Hjerte-Kar Flashcards

1
Q

Hva dør folk av i Norge?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke overordnede patologiske prosesser dominerer pdd.?

A
  1. Degenrasjon
  2. Inflammasjon
  3. Neoplasi
  4. Misdannelser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan er normal oppbygging av kar (arterie)?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Forklar de mange ulike begrepene som ateriosklerose inneholder.

A

Arteriosklerose:
- Stive arterier; skyldes oftest aterosklerose

Arteriolosklerose:
- Stiver arterioler; skyldes oftest hypertenjson og/eller diabetes mellitus

Aterom:
- “Fibrofatty” plakk

Ateromatose:
- Tilstand med mange plakk

Arteriosklerose:
- Stive kar pga. ateromatose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke risikofaktorer finnes for endotelskade (endothelial dysfunction)?

A

Diabetes mellitus

Dyslipidemi

Røyking

Hypertenjson

Inflammasjon

Overvekt

Inaktivitet

Stress

Aldring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Beskriv gangen i utviklingen av arteriosklerose

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva ser man på disse to bildene?

A

Øverst:
- Normal aorta

Nederst:
- Fatty streaks i aorta

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva ser vi på dette preparatet?

A

Ateromatøse plakk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan ser man uttalt aterosklerose?

A

Man ser mutiple hvite plakk som kan ses spredt i lumen av aorta

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan er patologien ved alvorlig aterosklerose?

A

Redusert lumen

Sklerose:
- Den irreversible skleroseringen av et aterosklerotisk plakk kan spesielt ses ved bruk av EvG (Van Gieson´s stain); kollagen fibre blir dypt rød

“Skumceller”:
- Skumceller er markofager som inneholder lipid som finnes normalt i de tidlige stadiene av aterosklerose.
- De fagocytterer lipider, og bryter de ned

Kollagenkrystaller:
- Er et normalt funn ved aterosklerose. De kan gjenkjennes som “skygger” i vevet fordi krystallene brytes ned av alkoholen i løpet av den histologiske forberedelsen

Tunica media:
- Atrofisk muskulatur

Intima fibrose/sklerose:
- Tunica intima kan proliferere helt til lumen er fullstendig blokkert
- Fibrosen er irreversibel og er et resultat av akkumuleringen av matrix molekyler og lipider, som igjen blir prosessert av makrofager og fibroblaster

Aterosklerotisk heterotopisk ossifikasjon:
- Som et resultat av den kroniske inflammasjonen/fibrosen, kalsifisert bein kan begynne å dannes.
- Sjeldent, men kan noen ganger ses ved histologisk us.

Sklerose; vevet blir hardt, fast og fortykket

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke komplikasjoner gir aterosklerose?

A

Innsnevring av lumen

Plakkruptur

Blødning

Trombedannelse

Embolier

Aneurisme

Disseksjon

Ruptur av kar

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva mener man med aneurismer?

A

Dilatasjon av kar:
- Klinisk viktig på arteriesiden

De fleste dannes på bakgrunn av aterosklerose

Intrakranielle; medfødte defekter i karvegg i CNS:
- Intrakranielle blødninger; SAB, hjerneblødning

De klinisk viktigste er aortaaneurismer (+ iliaca):
- Den klassiske; AAA = Abdominal aortaaneurisme
- Kan oppstå over alt; eks. aneurisme i a.lienalis (miltarterien) som sjelden årskat til akutt abd. blødning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvor er det typisk at man finner intrakranielle aneurismer?

A

Ofte på delingsstedet for arterier på basis av hjernen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke komplikasjoner har aortaaneurismer?

A

Trombosering

Blødning:
- Retroperitonealt
- Intraperitonealt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er disseksjon?

A

Transvers rift i tunica intimasom fører til at:
- Blod går inn i intima-media rommet; danner en falsk lumen
- Hematom formasjon som forplanter seg videre longitunalt nedover
- Økt trykk i aortaveggen og ruptur, okklusjon av sidegrener og iskemi av berørte områder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er årsaken til disseksjoner?

A

Hypertensjon

De fleste har aterosklerose, men disseksjonen starter oftest ikke i et plakk

Intimarift:
- Dissekerende blødning

Man er usikker på om cystisk mediadegenerasjon er en årsak

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvordan klassifiseres aortadisseksjon?

A

DeBakey

Stanford:
- Brukes i Norge

18
Q

Hvilke komplikasjoner kan aortadisskesjon ha?

A

Kan finne tilbake til aorta:
- Dobbelt løp

Katastrofal blødning

Blødning ut i pericardhulen:
- Hemopericaridum

Blødning ut i pleura:
- Hemothorax

Blødning ut i peritonealkaviteten:
- Hemoperitoneum

Avklemming av mindre kar:
- Alvorlig iskemi

19
Q

Hva mener man med hypertensiv vaskulopati?

A

Arteriolosklerosis; rammer små arterioler
- Hyalin; kronisk fenomen ved hypertensjon og ved DM
- Hyperplastisk; oftere ved alvorlig hypertensjon

20
Q

Hva er vaskulitter?

A

Betennelse i karveggen

Kan være infeksiøse:
- Aspergillus
- Mucor
- Syfilis

De fleste er autoimmune/immunologiske uten kjent årsak

Mange har affeksjon av nyrene:
- Glomerulonefritt

Symp. pga. av inflammasjon, men også pga. iskemi

Organskade

21
Q

Hva er vaskulitter?

A

Betennelse i karveggen

Kan være infeksiøse:
- Aspergillus
- Mucor
- Syfilis

De fleste er autoimmune/immunologiske uten kjent årsak

Mange har affeksjon av nyrene:
- Glomerulonefritt

Symp. pga. av inflammasjon, men også pga. iskemi

Organskade

22
Q

Hvordan klassifiserer man vaskulitter?

A

A:
- Store årer

B:
- Middelsstore årer

C:
- Små kar

23
Q

Hvordan er morfologien ved vaskulitter?

A

Forskjellige vaskulitter har forskjellige typiske trekk, men morfologi er sjelden spesifikk for en sykdom

Morfologi avhenger dels av hvor store kar som affiseres

Biopsier kan vise uspesifikke forandringer som nekrose, uspesifikk betennelse, iskemiske forandringer, regenerasjon

Det morfologiske bildet er også avhengig av når i sykdomsforløpet biopsien tas

24
Q

Hva er kjempecelleartritt?

A

Er en form for autoimmun vaskulitt som fører til kronisk inflammasjon av store/mellomstore arterier, spesielt carotis arteriene og aorta

Er mest vanlig i kvinner over 50 år, og ca. 50% har og polymyalgia rheumatica

Segmental sykdom:
- Krever lang biopsi (2-3 cm)
- Negativ biopsi utelukker ikke diagnosen

25
Q

Hva er histopatologiske funn ved kjempecelleartritt?

A

Panarteritt av store og mellomstore arterier

Proliferering av tunica intima:
- Stenosering pga. dette

Nekrose av tunica media

Fragmentering av interne elastiske båndet

Hovedsakelig mononuklær infiltrasjon av karveggen med formasjon av “kjempeceller” (“giant cells”)

Panartritt; rammer alle lagene i åren

26
Q

Hva mener man med iskemisk hjertesykdom?

A

Redusert blodgjennomstrømming i myokard

Kliniske syndromer:
- Stabil angina pectoris
- Akutt hjerteinfarkt
- Kronisk iskemisk hjertesykdom med hjertesvikt
- Plutselig død

27
Q

Hva er de morfologiske funnene?

A

De morfologiske funnene:
- Stenoserende koronar aterosklerose
- Morfologiske tegn på ferskt eller gammelt infarkt

28
Q

Når er koronar aterosklerose symptomgivende?

A

Signifikant sykdom:
- Reduksjon i luminal diameter på 70% i proksimale LAD

29
Q

Når kan koronar aterosklerose være en dødsårsak?

A

Fravær av andre dødsårsaker

Passer klinisk

Positive funn:
- Hjerteinfarkt
- Koronar trombose

30
Q

Hvordan er morfologien ved et hjerteinfarkt?

A

De morfologiske forandringene følger et fastlagt skjema, men påvirkes av:
- Størrelse; små infarkter tilheler raskere enn store
- Gjentatte infarkt
- ¨Reperfusjon

Hjerteinfarktets morfologiske faser er:
- Nekrose
- Inflammasjon
- Resorpsjon av nekrotisk myokard
- Dannelse av granulasjonsvev
- Dannelse av fibrøst arrvev

31
Q

Hvordan er morfologien ved et hjerteinfarkt?

A

De morfologiske forandringene følger et fastlagt skjema, men påvirkes av:
- Størrelse; små infarkter tilheler raskere enn store
- Gjentatte infarkt
- ¨Reperfusjon

Hjerteinfarktets morfologiske faser er:
- Nekrose
- Inflammasjon
- Resorpsjon av nekrotisk myokard
- Dannelse av granulasjonsvev
- Dannelse av fibrøst arrvev

32
Q

Hva ser man på dette snittet?

A

En prominent lineær masse av nekrotiske celler og karyolyse er synlig med omkringliggende

Viser ferskt infarkt med kontraksjonsbånd
- 1. dag

Karyolyse; oppløsning av cellekjernen

33
Q

Hva viser dette snittet oss?

A

Kontraksjonsbånd og granulocytter

Ferskt infarkt:
- 1-2 dager

34
Q

Hva viser dette snittet oss?

A

Ferskt infarkt:
- Blødning; hyperemisk sone

35
Q

Hva viser dette snittet oss?

A

Nekrose, mange granulocytter og blødning

Ferskt infarkt:
- 2-4 dager

36
Q

Hva viser dette snittet oss?

A

Ikke helt ferskt infarkt:
- 1-2 uker gammelt

Viser:
- Tap av myokard
- Makrofager
- Granulasjonsvev, men ingen fibrose

37
Q

Hva viser dette snittet oss?

A

Gammelt infarkt:
- Over 7-8 uker etter infarktet

Viser:
- Tap av myokard
- Fibrose

38
Q

Hvilke komplikasjoner har hjerteinfarkt?

A

Død

Arrytmi

Pumpesvikt; hjertesvikt

Perikarditt

Aneurisme:
- Evt. med murale tromber

Ruptur av myokard:
- Tamponade

Svikt eller ruptur av papillemuskel:
- Mitralinsuffisiens

Murale; det som har med veggen å gjøre

39
Q

Hvilken annen hjertepatologi, sett bort ifra iskemisk sykdom og hjerteinfarkt, finner man?

A

Hypertensjonsrealtert hjertesykdom:
- Cor pulmonale
- Venstre ventrikelhypertrofi

Klaffesykdom

Karditter:
- Endorkarditter
- Perikarditter
- Myokarditter

Kardiomyopatier

Tumores

Malformasjon

40
Q

Hva mener man med cor pulmonale?

A

Høyresidig hjertesykdom som resultat av lungesykdom:
- Primære lungesykdommer
- Vaskulære sykdommer i lunge
- Sykdommer som påvirker bevegelighet av thx. og lunger

Pulmonal hypertensjon:
- Hypertrofi av høyre side av hjertet

Høyresidig hjertesykdom som følge av venstresidig hjertesykdom regnes ikke som cor pulmonale

41
Q

Hvordan klassifiserer man perikarditter?

A

På bakgrunn av effusjon:
- Serøs
- Purulent
- Fibrinøse

Etiologi:
- Virale
- Bakterielle
- Immunologiske; SLE, Reumatisk feber
- Uremi
- Malignitet
- Hjerteinfarkt
- Etter kirurgi
- Stråling

Kan medføre til tamponade

Effusjon; utsivning