Brainscape's Knowledge GenomeTM


Top Flashcards (Certified)
All Flashcards

Patologi og rettsmedisin > Nevropatologi: Vaskulære, infeksiøse og degenerative sykdommer i CNS > Flashcards

Nevropatologi: Vaskulære, infeksiøse og degenerative sykdommer i CNS Flashcards

1
Q

Hva er vanlige følgetilstander ved sykdommer og skader i hjernen?

A

Økt intrakranielt trykk

Hjernødem

Herniering

Hydrocephalus

Sirkulasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke typer hjernødem skiller man mellom?

A

Vasogent:
- Væskeansamling ekstravaskulært ved cerebrovaskulær patologi, traumer, infeksjoner og tumores; rammer især hvit substans
- Makro: Ses som “svullen” hjerne

Cytotoksisk:
- Oppstår sekundært til manglende cellulær evne til væskeregulering.
- Skjer ved anoksi/hypoksi og toksisk/metabolske tilstander.
- Intracellulær væskeansamling, gjerne i grå substans

Interstitielt:
- Transudat av CSF fra ventrikkelsystemet gjennom ependym
- Typisk ved økt ICP

Finnes og kombinerte tilstander

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan henger hjerneødem, ICP og herniering sammen?

A

Skallehulen; fast volum og tillater liten volumøkning (100 ml)
- Romoppfyllende/ekspansive prosesser: ICP ↑ => Arterietrykk => Blodperfusjon (CPP) ↓ => herniering
- Eks.:
- Hjerneødem, infarkt, blødning, infeksjon (abscess), tumor, hydrocephalus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er komplikasjoner som kan oppstå pga. herniering?

A

Avklemming av arterier:
- Sekundære infarkt (især a.cerebri ant. et post.)

Avklemming av hjernenerver
- Især nr. III (n.oculomotorius)

Blødning:
- Hjernestammen (Duret blødning; En blødning i hjernestammen som skyldes progresjon av herniering, som fører til kompresjon av hjernestammen og skade av den vaskulære forsyningen. Vanligvis dødelig)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva mener man med hydrocephalus?

A

Obstruksjon av CSF-flow => Økt volum av CSF => Dilaterte ventrikler => ICP↑ => herniering

Årsaker:
- Misdannelser
- Blødninger
- Infeksjoner
- Tumores
- Traumer, post. op.

Finnes to former:
- Kommuniserende
- Ikke-kommuniserende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Man skiller mellom to ulike hypoksiske/anoksiske tilstander. Hvilke er disse?

A

Generell:
- Anoksisk hjerneskade (global/anoksisk/hypoksisk encepahlopati)
- Skjer når det er en generalisert tap av CPP, som kan skje ved hjertestopp, sjokk og alvorlig hypotensjon

Fokal:
- Hjerneinfarkt
- Skjer etter redusert eller tap av blod til et lokalisert området i hodet pga.:
- Storkarsykdom (emboli eller trombotiske arterieokklusjoner, ofte satt i sammenheng med aterosklerose
- Småkarsykdom (som vaskulitt eller okklusjon sekundært til aterosklerotiske lesjoner man ser ved hypertensjon)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke varianter har man av hypoksi?

A

Stagnasjonshypoksi; redusert blodforsyning:
- F.eks. ved økt ICP, sjokk, blødning.
- Skjer når CPP går under terskelen for autoregulering; systolisk < 40-50 mmHg

Hypoksemisk hypoksi; lav oksygenstensjon i blod:
- F.eks. ved lungesvikt, nesten-drukning, status astmaticus, status epilepticus, aspirasjon

Anemisk hypoksi; redusert O2-bindingskapasitet i blod:
- F.eks. ved CO-forgiftning

Histotoksisk hypoksi; redusert evne i vevet til O2-forbruk:
- F.eks. ved cyanid forgiftning

Hypoglykemisk hypoksi; redusert evne til å forbruke O2:
- F.eks. ved lavt blodsukker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke årsak finner man for intrakraniell blødning?

A

Kan være spontane/ikke-traumatiske
- Skyldes karruptur
- Omfatter; intracerebral blødning (parenkymatøs hjerneblødning) og subaraknoidalblødning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke andre cerebrovaskulære sykdommer finner man ved cerebralpatologi?

A

Hypertensiv encephalopati

Hjerneslag; apoplexia cerebri:
- Hjerneinfarkt (85%) og hjerneblødning (15%)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Definer “hjerneinfarkt”?

A

Infarkt:
- Avgrenset område med iskemisk nekrose (jmf. hjernearterienes territoriale blodforsyning)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva slags etiologi kan et hjerneinfarkt ha?

A

Arterielle:
- Tromber (65%); stor- og småkarsykdom
- Embolier (25%); Oftest i a.media gebetet. Typisk er embolier fra hjerte ved myokardinfarkt og atrieflimmer og ved carotisstenose

Venøse:
- Typisk er trombosering av sinus sagitalis sup. og sinus cavernosus.
- Sinus cavernosus; kan ved ansiktskader komme inn infektiøst materiale som kan gi trombosering av venen

Lakunære infarkt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er som regel årsakentil lakunære infarkt?

A

Betinget av:
- Hypertensjon
- Diabetes
- Overvekt

Skyldes mikrotrombotiske forandringer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke områder vaskulariserer de ulike blodårene i hjernen grovt?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva viser denne bildeserien?

A

Hjerneinfarkt

Fra venstre:
- Diffusjonsvektet MR som viser diffusjonsrestriksjon i venstre a. cerebri media gebetet
- MR angiografi som viser okklusjon (pil) av venstre proksimale a.cerebri media
- CT caput uten kontrast som viser blødningsforandringer i venstre a.cerebri media gebetet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva mener man med TIA?

A

Transitorisk iskemisk attakk:
- Forbigående episode med nevrologiske symptomer som skyldes nedsatt blodtilførsel til hjernen.
- Kan sees på som et varselsymptom til hjerneslag

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva ser vi på dette bildet?

A
Uttalt atherosklerose i hjernens basalarterier: - Slyngende forløpet til a.basilaris. - A.cerebri media er pilene (med plakk).
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva viser dette bildet?

A
Hemorrhagisk hjerneinfarkt: - Noe godt bevart bark. - Ser at det er blødning i selve vevet; skarpt avgrenset.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva viser dette bildet oss?

A

Uncal herniering:
- Med blødning og nekrotisk vev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva viser dette snittet oss?

A
Trombe/emboli i et kar med fullstendig okklusjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva viser dette oss?

A
Gammelt myokard: - Hvitt, fribrøst fast vev.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er dette bildet av?

A
Overflaten av hjernen: - Ser at det er petekkiale blødninger i det infarserte hjernevevet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er det pilene hinter til?

A

Røde nevroner:
- Litt skrumpne; klapper litt sammen
- Acidofilt cytoplasma
- Pyknotiske kjerner
`- Pyknose er når kjernen i en celle skrumper ved at kromatinet klumper seg sammen; tegn på celledød`
- "Svinner etter hvert hen"; etter 14 dagers tid
`- "nuclear drop out" `

Ser en del immunceller; særlig nøytrofile granulocytter:
- Vil ligge først perivaskulært, men etter hvert bevege seg ut i vevet

Ser karstruktur med blødning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvordan skal en dødsmelding settes opp?

A

Ia: Det siste man klarer å observere; siste hendelse

Ib: Årsaken til Ia

Ic: Årsaken til Ib

Id: Grunnleggende sykdom; det man blir lagt inn for

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er de patologiske funnene ved ferskt hjerneinfarkt?

A

Røde nevroner er i prinsippet det tidligste histopatologiske funnet på en irreversibel anoksiskade:
- Opptrer først etter (6) 12-24 timer etter insultet:
- Pasient dør før den tid; ingen funn

Nøytrofile granulocytter infiltrerer det infarserte vevet etter et par døgn og degenererer i løpet av 4-5. døgnet

Makrofager/mikroglia øker i mengde utover uken etter infarket

Emboliske infarkt er generelt hemorrhagiske:
- Teori; embolier er mer skjøre så når de setter seg fast vil det skje en anoksiskade distalt for embolusen; skader karene. Embolusen løses etter hvert opp og det komme ut en blødning ut i en karseng som er ødelagt og vil gi et hemorrhagisk infarkt => blør ut i vevet.

Trombotiske infarkt er gjerne bleke (anemiske):
- Teori: tromber er mer “karfast”, sitter bedre. Blodet kommer ikke forbi tromben, og vil gi et anemisk infarkt.

OBS!:
- Vanskelig å skille mellom hemorrhagisk/anemisk infarkt; vil sive ut litt blod ved et anemisk infarkt.

Viktig å vite om hjernearterienes territoriale blodforsyning:
- Sier noe om hvor en hendelse har skjedd.

Andre tromboemboliske årsaker til infarkt; vaskulitter, mitokondriesykdommer, narkotika, m.fl.:
- Har andre mekanismer som danner den tromboemboliske faktoren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Hva viser dette bildet oss?
26
Hva viser dette bildet?
27
28
Hva hinter pilene til?
Viser innskannet snitt fra hjerne med gammelt infarkt Øverst: - Overgang til intakt hjernevev Nederst: - Begynnende cystisk degenerasjon sentralt i infarktet - Er mye blekere pga. vevstap og demyelinisering
29
Hva viser dette snittet oss?
Grensesonen mellom friskt hjernevev og infarsert vev (overgangssonen): - Over streken; mer normale nevroner med blå farge og tydelig kjerne - Under; Ser en vakuolisering og vevstap. Ser at nevronene er borte (gammelt infarkt). Ser noen uidentifiserte celler (vanskelig på denne størrelsen)
30
Hva hinter innsirklingen og pilene til?
Piler: - Infarsert hjernevev med gliose mot over med reaktive astrocytter (gemistocytter); rødlig cytoplasma, har litt utløpere. Representerer arrvev i hjernen, betinget av at astrocyttene deler seg. Innsirklet området: - Viser en rekke makrofager som rydder opp dødt vev (celler, myelin). Er gjerne runde og har en kjerne som er eksentrisk. Kalles for "skummakrofager"; har en litt boblete cytoplasma. Bildet viser at lamina I har klart seg litt bedre: - Teori om at det finnes anastomoser mellom lamina I og leptomeningene; men, nevronene er borte
31
Hvordan kan man se om det har vært en hemorrhagisk blødning?
Ved å se på makrofagene: - Makrofagene vil fagocyttere jern; ha mer brunlig farge. Brukes i diagnostikk: kalles for hemosiderin makrofager.
32
Hva ser man i deete snittet?
Ser rikelig med "skummakrofager": - "Boblete" cytoplasma Makrofager kan være vanskelig å se ved histologiske snitt: - Bruker derfor en del immunohistokjemiske metoder; CD 68 er typisk for makrofager
33
Hvordan ville man ha skrevet opp dødsmeldingen til denne pasienten?
Ia: - Bronkopneumoni Ib: - Gammelt myokardinfarkt og stenoserende atherosklerose II: - Gammelt hjerneinfarkt, klinisk demens, sanns. vaskulær type `- DMII` `- Hjertehypertrofi` Rekkefølgen kan i dette eksemplet diskuteres: - Man kan si, hvis det viser seg at pasient var mer dement enn det sykehistorien skulle tilsi, kunne man puttet dette som tilgrunnliggende årsak => demens fører til svekket tilstand Det man putter som tilgrunnliggende årsak må klinikken bestemme Dette eksemplet viser til at hjerneinfarket ikke var en direkte årsak til død, men var en medvirkende faktor til at døden inntraff.
34
Hvordan kan man vite om tidsaspektet ved hjerneinfarkt?
Upresist, men grove rettningslinjer ## Footnote Gliose; en ikke-spesifikk reaksjon på skade i CNS
35
Hva kjennetegner meningitt?
36
Hva er patologiske makrofunn ved meningitt?
Utbredte petekkiale hudblødninger Hemorrhagiske nekroser i binyrene Purulent hjernehinner: - Purulent meningitt
37
Hva er vanlige årsaker til en menigitt, og hvilke risikofaktorer finner man?
38
Hva ser vi i dette snittet?
Betydlig mengde økt cellemateriale i subaraknoidalrommet: - Massivt med nøytrofile granulocytter
39
Hva er vanlige bakterielle årsaker til meningitt?
40
Hvordan ser nøytrofile granulocytter ut ved et histologisk snitt?
Nøytrofile granulocytter: - Kjernens fraksjon av cellevolumet er ca. 1/4. - Lappedelte kjerner, 2-5 tydelige "lapper" bundet sammen med "tråder", 3 typer granulering. - Kjernen har sterkt kondensert og grovt klumpet kromatin, ingen nukleoler. - Cytoplasma er rødlig - Økt antall granulocytter ses ved infeksjoner og myeloproliferative sykdommer - Nedsatt antall granulocytter ses ved kjemoterapi, manglende immunforsvar, medfødt nøytropeni og megaloblastær anemi
41
Hvilke mindre kjente bakterier kan føre til meningitt?
42
Hva kan man finne ved histopatologi som tyder på alvorlig meningitt?
Spredt med nøytrofile granulocytter i cortex cerebri og karstrukturer: - Er et tilfelle av meningioencephalitt
43
Hvilke andre etiologier kan føre til meningitt?
44
Hvordan vil man legge opp denne dødsmeldingen?
Ia: - Purulent meningitt Ib: - Meningokokksepsis med hemorrhagiske nekroser i binyrene og klinisk akutt binyresvikt `- Waterhouse-Friderichsen syndrom`
45
Hvilke etiologi gir meningitt hos immunsupprimerte pasienter?
46
Hvilke typer av infeksjoner har man i CNS?
Viktig; infeksjoner av sentralnervesystemet er ofte kritisk! **Meningitt - kategorier** Akutt pyogene: - Bakterier; type bakterier avhenger mye av alder Aseptiske; virale: - Kan være aysmptomatiske/lette symptomer; HIV og Varicella Zoster (vannkopper) - Kan og være svært alvorlige; Herpes encefalitter Kroniske: - TBC, spirochæter, sopp - Ofte granulomatøse infeksjoner **Parenkymatøse** Abscesser, encephalitter: - Komplikasjon f.eks. til lokale forhold; sinusitt, otitt, mastoiditt - Ulike spredningsveier og affeksjonsmønstre `- Hematogen, lokalt` Mange pasienter som er immunsvekket kan få alvorlige infeksjoner i CNS; f.eks.: - Pasienter som har gjennomgått leukemi-behandling; kan være immunsvekkert i lang tid etter ferdig behandling; kan bli infisert med JC-virus (angriper oligodendrocyttene) og kan gi progressiv multifokal leukoencefalopati - Har ingen behandling for dette ## Footnote https://tidsskriftet.no/2017/12/klinisk-oversikt/progredierende-multifokal-leukoencefalopati#:~:text=Progredierende%20multifokal%20leukoencefalopati%20er%20en,immunkompetanse%20er%20n%C3%B8dvendig%20for%20overlevelse.
47
Hvordan er patofysiologien til meningitt?
48
Hva skal man gjøre hvis man kommer over et dødsfall der man ikke har noe god forklaring på?
Ta kontakt med politi: - De som bestemmer om det skal gjøres en obduksjon eller ikke
49
Er det noen forskjell på symptomene ved bakteriell eller viralmeningitt?
50
Hva er symptomene på meningitt hos nyfødte?
51
Hvordan er symptomene på meningitt hos barn og voksne?
52
Hva bør en pasientus. inneholde ved mistanke om meningitt?
53
Hva er hhv.: - Kernigs tegn - Brudzinskis tegn
54
Hvilke funn kan tyde på en meningoencephalitt?
55
Hva er prinsippene ved behandlingen av akutt bakteriell meningitt?
56
Hvordan er behandlingen av akutt bakteriell meningitt med ukjent etiologi (samfunnservervet)?
57
Hvordan er behandlingen av akutt bakteriell meningitt med kjent etiologi?
58
Hvordan er ab. behandlingen av akutt bakteriell meningitt med nosokomial etiologi?
59
Hvilke særlige forhold finner man for pediatriske pas. med akutt bakteriell meningitt?
60
Når er det aktuelt å gi intratekal behandling ved akutt bakteriell meningitt?
61
Hvilken annen behandling er aktuell ved akutt bakteriell meningitt?
62
Hvordan legges behandlingen opp ved akutt viral meningitt?
63
Hvordan er framgangsmåten for å diagnostisere meningitt?
64
Hvilke lab. prøver er aktuelle ved meningitt?
65
Hvilke nevrobildemodaliteter er akt. ved menigitt?
66
Hva er typiske funn i CSF ved meningitt?
67
Hva er CSF-funn ved: - Tuberkuløs meningitt - Lyme meningitt - Crytokokk meningitt
68
Hvilke andre mikrobiologiske us. er aktuelle ved meningitt?
69
Hvilke nevrologiske komplikasjoner kan oppstå pga. meningitt?
70
Hva er Waterhouse-Friderichsen syndrom?
71
Hva viser bildet?
72
Hva viser bildet?
73
Hva kan man finne ved alkoholisk cerebellaratrofi?
Tap av purkinjeceller Svinn av kornceller: - Str. granulosum Viser gliose i str. ganglionare - Annen karakterisitikk enn ved kronisk infarkt
74
Hva viser dette bildet oss?
Øverst: - Normale forhold Nederst: - Atrofiske corpora mamillaria med gamle blødninger som ved Wernickes encefalopati: `- Kan arte seg som en klinisk psykose`
75
Man finner 57 år gammel mann død i en park. Kjent alkoholiker, vært innlagt x fler på indremedisinsk avd. for leversvikt, alkoholintox, forrvirring mm. Det tas obduksjon som viser. Hvordan kan en dødsmelding se ut til denne pasienten?
Ia: - Alkoholintox Ib: - Levercirrhose Ic: - Kronisk alkholisme Bifunn: - Alkoholisk cerebellaratrofi - Wernickes encefalopati
76
Hvilke ulike sykdommer kan gi demyelinisering?
Multippel sklerose (MS) - Kan også forekomme ved infeksjoner (viral) - Vaskulitter - Infarkter
77
Hvor er det typisk at man finner kroniske MS-plakk?
Hhv. venstre til høyre Preparater farges vanlig med luxol; farger myelin: - Blå farge; er myelinrikt - Utstansede blekeområder; tegn på myelinsvinn => kroniske MS-plakk MS-lesjoner som ligger periventrikulært (ved siden av ventriklene): - Skarpt avgrenset - "Insøkket" - Grålig/skinnende preg
78
Hva viser dette snittet oss?
MS affisert hjernevev
79
Hva sikter dette bildet til?
Overgangsonen mellom plakk og friskt vev: - Ser betydelig tap av oligodendrocytter i forhold til nedad mot snittet (blå kjerner). - Ser en del reaktive astrocytter (gemistocytter) som er innringet på bildet - Nedad er overgang i mer normal hvit substans, med inntak myelin (mer rødt) og mange oligodendrocytter
80
Hva viser dette snittet?
Karstrukturer med lymfocytter perivaskulært: - En del av betennelsesprosessen hos MS-pasienter - Det at det ikke er så store mengder lymfocytter; tegn på kronisk lidelse m/ikke-akutt fase. - Ved akutte plakk vil det være store mengder lymfocytter og også makrofager som fagocytterer myelinet.
81
Hva sikter dette bildet til?
Innskannet bilde med preparat farget med luxol: - Farger myelin blått Avblektede områder representerer plakk med demyelinisering
82
Hvordan ville man ha kunnet skrevet dødsmelding til denne pasienten?
Ia: - Bronkopneumoni `- Siste som ble observert` Ib: - Akutt pyelonefritt Ic: - MS `- Grunnlidelse`
83
Hva er noen fellestrekk ved nevrodegenerative sykdommer (patologisk)?
Selektiv og progressivt tap av nevroner Spesifikk affeksjon av visse hjernesnitt: - Noen områder rammes først, deretter videre affeksjon Arvelig og sporadiske former Proteinaggregering Motoriske og kognitive symptomer - Demens - Mange av de nevrodegenerative lidelsene kan ha samme etiologi, men forskjellig klinikk
84
Hva er noen fellestrekk ved nevrodegenerative sykdommer (patologisk)?
Selektiv og progressivt tap av nevroner Spesifikk affeksjon av visse hjernesnitt: - Noen områder rammes først, deretter videre affeksjon Arvelig og sporadiske former Proteinaggregering Motoriske og kognitive symptomer - Demens - Mange av de nevrodegenerative lidelsene kan ha samme etiologi, men forskjellig klinikk
85
Hva er noen vanlige nevrodegenerative sykdommer som gir demens?
Alzheimers sykdom (AD) Vaskulær demens: - Atherosklerose; tromboembolisk sykdom - Lakunære infarkt `- Kan skyldes hypertensjon` - Kronisk hypoperfusjon Lewylegemesykdom: - Sykdom med lewylegeme (LBD) - Parkinsons sykdom med demens Frontotemporal degenerasjon: - Klinisk frontallappsdemens, flere undergrupper `- Kromosomformer` "Kombinasjonsdemens": - Parkinson/kortikale lewylegemer - AD + vaskulær demens Cerebrovaskulær sykdom kan potensere nevrodegenerativ-relatert demens: - F.eks. ved AD
86
Hvilke sjeldne diagnoser er årsak til demens?
Huntington Progressiv supranuklær parese Kortikobasal degenerasjon
87
Nevn noen nevrodegenerative sykdommer, og deres aggregerte proteiner.
Cerebral amyloid angiopati: - Avleiring av amyloid i karvegger - Finner det ofte i forbindelse med AD, men kan og oppstå uten AD - Disponerer for lobære hjerneblødning
88
Hva er typiske makroskopiske funn ved AD?
Diffus kortikal atrofi - Gyriene blir "knivskarpe" Atrofi av insula og hippocampus - Dilaterte ventrikkler `- "Runde" i kantene"` - Atrofi av basalganglier - Atrofi av insularegionen; "mye luft" - Hydrocephalus ex vacuo; Dilaterte temporalhorn, men avflatet/atrofisk hippocampus Hydrocephalus ex vacuo
89
Hvordan kan man se AD (HE) i mikrosnitt?
Kan være vanskelig å se, mye kan se normalt ut. Ved alvorlige tilfeller: - Vakuolisert cortex cerebri med tap av nevroner og ledsagende gliose; spongiforme forandringer
90
Hvordan kan man se den spesielle -patien ved AD?
Kan se ekstracellulær avleiring av beta-amyloid ved bruk av antistoff: - Amyloidopati Man ser øverst: - Amyloide plakk i karstrukturer; Cerebral amyloid angiopati Nederst: - Avleiringer av beta-amyloid i hjernebarken OBS!: - Det er ikke assosiert med klinisk symptomer på AD ved funn av amyloide plakk i cortex. - Finner man derimot plakk i thalamus eller cerebellum er dette tegn på at man har AD `- Utbredelsen av de amyloide plakkene er med på å sannsyliggjøre diagnosen`
91
Hva er de vi ser på disse snittene?
Tauopati; intracellulær akkumulering av tau-proteiner - Nevrofibrillær degenerasjon Typisk for AD - Det er utbredelsen av som bestemmer om man har AD Øverst: - HE-snitt; vanskelig å se, men mulig å se nevrofibrillær degenerasjon Midten: - Sølvfarging Under: - Immunhistokjemi (anti-tau) - Ser akkumulering av tau i nevrittene; er en del av patologien
92
Hva mener man med nevrittiske plakk?
Amyloid avleiring og dystrofiske nevritter med akkumulert tau: - Dannes en slags "corona"; amyloid kjerne - Ut fra disse går nevritter (aksoner); blir et blandingsbilde Viktig i diagnosen av Alzheimer
93
Hvordan kan man sette diagnosen AD?
Diagnosen baseres på en klinikk med demens i sykehistorien Histopatologi; utbredelsen av (stadier) - Amyloid - Nevrittiske plakk - Nevrofibrillære degenerasjon Mange usikkerhetsfaktorer, bl.a.: - Betydelig overlapp med andre nevrodegenerative sykdommer - Cerebrovaskulære sykdommer - Metodiske problemer
94
Hvilke sykdommer forbinder man med synucleinopatier?
Parkinsons sykdom Demens med Lewylegemer Multisystematrofi
95
Hva er parkinsonisme, og hva er teorien om hva dette skyldes?
Parkinsonslignende symptomer: - Bradykinesi - Rigiditet - Postural instabilitet - Hviletremor/tremor Mener det skyldes en ubalanse i dopaminerge forbindelsen mellom substantia nigra (SN) og basalganligene: - Økt ratio mellom dopamin/acetylkolin
96
Hva er typiske makro- og mikropatologiske funn ved Parkinsons sykdom?
Makro: - Avbleket substantia nigra Mikro: - Lewylegemer i SN (inneholder 𝛼-synuclein), nevrontap og gliose
97
Hvor finner man lewylegemene hos pasienter med demens med lewylegemer?
Kortikale lewylegemer - Bl.a. i gyrus cinguli
98
Hva viser disse bildene?
Til venstre: - Normal SN øverst - Avblektet ved Parkinsons sykdom Midten: - Lewylegemer i nevroner i SN ved Parkinsons sykdom - Kjernen; "Røde kuler/kjerne" med lys hale omkring = lewylegemer Til høyre: - Kortikale lewylegemer (demens med lewylegemer); positiv immunreaksjon for anti-𝛼-synuclein

Patologi og rettsmedisin (24 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions