Ortopedi Flashcards

1
Q

Hvilke ligamenter i ankelen er aktuelle for skade/overtråkk?

A
ATFL = lig. talofibulare anterior (50 %)
CFL = lig. calcanofibulare (25 %)
PTFL = lig. talofibulare posterior (sjelden)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan kan overtråkk graderes og hva er behandling deretter?

A

1: partiell ruptur av ATFL 2: hel ruptur av ATFL 3: ruptur av ATFL og CFL
Behandlingen er den samme. Funksjonell.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Differensialdiagnoser til overtråkk/ligament(ATFL, CFL el PTFL)ruptur?

A
  • tibiofibular syndesmoseruptur
  • medial ligament injury (etter eversjonstraume)
  • malleol-brudd
  • peroneussene-luksasjon
  • brudd 5. metatars
  • talusbrudd
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke skademekanismer har vi i ankelen og hvilke diagnoser kan denne anamnestiske opplysningen?

A
  • INVERSJON: laterale ligamenter eller Weber type A-fraktur
  • EVERSJON: mediale ligamenter (+/- syndesmose) eller Weber type C-fraktur
  • EX.ROTASJON (faller av hesten med fot i stigbøyle): syndesmose +/-, mediale ligament og Weber type B-fraktur
  • DORSALFLEKSJON + SUPINASJON: ruptur av peronealretinakulum med subluksasjon av sene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva skal gjøres ved mistanke om brudd i ankelleddet (tenker ikke på rtg her)?

A

Klinisk undersøkelse etter Ottawaregelen for å utelukke brudd. Hvis brudd kan utelukkes kan også rtg avventes så lenge pasienten har gått på foten.
Ottawa 5:
- palpere fra laterale malleol og 5 cm opp på fibula
- palpere medialsiden/malleol
- palpere basis av 5. metatars
- palpere over os naviculare (medialsiden)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan deles Weber inn?

A

Gjelder for ankelfrakturer. Deles inn i:

Weber type A har fibulafrakturen distalt for ankelleddets nivå og har ikke syndesmoseskade.

Weber type B er i ankelleddets nivå, er vanligvis en skrå fraktur, og kan ha syndesmoseskade (10- 20%)

Weber type C har fibulafrakturen over leddnivå, og har alltid syndesmoseskade.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Klassifisering av ankelbrudd?

A

Lateral malleolfraktur: Fraktur kun i knokkelen på utsiden av ankelen (fibula)
Medial malleolfraktur: Fraktur kun i knokkelen på innsiden av ankelen (tibia)
Bimalleolær fraktur: Fraktur i begge malleolene i ankelleddet (fibula og tibia).
Trimalleolær fraktur: Fraktur i begge malleolene og i tillegg den bakre delen av tibia

Og Weber

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Behandling av ankelfraktur?

A

Stabile (stillingen av talus ok): konservativ behandling med gips man kan tråkke ned på 6 uker m/krykker. Ktr rtg etter 1 uke, 2 uker og 3 uker.
Ustabile (økt medial “clear space” og “alltid” Weber C): Operativ behandling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er Mortons nevrom?

A

Mortons nevrom er en nerveknute som ligger i forfoten. Nerveknuten finnes vanligvis mellom tåballene til 3 og 4 tå. Nerveknuten kan gi opphav til smerter og ubehag i forfot. Plagene lindres ofte ved tilpasning av skotøy eller avlastende innleggssåler. Et annet navn på samme tilstand er Mortons metatarsalgi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er Choparts?

A

Luksasjon mellom talus og de små ledene som oftest er assosiert med brudd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke kneskader gir hemartros i kne? Og hva skal gjøres som neste us?

A
  • intraartikulære brudd
  • patellaluksasjon
  • fremre korsbånd
  • meniskruptur

Kan ta MR-bilde! (etter at leddet er tappet og det er funn av blod!) Eventuelt avvente MR til en uke etter skaden og hvis persisterende mangel på ekstensjon bør MR tas!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Riktig eller galt: De fleste korsbåndsskader skal opereres.

A

Galt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Riktig eller galt: De fleste bøttehankrupturer i menisk skal opereres.

A

Riktig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Vanligste mekanisme for smerte i skulder hos yngre og eldre?

A

Unge: instabilitet (feks luksasjon og skader ihm idrett)
Voksne: impingement
Eldre: Artrose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Ved skulderluksasjon, hva kan svært ofte skades?

A

labrum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hoftesmerter hos barn, hvilke 4 diagnoser bør en tenke på og i hvilke alder oppstår de?

A

Nyfødt/småbarn: Hoftedysplasi
4 år: Coxitt
6-7 år: Calvé-Legg-Perthes (vaskulær nekrose av caput femoris)
14-15 år: epifysiolyse (MÅ opereres asap)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hyppige hoftediagnoser hos voksne og eldre?

A

Fractura colli femoris eller coxartrose hos eldre og FAI (FAI = Femoroacetabular Impingement) hvor ekstra ben vokser, også kalt cam. Dette igjen viser seg å være årsaken til ca halvparten av alle coxartroser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Årsaker til akutte ryggsmerter hos voksne?

A
  • lumbago: bløtdelsskader
  • isjialgi
  • andre, mer alvorlige: oftest hos eldre, feks tumoren eller osteoporose/brudd
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva skal en alltid vurdere som årsaker til ryggsmerter hos barn?

A
  • Scheuermann
  • Spondylolistese
  • Skoliose
  • Tumor

Men som oftest myalgier også her

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er Scheuermanns sykdom og hvordan behandles dette?

A

Vekstforstyrrelse av virvlene fortil i columna som fører til torakal kyfose evt utflatet lumbal lordose. Oppdages som regel i tenårene. Kan behandles vha øvelser. Eventuelt operasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er spondylolistese og spondylolyse og hvordan behandles tilstanden?

A

Spondylolistese betyr glidning av en virvel forover i forhold til den underliggende. Disse pasientene har som regel mer smerte ved gange og mindre ved inaktivitet.

Spondylolyse (arkolyse) er en psevdartrose i virvelbuen uten glidning (6 % av befolkn i Norden antas å ha dette).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvem får spondylolistese?

A

Kan være medfødt, men gir plager først i 15-19-årsalderen. Kan også sees i sammenheng med enkelte idretter og tretthetsbrudd. Eldre (kvinner) kan få det på bakgrunn av degenerative forandringer og osteoporose. Spondylolistese kan også føre til spinal stenose, med karakteristiske symptomer på det.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Barn som har vondt i kneet, hva burde undersøkes utover kneet?

A

Hoften!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er Köhlers sykdom?

A

Köhlers sykdom, avaskulær ben-nekrose av båtbenet, os naviculare, i foten (type osteokondrose). Forekommer hos barn, hyppigere hos gutter enn jenter. Symptomene er smerter i mellomfoten, halting og lokal ømhet. Røntgenbilde gir diagnosen. Prognosen er god, sykdommen er selvbegrensende og gir sjelden opphav til senplager.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er ostekondrose? Hvilke kliniske bilder/sykdommer finnes?

A

Osteokondrose er en fellesbetegnelse for alle tilstander med forstyrrelse av den endokondrale veksten. Endret blodtilførsel til fyseskivene fører til lokal nekrose av benvev, og senere remodellering og overvekst. Årsaken er ukjent, men anses å være multifaktorell.

Osteokondroser kan deles inn i tre hovedgrupper

  1. Spinal osteonekrose (Scheuermanns sykdom)
  2. Artikulære osteonekroser (Calvé-Legg-Perthes, Köhlers sykdom m.fl)
  3. Ikke-artikulære tilstander (Osgood-Schlatters sykdom, Kienbock’s sykdom, mfl)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er viktigste faktor mtp reluksasjon av skulder?

A

Alder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva står VAS for (smerte)?

A

Visuell analog skala

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Nattesmerter i skulderen peker i retning?

A

Tendinoser og rotator-cuff-ruptur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er epifysiolyse?

A

Glidning i epifyseskiven av bein distalt og proksimalt for skiven.

30
Q

Hvilken diagnose tenker du i retning av hvis du har innskrenket bevegelighet for innadrotasjon med et hardt endepunkt?

A

Femoroacetabular impingement. Labrum og brusk kommer i klem mellom bein og dette gir et hardt endepunkt.

31
Q

Hva er normale leddutslag i hofta?

A

Fleksjon 115-125 grader
Adduksjon 25-35 grader
Innadrotasjon 25-40 grader
Utadrotasjon 25-40 grader

32
Q

Hva slags feilstilling er typisk ved Fractura collum femoris (FCF)?

A

Benforkortning og utadrotasjon av foten.

33
Q

Risikofaktorer for epifysiolyse?

A

Alder, jenter 8-15 år, gutter 10-17. Overvekt. Endokrin sykdom (hypothyreose og forstyrrelser i veksthormon). Gutter litt oftere affisert.

34
Q

Hva er behandlingen for epifysiolyse og innenfor hvilken tidsramme bør det gjøres?

A

Epifysiolyse er en akutt tilstand som skal opereres så fort som mulig. Oftest reponerer man glidningen og fikserer med en eller to skruer.

35
Q

Hvor sannsynlig er det at en med epifysiolyse i en hofte får epifysiolyse i den andre hofta også?

A

Ganske sannsynlig. Epifysiolyse oppstår bilateralt hos opp til 60 % av pasientene.

36
Q

Hvilke viktigste håndleddsfrakturer har vi?

A

Som gir dorsal feilstilling:
- Colles: gips 4-5 uker, kor 10 d eller 7 d ved reponert/ustabilt
Som gir volar feilstilling:
- Smiths: gips 4-5 uker, kor 10 d eller 7 d ved reponert/ustabilt
Andre:
- Sjåfør: intraartikulært brudd, brudd gjennom proc. styloideus radii.
- Barton

37
Q

Hvilke håndleddsbrudd er typisk hos barn?

A
  • Buckle/torus: stabilt, 3 uker gips
  • Greenstick: ustabilt
  • Epifysiolyse: kirurgi!
  • Komplette
38
Q

Finger/håndrotsbrudd, hvilke og behandling?

A
  • Scafoid: Gips 6-12 uker > 1 mm kirurgi! CT
  • Bennet: Proksimale 1. metacarp. Alltid operasjon!
  • Omvendt Bennet: 5. metakarp
  • Finger: utelukke spiralfraktur
39
Q

Skademekanismer i albuen og mulige skader?

A
  • Ligament- og bruskskader: Kommer ofte av et indirekte traume, som for eksempel fall på nesten utstrakt arm, hvor albuen utsettses for valgusstress samtidig som underarmen er supinert. Kompresjonstraumer kan føre til frakturer, spesielt i den laterale søylen (capitellum humeri, caput radii og processus coronoideus). Ved store ligamentskader vil albuen være instabil og det er fare for albueluksasjon. Motsatt kan også en albueluksasjon gi skader på stabiliserende strukturer som processus coronoideus eller sideligamentene og gi en instabil albue.
  • Muskel- og seneskader: Strekkskader og rupturer kan komme av et voldsomt drag eller skyv i albuen.
  • Frakturer og blødninger: Ved direkte traumer, som for eksempel slag mot albuen, å bli truffet av en puck eller et balltre eller et fall hvor man lander på albuen kan man få frakturer og blødninger. Vanlige skader er olecranonfraktur, intraartikulær- eller suprakondylær fraktur, bruskskader og man kan få blødninger i bursa olecrani eller omkringliggende muskulatur.
40
Q

Nattlige smerter i albuen?

A

Ved nattesmerter tenker man ofte i retning av nerveaffeksjon

41
Q

Smerter og artrose i albuen?

A

Er det smerter i hele bevegelsesutslaget eller bare i ytterpunktene? Langtkommen artrose gir smerter i hele leddutslaget, mens begynnende artrose kun gir smerter i ytterpunktene.

42
Q

Hvordan deler mann inn låsninger i albuen og årsaker til dette?

A

Opphakninger vil si at låsningen er kortvarig og går over av seg selv eller ved lett manipuliasjon som å riste litt på armen. Opphakninger skyldes ofte smerter eller uregelmessig brusk som ved artrose eller en osteochondral skade. Også synovitt og synovialt plicasyndrom kan gi opphakningsfenomener. Opphakninger er den vanligste formen for låsning.
Ved en ekte låsning er det en mekanisk stans i bevegelsen av albuen. Pasienten føler ofte at albuen henger seg opp og at vedkommende ikke klarer å strekke den helt ut. En ekte låsning skyldes som oftest at et fritt legeme har kilt seg fast eller at en brusk- eller beinbit har løsnet og ligger inni leddet og sperrer bevegelsen.

43
Q

Hva bør en tenke på ved instabilitet i albueleddet?

A

Flere skader i albueleddet gir instabilitet. Eksempler på slike skader er: ruptur av kollateralligamentene (oftest det laterale),en ustabil fraktur, fraktur i caput radii eller albueluksasjon. Ofte kan flere av disse skadene oppstå samtidig. Instabilitet bør alltid tilses av en ortoped. Langvarig lateral epikondylalgi kan føre til posterolateral rotasjonsinstabilitet pga. svekkelse av det laterale ligamtkompleks.

44
Q

Hvordan inspiserer man en albue?

A
  1. Asymmetrier:
    Å vurdere sidelikhet er et godt verktøy for å finne ut om det er grunn til mistanke om patologi i den ene albuen. Vurder konturendringer og sammenlign med motsatt side.
  2. Feilstillinger eller akseavvik:
    Normalt skal albuen ha en 5-15 graders valgusstilling. Vinkelen vurderes best ved ekstendert albue. Man kan få økt valgusstilling ved frakturer av laterale epikondyl eller ved en epifyseskade. Økt varusvinkel kan komme av en suprakondylær fraktur. Ved albueluksasjoner vil albuen ha en tydelig feilstilling. Ved luksasjon av caput radii (pulled elbow) vil pasienten ofte holde albuen inntil kroppen og bevege armen minst mulig.

Albuens akse og bærevinkel. Venstre: normal (5-15 grader); Midten: cubitus valgus > 15 grader; Høyre: cubitus varus < 5 grader.

  1. Hevelse:
    Se etter artikulær hevelse. Det vil være en diffus hevelse på og til siden for olecranon. Hvis hevelsen har kommet innen 24 timer etter et akutt traume tyder dette på fraktur eller annen intraartikulær skade. Kronisk artikulær hevelse peker mer i retning av reumatoid artritt eller en betennelsestilstand. Lokal hevelse kan tyde på en bursitt eller annen ekstraartikulær patologi. En vanlig tilstand er bursitt i bursa olecrani som vil vise seg som en lokal hevelse oppå olecranon.
  2. Muskulatur:
    Se etter muskelfylde. Er det sidelikt? Er det tydelig atrofi på en side? Dominant arm har som regel 1 cm større omkrets på overarmen og 0,5 cm større omkrets av underarmen. Ved ruptur av biceps vil muskelbuken rulle oppover og danne en kul på overarmen og man vil få et ”hakk” nedenfor - såkalt Skipperns tegn. Vær oppmerksom på at dersom lacertus fibrosus er intakt, vil ikke biceps migrere proksimalt selv ved totalruptur av distale bicepssene.
  3. Hudsirkulasjon og -farge:
    Se etter hudlesjoner eller sår, misfarging, tegn til infeksjon og opphevet sirkulasjon.
45
Q

Hvordan undersøker man distal status ved albueskade?

A

Sirkulasjon: Palper etter puls i a. radialis og sjekk kapillærfylning på pulpa på fingertuppene.

Innervasjon: En rask test av n. radialis, n. medianus og n. ulnaris ved å sjekke sensibilitet og motorikk for alle tre nerver. For test av n. radialis sjekker man sensorikken på dorsalsiden av hånden, mellom tommel og pekefinger. Motorisk ber man pasienten om å dorsalflektere. Test av n. medianus gjøres ved å sjekke sensibilitet på pulpa på pekefingeren og for motorikk be pasienten gjøre OK-tegnet. N. ulnaris testes sensorisk på pulpa på lillefingeren og motorisk ved å be pasienten sprike med fingrene. Ved utfall på testing av distal status må pasienten alltid sendes videre til sykehus for supplerende undersøkelser.

46
Q

Hvordan testes generelt muskelstyrke?

A

Svekket kraft oppgis etter Oxford skala som går fra 0 til 5, der 0 er paralyse og 5 er normal kraft. Muskelkraften vurderes ikke dersom det oppstår smerter under krafttestingen.

47
Q

Ved luksasjon av albuen, hvilken skade har vi da så og si alltid i tillegg?

A

Ved luksasjon av albuen vil det laterale sideligamentet så og si alltid være avrevet. Fremre og bakre leddkapsel vil som regel være skadet og det er ofte skade på mediale kollateralligamentet. Klinisk vil man se at albuen har en stor deformitet og pasienten vil ha mye smerter. Ved slike store skader må man alltid huske å sjekke distal status for å utelukke skade på kar og nerver og å ta et røntgen for å se om det foreligger en fraktur.

48
Q

Hvordan gjøres og mtp hvilken patologi gjøres en varus-valgus-stresstest?

A

Praktisk utførelse av varus-valgus stresstest

  1. Lås pasientens underarm mellom din egen overarm og brystkasse
  2. Pasientens albue skal være mellom 20 og 30 grader flektert
  3. Påfør varusstress for å teste det laterale kollateralligament
  4. Påfør valgusstress for å teste det mediale kollateralligament
  5. Sammenlign med frisk side

Positiv test gir følbar eller synlig åpning av leddspalten.

49
Q

Hvordan utføres og hva tester chair-testen?

A

Tester rotasjonsstabiliteten

  1. Plasser pasienten i en stol med armlener
  2. Hendene plasseres på armlene med armene abdusert, albuen flektert 90 grader og underarmene supinert
  3. Pasienten reiser seg opp fra sittende stilling ved kun å skyve fra med hendene

Positiv test gir følelse av svikt eller smerter på lateralsiden av albuen

50
Q

Diagnostikk, videre utredning og behandling av kollaterallkader i albue?

A

For mediale ligamentskader er initial behandling å følge PRICE-prinsippene. Armen bør avlastes i starten, men det er viktig å jobbe med bevegeligheten slik at albuen ikke stivner til. Det er sjeldent at kirurgi er nødvendig.

For laterale ligamentskader er som regel konservativ behandling nok, med bruk av slynge eller ortose for å holde leddet på plass mens ligamentet gror, samtidig som mobilitet opprettholdes. Etter 4-6 uker kan belastningen økes gradvis.

Ved totalrupturer kan kirurgi bli nødvendig, spesielt om albuen er instabil.

Ved albueluksasjon bør man alltid ta et røntgen for å se etter avulsjonsfrakturer og fraktur på processus coronoideus da dette kan kreve kirurgi.

51
Q

Hvordan gjøres Hocktest og hva tester man?

A

Undersøker for distal bicepsseneruptur:

  1. Albuen i 90 grader
  2. Skulderen abdusert i 60 grader
  3. Undersøkers pekefinger forsøker å hekte bicepssenen fra lateralsiden

Ved partiell ruptur vil testen være smertefull

Ved totalruptur vil det være fravær av opphekting

52
Q

Hva stemmer om behandling av proximal og distal bicepsseneruptur?

A

Ruptur av distale bicepssene kan forekomme og er viktig å være oppmerksom på. Skademekanismen er en kraftig ekstendert og supinert albue, hvor bicepssenen settes på strekk. Ofte oppstår akutt innsettende smerter i underarmen eller nedre del av overarmen og pasienten føler at noe ryker. Smerten avtar i løpet av noen timer. Ved undersøkelse vil man noen ganger kunne se en retrahert muskel -såkalt “Skipperns tegn”. Pasienten vil som regel ha noe nedsatt kraft for fleksjon, men det er supinasjonskraften som svekkes mest. Det er essensielt å oppdage disse skadene så fort som mulig, da de må opereres akutt, dvs. innen 14 dager. Forsinket behandling gir vesentlig dårligere prognoser. Proksimale bicepssenerupturer behandles konservativt.

53
Q

Hvordan tester man for hhv lateral og mediale epikondylalgi (tennisalbue og golfalbue)?

A

Lateral epikondylalgi:

Symptomer og tegn som gi mistanke om lateral epikondylalgi:

  1. Smerter ved palpasjon av utspringet for brevis foran på kondylen og communis på kondylspissen eller 2 cm distalt for denne.
  2. Strekktest: Maksimal strekk av håndleddet med albuen i strak stilling gir smerter i affisert senefeste.
  3. Isometrisk test: smerter ved ekstensjon av håndleddet mot motstand mens albuen er fullt ekstendert

Medial epikondylalgi:
Symptomer og tegn som gir mistanke om medial epikondylalgi:
1. Smerter ved palpasjon av mediale epikondyl
2. Smerter ved strekk av pronator- og/eller fleksormuskulaturen
3. Isometrisk testing: smerter ved fleksjon av håndledd og/eller pronasjon av underarmen mot motstand

54
Q

Hvordan behandle epikondylalgi?

A

Diagnosen stilles som regel klinisk. Ultralyd kan eventuelt være nyttig for å se alvorlighetsgraden av tendinosen. Behandling vil gå ut på å begrense smerteprovoserende aktiviteter, gjøre tøyningsøvelser og styrke muskulaturen. NSAIDs kan hjelpe på smertene, men har usikker antiinflammatorisk effekt i og med at det ikke kan påvises betennelsesceller i vevet. For medial epikondylalgi er kortisoninjeksjon kontraindisert, da dette kan gi skade på n. ulnaris. Prognosene for tendinose er gode, de fleste pasientene blir bra i løpet av et år. Fysioterapi kan være nyttig for hjelp til opptrening og behandling.

55
Q

Når mistenker man artrose i albueleddet og hvordan undersøker man for dette?

A

Artrose oppstår vanligvis i radiocapittelarleddet og kan komme primært eller som resultat av en tidligere albueskade. Pasienten klager ofte over smerter, låsninger og opphakningsfenomener lateralt i albuen. Det kan også være at pasienten har hydrops. Første symptom er innskrenket bevegelighet og smerter i ytterpunktene ved belastning. Ved klinisk undersøkelse ser man etter hydrops ved å palpere soft spot og ser om det er oppfylninger på siden av olecranon. Artrosetest undersøker for smerter og krepitasjon i radiocapittelarleddet.

Test:

  1. Pasienten har albuen i 90 grader
  2. Be pasienten knytte neven og rotere hånda
  3. Positiv test framprovoserer smerter og/eller krepitasjon

Artrose diagnostiseres med røntgen, front og side + skråprojeksjoner. Det kan også tas CT. MR er en dårlig undersøkelse for artrose. Vær oppmerksom på at første tegn på artrose i albuen er påleiringer/osteofytter. I motsetning til f.eks. knær hvor lav leddspalte er et tidlig tegn på artrose, er redusert leddspalte et sent tegn på artrose i albuen.

56
Q

Hva er vanligste akutte skade i albueleddet?

A

Distorsjon. Vridningstraumer uten fraktur eller luksasjon er det vanligste. Disse blir vanligvis bra av seg selv hvis man er flink til å følge PRICE-prinsippene i starten. Etter noen dager er det viktig med bevegelse innenfor smertegrensen.

57
Q

Du har en 45 år gammel pasient som klager over gradvis økende smerter når han skrur skruer. Hvilken diagnose tenker du først og fremst på?

A

Artrose

58
Q

Hos hvilke pasienter ser vi osteochondritis dissecans i albue?

A

Barn.

59
Q

Hvilke sener er som regel affisert ved medial epikondylalgi?

A

Flexorsenene.

60
Q

Ved hvilke epikondylalgi er det kontraindisert med kortison-sprøyte?

A

Mediale. Kan skade n. ulnaris og at man derfor skal være svært forsiktig med kortisoninjeksjon ved medial epikondylalgi.

61
Q

Hva er vanligste årsak til innskrenket passiv bevegelighet?

A

Imobilisert albue etter skader som fører til arrskrumpning i leddkapselen. Fremre leddkapsel har en ekstrem evne til å bli fortykket og forkortet og hindre ekstensjon..

62
Q

Skademekanisme og ankelskade?

A
  • Inversjonstraume kan føre til skade på de laterale ligamentene eller ankelfraktur. For eldre vil moderate inversjonstraumer ofte føre til fraktur.
  • Eversjonstraumer gir vanligvis skade på deltoidligamentet. Noen ganger oppstår samtidig fraktur og, eller syndermoseskade.
  • Utadrotasjonstraumer kan gi syndesmoseskader. Dette skjer ved at tibia og fibula blir presset så kraftig fra hverandre at fremre syndesmose ryker. Typisk skademekanisme for dette er utadrotasjon av en ankel som er låst i en fast stilling, som for eksempel en alpintstøvel.
  • Landing på flat fot fra stor høyde kan gi calcaneusfraktur.
  • Hurtig strekk i leggen, gjerne samtidig med eksentrisk muskelarbeid kan gi en achillesseneruptur, samt partielle rupturer av m. soleus, m. gastrocnemius.
63
Q

Smertelokalisasjon og tilstand i ankel/fot?

A
  • Medialt på fremside legg: kan tyde fremre tibiaperiostitt (beinhinnebetennelse). Forverres ofte under aktivitet og gjør vondt langs mediale tibiakant fra midtre del av tibia og distalt ned mot ankelen.
  • Lateralt og ventralt på leggen: kan være kronisk compartmentsyndrom.
  • Dyptliggende smerter i ankelen: vurder intraartikulær patologi og artrose, spesielt ved tidligere skader på ankelleddet.
  • Bakre del av fotbladet, mot helbenet og opp i fotbuen: kan tyde på plantarfascitt
  • På medial- eller lateralsiden av ankelen: ligamentskade
  • I stortåens grunnledd: hallux rigidus er slitasjeforandringer i stortåens MTP-ledd som fører til nedsatt bevegelsesevne og smerte.
  • På medialsiden av caput av 1. metatars: kan komme av en bursitt i bursaen som ligger der som følge av feilstilling i leddet grunnet hallux valgus.
64
Q

Hva er kronisk compartmentsyndrom og hvordan ter dette seg i ankel/legg?

A

Smerter lokalisert lateralt og ventralt på leggen. Dette er en anstrengelsesutløst sykdom som forårsakes av for høyt trykk i muskellosjoen med hemming av vaskulær og nevrovaskulær funksjon. Smertene kommer ved aktivitet og gir seg så fort aktiviteten opphører.

65
Q

Tilstand i ankel/fot? Medialt på fremside legg, forverres under aktivitet og gjør vondt langs mediale tibiakant fra midtre del av tibia og distalt ned mot ankelen.

A

kan tyde fremre tibiaperiostitt (beinhinnebetennelse). Forverres ofte under aktivitet og gjør vondt langs mediale tibiakant fra midtre del av tibia og distalt ned mot ankelen.

66
Q

Tilstand i ankel/fot? Dyptliggende smerter i ankelen.

A

Vurder intraartikulær patologi og artrose, spesielt ved tidligere skader på ankelleddet.

67
Q

Tilstand i ankel/fot? Bakre del av fotbladet, mot helbenet og opp i fotbuen.

A

Kan tyde på plantarfascitt

68
Q

Tilstand i ankel/fot? På medial- eller lateralsiden av ankelen.

A

Ligamentskade

69
Q

Tilstand i ankel/fot? I stortåens grunnledd.

A

hallux rigidus er slitasjeforandringer i stortåens MTP-ledd som fører til nedsatt bevegelsesevne og smerte.

70
Q

Tilstand i ankel/fot? På medialsiden av caput av 1. metatars.

A

Kan komme av en bursitt i bursaen som ligger der som følge av feilstilling i leddet grunnet hallux valgus.

71
Q

5 tegn på instabilitet ved rtg?

A
  • Alder > 60
  • Dorsal vinkling >20 grader
  • Dorsal knusning
  • Intraartikulær komponent
  • Samtidig ulnafraktur