Kap 9 - Språk & tenking

Question 1

Mentalt bilde

Answer 1

Representasjon av et stimulus som oppstår i hjernen fremfor som følge a. Ytre sanseinntrykk

Question 2

Mentale bilder og hjernen

Answer 2

Det er en kobling mellom de oppfattende delene av hjernen og folks mulighet til å vise mentale bilder.

Studier av hjernen viser at det er mange likheter mellom det å se noe fysisk og det å forme et bilde av det i hjernen. Hjerneaktiviteten er lik på mange områder, men ikke alle.

Question 3

Metakognisjon

Answer 3

Er din bevissthet og forståelse om dine egne kognitive evner.

Har flere underkategorier, to av dem er:

Metaforstålese (Metacomprehension) har med det å forstå noe. Det gjenspeiler kunnskap om vår egen forståelse. Mennesker som viser god metaforståelse er flinke til å bedømme hva de vet og ikke vet.

Metahukomelese representerer din bevissthet og kunnskap om dine hukkomelses evner.

Question 4

Proporsjonele tanker

Answer 4

Er når tankene utrykkes i språklig form. Er den stemmen inni oss vi kan høre si noe, eller som vi sier til oss selv.

For eksempel, “Håper ingen hørte magen min romle” eller “Oi kanskje æ ikke skulle sagt det”

Question 5

Tenking i bilder

Answer 5

Er når vi kan se, høre eller føle tankene inni hodet. For eksempel, du ser for deg stranda, kan ofte se for oss den blå himmelen med sol, høre bølgene og føle sanden mellom tærne.

Question 6

Motoriske tanker

Answer 6

Er mental representasjon av en bevegelse, for eksempel å sparke en fotball, eller å klø seg i hodet.

Question 7

Proposisjon

Answer 7

Logisk eller språklig enhet som uttrykker en påstand som enten kan være sann eller usann.

For eksempel Nordmenn er høyt utdannet

Question 8

Konsept

Answer 8

En tanke kategori av ensartede hendelser, mennesker eller objekter som har essensielle faktorer til felles. Eksempler på begreper konservativ, osv.

Er ofte vanskelig å definere klart og eksakt, kan derfor hjelpe å forklare ved bruk av prototyper

Question 9

Prototyper

Answer 9

Er den mest typiske eller kjente medlemmet av en kategori/begrep. Prototype for begrepet frukt er for eksempel pære, eple.

Question 10

Deduktiv resonnement

Answer 10

En form for logisk tenkning hvor man trekker en spesifikk konklusjon basert på generelle premisser eller regler. Man går fra det generelle til det spesifikke. Hvis premissene er sanne og resonnementet er gyldig, vil konklusjonen nødvendigvis også være sann.

Question 11

Syllogisme

Answer 11

En type slutning (en klassisk deduktiv tenkning) som består av tre setninger, derav to av de er premisser og en konklusjon:

1. Hvis mennesker er dødelig, og (oversetning)
2. Sokrates er et menneske, (undersetning)
3. , må da Sokrates være dødelig (konklusjon)

Question 12

Betinget resonnement

Answer 12

En form av deduktiv tenkning. Er resonering lik syllogisme, men i form av to setninger.

«Hvis dette…., må dette…..»

Question 13

Induktive resonnement

Answer 13

En form for logisk tenkning hvor man trekker en generell konklusjon basert på spesifikke observasjoner eller enkeltilfeller.

I motsetning til deduktiv resonnement går man her fra det spesifikke til det generelle.

For eksempel kan ikke du konkludere med at alle som heter Henrik har en venn som heter John, kun fordi alle du har møtt som heter Henrik har en venn som heter John.

Question 14

Subjektiv tro

Answer 14

Er tendensen til å se bort fra logiske regler og trekke en egen konklusjon basert på en allerede etablerte meninger.

Question 15

Forming

Answer 15

Er hvordan et problem/idé eller utsagn med samme informasjon blir strukturert og presentert forskjellig.

For eksempel er en mer positiv om enn behandling har vist seg å være 50 % effektiv, enn om en sier at den har vist seg å være 50 % mislykket.

Question 16

Stegene innen problemløsning

Answer 16

1. Forstå eller forme problemet
2. Generere potensielle løsninger
3. Teste løsningene
4. Evaluerer resultatet

Question 17

Mental innstilling

Answer 17

Når vi har en tendens til å holde oss til en måte å løse et problem på som har funket tidligere, men som kan resultere i mindre effektiv problemløsning av kommende problemer.

For eksempel da problemene er enkle og vi overkompliserer de .

Question 18

Mentalt leksikon

Answer 18

En ordbank hvor all informasjon om et ord blir «oppbevart», det inkluderer uttalelse, mening og syntaktiske kvaliteter, om ordet er et verb, substantiv, adjektiv osv.

Question 19

Written Word recognition

Answer 19

Ligner på hvordan man slår opp i en ordbok. Består av to trinn

1. Ordet er i en «acess file» her er ordene delt inn i bunker med ord de ligner på, eks. Cake, Car, cab etc. de ordene som blir brukt ofte er høyere opp i bunken.
2. Det andre trinnet er mesterfilen. Det er her all informasjon om ordet blir oppbevart.

Question 20

Ord i kontekst

Answer 20

Hvilken kontekst vi hører ordene i avgjør også hvordan vi prosesserer dem. Vi prosesserer ord vi leser kjappere når vi kjenner til konteksten de er i.

Question 21

Leksikalsk tvetydigh (lexical ambiguity)

Answer 21

Når det er flere betydninger til et ord

For å tyde det bruker vi å se hvilken betydning som blir mest brukt. Konteksten har også mye å si.

Question 22

Pragmatikk

Answer 22

Kunnskap om de spesifikke aspektene ved å bruke språk.

Vi forstår språk og ord ut fra en sosial kontekst. Vi bruker forskjellig språk til forskjellige personer vi prater med eks. Læreren din og din venn.

Question 23

Afasi

Answer 23

En svekkelse i språk forståelse og/eller produksjon

Question 24

Hvordan brukes det cognitive skjemaet «manuskript»?

Answer 24

Brukes for å forutse et hendelsesforløp eller hva som skal skje

Question 25

Hva brukes et problemløsende skjema til?

Answer 25

Et kognitivtskjema som brukes til steg for steg løsning av spesifikke problemer

Question 26

Hva er algoritmer og heuristikker?

Answer 26

Algoritmer bruker man matematiske eller kjemiske formler for å løse problemet.

I heuristikker bruker man raske og enkle søke-prosedyrer (kaldt tommelfingerregel) for å løse problemet.

Question 27

Hvordan brukes representative heuristikk

Answer 27

Brukes i persepsjon ved å finne ut hvilken kategori eller «prototype» som passer best til stimuli.

Question 28

Hvordan brukes tilgjengelig heuristikk?

Answer 28

Brukes i persepsjon og er påvirket av signifikante eller viktige hendelser

Question 29

Hva er «overflate strukturen» og «dypstrukturen»?

Answer 29

Overflate strukturen er selve symbolene og ordene i deres rekkefølge.

Dypstruktur er ordenes mening.

Question 30

Hva beskriver «nedenfra-opp prosessering» og «ovenfra-ned prosessering» av språk?

Answer 30

Nedenfra-opp prosessering beskriver de perseptuelle prosessesene som begynner med analyse av individuelle stimuluselementene(av fem stegs hierarkiet) og fortsetter med å la hjernen integrere dem til en samlet persepsjon. Ovenfra-ned prosessering beskriver de perseptuell prosessene der eksisterende kunnskap, begreper, ideeer eller forventninger anvendes for å finne mening i sanseinntrykk.

Question 31

Hva beskriver «nedenfra-opp prosessering» og «ovenfra-ned prosessering» av språk?

Answer 31

Nedenfra-opp prosessering beskriver de perseptuelle prosessesene som begynner med analyse av individuelle stimuluselementene(av fem stegs hierarkiet) og fortsetter med å la hjernen integrere dem til en samlet persepsjon. Ovenfra-ned prosessering beskriver de perseptuell prosessene der eksisterende kunnskap, begreper, ideeer eller forventninger anvendes for å finne mening i sanseinntrykk.