Endokrin patologi Flashcards

1
Q

Hva viser snittet?

A

Snittet viser et histologiske snitt av hypofysen (farget med HES).

Det er lett å skille de ulike strukturene i hypofysen fra hverandre.

Adenohypofysen er størst, og har sterkest farging.

Nevrohypofysen er minst, er blekere og består av nevronalt vev; hovedsakelig pituicytter; gliaceller.
Består og av aksoner som kommer fra hypoyhalamus.

Mellom adeno- og nevrohypofysen finner man pars intermedia; den tilhører adenohypofysen.

Enkelte ganger kan man finne rester av “Rathke´s pouch”; delen som fremre hypofysen utviklet seg fra.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva viser snittet?

A

Snittet er et nærbildet av hypofysen.

Snittet ser kaotisk ut; men det er mulig å finne fram.

De hvite områdene er bakre hypofyse, de fargede områdere er framre hypofyse og man ser og rester av Rathke´s pouch i pars intermedia.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke typer celler består hypofysen av?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva viser snittet?

A

Snittet er et nærbilde av fremre adenohypofysen.

Den frem delen av hypofysen består av grupper av hormonsecernerende celler omringet av små kapillærer (tynn veggede).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva viser snittet?

A

Immunohistokjemisnitt (IHC) av adenohypofysen.

Ved en gitt tid vil enkelte celler produsere sitt hormon, mens andre hviler.

Her har man brukt IHC til å demonstrere tilstedeværelsen av veksthormon; den brune fargen i noen av cellene viser at disse produserer substansen.

De cellene som er ikke farges kan være hvilende veksthormonproduserende celler, men kan og produsere et annet hormon (f.eks. prolaktin).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke tilstander kan ramme adenohypofysen?

A

Simmond´s disease kan skyldes kirurgi, stråling eller infeksjon.

GH gir gigantisme hos barn, og akromegali hos voksne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvor ligger hypofysen, og hvilke konsekvenser har tumorer?

A

Hypofysen ligger i en beinete del av hodet i; sella turcica = basis av skallen.

Hypofysen har ikke rom for ekspansjon.

Ved ekspansjon kan dette påvirke omkringliggende strukturer; et symptom på en hypofysetumor er tap av visuelle felt (bitemporal hemianopsi).
Tumoren kan presse på chiasma opticum (ligger over).

Det betyr at selv om tumoren ikke produserer hormoner, kan det gi symptomer som hodepine og tap av synsfelt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke tumortyper er vanligst i adenohypofysen?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke tumorer oppstår i nevrohypofysen?

A

Er nesten utelukkende tumorer som utgår fra støttevev; gliaceller = pituicytom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilken opprinnelse har kraniofaryngeom?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva kjennetegner tyroidea?

A

Er en bilobulær kjertel som er forbundet med isthmus i midten.

Noen ganger finner man en “hale” med vev som strekker seg kranialt.

Tyroidea beveger seg fra tungeroten i en kaudal linje (embryologisk); noen ganger finner man rester av tyroideavev langs veien.
Viktig mtp. diff.diagnoser.

Calcitonin dannes av C-celler mellom folliklene som produserer T3/T4.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva viser snittet?

A

Snittet viser normalt tyroideavev (HES)

Man ser follikler som er runde/ovale. Varierer i størrelse og de er fylt opp av rosa kollioid som inneholder tyroglobulin, jod, T3 og T4.

Folliklene er omringet av et enlaget follikulært kubisk epitel.

Boblene man ser som ligger mellom de follikulære epitelcellene og kolloid kalles for reabsopsjonsvakuoler; er en artefakt, men kan gi oss et bilde av aktiviteten av kjertelen.
Små bobler som man ser på snittet er normalt.

Man ser kapillærer som ligger helt inntil de follikulære cellene; pga. enkel transport av hormoner til blodet.

Mellom folliklene finner man de interfollikulære cellene; C-celler som produserer calcitonin. Disse cellene kan være vanskelig å finne (usikkert om de vises på dette snittet).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke ikke-maligne tilstander kan oppstå i tyroidea?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva viser snittet?

A

Snittet viser hypertyreodisme

Man ser store bobler, som viser økt aktivitet (reabsorpsjonsvakuoler); det er økt antall av disse og de er store.

Folliklene varierer i størrelse (normalt), men de varierer også i form (unormalt); enkelte har også dannet papillære strukturer.

Epitelcellene er litt høyere, med de har bevart cellepolaritet; cellekjernen er fortsatt lokalisert til basen av cellen.

Man finner lymfocytter i det interstitielle vevet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva viser snittet?

A

Snittet viser en tilstand som gir hypotyreoidisme; Hashimoto´s tyreoditt (kalles og for autoimmun tyreoiditt/lymfocyttisk tyreoiditt).

Vanskelig å gjenkjenne tyreoidea.

Man ser en “sjø” med modne lymfocytter, og bånd med veletablert fibrose.
Begge disse funnene forteller oss at det er en kronisk tilstand.

Snittets tredje bestanddel er det man kaller for onkocytter (Ashkenazi cells/Hürthle cell); restene av folliklene som prøver å overleve.
De endrer utseende, blir større, får en mer polygon form, med mer rosa cytoplasma; er en form for metaplasi i et forsøk på å overleve.

Man ser noen små oransje “baller” som er kolloid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke tumortyper oppstår i tyreoidea?

A

Cyster er ikke uvanlig; inneholder ofte vandig væske (kan noen ganger og inneholde blodtilblandet væske; kan vitne om en underliggende epitelial tumor).

Papillært karsinom, follikulært adenom- og karsinom oppstår fra follikulært epitel.

Medullært karsinom oppstår fra C-cellene.

Udifferensierte karsinomer; vanskelig å se hvilke celler tumoren oppsto fra.

17
Q

Hva viser disse bildet?

A

UL er en god metode for å us. tyroidea.

Den papillære strukturen gjør at man kan mistenke kreft.

19
Q

Hvordan kan man differensiere hvilken celletype tumoren i tyroidea stammer fra?

A

Ved dårlig differensiert og udifferensiert er det vanskelig å spore tilbake hvilke celler tumoren utgikk fra.

Det er vanskelig å skille en follikulært karsinom fra en follikulært adenom; de maligne cellene (karsinom) ligner de benigne cellene (adenom).
Man er da avhengig av å finne infiltrasjon i kapselen som omkranser tumoren.

Mer nylig har man tatt i bruk genetisk testing for å skille mellom benigne og maligne follikulære typene av kreft; PPAR𝛾-mutasjon finner man ved follikulært karsinom.

Ved papillær kreft så finner man særlig mutasjoner i BRAF-AKAP9 og BRAF V600E; assosiert med en dårlig prognose og familiær hereditet.

20
Q

Hva viser bildet?

A

Man ser makroskopiske bildet som er typisk for papillært karsinom.

Man ser et tverrsnitt av tyroidea; normalt vev er brunt og det glansen i kuttoverflaten er kolloid.

Tumoren er velavgrenset og hvit.
Ser man på det nærmere, så ser tumoren ut som et blomkål; papillært.

21
Q

Hva viser snittet?

A

Snittet viser et papillært karsinom.

Normalt tyroideavev er erstattet av noe abnormalt; fingerlignende papillære strukturer.

Man ser og tap av kolloid.

Man ser ikke overveldende cellulær atypi, men ved å se nærmere på snittet vil man kunne finne dette.

22
Q

Hva viser snittet?

A

Snittet viser et papillært karsinom.

Ved å se nærmere på cellene, ser man på atypiske cellulære forandringer; nukleære folder og “ground glass” cellekjerner.

Foldene er “fine liner” i cellekjernen; ser ut som kaffebønner.

Ground glass cellekjernen gjør at det ser ut som cellen har et hull i seg.

23
Q

Hvilken patologi kan oppstå i paratyreoidea?

A
24
Q

Hva viser snittet?

A

Snittet viser paratyroideavev.

Under mikroskopet er vev en mikstur av kjertelstrukturer og fettvev.

Med alder blir andelen fettvev større.

25
Q

Hva viser snittet?

A

Snittet viser et paratyroidea adenom.

Ved tumorer ser man en populasjon av bare kjertelceller; det er lite atypi.

Vanligvis er tumorer i paratyreoidea adenomer.

26
Q

Fyll inn

A

Binyrene er triangulære strukturer, som “hviler” i fettvev superiort for nyrene.

27
Q

Hvordan er binyrene strukturert?

Mikroskopisk

A

Reticularis; produserer og androgener.

28
Q

Hvilke årsaker kan føre til adrenokortikal svikt?

A

Ved lang behandling med kortison atrofierer binyrene; fjernet behovet for endogen dannelse av kortikoider.

Viktig poeng; når man avslutter lang behandling av kortison, må man gradvis justere ned dosen slik at kroppen igjen klarer å produsere en stor nok mengde kortisol.

TBC; Tuberkulose.
29
Q

Hvilke tumorer kan oppstå i medulla?

A

Kan være et sted for tumordannelse.

30
Q

Hvilke typer tumorer oppstår vanligvis i binyrene?

A

Adrenocortical adenom; incidentilom finner den ved obduksjon = har ikke ført til symptomer.

31
Q

Hva viser bildet?

A

Til venstre ser man et makroskopisk preparat.

Man ser det gjenværende, normale vevet som ligger omkranset av fettvev.

Korteksen er en gul, smal stripe som folder seg over seg selv (tilbake) ved den gule pilen.

De mørkere områdene er medulla.

Adenomet har samme farge som korteks, og er forbundet sammen med den.

Til høyre ser man et histopatologisk snitt som korrelerer med bildet til høyre.

32
Q

Hva viser snittet?

A

Snittet viser et adrenokortikalt adenom.

Man ser fettvev som omkranser binyrene til venstre.

Den fibrøse kapselen omringer tumoren.

Man ser en “sjø” av tumorceller, som ikke skiller seg fra vanlige celler man finner i binyrebarken, men den vanlige laginndelingen av korteks er gått tapt.

33
Q

Hva viser snittet?

A

Snittet viser nærbildet ved adrenokortikalt adenom.

Tumorcellene er fettrike (fylt opp av lipid).

Cellekjernen er så vidt forstørret, og de er kanskje en liten forskjell i størrelsen på cellekjernene.

Har og et hyperkromatisk mønster (kanskje).

34
Q

Hva viser bildet?

A

Utenfor binyrene kalles tumoren for paragangliom.

Rundt 40% av krefttilfellene skyldes hereditære forhold, og en rekke gener er identifisert som kan predisponere for tumoren.

Tumoren er rød, solid og har tegn på nekrose.

35
Q

Hva viser snittet?

A

Snittet viser feokromocytom.
Cellen er atypiske (men husk at cellene i en vanlig binyremarg varierer stort i størrelse og form).

Man kan og se nekroser.

Celler som inneholder melanin finner man og i en vanlig medulla.

36
Q

Hva viser snittet?

A

Udifferensiert tumor type; vanskelig å se hvilke celler tumoren oppstår fra (åpenbart en primitiv celle).