Klinisk bruk (DE - Klinisk bruk) Flashcards
Hvilken rolle spiller læring i psykiske lidelser?
Utviklingen av psykiske lidelser kan ofte sees i lys av læringsteorier, spesielt når det gjelder hvordan mennesker danner assosiasjoner, utvikler responser, og tilpasser atferd basert på tidligere erfaringer.
Hvilken rolle spiller læring i frykt og angstrespons?
Mange angstlidelser, inkludert fobier, kan utvikles gjennom klassisk betinging. Dette betyr at hvis en person har hatt en skremmende opplevelse med et bestemt objekt eller situasjon (for eksempel et hundebitt), kan de etter hvert knytte denne negative erfaringen til lignende situasjoner (alle hunder). Resultatet er en automatisk fryktrespons som oppstår hver gang personen møter eller tenker på hunder.
Etter at en frykt er etablert, kan den generaliseres til å omfatte flere situasjoner. Personen som ble bitt av en spesifikk hund kan generalisere frykten for den spesifikke hunden til alle hunder og etterhvert andre dyr.
Hvilken rolle spiller læring i behandling?
I behandling av psykiske lidelser spiller læring en avgjørende rolle i å oppnå endring i atferd, tanker og følelser.
Målet med mange former for psykoterapi er å hjelpe personen med å lære nye måter å tenke og handle på, noe som kan føre til varige forbedringer i den mentale helsen.
Si noe om læring i behandling, og gi et eksempel - Kognitiv omstrukturering: Lære å tenke annerledes
Mange behandlinger, spesielt kognitiv atferdsterapi (CBT), fokuserer på å endre måten vi tenker på situasjoner. Ved å lære å identifisere og utfordre negative tankemønstre (som katastrofetanker eller overgeneraliserende tanker), kan man utvikle mer realistiske og positive måter å tolke verden på.
En person med sosial angst lærer å gjenkjenne tanken “Jeg kommer til å gjøre noe dumt, og alle vil se ned på meg.” Ved å utforske hvorvidt denne tanken er realistisk, kan de erstatte den med en mer nyansert tanke, som “Det er greit om jeg gjør en feil – de fleste vil nok ikke legge merke til det, og det betyr ikke at jeg er verdiløs.”
Si noe om læring i behandling, og gi et eksempel - Eksponeringsterapi: Lære gjennom nye erfaringer
Eksponeringsterapi brukes ofte for angstlidelser og innebærer at personen gradvis og systematisk konfronterer fryktede situasjoner eller objekter i trygge omgivelser. Denne prosessen lar personen oppleve at de kan håndtere situasjonen uten at noe katastrofalt skjer, noe som svekker fryktresponsen over tid.
En person med agorafobi som unngår store folkemengder, kan i behandling gradvis lære å møte disse situasjonene. De får oppleve at frykten avtar når de konfronterer den, og at de kan føle seg trygge og mestre situasjonen etter hvert.
Hva er evidensbasert psykologisk praksis?
Evidensbasert psykologisk praksis er en integrering av den beste tilgjengelige forskingen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasienten sine egenskaper, kulturelle bakgrunn og mål.
Si noe om hvordan vi kan bruke prinsipper i fra læringspsykologi i klinisk praksis.
1. Læring og behandling: Læring er knyttet til både årsaksforklaringer (forstå hvorfor noe skjer) og behandling (endring av atferd, tanker og metakognisjon).
2. Sikre pasientens forståelse: Sørg for at pasienten har forstått budskapet ved å be dem forklare eller gjenfortelle (test av læring).
3. Sikre terapeutens torståelse: Sørg for at du, som terapeut, har forstått pasienten ved å gjenfortelle og oppsummere det de sier.
4. Pasientens trygghet og mottakelighet: Sørg for at pasienten føler seg trygg og er mottakelig for læring.
5. Bruk Illustrasjoner: Bruk gjerne visuelle hjelpemidler for å støtte budskapet.
6. Teoretisk og empirisk grunnlag: Vær kjent med det teoretiske og empiriske grunnlaget for behandlingsmetoden.
7. Tilpasning: Tilpass behandling, språk og terminologi til pasienten. Husk at folk er forskjellige, men baser deg alltid på evidensbasert praksis.
Hva skiller psykoterapi fra andre typer behandlinger som tilbys i samfunnet?
Psykoterapi skiller seg fra andre behandlinger ved at den er en strukturert, vitenskapsbasert tilnærming som utføres av fagfolk, og skal være basert på solid forskning og dokumentert effekt. Disse elementene er ikke et krav i andre typer behandlinger, slik som for eksempel healing og aromaterapi.
Hva viser forskningen om effekten av ulike typer terapiformer? (»Dodo bird verdict»)
“Dodo bird verdict” er en teori innen psykoterapiforskning som hevder at alle evidensbaserte psykoterapiformer er omtrent like effektive.
Dette innebærer at mange evidensbaserte terapiformer, som kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi og humanistisk terapi, ofte gir like gode resultater i behandlingen av psykiske helseproblemer.
Selv om psykoterapi er evidensbasert, viser “dodo bird verdict” til at de felles elementene/faktorene i ulike terapier – som relasjonen mellom terapeut og pasient, pasientens forventninger og engasjement i terapien, samt en støttende terapeutisk atmosfære – kan være vel så viktige som de spesifikke metodene som benyttes.
“Dodo bird verdict” refererer dermed til en generell likhet på tvers av terapiformer, men anerkjenner samtidig at spesifikke lidelser kan ha nytte av bestemte teknikker. For lidelser som PTSD har evidensbaserte eksponeringsbaserte tilnærminger ofte vist seg mer effektive enn andre metoder.
Hva er metakognitiv terapi?
Metakognitiv terapi (MKT) er en form for psykoterapi som fokuserer på å endre måten vi forholder oss til våre egne tanker, snarere enn innholdet i tankene selv. I stedet for å jobbe direkte med spesifikke tanker eller følelser, som i kognitiv atferdsterapi, hjelper MKT pasienter med å forstå og endre deres «metakognisjoner» – altså deres tanker om tankene sine.
Målet i metakognitiv terapi er å redusere bekymring, grubling og uhensiktsmessige tankeprosesser som opprettholder psykiske lidelser. Pasienten lærer strategier for å bli mer bevisst på når de overtenker eller bekymrer seg, og utvikler teknikker for å bryte disse mønstrene, slik at de kan oppleve mindre stress og ubehag.
Hva er metakognitiv terapi et godt eksempel på?
Metakognitiv terapi (MKT) er et godt eksempel på en spesialisert, evidensbasert psykoterapi som har gjennomgått grundig forskning og dokumentasjon for sin effekt. Dette er viktig i evidensbasert psykologisk praksis.
Hvordan er læringsprinsippene fra “What is learning anyway” relevant for klinisk praksis?
Prinsipp 1: Læring er endring - Et av de viktigste formålene med behandling er at vi ønsker oss endring, enten i atferd, tanker eller følelser, og dette er læring.
Prinsipp 2: Læring er uunngåelig, essensiell og allmenn - Alle mennesker har en viss forutsetning for å lære, og dermed også muligheten til å lære i terapi.
Prinsipp 3: Man kan motsette seg læring - Pasienter kan både bevisst og ubevisst motsette seg endring, altså læring, og dette er det viktig å være klar over som psykolog.
Prinsipp 4: Læring kan være ufordelaktig - Mye av den maladaptive atferden eller tankemønstrene til pasienter er et resultat av læring, og denne læringen har i pasienten sitt tilfelle vært ufordelaktig.
Prinsipp 6: Læring er rammet inn av vår menneskelighet - Alle mennesker er forskjellige og behandlingen må tilpasses individet og dens muligheter og begrensinger.
Prinsipp 8: Læring er ulik på ulike tidspunkt - Å være bevisst på at pasienten ikke alltid er like mottakelig for læring er viktig, og dette kan endre seg.
Hvilken rolle spiller læring i unngåelsesatferd?
Når man har opplevd frykt eller angst i en bestemt situasjon, kan det oppstå et mønster av unngåelse som virker beroligende på kort sikt, men som forsterker angsten på lang sikt. Dette skjer fordi unngåelsen hindrer personen i å lære at situasjonen de frykter kanskje ikke er så farlig som de tror.
Unngåelsesatferd kan føre til en ond sirkel: Jo mer man unngår situasjoner man frykter, jo sterkere blir troen på at de er farlige, og dermed blir angsten mer inngrodd.
Hvilken rolle spiller observasjosnlæring i dannelsen av frykt?
Observasjon av foreldres eller andre nære omsorgspersoners frykt og bekymringer kan også føre til at barn utvikler lignende responser. Hvis en forelder har en intens frykt for noe – for eksempel sykdom – kan et barn adoptere denne frykten gjennom observasjon og selv begynne å tolke normale kroppslige symptomer som alvorlige, noe som kan utvikle seg til helserelatert angst (helseangst).
Observasjonslæring kan bidra til at man tar til seg uhensiktsmessige mestringsstrategier, som unngåelse eller katastrofetenkning.
Forklar hva som menes med nedregulering av angst.
Nedregulering av angst: Pasienter med angstlidelser utvikler ofte strategier for å nedregulere angsten når den oppstår. Dette kan inkludere å fokusere på pusten under et panikkanfall eller å planlegge å vaske seg etter å ha tatt på noe, slik som ved smitteangst. Slike strategier gir midlertidig lettelse, men hindrer læring av viktige mestringsferdigheter. Ved å unngå å stå i ubehaget, får man ikke oppleve at angsten kan avta av seg selv, eller at kroppen naturlig kan regulere seg. Dermed lærer man ikke at situasjonen kan mestres uten de tryggende strategiene. Denne læringsbarrieren opprettholder angsten, siden man ikke får muligheten til å endre sine grunnleggende antakelser om fare og trygghet.
