Blodsykdommer Flashcards

1
Q

En pasient ankommer akuttmottaket med feber og endret AT. Du har grunn til å mistenke granulocytopeni. Hva gjør du?

A
  1. Ta blodkulturer (evt prøver fra infeksjonsfokus)
  2. Start AB-behandling!
    Sepsisregime:
    Penicillin i.v. 5 mill. x 4 dagl + aminoglykosid (feks gentamicin) 7,5 mg/kg x 1.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvorfor ville du mistenke at pasienten er graulocytopen?

A

Pasient som behandles for kreft (kjemoterapi for typisk non Hodgkin lymfom, akutt leukemi eller myelomatose).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Pas med petekkier, truende blødninger og alvorlig trombocytopeni: Hva er behandling hvis årsaken er immunmediert trombocytopeni?

A

Straks minimum to terapeutiske enheter trombocytter, etterfulgt av SAGMAN erytrocytter ved større blødninger. Deretter høydosert gammaglobulin (IVIG) og metylprednisolon 2mg/kg iv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Pas er under kjemoterapi og er multitransfundert, har trombocytopeni aktuelt til tross for transfusjoner. Hva kan grunnen være?

A

HLA-antistoffer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

To eksempler på når HLA-antistoffer kan gjøre at transfusjon ikke gjør at trombocytt-nivået stiger:

A
  • multitransfundert pas under kjemoterapi

- gjennomgått graviditet(er)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er Gilberts syndrom og hvor vanlig er tilstanden?

A

Veldig vanlig og er på kanten til en normaltilstand. 5 % av jenter og hele 10 % av gutter regnes å ha dette. Skyldes mutasjon i enzymet glucuronyl transferase som fører til redusert evne til konjugering av bilirubin. Provoseres av faste og man ser klinisk ikterus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

4 eksempler på myeloproliferative sykdommer?

A
  • Polycytemia vera
  • Essensiell trombocytemi
  • Primær myelofibrose
  • Kronisk myelogen leukemi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva kjennetegner alle de myeloproliferative sykdommene?

A
  • Klonale, oppstår ved transformasjon av en hematopoietisk stamcelle.
  • Karakterisert av overproduksjon av modne, funksjonelle blodceller fra en eller flere myeloide rekker i benmargen
  • langtrukkent klinisk forløp, med trombose- og blødningsrisiko og tendens til fibroseutvikling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke av de 4 vanligste myeloproliferative sykdommene kan utvikle seg til AML og hvilke til sekundær myelofibrose?

A

Fare for AML-utvikling: Polycytemia vera (10 %), primær myelofibrose (20 %) og KML (80 %).
Sekundær myelofibrose: PV og KML

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

I tillegg til økt produksjon av erytrocytter, hva kan man også se ved polycytemia vera?

A

Lett økt trombocytter og leukocytter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvem får polycytemia vera, hva er symptomene, hvordan stilles diagnosen og hvordan skal de behandles?

A

Median alder 70 år, likt kvinner og menn. Symptomer er splenomegali, et rødmusset utseende og konjunktivalt ødem. Hyperviskositet pga økt erytrocytter, trombocytter og leukocytter gir hodepine og synsforstyrrelser.
Diagnose: måle serum erytropoietin, hvis detter er forhøyet er PV usannsynlig (utredning for sekundær erytrocytose). Hvis lav: mwtasjonsanalyse i blod og benmargsbiopsi for å bestemme grad av fibrose. Tilstedeværelse av JAK2-mutasjon er et av hovedkriteriene for diagnosen.
Behandling: Trombose- og blødningsprofylakse.
- Flebotomi (alle får jernmangel som IKKE skal substitueres)
- ASA: 100 mg x 1
- Cytoreduktiv behandling: hydroxyurea eller Interferon ved alder > 60. Gis hvis progressiv sykdom til tross for annen behandling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

DD absolutt erytrocytose?

A
  • Polycytemia vera
  • Medfødte erytrocytoser.. feks høy oksygen-affinitets hemoglobin
  • EPO-mediert eller hypoksidrevet
  • Patologiskt EPO-produskjon, tumores (HCC, nyrecancer, cystenyrer, cerebellare hemangioblastomer, carcinoma/adenomer i paratiroide, leiomyomer i uterus, feokromocytom, meningeom. Eller exogent: medikamenter eller etter nyretransplantasjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva bør en undersøke for ved Budd-Chari-syndrom?

A

Underliggende myeloproliferativ sykdom, feks essensiell trombocytose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er den vanligste tilstanden med høye trombocyttall?

A

Reaktiv trombocytose: jernmangel, inflammasjon, infeksjon, traume, kirurgi eller malign sykdom. Alle tilstander som gir akuttfase gir også trombocytose. KML kan også debutere med trombocytase som eneste blodfunn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan diagnostiseres essensiell trombocytose?

A

4 kriterier:

  1. trombocytter > 450 x10^9 i minst 2 mnd.
  2. Benamrgsbiopsi viser økt megakaryocytter
  3. Utelukket andre myeloproliferative sykdommer eller MDS.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan behandles essensiell trombocytose

A
  • ASA 75 mg x 1

- Cytoreduktiv behandling: >60 år, hydroxyurea. < 60 år, Interferon eller anagrelid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Trombocyttreduserende behandling hos gravide?

A

Hydroxyurea og anagrelid er kontraindisert!! Kan bruke Interferon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Funn ved myelofibrose?

A
  • anemi, moderat leukocytose og splenomegali
    I blodutstryk:
  • dråpeformede erytrocytter (dacrocytter)
  • kjerneholdige erytrocytter (normoblaster)
  • umodne granulocytter
    Dette skjer pga remodulering i benmargen og benmargsaspirasjon kan være vanskelig. Biopsi for å verifisere diagnose. Ved funn må andre DD overveies før primær myelofibrose kan stilles.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Behandling av myelofibrose?

A

Allogen stamcelletransplantasjon eneste potensielt kurative.

20
Q

Hva kjennetegner KML?

A
  • økt antall modne og umodne granulocytter i blod
  • benmarg med kraftig ekspandert granulocytopoiese
  • splenomegali
21
Q

Insidensen av KML og overlevelse?

A

1-2 per 100 000. Flest menn. Med cellegift alene: 5-6 års overlevelse. Med tyrosinkinasehemmer: 80 % 10-årsoverlevelse. Anlogen stamcelletransplantasjon kurativt, men stor risiko ved inngrepet.

22
Q

Kort om patogenesen til KML?

A

Tilstedeværelse av BCR-ABL fusjonsgen. Ioniserende stråling disponerer. Eventuelt philadelphia-kromosom.

23
Q

Hvordan diagnostiseres KML?

A

Tilstedeværelse av Philadelphia ved cytogenetisk analyse i benmarg eller BCR-ABL ved PCR i blod. Ofte ser man leukocytose, trombocytase og splenomegali. Basofili er meget vanlig. Ved blodutstryk ser man noe som likner benmarrgsutstryk med myelocytter og promyelocytter.

24
Q

Symptomer ved KML?

A

Priaprisme, synsforstyrrelser og hodepine på grunn av leukostase ved svært høye leukocyttall.

25
Q

DD til KML?

A

Reaktiv granulocytose og leukemoid reaksjon. Fravær av basofili gjør KML mindre sannsynlig.

26
Q

Hva er leukemoid reaksjon?

A

Dette betyr en kraftig reaktiv granulocytose med så høye verdier at den kan likne på KML. Årsakene kan være alvorlig infeksjon, regenerasjon etter beinmargsskade eller ikke-hematologisk malignitet med metastaser.

27
Q

Hva er behandlingen av KML?

A

I kronisk fase:
1) imatinib (tyrosinkinaseinhibitor TKI) initialt og raskt skifte til 2.generasjons TKI ved dårlig respons eller,
2) Dasatinib eller nilotinib (2.TKI) for å oppnå rask og dyp respons.
De fleste pasienter i blastfase kan ha god respons av TKI, men denne er i regelen midlertidig. Allogen stamcelletransplantasjon aktuelt. Tung kjemoterapi kombinert med TKI kan bringe pas tilbake i kronisk fase og dermed føre pas til kandidat for allongen stamcelletransplantasjon.
IFN(interferon) er førstevalget for å behandle KML i graviditet.
Hydroxurea kan være aktuelt hos gamle der annen behandling ikke er indisert.

28
Q

Bivirkninger av tyrosinkinaseinhibitor/TKI?

A

Milde. Hematologisk toksisitet med anemi, nøytropeni og trompocytopeni er vanligst, fulgt av stigning av transaminaser, perifere ødemer og muskelkramper. Teratogent.

29
Q

Risikofaktorer for leukemi/akutt leukemi og MDS?

A

Enkelte kjemikalier feks benzen, behandling med ankylerenze substanser og ioniserende stråling. Ofte ukjent etiologi. Virus diskutert.

30
Q

Hvor kan mutasjoner skje som gir leukemiutvikling?

A

Tumorsuppressorgener, transkrifsjonsfaktorer, DNA-metylering, signaleringsproteiner, kromatinmodifisering, adhesjon og/ eller DNA-reparasjon.

31
Q

Hva er MDS?

A

Myelodysplastisk syndrom. Et slags mellomstadiet mellom akutt og kronisk leukemi. Skyldes abnorm klon av hematopoietiske stamceller. Avkommet fra denne klonen er som regel funksjonelt defekt med kort levetid i benmarg/blod. Hematopoiesen blir i økende grad ineffektiv med cytopenier som resultat. Det er vanskelig å si hvor myelodysplasien slutter og leukemien begynner. Ofte kromosomavvik. Dysmorfe celler.

32
Q

Hva er viktig mtp på diagnostisering av MDS?

A

Observasjonstid på minst 2-4 måneder, fordi den er vanskelig å skille fra myeloproliferative (inkludert KML), degenerative og andre ikke-neoplastisge tilstander på den ene siden og AML på den andre siden.
5-15 % blaster: MDS er sannsynlig
15-19 %: kan være AML, men grensen er der på 20 %.

33
Q

Hva er hjørnesteinen i leukemidiagnostikken?

A

Morfologisk undersøkelse av blod- og benmargsutstryk. MGG-farget.

34
Q

Fremgangsmåten i diagnostikk av akutt leukemi?

A

Akutt leukemi? -> Morfologi > 20 % blaster i benmarg -> cytokjemi, immunfenotyping, cytogenetikk, molekylærgenetikk.

Funn:
AML:
- Auerstaver (hos 30%)
- > 5 % promyelocytter
- peroxidase positiv
- immunfenotype

ALL:

  • peroxidase negativ
  • a-naftyalacetatesterase negativ
  • immunfenotype
35
Q

Høy feber og blodforandringer, akutt leukemi eller infeksjon?

A

OBS kan være begge deler!!

36
Q

Behandling av AML hos voksne?

A

Pasienter som er aktuelle for potensielt kurativ kjemoterapi får kombinasjonen antracyklin og cytarabin. Pasienter over 60 år som når KHR får videre behandling med mitoxantron/cytarabin og amsakrin/cytarabin/etoposid. Pas under 60 år fortsetter med konsolideringskurer med høydosert cytarabin. Pas med alder under 60 år med god prognose avslutter etter dette. Øvrige blir vurdert for allongen stamcelletransplantasjon.

37
Q

Hvem med ALL har best prognose, voksne eller barn?

A

Best prognose hos barn! 80 % går i remisjon uten tilbakefall!

38
Q

Når har ALL en insidenstopp (alder)?

A

2-5 år

39
Q

Behandling av ALL hos barn?

A

Induskjonsfasen (5 uker): steroider, vinkristin, et antracyklin og PEG-asparaginase. Intratekale injeksjoner med metotrexat.

40
Q

Transformasjon ved KLL?

A

to typer:

1) prolymfocyttleukemi
2) aggressivt B-cellelymfom eller Hodgkin (Richter)

41
Q

Førstelinjevalg terapi ved KLL?

A

Klorambucil monoterapi, fludarabin monoterapi og fludarabin/cycklofosfamid kombinasjonsbehandling er alternative førstelinjebehandlingsvalg.

42
Q

Hvorfor finner vi DAT+ hos KLL-pasienter?

A

Produksjon av IgG-autoantistoffer i ikke-neoplastiske B-lymfocytter. Bare 8 % utvikler autoimmun hemolytisk anemi selv om DAT+ foreligger hos 20 %.

43
Q

Kort om von Willebrand faktor:

A

Viktig del av den primære hemostasen - dannelsen av en plateplugg. Tilstedeværelse av vWF muliggjør festing av plater til subendotelet som danner en “robust” plateplugg ved karskade. Mangel på vWF vil dermed føre til mangelfull primær hemostase og typisk sees blødninger som ikke stopper, spesielt i slimhinner.

44
Q

Kort om koagulasjonssystemet:

A

Består av intrinsic, extrinsic og common pathway. Extrinsic aktiveres “utenfra” via tissue factor og er den av “størst” betydning. Poenget er å aktivere FX. Dette skjer enten gjennom extrinsic alene, eller via VIIa som aktiverer intrinsic (forsterket aktivering). Aktivering av FX fører til aktivering av pgotrombinasekomplekset, som fører til omdannelse av protrombin til enzymet trombin. Trombin omdanner Fibrinogen til løselig fibrin og gjennom aktivering av faktor XIII får man et sterkt og stabilt fibrinkoagel.

45
Q

Hvordan utarter Mb. Osler seg?

A

De fleste pasientene debuterer med symptomer i skolealderen, og 75 prosent av pasientene har symptomer i 25-årsalderen, mens nesten alle har utviklet symptomer som 40-50 åringer. Typisk er gjentatte neseblødninger i barnealder eller tenårene, mens hudforandringene oftest opptrer utover i 20- og 30-årene. Telangiektasiene finner man særlig i ansiktet, på lepper og tunge, i nesehulen og på hender og føtter. Skadene er multiple og kan være til kosmetisk sjenanse. Blødninger er sjelden store, men sivblødninger i tarmen kan gi behandlingstrengende blodfattighet. Uttalte forandringer på blodårene i lungene kan lett føre til tungpusthet og økt trettbarhet. Pasienter med Oslers sykdom er hyppigere plaget med migrene enn befolkningen for øvrig.

46
Q

Hva mangles ved Hemofili type A og B?

A
A= FVIII vanligst
B= FIX