Basic nevrologi

Question 1

Hvordan dannes en spinalnerve?

Answer 1

Dannes fra to nerverøtter. en fremre rot med efferent motoriske nervefibre, en rot med sensoriske afferente fibre. Hver av de bakre røttene har også et spinalganglion hvor vi finner cellelegemene til de sensorisk afferente nevronene.

Question 2

Hva er en nervebane?

Answer 2

En samling av nervefibre som forbinder to deler av sentralnervesystemet.

Question 3

Hvor starter viljestyrte bevegelser?

Answer 3

I pyramidecellene i motorisk hjernebark i gyrus precentralis.

Question 4

Hvor går pyramidebanen?

Answer 4

Fra gyrus precentralis - gjennom capsula interna og fortsetter ventralt i hjernestammen og danner en karakteristisk “bulk” i medulla oblongata hvor de nederst krysser midtlinjen og fortsetter på lateralsiden av medulla spinalis. Deretter trer de inn i grå substans i forhornet (sommerfuglen) og danner synopser med efferente nevroner der.

Question 5

Hvor går bakstrengsbanene?

Answer 5

Afferente ganglieceller som har med impulser om propriosepsjon, vibrasjon og lett berøring går inn i bakhornet etter spinalgangliet og følger bakstrengen til dit bakstrengskjernene der de danner synapser og krysser til den andre siden. Dette nevronet går så til thalamus og videre gjennom capsula interna og ender i gyrus postcentralis (sensorisk hjernebark).

Question 6

Hvordan er det spinothalamiske system bygget opp?

Answer 6

Følelse av smerte, temperatur og grov berøring går gjennom unipolare ganglieceller og krysser midtlinjen med en gang og synapser der og går derifra videre rett opp til thalamus uten egne kjerner og deretter gjennom capsula interna til gyrus postcentralis.

Question 7

Hvorfor får vi forsterkede reflekser ved sentrale skader?

Answer 7

Fordi vi har fått skade på de nedadstigende hemmende banene.

Question 8

Hva er spastisitet og rigiditet?

Answer 8

Spastisitet: En slags hyperrefleksemi utløst av små bevegelser. Mest markant i starten av en bevegelse.
Rigiditet: tyder på sykdom i basalgangliene. Jevn motstand i hele bevegelsen.

Question 9

Hvilke pasienter “ser mot sitt fokus”?

Answer 9

Pasienter med hjerneslag i blikksenteret, som forekommer ved cerebri media-okklusjon.

Question 10

Hvilke pasienter “ser bort fra sitt fokus”?

Answer 10

epilepsi-pasienter

Question 11

Hva er finger-nese og kne-helprøve en test for?

Answer 11

Patologi i lillehjernen - dysmetri.

Question 12

Hva er dysdiadokokinesi?

Answer 12

Problemer med raskt alternerende bevegelser. Tyder på lillehjerne-patologi.

Question 13

Hvordan merkes intensjonstremor?

Answer 13

Kommer på slutten av en bevegelse og kan sees feks ved finger-nese-prøve. Taler for lillehjernepatologi.

Question 14

Hva er syringomyeli?

Answer 14

Væskeopphopning i medulla spinalis.

Question 15

Hvor mange spinalnerver har vi?

Answer 15

31 par. 8 cervikale, 12 thorakale, 5 lumbale, 5 sakrale og 1 par coccygeale.

Question 16

Hva kan bredbent “sjøbein” og problemer med å gå i mørke tyde på?

Answer 16

Nedsatt leddsans/propriosepsjon (bakstrengene), B12-mangel og polynevropatier uansett årsak.

Question 17

Dersom pasienten kolliderer med dørkarmer, møbler o.l. på en og samme side, hva skal en tenke på da?

Answer 17

Homonym hemianopsi.

Question 18

Hva er relativ vanlig årsak til dobbeltsidig drop-fot?

Answer 18

Polynevropati eller polyradikulopati.

Question 19

Hvordan vil en typisk hemiplegisk gange se ut?

Answer 19

Sirkumduksjon av et bein, spissfotstilling og armen inntil kroppen med flektert stilling i alle ledd.

Question 20

Hva er forskjellen på ENG og EMG?

Answer 20

ENG = elektronevrografi. Brukes for å måle ledningshastighet i en perifer nerve. Brukes ved mistanke om polynevropati, carpal-tunnel-syndrom, ved parese i ulnaris- radialis- eller peroneusnerven. 
EMG = elektromyografi og er registrering av aksjonspotensialer i muskler med muskelnålelektroder. EMG kan skille mellom nevrogene pareser og primære muskellidelser. Kan også vise reinervasjon etter nerveskade før det oppstår klinisk bedring. Brukes ved langvarige pareser, polynevropati og ved mistanke om muskeldystrofi eller amyotrofisk lateralsklerose.

Question 21

Hva er toniske kramper?

Answer 21

Ufrivillige, kraftige muskelkontraksjoner.

Question 22

Hva er kloniske kramper?

Answer 22

Ufrivillig, rytmisk veksling mellom kraftig muskelkontraksjon og avslapping.

Question 23

Hva er “breath holding spells” (også kalt affektkramper)?

Answer 23

Anfall som oftest utløses av redsel, smerte eller sinne og kan føre til bevissthetstap hos småbarn. Anfallene debuterer gjerne i første eller andre leveår og gjentar seg mer eller mindre hyppig i noen måneder eller år frem mot 2-4 års alder.

Question 24

Hva gjelder for krampeanfall og førerkort?

Answer 24

Krampeanfall som er epilepsisuspekte gjør at pasienten ikke skal kjøre bil i en observasjonsperiode på 12 mnd.

Question 25

Hva gjelder for synkoper og førerkort?

Answer 25

Enkelte synkoper regnes ikke som trafikkfarlige.

Question 26

Hvilke pasienter har typisk aksjonstremor?

Answer 26

De med essensiell tremor har typisk posisjonstremor og kinetisk tremor (som er tremor gjennom en bevegelse). De med cerebellare sykdommer har typisk intensjonstremor som er en type aksjonstremor.

Question 27

Hvilke pasienter har typisk hviletremor?

Answer 27

Parkinsonpasienter

Question 28

Hvorfor har pasienter med astma ofte tremor?

Answer 28

Fordi de bruker beta-2-agonister.

Question 29

Hvordan vil man kunne skille PD-pasienter fra pasienter med essensiell tremor ved at de skriver?

Answer 29

PD: mikrografi
ET: stor og variabel skrift

Question 30

Hvordan beskriver pasienter med trigeminusnevralgi smertene?

Answer 30

Kortvarige anfall med intense, borende smerter, halvsidig. Helt frie perioder imellom.

Question 31

GCS:

Answer 31

Øyne, tale, bevegelse. Maks 15 i score, det innebærer at pasienten er orientert for tid og sted. Laveste score 2.

Åpner øynene:

1: ingen respons
2: ved smerte
3: på tiltale
4: spontant

Verbal respons:

0: intubert
1: ingen
2: lyder
3: upassende ord
4: forvirret
5: orientert

Motorisk respons:

1: ingen
2: ekstensjon
3: fleksjon
4: tilbaketrekking
5: lokalisering av smerte
6: på oppfordring

GCS 3-8 tyder på alvorlig hodeskade
GCS 9-13 tyder på moderat skade
GCS 14-15 og/eller kortvarig bevissthetstap eller amnesi/nedsatt hukommelse eller nedsatt reaksjonsevne, men ingen fokalnevrologiske utfall angir lett hodeskade.
GCS 15 uten bevissthetstap er minimal hodeskade ved hodeskade

Question 32

40 år gammel pasient tidligere frisk kommer til deg på fastlegekontoret. Hun har siden i dag morges merket en skjevhet i ansiktet. Den kom litt snikende i dag. Ingenting annet påfallende. Ved undersøkelse finner du en typisk perifer facialisparese. Pas har ingen andre utfall. Hva gjør du videre?

Answer 32

Mest sannsynlig en typisk og ufarlig Bells parese. Behandling med steroider har vist effekt og du kan gi prednisolone 60 mg x 1 i 5 dager, deretter reduksjon med 10 mg per dag - til sammen 10 dager behandling. Tårevæske og salve til øyet som ikke lukkes.

Question 33

Hva kan patologien være? Varig nedsatt luktesans.

Answer 33

Frontobasale tumores og nevrodegenerative sykdommer som gir demens.

Question 34

Hvor kan patologien være? Homonym hemianopsi venstre.

Answer 34

Lesjon bak chiasma hø. side

Question 35

Hvor kan patologien være? Øvre bitemporal kvadrantanopsi.

Answer 35

Trykk under chiasma.

Question 36

Hvor kan patologien være? Sentralt skotom ve.øye.

Answer 36

Optikusnevritt ve.øye

Question 37

Behandling og prognose av astrocytom?

Answer 37

Radikal reseksjon av lavgradig tumores uten stråling eller cytostatika. Ponsgliom har en veldig dårlig prognose og er nesten alltid inoperabel, der kan palliativ stråleterapi gis. Anaplastiske astrocytomer og glioblastomer radikal reseksjon samt stråling og cytostatika temozolomide.

Question 38

Hvilke hjernesvulsttyper har vi?

Answer 38

• nevroepiteliale: alle som går ut fra astrocytter, oligodendrocytter, ependymceller.
• meningeale
• svulster utgått fra hjernenerver: Schwannom, nevrofibrom
• primære CNS-lymfomer
• germinalcelle-svulster
• svulster i sella-området
• svulster av annen opprinnelse
• hjernemetastaser

Question 39

Hva er de vanligste hjernetumores hos hhv voksne og barn?

Answer 39

Metastaser, glioblastom, meningiom, astrocytom WHO grad II, hypofyseadenom og vestibularisschwannom i den rekkefølgen. Hos barn astrocytom grad II, astrocytom grad I, medulloblastom, blandingsgliom og ependymom.

Question 40

Hva er PNET?

Answer 40

En fellesbetegnelse på medulloblastom, necvroblastom og pineoblastom. Står for primitive neuro-ectodermal tumor.