Del 1 kapittel 4: Den moderne organisasjonen (byråkratiet) Flashcards
Hvorfor ble det nødvendig med et byråkrati? Hva er hovedprinsippene i et byråkrati?
På 1900 tallet ble organisasjonene stadig større, og små og mellomstore fabrikker ble kjøpt opp av store foretak. Dette fordi det forelå en logikk som tilsa at bedrifter ble mer effektive dersom de hadde høyere omsetning og kunne utvikle spesialiserte avdelinger. Byråkratiet skulle motvirke bestikkelser, nepotisme og korrupsjon, som var vanlig i eldre styreformer, gjennom å skille de administrative oppgavene fra makten.
De to styrende prinsippene er større enheter og mer regelstyring.
Max Weber skiller mellom fire former for rasjonalitet hva er de? Og hvilken tilknyttning hadde rasjonalitet til samfunnsteori?
Weber mente at det moderne samfunnet representerer en form for rasjonalitet. En måte som bryter med den tradisjonelle måte å tenke på.
Tradisjonell rasjonalitet: Denne formen for rasjonalitet dominerte i det Weber kalte før moderne bondesamfunn. Det vil si kunnskaper og folketro knyttet til tradisjoner som overføres mellom generasjoner.
Målrasjonalitet: I moderne samfunn erstattes tradisjonell rasjonalitet med nettopp målrasjonalitet. Denne formen for rasjonalitet handler om at vi mennesker handler ut fra visse mål. Utsagnet “målet helliger midlet” passer godt inn her.
Verdirasjonalitet: går utpå at det alltid er normer og vurderinger vi må ta stilling til når vi handler. Se for deg i norsk rettstaten. Her det viktigste å unngå justis mord og at uskyldige blir dømt. Selvom målet er å finne den kriminelle som har begått noe ulovlig, men man ikke har tilstrekkelig bevis så står verdirasjonaliteten sterkere.
Karisma: Denne formen for rasjonalitet er knyttet til at en person har en ekstraordinær mystisk egenskap som kan påvirke andre til å handle. Weber hevder at karisma bygger på tradisjonell rasjonalitet, men samtidig er motpolen til verdi og målrasjonalitet.
Hva sa Weber om framveksten av den kapitalistiske økonomien?
Han skriver i boken sin Die kapitalismus. Han beskriver det moderne samfunnet som et “jernbur” hvor det ikke er rom for kreativitet, fantasi og egen tenkning.
Hva ble omtalt av Weber som et av de viktigste prinsippene ved byråkratiet.
Noe av det viktigste med byråkratiet er at innenfor organisasjonsformen blir ansatt tjenestemenn og embetsmenn som holder visse standarder.
- Følger den formelle, saklige embetsplikten og ikke har noen personlige interesser
- Inngår i et permanent embetshierki
- Innehar spesielle kompetanseområder innenfor embete
- er ansatt på kontrakt
- Har formelle kvalifikasjoner
- Får lønn
- Har embete som hovedyrke (og som eneste yrke)
- Har karrieremuligheter og muligheter til å klatre i hierarkiet.
- Skiller mellom person og embetsmann
- Opprettholder en streng og enhetlig arbeidsdisiplin
Weber var opptatt av at byråkratiet eliminerte dysfunksjoner som preget tidligere organisasjoner, og fjernet vrede og følelser.
Gouldner mente man burde se på byråkratiet fra to vinkler hva var disse to?
Mønster og prosess
Når byråkrati betraktes som et mønster, ser man det som en statisk struktur eller et sett av regler, prosedyrer og hierarkier som er etablert for å sikre orden, standardisering og forutsigbarhet i en organisasjon. Dette er i tråd med den klassiske, Weberianske forståelsen av byråkrati, som vektlegger faste roller, klart definerte ansvar og en tydelig linje av autoritet.
I denne tilnærmingen er byråkratiet noe som er designet og implementert som et ferdig system. Det antas å være uforanderlig og brukes som et fast rammeverk som skal følges av alle i organisasjonen.
Gouldner argumenterte for at byråkrati også bør forstås som en prosess – noe som utvikler seg og endres over tid gjennom interaksjoner mellom mennesker i organisasjonen.
Han fremhevet at byråkratiske strukturer ikke bare er statiske mønstre, men dynamiske prosesser som formes av hvordan mennesker faktisk arbeider, forhandler og tilpasser seg regler og prosedyrer. Dette betyr at byråkratiet er i stadig forandring, ettersom ansatte og ledere tolker og anvender regler på ulike måter avhengig av konteksten.
Hva var de franske byråkratienes problemer?
Crozier undersøkte to forskjellig franske byråkratier. Her var det overvekt av kvinner i begge byråkratiene, men dette mente Crozier var irrelevant. Byråkratiene var for øvrig sterkt kjønnssegregert da formenn, sjefer og fagforeningsrepresentanter var menn. Dette ga opphav til problemer da kvinnelige ansatte mente at verken formenn eller fagrepresentanter visste hvordan de skulle prate med eller håndtere kvinner.
Kjønnskillene kom til uttrykk i at kvinnene som ble rekruttert, i motsetning til mennene, ofte kom fra landet og hadde lav utdanning og dermed ble sosialisert på en annen måte enn mennene. Kvinner hadde produksjonen mens mennene sto for vedlikehold av maskinene. Dette gjorde at mennene fikk makt over kvinnenes arbeidssituasjon.
Hva går emotional management utpå? Under dette finner du et begrep med navnet sosial kostnader og hvordan motvirker vi dette?
Det er et fenomen som Blau peker på. Det er et eksempel på hvordan følelsene påvirker opplevelsen av arbeidet, er at mesteparten av personalet fortalte om at arbeidstilfredsstillelsen er størst når de opplever at de kan hjelpe andre med å finne arbeid.
På den annen side er konflikter med brukere/klienter den største kilden til problemer på arbeidsplassen. Disse blir omtalt som sosiale kostnader, som uro, irritasjon osv. For å minske sosiale kostnader finnes det en rekke ikke byråkratiske metoder som brukes av medarbeiderne, for eksempel å spøke og le av klientene og arbeidsituasjonen
Nevn noen mekanismer ved den byråkratiske organisasjonsformen, som Blau mente gjorde at byråkratiet ble betydelig mer dynamisk og fleksibelt.
For Blau er ikke et byråkrati et monolitistisk og lukket system, uten gode og fungerende, uten gode relasjoner til omverden.
I stede er byråkratiet en rasjonell organisering av en regelstyrt, men samtidig foranderlig organisasjon. Byråkratiet som organisasjsonform gir muligheter for både overblikk og kontroll samtidig som det evner å tilpasse seg de rådende omstendigheter.
Blau konstanterte at den byråkratiske organisasjonsformen har som formål å realisere de prinsipper som et moderne demokrati bygger på. Et byråkrati er en effektiv og funksjonell måte å organisere ulike samfunnsaktiviteter og forpliktelser på.
Hvilke to byråkratiformer ble presentert av Henry Mintzberg? Gå dypere inn på den ene
Maskinbyråkrati og profesjonelle byråkratier.
Maskinbyråkrati: Bygger på Webers prinsipper om definert arbeidsoppgaver, tydelige kommunikasjons- og ordreveier og klare ansvarsområder. Som navnet tilsier, er et maskinbyråkrati noe som ligner en motor eller en mekanisk konstruksjon, hvor ulike komponenter er knyttet sammen til en velfungerende enhet. Maskinbyrået bygget på en strikt hierkarkisk modell hvor autoriteten er samlet på toppen av organisasjonen.
Hva er et profesjonelt byråkrati?
I et profesjonelt byråkrati er ikke denne fordelingene like klar. Her er det medarbeiderne som besitter kompetansen og ekspertisen som gjør organisasjonen konkurransekraftig. Et eksempel på et slikt byråkrati er sykehus.
Hva menes med post- byråkratisk organisasjonsformer?
En post-byråkratisk organisasjonsform er en type organisasjon som beveger seg bort fra tradisjonelle byråkratiske strukturer, som er preget av strenge regler, faste hierarkier og klare roller. I stedet fokuserer disse organisasjonene på fleksibilitet, samarbeid og desentralisering av beslutningsmyndighet.
I en post-byråkratisk organisasjon er strukturen mer fleksibel, og beslutningsmyndighet er spredt utover, slik at ansatte på ulike nivåer kan ta beslutninger raskt uten å måtte gå gjennom mange ledd. Det legges stor vekt på samarbeid og teamarbeid, med færre faste regler og mer fokus på kreativitet og tilpasning. Informasjon deles åpent for å fremme transparens og engasjement.
Hva er en prosjektorganisasjon?
Vil si en midlertidig organisasjon som blir opprettet eller innleid for å gjøre en jobb/prosjekt på begrenset tid.
Hva var noe av kritikken Byråkratiet fikk?
Michel Crozier hevdet at byråkratiet først og fremst kan karakteriseres som en arbeidsplass hvor medarbeiderne ikke trives og er umotiverte.
Motparten til dette synet kommer blant annet fra Richard Sennett, hvor han mente at byråkratisk arbeidsplasser faktisk skapte en trygghet og stabilitet som arbeiderne satt pris på.
Hvordan ser byråkratiet ut i Weber sin ideal form? Og hva slags kritikk har det fått?
I følge Weber skal et byråkrati være helt upartisk. Det skal være helt fritt fra personlige oppfatninger og fordommer. Et viktig prinsipp i Weber sitt byråkrati er å skille mellom admistasjon og eier. . Det fører til at de ansatte ikke får noen økonomisk interesser i arbeidet, utover det å få lønn.
En annnen viktig komponent er at byråkraten må profesjonaliseres. Det innebærer at den ansatte har spesifikke områder med ansvar og kompetanse som må gjennomføres etter standariserte rutiner og regler.
Byråkratiet har fått kritikk for å ikke være like effektivt og konfliktfritt som Weber skal ha det til.
Hvilen rolle spiller trained incapacity (innlært innkompetanse) i byråkrati?
Robert Merton brukte dette begrepet til å forklare hvordan en alt for regelstyrt orgnisasjon kan føre til at organisasjonen blir mindre effektiv. Ofte ved å begrense beslutningsansvaret.
