferanse.
Forskningen viser at folk ikke egentlig lærer noe bedre når undervisning og foretrukket læringsstil samsvarer. Læringsstiler er altså en myte.
Hva menes med læringsstrategier?
Læringsstrategier er den overordnende fremgangsmåten man bruker i læring. Disse strategiene kan omfatte en rekke aktiviteter, inkludert å velge passende læringsteknikker, administrere tid, sette mål og overvåke fremgang.
Læringsstrategi innebærer dermed både målsetting, handling og refleksjon.
Læringsstrategier kan innebære integrering av flere læringsteknikker. En student kan for eksempel bruke en strategi som kombinerer distribuert praksis, selvtesting og oppsummering for å forberede seg til en eksamen.
Målet med læringsstrategier er å optimere den overordnede læringsprosessen ved å velge og bruke de mest hensiktsmessige teknikkene, tilpasse seg ulike kontekster og overvinne utfordringer. Strategier er fleksible og kan tilpasses basert på elevens fremgang og behov.
Hva menes med læringsteknikker?
Læringsteknikker refererer til spesifikke metoder som elevene bruker for å tilegne seg, beholde og huske informasjon. Disse teknikkene er forankret i kognitiv og pedagogisk psykologi og er basert på hvordan læring og hukommelse fungerer.
Eksempler på noen læringsteknikker er selvtesting, repetisjon, meningsskaping, innfelling, bruk av konkrete eksempler, gjenhenting og før-testing.
Hvilke læringsteknikker har vist seg å være mest effektive?
Læringsteknikkene som har vist seg å være mest effektive er selvtesting og langtidsrepetisjon.
Forklar langtidsrepetisjon og knytt det til avstandseffekten. Gi et eksempel.
Langtidsrepetisjon handler om at man repeterer stoff gjentatte ganger med tid i mellom. Langtidsrepetisjon er relatert til avstandseffekten. Avstandseffekten viser til at avstand mellom gjentatte repetisjoner i læring er mer effektivt og gir bedre læring enn gjentatte repetisjoner med liten eller ingen avstand i tid.
For eksempel vil en elev som øver på gangetabellen hver dag i en hel uke glemme gangetabellen mye raskere enn en elev som øver like mange ganger, men kun én gang i uken i sju uker.
Forklar hva selvtesting er og knytt opp til gjenhentingseffekten. Gi et eksempel.
Selvtesting er relatert til gjenhentingseffekten.
Gjenhentingseffekten viser til at aktive forsøk på å gjenhente (komme på noe) bedrer læring betydelig mer enn passiv gjentakelse. For eksempel vil noen som forsøker å teste seg selv i et sett med gloser lære disse raskere, og huske de lengre, enn en person som gjentatt leser over listen. Gjenhenting forbindes typisk med spørsmål og svar, som f.eks. utspørring, prøver, muntlige presentasjoner eller flashcards, og dette er da former for selvtesting.
Hva slags forskningsmetoder bruker læringsstrategifeltet i motsetning til læringsteknikkfeltet?
Læringsteknikkfeltet bruker i hovedsak eksperimenter. I en eksperimentell studie vil for eksempel ulike grupper tildeles en læringsteknikk og deres resultater blir sammenlignet med en kontrollgruppe. Fordelen med eksperimentelle studier er at man har kontroll slik at man kan trekke kausale slutninger, og disse resultatene er generaliserbare hvis utvalget er representativt. Ulempene med dette er at det eksperimentelle miljøet er en kunstig setting.
Læringsstrategifeltet ofte bruker korrelasjonelle studier, basert på observasjon, innhenting av data og intervjuer. Fordelen med disse studiene er at de har høy økologisk validitet. En ulempe er at man har mindre kontroll over variabler, og det er vanskeligere å trekke kausale slutninger.
Forklar overføring (transfer) av læring, og hva forskjellen mellom positiv og negativ overføring er.
Overføring av læring refererer til hvordan kunnskap eller ferdigheter lært i én situasjon blir brukt i en annen, ny situasjon. Når læring fra én kontekst kan anvendes effektivt i en annen, har en positiv overføring funnet sted. For eksempel, hvis en person har lært matematikkferdigheter i klasserommet og senere bruker disse ferdighetene til å løse problemer i hverdagen, har overføringen vært vellykket.
Mislykket overføring oppstår derimot når kunnskapen eller ferdighetene ikke anvendes på en nyttig måte i en ny kontekst. Dette kan skje av flere grunner, for eksempel hvis den lærte kunnskapen ikke er tilstrekkelig generalisert, eller hvis situasjonene virker for forskjellige for at individet skal gjenkjenne relevansen av den tidligere læringen.
Gi et eksempel på en negativ/mislykket overføring.
Et eksempel på mislykket overføring kan være at en gruppe fysikkstudenter ved Harvard hadde grundig lært Newtons lover i klasserommet. I teoretiske situasjoner der alle variablene var tydelig oppgitt, presterte de svært godt.
Men når de på eksamen fikk et praktisk problem, klarte de ikke å løse det.
Til tross for deres forståelse av Newtons lover i rene, teoretiske situasjoner, klarte de ikke å overføre kunnskapen til et praktisk, anvendbart scenario der de måtte selv identifisere kreftene og bruke lovene i en reell kontekst.
Hvilken rolle har kontekst på læring og hukommelse?
Kontekst spiller en avgjørende rolle i både læring og hukommelse, og kan enten fremme eller hindre vår evne til å huske informasjon og anvende kunnskap i nye situasjoner. Konteksteffekten refererer til hvordan omgivelsene og forholdene rundt læringen påvirker vår evne til å hente fram informasjon senere.
Hva er kontekstavhengig hukommelse og hvorfor fungerer den slik?
Kontekstavhengig hukommelse innebærer at vi ofte husker bedre når vi befinner oss i samme miljø eller tilstand som da vi lærte informasjonen. Dette skyldes at omgivelsene fungerer som “cues” som hjelper oss med å hente fram informasjon. For eksempel kan en student som har lært et sett begreper i et bestemt klasserom, prestere bedre på en test hvis den tas i samme rom. Den kjente konteksten styrker minnet og gjør det lettere å hente fram det lærte. Et klassisk eksempel er en studie hvor dykkere lærte lister med ord under vann, og husket ordene bedre når de senere ble testet under vann enn når de ble testet på land.
Hva er tilstandsavhengig hukommelse og hvordan påvirker det læring?
Dette kalles tilstandsavhengig hukommelse, der vi husker bedre hvis vi er i samme følelsesmessige eller fysiske tilstand som da vi lærte informasjonen. En student som var rolig og avslappet da de lærte et emne, vil sannsynligvis prestere bedre når de henter frem informasjonen i en lignende tilstand. På den andre siden kan stress under eksamen svekke hukommelsen, selv om informasjonen er godt lært.
