Brystkjertelen Flashcards
Hvordan er utviklingen av brystet i 1.trimester?
Brystkjertelen oppstår langs melkelisten, som i utgangspunktet strekker seg fra aksillen til mediale del av låret.
Melkelisten modelleres gjennom fosterlivet, og hos mennesket er det vanligvis bare brystkjertelen som blir igjen ved fødsel
Ektopisk kjertelvev:
- Brystkjertelvev og av og til brystvorter på uventende steder.
- Kalles og for ektopisk mammavev; oppstår oftest i aksillen, men sjeldnere i vulva. Altså ved enden av melkelisten.
Hvilken utviklingen av brystvevet skjer i 2.trimester?
Strenger av epiteliale celler kryper inn fra ektoderm, og mesenkymalt vev dannes rundt dem.
Hvilken utvikling forekommer i brystvevet fra uke 20?
Hva skjer fra uke 33.?
Mesenkymet differensieres til fettvev, og bindevevsceller med ulike funksjoner.
Hvilke reseptorer kan detekteres i epitelcellene i brystet fera uke 30?
Østrogenreseptor 𝛼 kan detekteres i epitelcellene.
Brystkjertelepitel er ganske modent hos både gutter/jenter ved fødsel; blir raskt inaktivert etter fødsel.
Hvilken endring av kjertelvevet i brystene forekommer ved puberteten?
Under puberteten blir kjerteepitelet og nærliggende bindevesstroma påvirket av syklisk østrogen- og progesteronsekresjon, som sammen med østrogen, veksthormon og glukokortikoider gjør at duktene utvides.
Etter at kjertlene er ferdig utviklet “hviler” det ferdige anlegget til et evt. svangerskap og laktasjon.
Hvordan er normalanatomien til brystene?
Kvinner
Hver av de funksjonelle enhetene munner ut i en åpning på brystvorten.
Hvilke kar vaskulariserer brystet?
Brystenes blodforsyning kommer fra a.axillaris lateralt og a.mammaria interna medialt.
Hvordan er lymfedrenasjen i brystet?
Brystets lymfedrenasjon; det meste av brystet dreneres lateralt til lymfeknuter i axillen.
En større eller mindre del av den mediale delen av brystet drenerer medialt; det betyr at ikke alle brystcancere sprer seg først til lymfekjertler i axillen.
Noen få drenerer primært til supraclaviculære lymfeknuter.
Viktig å us. alle lymfeknuter relatert til brystet ved mistanke om brystkreft.
Hvilke typer vev består brystet av?
Mikroskopisk anatomi
Det er mange ulike typer vev i et bryst; det er fett- og bindevev i varierende forhold i tillegg til kjertelepitelet som man tenker mest på.
Hva viser snittet?
Legg merke til det kollageniserte bindevevet som ligger rundt og mellom kjertlene.
Man ser noen få fettceller i mellom kjertlene.
Andel bindevev og fettvev varierer mye fra individ til individ; i dette snittet er det mye.
Hva viser snittet?
Fettvevet er en fleksibel og beskyttende komponent.
Selve kjertelanleggene (dukter/lobuli) omkranses av et tildels cellefattig kollagenisert stroma.
Samtidig kan man ane at stroma mellom de små kjertlene er mer kjernerikt.
Hva ser vi på snittet?
I tillegg til kjertelepitelet og stroma finner man arterier, vener, lymfekar og nervevev.
Hva viser snittet?
I dette snittet er det lett å skille mellom de ulike karstrukturene; arterien med en tykk, muskuløs vegg.
Venen er rund og tynnvegget.
Lymfekaret er tynnvegget, men stort og “slaskete”, og inneholder en grålig lymfe.
Hvilken struktur viser dette snittet?
Hvordan er organiseringen av de ulike strukturelle enhentene i brystvevet?
Viktigst å vite at hver klynge med kjertelendestykker (lobuler) har et eget stroma; stromaet er hormonresponsivt og spiller en viktig rolle ved remodellering av mammavev i forbindelse med laktasjon.
Hva viser dette snittet?
Stroma
Det lobulære stromaet har grå/rosa farge; legg merke til at disse stromacellene har nuklei. Dette er det hormonresponsive stromaet som ligger nær kjertelepitelet.
Det kollageniserte stromaet som ligger rundt hele strukturen, er mindre fleksibelt og desto mer beskyttende.
Hva skiller de duktale, lubulære og myoepitelcellene?
Epitelet som kler gangene og kjertelendestykkene (duktale og lobulære celler). De kalles også for luminale celler fordi de ligger opp mot gangens lumen.
De lobulære cellene er litt mindre enn de duktale, og de uttrykker litt forskjellige proteiner. Dette er ikke mulig å se ved å se på et vanlig histologisk snitt; det er ikke mulig å finne det stedet der de duktale cellene slutter og de lobulære cellene i kjertelendestykkene begynner.
Man har verktøy for å skille disse celletypene, noe som er viktig for å skille mellom ulike krefttyper som oppstår i brystet.
Hva viser snittet?
Mellom de duktale/lobulære epitelcellene og basalmembranen, finner man myoepitelceller.
Vanligvis snakker man om et toradet epitel; altså luminale celler og myoepitelceller.
Myoepitelcellen er en epitelcelle med kontraktile egenskaper; celletypen finnes også i spyttkjertler, hvor man vet den bidrar til å ekspedere spytt fra kjertelen til munnhulen ved behov.
I brystet bidrar den til å få melk fram til babyen som dier.
Myoepithelial cells contract in response to oxytocin to generate the contractile force required for milk ejection during lactation.
Hvilke celletyper ser man på dette snittet?
De luminale cellene (duktale/lobulære) har apeks inn mot lumen, og en oval kjerne mot basis av cellen.
Man kan gjette seg til at myoepitelcellene ligger mellom de luminale cellene og basalmembranen.
Basalmembranen er ikke mulig å se ved HES-fargede snitt.
Hvis det er viktig å kunne skille mer mellom strukturene, er det viktig å bruke andre metoder.
Hva er en klarcellet forandring?
Enkelte celler på snittene har en stor og tom “boble; det er dette som kalles en klarcellet forandring. Er sannsynligvis glykogen.
Hvilken teknikk bruker man for å finne et bestemt protein/antigen ved mikroskopiering?
Når man ønsker å finne ut om et bestemt protein/antigen finnes i vev utnytter man antigen/antistoff-reaksjonen.
Man kan legge et antistoff på vevet og hvis det tilsvarene antigenet er på plass, vil antistoffet feste seg, gitt at man legger til rette for dette med temperatur, reagenser ++.
Hvis man ikke klarer å se resultatet av reaksjonen, hjelper ikke dette oss for å skille mellom ulike celletyper i et snitt.
Det går an å feste et fargestoff, såkalt chromgen, til antistoffet slik at man kan se det i lysmikroskopet; selv med denne metoden er det vanskelig å se noe pga. at molekylene er så små. Man må derfor amplifisere signalet.
Det man gjør er da at man først setter på et spesifikt antistoff, for deretter å sette på et sekundært antistoff som fester seg til det første.
Det sekundære antistoffet er utstyrt med et stort, kunstig molekyl som inneholder en rekke enzymer.
Når man nå legger på fargen vil den reagere med enzymene, feste seg og bli synlig på et lysmikroskop.
Hvordan kan man se ER/SMA på et histologisk snitt?
Man kan bruke antistoffer mot disse proteinene;
- ER for å se på duktale celler
- SMA for å se på myoepitelceller.
Hva ser vi i dette snittet?
IHC
Glatt muskelaktin (SMA) farger kontraktile proteiner i myoepitelcellens cytoplasma rødt.
ER farger cellekjernen brun i duktalt epitel som uttrykker østrogenreseptorer.
Selv ved liten forstørrelse som på dette bildet kan man se hvor myoepitelcellene befinner seg i forhold til de duktale cellene.
Hva viser snittet?
Forstørret snitt av brystkjertlen
Man ser at det røde cytoplasmaet ligger som en sirkel rundt kjertlene, samtidig kan man se at noen av kjernene innenfor er brune; de er positive for østrogenreseptorer.
Det er helt normalt at ikke alle de duktale/lobulære cellekjernene uttrykker ER samtidig.
