Muskelpatologi Flashcards
Hvordan er skjelettmuskelen organisert?
Hva ser vi her?
Til venstre:
- HE-snitt
Til høyre:
- Enzymhistokjemi med ATP-ase med typisk fordeling av type I-fibre (lyse fibre) og type II-fibre (mørke fibre); “sjakkbrettmønster”
Hvordan utreder man ved mistanke om muskelsykdom?
Grundig nevrologisk u.s.
Arv:
- Slektsanamnese
Lab.prøver:
- Kreatinin-kinase (CK); muskelnekrose
- Genetiske analyser; arvelige muskelsykdommer
Elektrofysiologiske undersøkelser
- EMG
- Nerveledningshastighet
Muskelbiopsi
Diagnostikk av muskelsykdommer; typisk teamarbeid:
- Kliniker
- Lab
- Genetikk
- Patologi
Ved hvilke indikasjoner tar man muskelbiopsi?
Generelt:
- Atrofi, kraftnedsettelse, hypotoni
- Muskelsmerter, kramper, stivhet
- Vedvarende forhøyede muskelenzymer (CK)
Spesifikke årsaker:
- Utredning av arvelig muskelsykdom
- Identifisering av bærertilstand
- Bindevevssykdommer, vaskulitter
- Metabolske sykdommer, avleiringssykdommer, mitokondriesykdommer
- Medikamentell eller toksisk myopati ved f.eks.: steroider, statiner, alkohol mm.
- Avvikende klinikk, EMG-funn og lab.svar
- Bekrefte/avkrefte diagnose
Hvilke prosedyrer må man følge ved forsending av en muskelbiopsi?
Indikasjon
Hvilken muskel
Måte prøven er tatt på
Forsendelse:
- Én bit fersk; transporteres kaldt (på is, ikke tørris). Fare for uttørking
- Én bit på formalin
- Store biter på glutaraldehyd for elektronmikroskopi
- Evt. send hele biten direkte til patologiavd. nedkjølt (på isbiter, ikke tørris)
Adekvat utfylt remisse (brev)
Hvilke typer undersøkelser kan man gjøre med en muskelbiopsi?
Vanlig parafinsnitt:
- Hematoksylin/eosin
- Spesialfarging
- Immunhistokjemi
Frysesnitt:
- H/E
- Spesialfarging
- Enzymhistokjemi
- Immunhistokjemi
Elektronmikroskopi:
- Avleiringer
- Myofibriller
- Membransystem
- Mitokondrier
- Glykogen
- Spesielle strukturer
Protein- og molekylærgenetiske analyser; især ved genetisk-betigende muskelsykdommer som muskeldystrofier
- Western blot (protein blot)
- Polymerase-kjede-reaksjon (PCR)
- Genanalyser
Hva vurderer man i mikroskopet når man ser på en muskel?
Identifiserer/vurderer bl.a.:
- Fiberdiameter; atrofi/hypertrofi
- Nekrose
- Regenerasjon
- Inklusjoner, vakuoler, spalter
- Raggede røde fibre
- Bindevevsøkning (fibrose)
- Fettomdannelse
- Inflammasjon; myositt, vaskulitt
Hvordan utføres enzymhistokjemi?
Hvilke undersøkelser har man?
Utføres på ikke-formalinfiksert materiale (dvs. ferskt frosset vev): Eks. på slike analyser er
- NADH-TR (redusert niktonamid-adenin-dinukleotid-tetrazolium-reduktase)- Fibertypefordeling (nevrogen skade?) - Distrubisjon av mitokondrier (mitokondriesykdom)- Endringer i myofibriller (myotubulær sykdom)
- ATP-ase:- Fibertypefordeling (nevrogen atrofi)
- COX, evt. COX/SDH (cytokromoksydase/suksinyldehydrogenase)- Mitokondriefunksjon (mitokondriesykdom)
- Fosforylase:- Glykogenoser (McArdle´s sykdom)
Tilsvarende kan enzymhistokjemiske undersøkelser benyttes til påvisning av særlig enzymaktive celler.
- Denne typen undersøkelser brukes til påvisning av nevromuskulære sykdommer i muskelbiopsier og til påvisning av svikt i enzymaktiviteter (laktase) i tynntarmslimhinnen ved ernæringsforstyrrelser
Hvilke spesialfarging kan benyttes ved muskelbiopsier?
Gomori trikrom:
- Raggede røde fibre (mitokondriemyopati)
- Inklusjonslegemer (inklusjonslegememyositt)
Hvilke immunhistokjemiske metoder kan brukes ved muskelbiopsier?
Muskeldystrofier:
- Dystrofin; Duchenne og Becker muskeldystrofi
- Sarkoglykaner, dysferlin, caveolin, merosin m.fl. ved skylder/bekken muskeldystofi (limb-girdle muskeldystrofi)
Inflammatoriske dystrofier:
- B-celler; CD20+
- T-celler; CD3
- Makrofager; CD68: v/f.eks. fagocytose av nekrotiske fibre
- MHC klasse I: vevsforlikelighetsantigen; uttrykt i muskelfibre ved myositt
Hvordan klassifiserer man muskelsykdommer?
Primære
Nevrogene myopatier
Myopatier:
- Arvelige- Muskeldystrofier- Medfødte myopatier- Membranforstyrrelser og myotontilstander- Metabolske myopatier
- Ervervede:- Inflammatoriske- Toksiske
Sekundære
Endokrine
Infeksiøse
Bindevevssykdommer
Vaskulitter
Medikamentelle/toksinmedierte:
- Alkohol
- Steroider
- Statiner
- ++
Andre:
- Sarkoidose
- Neoplasmer
- ++
Variabel inndeling av muskelsykdommer:
- Kombinerte myopatier f.eks. nevrogen og myopatisk
Hvordan skiller man mellom myopatier?
Destruktive myopatier:
- Muskeldystrofi
- Myositter
- Noen toksiske myopatier
Ikke-destruktive myopatier:
- Medfødte myopatier
- Myotonier
- Metabolske myopatier
- Endokrine, ionekana-, nevromuskulære overgang
Hvilke lidelser er nevrogene myopatier?
Motornevronsykdom:
- Spinal muskelatrofi
- Amyotrofisk lateralsklerose (ALS)
Kroniske nevropatier
- Charcot-Marie-Tooth sykdom
Sykdommer som rammer den nevromuskulære overgang:
- Myastenia gravis
- Lambert-Eaton myastenisk sykdom
Hva er muskeldystrofier?
Nevn noen lidelser.
Muskeldystrofier:
- Heterogen gruppe som omfatter flere arvelige myopatier med progressiv destruksjon av muskulaturen og som gjerne debuterer hos barn og unge voksne
Medfødt muskeldystrofi
Duchenne og Becker:
- Dystrofinopatier
Emery-Dreifuss muskeldystrofi
Skulder-bekken (limb-girdle):
- Flere undergrupper, f.eks. sarkoglykanopatier
Fascioscapulohumeral muskeldystrofi
Okulofaryngeal muskeldystrofi
Hvilke andre muskelsykdommer finner man?
Kongenitte myopatier:
- Autosomal dominant og recessiv arvegang
- Heterogen gruppe, eks.: nemalinmyopati, centronuklær myopati, myotubulær myopati
Membranforstyrrelser og myotontilstander:
- Dystrophia myotonica
- Ionekanalmyopatier (periodiske pareser m.fl.)
- Andre
Metabolske
- Mitokondriesykdommer
- Defekter i lipid- og glykogenstoffskiftet
Myopatier:
- Inflammatoriske myopatier- Dermatomyositt; flere undergrupper- Polymyositt- Inklusjonslegememyositt- Immunmediert nekrotiserende myositt
Hva viser disse bildene oss?
ALS:
- Atrofiske nerverøtter i medulla spinalis
- Atrofi av tr. corticospinalis lateralis; pga. affeksjon av øvre motornevroner
- Atrofi av skjelettmuskulatur; fasikler
Hvordan kan man skille mellom primær myopati og nevrogen muskelaffeksjon?
Hva viser dette bildet oss?
Type-2 muskelfiberatrofi
- ATP-ase enzymhistokjemi (ved pH 9.4); type I-fibre (de lyseste) og type II-fibre (de mørkeste):- Type II-fibre er atrofisk- Normal fibertypefordeling
Klinikk:
- Muskelsvakhet gjerne proksimalt
- Atrofi
- Langsom progresjon
- CK og EMG normale
Etiologi:
- Ledd i paraneoplastisk syndrom
- Inaktivitet; “inaktivtetsatrofi”
- Underernæring; kakeksi
- Andre:- Bindevevssykdommer- Steroider- Myastenia gravis
Patogenese:
- Humorale faktorer?
Hva viser dette snittet?
Typisk histopatologi ved muskelpatologi:
- Patologiske muskelfibre- Hypetrofiske, atrofiske, regenererte, sentrale kjerner mm
- Fibrose
- Fettomdannelse
Dystrofinopatier (Duchenne og Becker):
- 1:10 000, vanligste muskeldystrofi hos barn (gutter; kjønnsbundet recessiv myopati)
- Klinikk:- Sakte gange- Klossete- Tiltakende svakhet- Bruk av armene for å reise seg- Median alder for symptomdebut; 3.5 år- Rullestolavhengig i 10-12 års alder- Progresjon med død i 20 års alder (pneumoni)
- Skyldes mutasjoner/delesjoner i genet som koder for strukturproteinet dystrofin- Duchenne muskeldystrofi; alvorlig form- Becker muskeldystrofi; mild form
dys; dårlig+trephein; ernære enhver sykdom s.s. dårlig ernæring
Hva viser disse snittene?
T.høy.:
- Lymfocyttinfiltrasjon og atrofiske muskelfibre perifasikulært- Lymfocyttinfiltrasjon kan variere
N.t.ven.:
- Lymfocyttinfiltrasjon og nekrotiske muskelfibre- Nekrotiserende myopati; høy kreatinin kinase (CK)
Ø.t.ven.:
- Oppregulert ekspresjon av vevsforlikelighetsantigen 1 (MCH1), især i sarkolemma
Histopatologiske funn ved inflammatorisk myoapti; Dermatomyositt:
Systemisk autoimmun sykdom
Klinikk preget av proksimal muskelsvakhet og hudforandringer
Flere undergrupper avh. typer autoantistoff (serologi)
Affeksjon av flere organssystemer (hjerne, lunge mm.)
- Anti-TIF1 autoantistoff DM; økt kreftrisiko
Muskelbiopsi viser:
- Nekrose, fagocytose, regenerasjon, inflammasjon (lymfocyttinfiltrasjon; variabelt), atrofi (DD: nevrogen atrofi)
Patogenese:
- Ukjent, mikrovaskulært antistoff- og komplementangrep med nekrose av muskelfibre
Lab:
- Forhøyet CK
Behandling:
- Steroider
- Ved steroidresistent inflammatorisk myopati, vurder om det er inklusjonslegememyositt
Hva viser disse snittene oss?
Hva er typisk for denne typen sykdom?
Mitokondriemyopati
Ø.t.ven.:
- HE snitt med raggede røde fibre- Raggede røde fibre; subsarkolemmal og intermyofibrilær akkumulation av defektive mitokondrier
N.t.ven.:
- Gomori trikrom farging som viser raggede røde fibre
T.hør.:
- NADA-enzymhistokjemi
Mitokondriemyopati er arvelige, f.eks. genetiske defekter i mitokondrielt DNA (maternell arvegang) eller i kjerne-DNA
Klinikk:
- Alle aldre
- Tiltagende proksimal muskelsvakhet, ofte oftalmoplegi (ekstern, med hengende øyelokk)
- Både nevrologiske/metabolske symptomer
Noen eks. på sykdommer:
- MELAS; Mitochondrial myopathy, encephalopaty, lactic acidosis, stroke-like episodes
- MERRF; Myoclonic epilepsy and ragged red fibers
- Progressiv ekstern oftalmoplegi
- Leighs syndrom
Andre funn som kan gjøres histologisk:
- Defekt fettmetabolisme med akkumulering av lipiddråper
- Defekt respirasjonskjede med redusert ewller bortfall av cytokromoksidaseaktivitet (COX) ved enzymhistokjemi
Oftalmoplegi; lammelse av øyets muskulatur
Hvilke andre u.s. er aktuell ved mistanke om mitokondriemyopati?
Elektronmikroskopi
