Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Modul 8 > Onkologi > Flashcards

Onkologi Flashcards

1
Q

Hvilken histologisk form er den vanligste ved ca mamma?

A

Duktalt karsinom (inkl DCIS). Utgjør 70 % av alle med ca mamma. Lobulært karsinom utgjør de mesteparten av de resterende prosentene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er sannsynnligheten for at DCIS (ductal carcinoma in situ) kan utvikle seg til infiltrerende karsinom?

A

Høy risiko! 10 % over 5 år. Multifokal.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Etter en screeningsundersøkelse oppdages DCIS hos en kvinne. Kvinnen får også påvist lymfeknutemetastaser. Hva har skjedd?

A

Dette sees i 2 % av tilfellene hvor man fastslår DCIS av den grunn at infiltrerende cancer er tilstede, men ikke funnet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Er DCIS eller LCIS “farligst”?

A

Risiko for utvikling av infiltrerende karsinom ved LCIS er 7 % over 10 år, mens ved DCIS er det 10 % over 5 år. LCIS disponerer likevel for infiltrerende kreft i BEGGE bryst.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke gener er involvert i hereditær cancer mamma?

A

BRCA1, BRCA2, AT og TP53.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Disponerende faktorer for cancer mamma?

A

Genmutasjon, lang/stor østrogenpåvirkning, overvekt, alkohol, barnløshet og sen første graviditet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er de vanligste lokalisasjonene for metastaser ved ca mamma?

A

Skjelett (70%), lunge (60%), lever (55%), pleura (40%), binyrer (35%), hud (30%) og hjerne (10-20%).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er trippeldiagnostikk ved utredning av ca mamma?

A
  1. Klinisk undersøkelse (palpasjon)
  2. Bildediagnostikk (mammografi og/eller ultralyd, eit MR)
  3. Nålebiopsi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er mål med brystkreftkirurgi?

A
  • Helberede
  • Stadieinndeling og klassifisering (TNM)
  • Minst mulig komplikasjoner (bryst og armhule)
  • Optimal bruk av ressurser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilke mammacencer-pasienter skal ha og hvordan strålebehandling?

A

Etter brystbesparende kirurgi ALLTID strålebehandling. Daglig i 3 uker vanligvis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hver mange får kreft i Norge per år? (tall fra 2016)

A

Mer enn 30 000

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvor mange har kreft i dag i Norge (inkludert de kurerte)?

A

260 000

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er gjennomsnittlig overlevelse 5 år for alle kreftformer?

A

71-72 %

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvor mange dør av kreft i året?

A

nesten 11 000 (i 2016)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

De største kreftformene i Norge (etter kjønn):

A

Menn:

  1. Prostata
  2. Lunge
  3. Colon

Kvinner:

  1. Mamma
  2. colon
  3. Lunge
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke tumorrettede behandlingsmodaliteter finnes det?

A
  • Kirurgi
  • Stråleterapi
  • Medikamentell
    • Hormonbehandling
    • Cytostatika
    • Målrettede medikamenter (“targeted therapy”)
    • immunterapi
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilke muligheter finnes innen medikamentell kreftbehandling, hvilket overordnet prinsipp har disse, hvordan virker de og ved hvilke krefttyper er de aktuelle?

A

Overordnet prinsipp: Utnytte ulikheter mellom maligne og normale celler.

  1. Cytostatika (tradisjonelle): Virker oftest direkte eller indirekte på DNA eller celledelingsprosessen, sekundært induseres apoptose.
  2. Hormonbehandling: Først og fremst mot svulster utgått fra endokrint følsomt vev (mammacancer, endometriecancer, prostatacancer).
  3. Medikamenter rettet mot cellulære signalmekanismer: Hemmer celleproliferasjon, invasivitet, angiogenese og metastasering.
  4. Medikamentell immunrettet terapi: T-celle-aktiverende antistoffer, rettet mot såkalte “check-points”.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Sykdommer der cytostatisk behandling kan gi komplett revisjon og eventuelt helbredelse:

A
  • Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) (hos barn)
  • Flere maligne lymfomer
  • Testistumores
  • Steosarkom
  • Visse solide tumores hos barn
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Sykdommer der cytostatika kan gi revisjon, symptomlindring og kanskje livsforlengelse:

A
  • Flere leukemier
  • Mammacancer
  • Bløtdelssarkomer hos voksne
  • myelomatose
  • Ovarialcancer
  • Cancer i cervix og corpus uteri
  • flere GI-cancere
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Sykdommer som vanligvis viser liten eller ingen respons på kjemoterapi:

A
  • Maligne melanomer
  • Lungecancer (unntatt småcellet)
  • prostatacancer
  • Pankreascancer
  • Hjernesvulster
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilke krefttyper kan vi finne i magesekken?

A

95 % av all kreft i magesekken er adenokarsinomer, mens resten fordeles mellom lymfomer, gastrointestinale stromale tumorer (GIST) og andre sjeldne former.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Årsaker til kreft i magesekken?

A
  • Kronisk infeksjon med Helicobacter Pylori
  • Røyking
  • Gjennomgått ventrikkelreseksjon for benign sykdom (gir økt frekvens av kreft ved anastomosen)
  • I svært sjeldne tilfeller kan magekreft (linitis plastica) kobles til genestisk disposisjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvor er hyppigheten av magekreft spesielt høy?

A

Magekreft forekommer betydelig hyppigere i Japan, Korea og Kina enn i resten av verden. Dette har delvis vært tillagt bruk av sterkt saltet eller røkt mat, eventuelt også vannkilder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Inndeling av forstadier og adenokarsinomer ved ventrikkelkreft?

A

Inndeling av forstadier til adenokarsinom:

  • Intestinal metaplasi
  • Usikkert med henblikk på intraepitelial neoplasi, lavgradig intraepitelial neoplasi, høygradig intraepitelial neoplasi.

Typer:

  • intestinal
  • diffus
  • andre: papiller, tubulær, signet-ringcelle, mucinøs, adenosquamøs.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva har størst prognostisk betydning av ventrikkelcancer?

A

I motsetning til definisjon av adenokarsinom i tykktarmen, som først kan diagnostiseres ved infiltrasjon i submucosa, kan et adenokarsinom i ventrikkelen diagnostiseres allerede ved infiltrasjon av atypiske celler i bindevevskomponenten (lamina propria) i mucosa. Dette benevnes som et ”intramucosalt karsinom”. Slike svulster inngår i begrepet ”early gastric cancer”, og har en god prognose relativt til mer dyptvoksende adenokarsinomer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvordan delte Laureen inn magecancerne?

A

En diffus og en intestinal type som viste seg å ha epidemiologisk så vel som prognostisk betydning. Intestinal type metastaserer hematogent til leveren, mens den diffuse typen har en sterkere tendens å spre seg i peritoneum med karsinomatose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvordan er spredningen av ventrikkelcancer?

A

Ved direkte innvekst til andre organer, oftest bukspyttkjertel, eventuelt kolon transversum eller venstre leverlapp.
Spredning på bukhinne etter gjennomvekst av serosa. Hos kvinner kan det utvikles tilsynelatende isolerte metastaser på eggstokkene (Krukenberg tumor).
Hematogen spredning til lever, sjeldnere til lunger eller skjelett.
Lymfogen spredning til lymfeknuter i leverligamentet (hepatiko-duodenale), langs truncus coeliacus og miltkar. Sjelden til lymfeknuter i fossa supraclavicularis (Wirchow).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er varselsymptomer som gjør at man henviser til pakkforløp for spiserør- og magesekkreft?

A
  • Svelgebesvær/smerter med mer enn to ukers varighet
  • Vedvarende brekninger uten annen forklaring
  • Nyoppstått dyspepsi eller reflukssymptomer hos pasienter over 45 år
  • Gastrointestinal blødning
  • Nyoppstått oppfylling i abdomen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Blodfunn som mistenker ventrikkelkreft?

A

Det finnes ingen spesifikke tumormarkører i blod; CEA, CA 19–9 (og CA 125) kan tas. Blodprøver forøvrig viser lite utenom anemi, nedsatt albumin og leverutfall (enzymer og bilirubin).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er de neste undersøkelsesmetodene ved funn av mistenkt ventrikkelkreft ved gastroskopi?

A

Biopsi gjøres sammen med gastroskopien. Deretter gjøres endoskopisk ultralyd (EUS) som er den beste metoden for å vurdere dybdevekst i magesekken og eventuell spredning til lokale lymfeknuter. Preoperativ laparoskopi kan gjøres for å påvise periotoneal karsinomatose eller overfladiske levermetastaser. CT har også en plass i utredningen av metastaser i thorax og lever.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Kirurgi ved kreft i magesekk?

A

Ved lokalisert sykdom kan radikal kirurgi være kurativt rettet. Andelen pasienter som tilbys operasjon er cirka 70 %, og av disse vil halvparten være potensielt kurable.

Svulster i cardia/corpus opereres med total gastrektomi. Det tas frysesnitt til patologisk vurdering under inngrepet for å se om det foreligger frie marginer proximalt. Milten bør samtidig fjernes ved disse proksimale svulstene i cardia og på curvatura major. Det er vanlig å fjerne noen lymfeknutestasjoner, særlig de som ligger langs venstre arteria gastrica og langs minor- og majorsiden av magesekken (modifisert D2 reseksjon). Både det store og lille omentet fjernes.

Dersom svulsten er lokalisert i antrum/pylorus fjernes ofte kun nedre del av magesekken, og tynntarmen koples til øvre del (Billroth I eller II varianter). Milten kan da ofte spares. Ved innvekst til naboorganer bør svulsten fjernes en bloc sammen med angrepet organ.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva er de vanligste intrakranielle svulstene hos voksne og barn?

A

Voksne: Metastaser, 25 % utgjøres av: glioblastomer og meningiomer (kvinner). Astrocytom WHO klasse II, hypofyseadenom og vestibularisschwannom.
Barn (vanligste solide kreftform):: Astrocytom WHO klasse II, astrocytom WHO klasse I, medulloblastom, blandingsgliom, ependymom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Når skal en pasient henvises til ØNH-spesialist mtp på larynxcancer/strupehodecancer?

A
  • Heshet i mer enn tre uker uten forklaring eller bedring hos pasienter over 40 år
  • Svelgebesvær og/eller globulusfornemmelse med smerteutstråling til øre
  • Nyoppdaget recurrensparese:

Kreft i stemmebånd gir som regel tidlig symptomer i form av heshet eller stemmeforandringer, og mistanke om kreft særlig hos røykere. Sykdom i svelget og strupen kan gi «referred pain» til øret. Andre viktige symptomer er stridor og fremmedlegemefølelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Når skal en pasient henvises til pakkeforløp mtp på larynxcancer/strupehodecancer?

A

Hvis grundig øre-nese-hals-undersøkelse foretatt av ØNH spesialist gir begrunnet mistanke om hode-halskreft henvises pasienten til Pakkeforløp for hode-halskreft. Begrunnet mistanke oppstår også hvis fastlege eller tannlege finner åpenbart malignitetssuspekte sår eller tumor i ØNH-området, klart malignitetssupekte funn ved bildediagnostikk eller positive funn ved cytologi/biopsi. Ved slike funn kan pasienten henvises direkte til pakkeforløp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Diagnostikk av larynxcancer?

A
  • Klinisk undersøkelse
  • CT toraks
  • CT/MR av primærtumorområdet og collum.

Disse undersøkelsene gir objektive mål for primærtumor og metastaser, og er nødvendig for å bedømme omfang av kirurgiske inngrep og utforming av strålefelt (unntatt T1a).

  • Fleksibel skopi, eventuelt lupelaryngoskopi og mikrolaryngoskopi med biopsi
    Finnålscytologi, eventuelt ultralydveiledet
36
Q

Behandling av larynxcancer?

A
  • Små tumorer på stemmebåndet fjernes ved hjelp av C02 laser. Dette har liten effekt på stemmekvaliteten.
  • Større tumorer, både glottiske og supraglottiske, behandles primært med strålebehandling.
  • Ved resttumor etter strålebehandling og residiv gjøres laryngektomi.
  • Ved respirasjonsbesvær vil man prøve debulking (fjerne så mye som mulig av tumor), eventuelt kan tracheotomi bli nødvendig.
  • Ved meget avanserte tumorer kan det bli nødvendig med primær laryngektomi og postoperativ strålebehandling.

Disse tumorene vil alltid få strålebehandling som dekker primærtumor og regionale lymfeknuter på halsen.

37
Q

Medikamentell behandling av larynxcancer?

A
  • ukentlig cisplatin samtidig med strålebehandling hos pasienter yngre enn 70 år med kreft i hode- og halsregionen stadium III og IV.
  • Et av de større gjennombrudd er Bonner og medarbeideres studie av stråleterapi pluss cetuximab ved plateepitelkarsinom i hode- og halsregionen. Cetuximab er et monoklonalt antistoff mot epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR). Høyt nivå av EGRF i tumorceller er assosiert med dårlig prognose.
  • Ved plateepitelkarsinom brukes rutinemessig medikamentet Nimoral® samtidig med strålebehandling. Dette er ikke cytostatikum, men en “hypoxic cell sensitizer”, og gjør kreftcellene mer følsom for strålebehandling.
38
Q

Hvordan bør pasientene med larynxcancer følges opp etter gjennomgått behandling?

A

Pasientene bør følges i 5 år. Kun 15 % av residivene kommer senere enn 3 år etter avsluttet behandling.

Antall konsultasjoner per år:

  1. år 3–4 ganger
  2. år 2–3 ganger
  3. år 2–3 ganger
  4. -5. år 1–2 ganger
39
Q

Symptomer som kan knyttes til kreft i leppe, munnhule- og orofarynks og som gir grunn til å henvise til ØNH-spesialist?

A
  • Sår uten tilheling eller ikke-traumatiske sår >1 cm
  • Synlig eller palpabel tumor i munnhule eller svelg
  • Uforklart tannløsning, eller protesemistilpasning
40
Q

Kirurgiske inngrep som kan komme på tale ved munnhulekreft:

A
  • Hemiglossektomi
  • Mandibelresekjson med eller uten rekonstruksjon
  • Halsglandeldisseksjon
41
Q

Medikamentell behandling av munnhulekreft?

A

Cisplatin, cetuximab og nimoral ved plateepitelkarsinom.

42
Q

Årsaker til nasopharynxcancer:

A

Mennesker bosatt i Sør-Øst Asia, spesielt i syd Kina og Hong Kong, er disponert for kreft i nasopharynx. Tumorene, som histologisk er lite differensierte plateepitelkarsinomer, er meget aggresive og har på diagnosetidspunktet ofte regionale- og fjernmetastaser. Årsaken er multifaktoriell, og Epstein Barr Virus (EBV) er en medvirkende årsak.

43
Q

Årsaker til oro/hypopharynxcancer?

A
  • Tobakk og alkohol er den viktigste årsaken og har sannsynligvis en synergetisk effekt.
  • Humant papillomavirus (HPV)
44
Q

Anatomisk inndeling av kreft i svelg?

A
  • Nasopharynx
  • Oropharynx
  • Hypopharynx
45
Q

Behandling av pharynxcancer?

A

Nasopharynx:
Svulster i nasopharynx er sjelden tilgjengelig for kirurgi. Behandlingen er strålebehandling med konkomitant kjemoterapi. Strålebehandlingen innbefatter primær tumor og hele halsen, fordi disse tumorene ofte har metastasert (manifest eller okkult).

Det kan også bli nødvendig med halglandel disseksjon.

Oropharynx og hypopharynx:
Ved tumor i oropharynx gjøres sjelden omfattende kirurgi. Disse tumorene får strålebehandling som dekker primær tumor og hele halsen.

Små tumorer i hypopharynx får primær strålebehandling.

Ved middels store og store tumorer vurderes laryngofaryngektomi med fritt vaskualisert tynntarmsgraft.

46
Q

Medikamentell behandling av pharynxcancer?

A

Cisplatin, cetuximab og nimoral.

47
Q

Symptomer ved kreft i spyttkjertler?

A

Parotis (vanligste):
Som regel hevelse i parotisregionen, eventuelt utfall av 7. hjernenerve som medfører skjevhet i ansiktet.

Submandibularis:
Som regel en submandibulær hevelse, eventuelt utfall av 12. hjernenerve som medfører lammelse av halve tungen.

48
Q

Hva er de aller viktigste intraokulære tumorene?

A

Metastaser er den største gruppen (fra bryst og lunge). Malignt melanom og retinoblastom.

49
Q

Hva er typisk for retinoblastom?

A

Skyldes en two-hit-mutasjon. Oppstår hos barn i ikke-modent retinalt vev. Allerede muterte celler (alle cellene i hele kroppen) blir spontant muterte og retinoblastom utvikles. Kan også oppstå uten arvelig mutasjon men er svært sjelden. Kan være bilateral, og er da alltid arvelig. De skal følges hele livet mtp økt fare for andre kreftformer, spesielt sarkomer.

50
Q

Behandling av retinoblastom?

A

Strålebehandling og cytostatika. Dødelig ubehandlet.

51
Q

Prognostiske faktorer for malignt melanom i øyet?

A
  • Histologisk celletype og største tumordiameter. Irismelanomer har en vesentlig bedre prognose enn corpus ciliare- og choroideamelanomer.
  • Forekomst av kromosomtap
  • Innvekst i sklera eller annet øyevev
  • Tumorceller i trabekelverket
  • Innvekst eller gjennomvekst av retina
  • Metastaser til leveren (ingen livsforlengende behandling)
52
Q

Årsaker til non-Hodgkin lymfom?

A

Mikrober (virus,bakterier):

  • Ved MALT lymfom i magesekken er det infeksjon med Helicobacter pylori bakterien som er årsaken.
  • Ebstein-Barr viruset (EBV) er inkorporert i genomet i undergrupper av HL, men behøver likevel ikke forårsake sykdom

Svekket immunforsvar:

  • HIV-infeksjon
  • Pasienter som får immunsupprimerende behandling, inkludert organtransplanterte

Sjeldne medfødte sykdommer

Reumatoid artritt og andre autoimmune sykdommer. Det er en overhyppighet av NHL hos disse pasientgruppene.

Løsemidler, fargestoffer og pestisider. Noen studier viser en overhyppighet av lymfom hos personer som har vært utsatt for slike stoffer.

53
Q

Ann Arbor klassifisering av non-Hodgkin lymfom?

A

Stadium I: Sykdom i en lymfeknuteregion (milt, thymus og Waldeyers ring regnes som nodal affeksjon).

Stadium II: Sykdom i to eller flere lymfeknuteregioner på samme side av diafragma eller en eller flere lymfeknuteregioner på samme side av diafragma med innvekst i ekstralymfatisk organ/vev (IIE).

Stadium II1: Affeksjon av to naboregioner som naturlig inngår i ett strålefelt.

Stadium III: Sykdom i lymfeknuteregioner på begge sider av diafragma eller en eller flere lymfeknuteregioner på begge sider av diafragma med innvekst i ekstralymfatisk organ/vev (IIIE).

Stadium IV: Diffus eller disseminert sykdom i et eller flere ekstralymfatiske organ/vev med eller uten affeksjon av lymfeknuter.

54
Q

Klassifikasjon av primært ekstranodalt lymfom?

A

Pe I: Primært engasjement av ekstranodalt organ/vev.

Pe IIE: Primært engasjement av ekstranodalt organ/vev med overvekst på annet organ/vev.

Pe II1: Primært engasjement av ekstranodalt organ med spredning til regionale lymfeknuter.

Pe II1E: Primært engasjement av ekstranodalt organ med spredning til regionale lymfeknuter og med overvekst på annet organ/vev.

Pe II2: Primært engasjement av ekstranodalt organ med spredning til lymfeknuter utenom de regionale, men på samme side av diafragma.

Pe II2E: Primært engasjement av ekstranodalt organ med spredning til lymfeknuter utenom de regionale, men på samme side av diafragma samt overvekst på annet ekstranodalt organ/vev.

Primært ekstranodale lesjoner eller lymfom-ekstensjon til ekstranodale lesjoner ses hyppigere ved aggressive lymfomer (cirka 40 %) enn ved indolente lymfomer (cirka 25 %).

55
Q

Hva betyr at lymfompasientene klassifiseres i undergruppene A eller B?

A

Undergruppe A indikerer at pasienten ikke har hatt allmennsymptomer. Undergruppe B (B-symptomer) har ett eller flere av følgende allmennsymptomer:

  • Uforklarlig vekttap på mer enn 10 % av kroppsvekten siste 6 måneder
  • Uforklarlig persisterende eller residiverende feber med temperatur over 38 °C siste måned
  • Gjentatt kraftig nattesvette siste måned - disse pasientene må ofte skifte sengetøy flere ganger hver natt
56
Q

Hvordan kan allmenntilstand klassifiseres?

A

«WHO performance status» benyttes og har har følgende inndeling:

0: I stand til å utføre alle normale aktiviteter uten restriksjoner.
1: Innskrenking i belastende aktiviteter, men oppegående og i stand til å utføre lettere arbeid.
2: Mobil og selvhjulpen, men ikke i stand til å utføre noe arbeid. Oppegående mer enn 50 % om dagen.
3: Selvhjulpen i begrenset grad. Bundet til seng eller stol mer enn 50 % av dagtid.
4: Helt ute av stand til å stelle seg selv.

57
Q

Hva skal man alltid ha et eller annet sted i mente og kanskje spesielt ved immunsupprimerte pasienter ved:

  • Forstørrede lymfeknuter på hals, i axille eller lyske.
  • Oppfylling i abdomen. Kvalme, brekninger og smerter i abdomen.
  • Lite urin, tretthet, dårlig appetitt, kvalme eller hevelse av hender og føtter.
  • Ryggsmerter, symptom på tverrsnittlesjon.
  • Dyspnoe og hoste.
  • Utvidete halsvener, opphovning av halsen, utstående øyne og cyanose.
  • Hudkløe, gjentatte infeksjoner og blødningstendens.
A

(Obstruerende) lymfom!

58
Q

Prognostiske faktorer ved agressive NHL?

A 
Alder > 60 år 
LDH forhøyet
> 1 ekstranodal affeksjon
WHO status 2–4
Stadium III/IV

For de under 60 år:
LDH forhøyet
WHO status 2–4
Stadium III/IV

59
Q

Hvilke symptomer får deg som allmennlege til å mistenke lymfom og hvilke blodprøver tar du?

A
  • Økt infeksjonstendens
  • Vedvarende feber av ukjent årsak
  • Blødningstendens
  • Blodpropp i armer/ben eller lunger
  • Utilsiktet vekttap
  • Nattesvette
  • Forstørrede lymfeknuter
  • Forstørret milt

Ved mistanke om lymfom bør fastlegen ta følgende blodprøver: Hb, Hct, Plater, Hvite, Diff telling, CRP, SR, Kreatinin, Calcium, Urinsyre, ALAT, LDH, ALP, Bilirubin, Albumin.

60
Q

Hva er poenget med å dele inn lymfomer i høygradig og lavgradig (indolent) selv om disse er forlatt i WHO-klassifikasjonen?

A

Det er av klinisk betydning fordi behandlingen er ulik. De høygradige og aggressive skal behandles med sikte på kurasjen. De lavgradige, med mindre de er svært avgrenset (stadium I eller II-1), skal behandles med palliativt mål da de fleste pasienter kan leve bra med sykdommen.

61
Q

Behandling av follikulære lymfomer?

A
  • Ubehandlet observasjon
  • 1.linje systemisk behandling med rituximab og 6-8 kurer med bendamustin og COP eller CHOP (cyclofosfamid, doksorubicin (kardiotoksisk), onkovin og prednisolon).
  • Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) er aktuelt hos pasienter under 65 år.
62
Q

Inndeling av marginalsonelymfomer og behandling?

A
  • ekstranodale (feks ventrikkel): behandling for H.pylori
  • spleniske: splenektomi v/symptomgivente cytopenier
  • nodale: cytostatika og rituximab (grunnet histologisk transformasjon til DLBCL)
63
Q

Hvis du skulle velge en type lymfom å få - hvilket ville du ikke valgt da?

A

Mantelcellelymfomer. Aggressivt klinisk bilde og relativ kjemoresistent gjør at leveutsiktene er dårligere enn for nær sagt alle andre NHL.

64
Q

Hvordan kan diffust storcellet B-celle-lymfom inndeles?

A
  • Germinalsenter-celle-derivert DLBCL.
  • aktivert B-celle-lik DLBCL, dårligst prognose.
  • ingen av de andre
65
Q

Hvilket lymfom skaper oftest vena cava superior syndrom?

A

Primært mediastinalt (typisk) storcellet B-cellelymfom.

66
Q

Behandling av diffust storcellet B-celle lymfom?

A

Kompleks. Avgjøres av stadig og alder, samt flere faktorer slik som LD. CHOP brukes. Rituximab også. Stråling også.

67
Q

Hva forårsaker Burkitt lymfom og hvordan rammer det?

A

Kromosomtranslokasjon i MYC-oncogenet. Svært rasktvoksende tumor med nær 100 % positive Ki67-positive tumorceller. Median alder er ca. 30 år. De fleste debuterer med en tumor i iliocoecalovergangen. Beinmargsaffeksjon er relativt sjelden og kalles Burkitt leukemi når mer enn 25 % av de kjerneholdige cellene i margen er tumorceller.

68
Q

Behandling av Burkitt lymfom?

A

Veldig kompleks. Slå opp. Gis i blokker (A, B, C). Tyske retningslinjer følges.

69
Q

Brystkreft tumor > 5 cm, adjuvant behandling?

A

Neoadjuvant kjemo.

70
Q

Hvor mange får prostatakreft i året?

A

ca 5000

71
Q

Hvor mange får brystkreft i året?

A

ca 3300

72
Q

Coloncancer insidens

A

ca 4300

73
Q

Hva er diagnose kreft i colon?

A

Diagnose kreft forutsetter at det ses infiltrasjon av atypiske celler ned i submukosa.

74
Q

Hva er diagnose kreft i ventrikkelen?

A

Diagnose kreft forutsetter at det ses infiltrasjon av atypiske celler gjennom bindevevskomponenten, lamina propria, uten at submukosa nødvendigvis er betroffen. Dette kalles intramukosalt karsinom eller gjerne “early gastric cancer”.

75
Q

Når kaller man en coloncancer (adenokarsinom) for mucinøs?

A

Mucinøse adenokarsinomer utgjør den nest hyppigste gruppen (cirka 5 %) og diagnostiseres når det ses slim i mer enn 50 % av svulstvevet.

76
Q

Hva er Dukes klassifisering?

A

Colorektal cancer. A-C, A = tumor uten gjennomvekst av muskularis propria, ingen lymfeknutemetastaser. B = tumor med gjennomvekst av muscularis propria, ingen lyfeknutemetastaser, C = tumor med lymfeknutemetastaser.

77
Q

Risikofaktorer for colorektalcancer?

A
  • Lynch = hereditær non-polyposis colorectal cancer (HNPCC). Autosomal dominant arvelig. 70-85 % cancer ila livet. Ofte høyresidig med mye slim.
  • FAP = familiær adenomatøs polypose: Autosomalt dominant arvelig. Vanligvis tubulære. Utvikler adenokarsinom ved 40 års alder. Tumors utenfor GI-traktus. Gardeners syndrom.
  • Familiær opphopning uten syndrom
78
Q

Kirurgi ved colorektalcancer?

A

Vanlig praksis har vært å fjerne tumorbærende tarmsegment med 10 cm fri margin oralt og distalt, men 5 cm margin er også vurdert å være tilstrekkelig i tykktarm (212) (evidensgrad D), og 5 cm fri distal margin er akseptert som tilstrekkelig ved endetarmskreft.

79
Q

Forekomst av cervix-cancer?

A

370 kvinner i 2015

80
Q

Risikofaktorer for livmorkreft?

A
  • Langvarig ensidig østrogenpåvirkning øker insidensen av endometriehyperplasi og kreft. Dette ses ved langvarig ensidig østrogentilførsel, østrogenproduserende tumorer, overvekt medførende økt perifer omsetning av steroidhormoner til østrogen og ovulasjonsforstyrrelser.
  • Tamoxifenbehandling av brystkreft øker risikoen for endometriekreft grunnet en stimulerende effekt på endometriet.
  • Kvinner med nedarvet mutasjon i DNA-reparasjonsgener i familier med HNPCC (Hereditary non-polyposus colorectal cancer eller Lynch syndrom) har økt risiko for utvikling av endometriekreft.
  • Bruk av p-piller av kombinasjonstypen reduserer derimot i betydelig grad risikoen for senere utvikling av endometriekreft.
  • Karsinosarkomer har tilsvarende risikofaktorer som endometriekreft med obesitas, nullparitet og eksogen tilførsel av østrogen.
  • Strålebehandling øker i lett grad risikoen for senere sarkomutvikling i det strålebehandlede området.
81
Q

Hva forventer vi å finne i patologisvar ved fjernet føflekk med mistanke om maling melanom?

A

Følgene faktorer bør angis i patologisvaret:

  • histologisk type, invasiv eller in situ
  • tumortykkelse, ved invasjon (Breslow), i tiendedels mm
  • mitoser
  • ulcerasjon (påvist/ikke påvist)
  • andre faktorer (karinnvekst, lymfocyttinfiltrasjon)
  • reseksjonsrender
82
Q

Behandling av pancreascancer?

A

Eneste kurative behandling er reseksjon av tumor, men stor fare for tilbakefall. Ved operabel kreft i pancreas kan det være aktuelt å gjøre (gjøres ikke dersom det er spredning til andre organer eller til perifere lymfeknuter. Innvekst i blodkar (spesielt arteria og vena mesenterica superior) vil også ofte være kontraindikasjoner.)
- pankreatoduodenektomi (Whipples operasjon).

  • distal pankreasreseksjon (korpus- og caudaldelen). Milten fjernes også.
  • total pankreatektomi i helt spesiell tilfeller.

Det kan være aktuelt å stente eller gjøre endoskopisk slyngereseksjon ved ERCP med mål om å stille diagnose eller avlaste avkledte gangsystemer. Kombinert ekstern/intern perkutan transhepatisk drenasje (PTC) er reservert pasienter der den endoskopiske teknikk ikke lykkes. Det anbefales ikke eksplorasjon kun for å anlegge en enterobiliær anastomose. I slike tilfeller bør det gjøres endoskopisk eller perkutan drenasje i stedet. Hvis man derimot finner en ikke resektabel tumor ved laparotomi, anbefales kirurgisk avlastning av galleveiene som rutinebehandling.

Hensikten med adjuvant behandling er å forebygge eller utsette residiv etter reseksjon av bukspyttkjertelkreft. For pasienter som er radikaloperert for kreft i bukspyttkjertelen, og der det ikke foreligger tegn til disseminert sykdom, kan adjuvant behandling vurderes.

Det finnes i dag flere aktuelle kjemoterapiregimer hos pasienter med metastatisk sykdom.

Stråling har ingen plass i behandlingen!

83
Q

Behandling av malignt melanom?

A

Kurasjon er målet, sålenge det ikke foreligger fjernmetastaser. Kirurgi eneste kurasjonsmulighet. Utvidet eksisjon, sentinel node-undersøkelse/FNAC og evt lymfeknutedisseksjon. Kan gjøres i lyske, aksiale, hals og bekken. Ved ekstranodal vekst, betydelig tumoraffeksjon eller ved tumorsøl under operasjon bør stråleterapi vurderes for å hindre lokalt residiv.
Isolated limb perfusion (ILP) er en behandling ved lokoregional utbredelse og in transit metastaser som ikke lengre kan behandles med lokal eksisjon, hvor man isolerer blodsirkulasjonen i en ekstremitet og gir lokal behandling med cytostatika ved hjelp av en hjerte-lungemaskin. Kurativ hensikt.

Immunterapi: Vi har to godkjente preparater til bruk i Norge i dag; pembrolizumab (Keytruda®) og nivolumab (Opdivo®).

Oppdagelsen av mutasjon i genet som koder for BRAF V600E/K mutasjon i mange melanomer gir en mulighet for ”targeted therapy”. BRAF-hemmere har også effekt på hjernemetastaser.

Adjuvant behandling med cytostatika har ikke vist noen effekt på overlevelse og er ikke etablert behandling for pasienter med føflekkreft.
Stråleterapi har ingen plass i behandlingen av primære melanomer, med unntak av lokal- avansert malignt melanom og ved små melanomer i øyet, hvor spesialisert stråleterapi kan gi kurativ effekt og spart øyefunksjon.

84
Q

Indikasjoner for transsphenoidal reseksjon?

A
  • Svulster (unntatt prolaktinomer) som løfter og komprimerer synsapparatet
  • Hormonproduserende svulster (veksthormon - acromegali/gigantisme, ACTH - Cushing, thyroxin)
  • Prolaktinomer som ikke skrumper ved medikametell behandling
85
Q

Hvorfor har cytostatika-terapi en begrenset plass i behandlingen av hjernetumores?

A

Blod-hjernebarrieren på kapillærnivå gjør at de fleste cytostatika ikke når frem i normalt hjernevev. I tumorvev er denne barrieren ofte brutt, og slike svulster kan dermed i varierende grad være følsomme for cytostatika. Dette gjelder også ved hjernemetastaser. Lymfomer og germinomer er sjeldne men viktige differensialdiagnoser, og ved disse primærsvulstene har cytostatika en sentral plass i behandlingen.

Cytostatika (metotrexat, cytarabin) og steroider kan settes intratekalt ved spinalpunksjon, eller via et implantert Ommaya-reservoar. Intratekal behandling er særlig aktuelt som profylakse mot intrakranialt residiv ved leukemier eller lymfomer.

Noen av kurene som gis ved denne krefttypen finnes i Nasjonalt register for medikamentell kreftbehandling.

Modul 8 (19 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions