Kap 3 - Evolusjon, gener, miljø & atferd

Question 1

Hvorfor bør psykologer studere evolusjon og genetikk?

Answer 1

Fordi biologi er nært knyttet til kognisjon og atferd. Det kan ikke være noen tenking og atferd, uten de fysiske grunnlagene til hjerne og kropp, og det kan ikke være noen hjerne og kropp uten gener. Det spesielle settet med gener en individuell har kom i sin tur i løpet av evolusjonen. Så for å forstå hjernen og atferden fullt ut må man vurdere gener og deres seleksjon i løpet av evolusjonen. Vår psyke preges ennå av tidligere tiders adapsjon.

Question 2

Hva er evolusjon?

Answer 2

Gradvis endring over tid

Question 3

Hva er biologisk evolusjon?

Answer 3

Gradvis ending over tid i organisk liv, som til slutt kan føre til dannelse av nye arter.

Question 4

Hva sier evolusjonsteorien?

Answer 4

Den antyder at livet på jorden har vært utsatt for en langsom, men kraftig endringsprosess

Question 5

Hva gjorde Charles Darwin sine ideer så spesielle?

Answer 5

Darwin var ikke den første som hadde foreslått teorier om evolusjon, men han var den første som foreslo mekanismen bak evolusjonære endringer, og han kalte denne mekanismen naturlig seleksjon.

Question 6

Hva er naturlig seleksjon?

Answer 6

Naturlig seleksjon er at egenskaper som øker sjansen for overlevelse og reproduksjon av individer innenfor et bestemt miljø, vil bli bevart i en populasjon og derfor bli mer vanlig over tid.

Question 7

Hvilke tre faktorer er naturlig seleksjon basert på?

Answer 7

1. Biologisk variasjon (mutasjon, genblanding).
2. Høy reproduksjon og det at ikke alle medlemmene av en populasjon overlever
3. Konkurranse over begrensede ressurser

Question 8

Hva er noen av ressursene som det er konkurranse om i evolusjonen av pattedyr?

Answer 8

Mat, territorium og make

Question 9

Hvordan oppstår nye trekk hos arter? Og hva hjelper dette med?

Answer 9

Nye trekk oppstår pga. mutasjoner. Det hjelper med å skape variasjon innenfor en populasjon. Det er genetisk variasjon som gjør evolusjon mulig.

Question 10

Hva er mutasjoner?

Answer 10

Tilfeldige endringer under delingen av celler ved reproduksjon

Question 11

Hvem regnes som grunnleggeren av den moderne genetikken, og hvorfor?

Answer 11

Den østeriske munken Gregor Mendel. Han på 1860-tallet klarte å finne ut av de viktigste prinsippene for hvordan egenskaper overføres fra generasjon til generasjon.

Question 12

Hvordan utarbeidet Mendel arvelovene?

Answer 12

Mendel utarbeidet arvelovene ved å utføre krysningsforsøk på erteplanter. Erteplanten tilbyr en veldig enkel modell for å forstå det grunnleggende om genetisk arv.

Question 13

Forklar Mendels eksperiment med erteplanter

Answer 13

Typen erteplanten Mendel valgte, produserte enten helt grønne, helt gule eller en blanding av grønne og gule erter.
Først så plantet Mendel erteplanter som produserte enten alle grønne eller alle gule erter. Da de hadde avlet i to år, og bare hadde produsert enten gule eller grønne erter, dannet de foreldregenerasjonen (P).
Mendel forhindret foreldreplanter i å selvbefrukte seg og kryssbefruktet dem manuelt. De resulterende ertene i den påfølgende generasjonen (f1) var alle gule. Mendel plantet deretter de gule ertene og lot plantene befrukte seg selv. Da han åpnet opp ertebelgene til disse plantene (f2), fant han ut at den grønne egenskapen hadde dukket opp igjen. Det var et samlet forhold på tre gule erter til én grønn ert inne i belgene. Deretter plantet han disse ertene, lot plantene selvbefrukte seg selv og undersøkte ertene de produserte (f3). De grønne ertene vokste til planter som bare ytterligere grønne erter. En tredjedel av plantene dyrket fra de gule ertene, produserte bare gule erter. De resterende plantene produserte forholdet mellom tre gule erter til en grønn ert igjen.

Question 14

Hvordan forklarte Mendel resultatene i forsøket med erteplantene?

Answer 14

Viktigheten av Mendels arbeid var måten han forklarte funnene sine på. Siden de kryssbefruktede plantene bare produserte gule erter, foreslo Mendel at gul var en dominerende egenskap, mens grønn var en recessiv egenskap. Likevel, siden de gule ertene fra de kryssbefruktede plantene vokste til planter som produserte både grønne og gule erter, må de fortsatt ha hatt genegenskapen, men ikke uttrykt. Mendel foreslo at gener må komme i doble doser, som hver kalles en allel. Den spesielle kombinasjonen av dominante og recessive alleler bestemmer den ytre karakteristikken til en organisme, dette kalles fenotypen.

Question 15

Hva er en allele?

Answer 15

Det er en variant av et gen. Hvert gen har altså to alleler (genvarianter), en fra mor og en fra far. En allele er enten dominant eller recessiv.

Question 16

Hva er en dominant egenskap?

Answer 16

Det er den egenskapen som alltid vil komme til uttrykk

Question 17

Hva er en recessiv egenskap?

Answer 17

Det er egenskapen som ikke vil komme til uttrykk, med mindre den andre genvarianten også er recessiv.

Question 18

Hva er homozygoter?

Answer 18

Det er organismer som inneholder to like alleler, altså to dominante eller to recessive.

Question 19

Hva er heterozygoter?

Answer 19

Det er organismer som inneholder forskjellige alleler, altså en dominant og en recessiv.

Question 20

Hva er heterozygoter?

Answer 20

Det er organismer som inneholder forskjellige alleler, altså en dominant og en recessiv.

Question 21

Hva er genotype?

Answer 21

Det er den spesifikke og komplette sammensetningen til individet. Genotype forteller hvilke genutgaver vi har. F.eks. BB, Bb eller bb.

Question 22

Hva er fenotype?

Answer 22

Det er individets ytre observerbare egenskaper. F.eks. Brune eller blå øyne.

Question 23

Hva er fenylketonuri (PKU)? Hvordan arves det?

Answer 23

Det er en sykdom som er assosiert med forsinket utvikling og alvorlige læringsvansker. PKU er basert på arven av to recessive alleler.

Question 24

Hva er huntingtons sykdom? Hvordan arves det?

Answer 24

Huntingtons sykdom er en degenerativ sykdom der den som har det opplever personlighetsforandringer, i tillegg til redusert mental-, minne- og bevegelseskapasitet over tid. Huntingtons er basert på arven av en dominant allele.

Question 25

Hva er eugenikk?

Answer 25

Eugenikken var en lære om å forbedre den menneskelige befolkningen. Dette skulle gjøres gjennom å regulere reproduksjonen i samfunnet. I første rekke ønsket man å sørge for at mennesker med antatt verdifulle arvelige egenskaper skulle få flere barn enn mennesker med antatt mindreverdige arvelige egenskaper.

Question 26

Gi et eksempel på hvordan eugenikk har blitt brukt?

Answer 26

Hitlers forsøk på å forbedre menneskeheten ved å dyrke en arisk rase, med folkemord på jøder og andre Hitler mente ikke var under den ariske definisjonen.

Question 27

Hva var det eugenetikere misforstod med prinsippene med Darwins evolusjonsteori?

Answer 27

De misforstod prinsippet om naturlig seleksjon er en blind, mekanisk og formålsløs prosess. Det er ikke rettet mot noe høyere mål.

Question 28

Hva er et gen? Hva inneholder et gen?

Answer 28

Et gen er en rekkefølge av nitrogen-baser i DNA. Hvert gen inneholder den kjemiske koden for å produsere spesifikke proteiner, i tillegg til hvor og når i kroppen de skal bli laget.

Question 29

Hva er et kromosom?

Answer 29

Et kromosom består av en lang DNA-tråd som er snurret rundt proteinkuler som kalles histoner. Vi har 23 kromosomer i hver celle.

Question 30

Hva er gameter?

Answer 30

Gameter er kjønnsceller, så de er enten en eggcelle eller en sædcelle. Gameter et haploide celler som vil si at de kun inneholder 23 kromosomer.

Question 31

Hva er en zygote?

Answer 31

En zygote er et befruktet egg som inneholder alle 46 kromosomene fordelt på 23 par. En zygote er en diplomer celle.

Question 32

Hvordan er et DNA bygd opp?

Answer 32

DNA har den geometriske formen kalt dobbelt heliks, som ser litt ut som en vridd stige. 
Stigebeinene består av sukkermolekyler og fosfatmolekyler, mens trinnene består av fire nitrogenbaser som er adenin, tymin, cytosin og guanin. Adenin og tymin er alltid ovenfor hverandre, og det gjelder også cytosin og guanin.

Question 33

Hva vil det si at en arvelig egenskap er monohybrid?

Answer 33

Det vil si at egenskapen er basert på påvirkningen av ett enkelt gen med to alleler.

Question 34

Hva vil det si at en egenskap er dihybrid?

Answer 34

Deg vil si at en egenskap er påvirket av flere genpar som kombineres for å skape en enkelt fenotypisk egenskap. Komplekse karaktertrekk som intelligens og personlighet er mest sannsynlig dihybride.

Question 35

Hva gjorde etologer?

Answer 35

Fokuserte på dyreatferd i deres naturlige miljø. De argumenterte at på grunn av evolusjon, så kommer hver art til verden biologisk forberedt til å oppføre seg på bestemte måter. Altså at de har arvelige atferdstilpasninger.

Question 36

Hva er atferdstilpasninger?

Answer 36

Det er egenskaper organismer er født med, som øker deres sjanse for overlevelse.

Question 37

Hva er fast handlingsmønstre?

Answer 37

Instinktiv og ulært atferd. Referer til automatiske, medfødte reaksjoner eller handlinger som organismer utløses ved en bestemt stimuli.

Eks. Når vi mennesker opplærer fare, så løper vi vekk.

Question 38

Hva er «releasing stimuli»?

Answer 38

Stimuli som trigger en medfødt atferd eller fast handlingsmønster.

Eks. Lyden av et rovdyr eller en rask bevegelse kan utløse fluktrespons hos byttedyr.

Question 39

Hva studerer atferdsgenetikk?

Answer 39

Studerer hvordan genetiske og miljømessige faktorer påvirker atferd og psykologiske egenskaper.

Question 40

Hva er relasjonsgrad?

Answer 40

Det er antallet gener vi deler med andre ved vanlig nedarving

Question 41

Hva kan det bety at en egenskap har høyere konkordans mellom relaterte individer?

Answer 41

Hvis en egenskap har høyere konkordans, altså samtidig forekomst mellom mennesker som er nærere relatert til hverandre sammenlignet med urelatert individer, kan det peke på et genetisk bidrag, spesielt hvis menneskene har levd i forskjellige miljøer.

Question 42

Hvordan kan vi skille ulike miljøfaktorer fra hverandre?

Answer 42

Via tvillingstudier

Question 43

Hva er et delt miljø i tvillingstudier?

Answer 43

Miljøfaktorer som de bestemte individene har til felles, f.eks. hjemmet de vokste opp i.

Question 44

Hva er et ikke-delt miljø i tvillingstuder?

Answer 44

Det er miljøfaktorene de bestemte individene ikke har til felles. Det kan være spesielle vennegjenger eller andre unike erfaringer

Question 45

Hva gjør tvillingstudier?

Answer 45

Det sammenligner likhet i egenskaper mellom eneggede og toeggede tvillinger.

Question 46

Hva er adopsjonsstudier?

Answer 46

Det er studier der mennesker som ble adoptert tidlig i livet sammenlignes på noen egenskaper med deres biologiske foreldre, som de deler gener med, og med deres adoptiv foreldre, som de ikke deler gener med.

Question 47

Hva kan tvilling- og adopsjonsstudier fortelle oss?

Answer 47

De kan fortelle oss hvilke forskjeller mellom mennesker som skylder genetiske forskjeller.

Question 48

Hvordan tolke resultatene i en adopsjonsstudie?

Answer 48

Hvis den som adoptert ligner mer på en biologisk forelder enn på en adoptivforelder, så indikerer det at egenskapen er genetisk påvirket.

Men hvis den adopterte ligner mer på en adoptivforelder, enn på en biologisk forelder, så tyder det på at miljøfaktorer er viktigere for den spesifikke egenskapen .

Question 49

Hvordan tolke resultatene i en adopsjonsstudie?

Answer 49

Hvis den som adoptert ligner mer på en biologisk forelder enn på en adoptivforelder, så indikerer det at egenskapen er genetisk påvirket.

Men hvis den adopterte ligner mer på en adoptivforelder, enn på en biologisk forelder, så tyder det på at miljøfaktorer er viktigere for den spesifikke egenskapen .

Question 50

Hvor mye av det genetiske opphavet deler eneggede og toeggede tvillinger?

Answer 50

Eneggede tvillinger er genetisk identiske, siden de stammer fra det samme befruktede egget. Toeggede tvillinger stammer fra forskjellig befruktede egg , så de deler 50% av deres genetiske opphav, like mye som andre søsken.

Question 51

Hvordan tolker man resultatet av tvillingsstudier?

Answer 51

Tvillinger, som andre søsken vokser vanligvis opp i samme familiære miljø. Dermed kan vi sammenligne egenskapslikhet i et utvalg av eneggede og toeggede tvillinger. Vi antar at hvis de eneggede tvillingene er mye mer like hverandre enn de toeggede tvillingene i en spesifikk egenskap, er det sannsynlig at en genetisk faktor er involvert.

Question 52

Hva er en ulempe med tvillingstudier?

Answer 52

Siden eneggede tvillinger er mer like hverandre enn toeggede tvillinger, så kan de bli likere behandlet av andre og derfor dele et mer likt miljø, enn toeggede. Dette kan delvis forklares større adferd likhet hos tvillinger.

Question 53

Hva kan man gjøre for å utelukke forklaringen om at eneggede tvillinger blir mer likt behandlet av miljøet?

Answer 53

Ved å finne og sammenligne sett med eneggede og toeggede tvillinger som ble adskilt tidlig i livet og vokst opp i ulike miljøer. For ved å da utelukke likhet i miljø, kan denne typen studie tillate et bedre grunnlag for å evaluere påvirkningen av gener og miljø.

Question 54

Hva er en arvelighetskoeffisient?

Answer 54

Den estimerer hvilken grad forskjeller, eller variasjon, i en spesifikk fenotypisk karakteristikk innenfor en gruppe, kan være tilskrevet deres forskjellige gener.

Med andre ord, det forteller oss hvor mye av variasjonen i en egenskap som skyldes arv/gener i forhold til miljøfaktorer.

Question 55

Hva betyr det hvis intelligens har en arvelighetskoeffsient på 0.60? (Den er ett mellom 0.50 og 0.70)

Answer 55

Da betyr det ikke at intelligens skyldes 60% gener og 40% miljø. Det betyr at gener står for 60% av variasjonen innad i gruppen, og at miljø står for 40% av variasjonen innad i gruppen. Så hvis alle hadde hatt samme miljø ville variasjonen i intelligens vært 40% lavere.

Question 56

Er intelligens arvelig?

Answer 56

Intelligens har en sterk genetisk basis, med arvelighetskoeffsient i området mellom 0.50 til 0.70. Dette betyr at gener står for mellom 50% - 70% av gruppevariasjonen i IQ

Question 57

Hvilke andre faktorer påvirker intelligens, i tillegg til arv?

Answer 57

Delte familiemiljøer, spesielt hos familier på sosioøkonomiske nivåer, og pedagogiske erfaringer er viktige faktorer som påvirker intelligens.

Question 58

Hvor mye har delte familiemiljøer å si for gruppevariasjon i intelligens?

Answer 58

Det ser ut til at mellom en fjerdedel og en tredjedel av de individuelle forskjellene i intelligens kan bli tilskrevet delte familiemiljøer

Question 59

Hvordan vet vi at skolegang kan påvirke intelligens?

Answer 59

Pedagogiske erfaringer gjennom skolegang kan ha en viktig påvirkning på intelligens. Mange studier har vist at oppmøte på skolen kan øke IQ, mens lavere oppmøte kan redusere IQ-skåren.

Question 60

Hvor arvelig er personlighet?

Answer 60

Personlighet har en arvelighetskoeffesient mellom 0.35 og 0.55, som vil si at mellom 35% og 55% variasjonen i personlighet i gruppene som ble studert, kan bli tilskrevet genetiske forskjeller. Selv om personlighet ikke er like arvelig som intelligens, er det tydelig at genetiske faktorer har en viktig betydning for personlighet også

Question 61

Hvilke miljømessige faktorer påvirker personlighet? Hvilke miljøer påvirker så å si ikke personlighet?

Answer 61

Ikke-delte individuelle miljøer har stor betydning for variasjon i personlighet. Dette kan være klasseromsmiljøet eller unike relasjoner mellom familiemedlemmer. Det er vist at delte familiemiljøer har så si ingen betydning for forskjeller i personlighetstrekk

Question 62

Er intelligens og personlighet arvelig?

Answer 62

Intelligens har en arvelighetskoeffesient på mellom 0.50 og 0.70, mens personlighet har en arvelighetskoeffesient på mellom 0.35 og 0.55. Det viser at intelligens er mer arvelig enn personlighet, men det er tydelig at genetiske faktorer har en viktig betydning for begge egenskapene.

Question 63

Hvordan samhandler gener og miljø?

Answer 63

Gener og miljø påvirker begge menneskelige egenskaper. Miljømessige forhold kan påvirke hvordan genetisk egenskaper uttrykker seg fenotypisk gjennom utviklingen.

Gener produserer en rekke potensielle utfall. Konseptet med reaksjonsområde gir et nyttig rammeverk for å forstå gen-miljø-interaksjoner.

Reaksjonsområdet for en genetisk påvirket egenskap er spekteret av muligheter, de øvre og nedre grensene som den genetiske koden tillater. Miljøeffekter vil da avgjøre hvor personen faller innenfor disse genetiske betingede grensene.

Question 64

Hva er reaksjonsområdet?

Answer 64

Refererer til det genetiske potensialet et individ har for utvikling av visse egenskaper, mens det endelige utfallet av disse egenskapene avhenger av miljøet.

Eks. En person kan ha genetisk potensial for å bli mellom 170 og 185 cm høy. Hvis personen vokser opp med god helse og ernæring, så kan de nå øvre del av dette området, også motsatt.

Question 65

Hva er passiv gen-miljø-korrelasjon? Gi et eksempel

Answer 65

En assosiasjon mellom barnets genetiske arv og miljø de er oppvokst i. Dette er passivt fordi denne korrelasjonen ikke oppstår fra noen handling fra individet selv.

For eksempel vet vi at intelligens vanligvis har høy arvelighet. Dermed vil et barn født av svært intelligente foreldre sannsynligvis også har et godt intellektuelt potensial. Hvis disse foreldrene, gir et miljø med mange bøker, pedagogiske leker, datamaskiner og så videre, så vil dette miljøet kunne fremme utviklingen av mentale ferdigheter som faller på toppen av barnets reaksjon, som er spekter av muligheter som den genetiske koden tillater. Det resulterer intelligente barnet er dermed et produkt av genene som deles med foreldrene og det berikende miljøet de skaper.

Question 66

Hva er fremkallende gen-miljø-korrelasjon? Gi eksempler

Answer 66

Den andre genetiske påvirkningen på miljøet er den fremkallende gen-miljø-korrelasjonen, der et barns genetisk påvirkede atferd kan fremkalle visse reaksjoner fra andre.

For eksempel er noen barn veldig kosete, omgjengelige og utadvendte nesten fra fødselen av, mens andre er mer reservert, sjenert og ikke liker å bli tatt på. Karakteristikkene er delvis genetisk basert.

De utadvendte barna vil sannsynligvis bli koset av foreldrene sine, og fremkalle mange vennlige responser fra andre når de blir eldre, og skaper et miljø som støtter eller styrker deres sosiale og utadvendte tendenser.

Derimot fremkaller sjenerte, reserverte barn typisk mindre positive reaksjoner fra andre, og dette selvskapte miljøet kan forsterke deres genotypisk påvirkede tendens til å trekke seg fra sosial kontakt.

Et atferdsmønster kan også fremkalle et miljø som motvirker den genetisk favoriserte egenskapen og motvirker dens uttrykk. For eksempel kan foreldre til svært aktive barn prøve å få dem til å sitte stille og roe seg ned. Så miljøet kan enten støtte eller motvirke uttrykket til en persons genotype.

Question 67

Hva er aktiv gen-miljø-korrelasjon?

Answer 67

En assosiasjon mellom genotype og miljøene som den genotypen får noen til å oppsøke. Altså at en person velger miljøer som samsvarer med deres genetiske karakteristikker. For eksempel kan en stor aggressiv gutt bli tiltrukket av konkurranseidretter med mye fysisk kontakt. Eller et svært intellektuelt barn vil oppsøke intellektuelt stimulerende miljøer. Et sjenert og innadvendt barn kan unngå sosiale arrangementer. Og foretrekker aktiviteter med få personer involvert.

Question 68

Hva kan forskere gjøre med gener på grunn av teknologiske fremskritt?

Answer 68

På grunn av teknologiske fremskritt så kan forskere nå direkte påvirke, manipulere og duplisere strukturen til gener. Tidligere kunne ikke forskere påvirke genene direkte på samme måte, de måtte studere genetiske fenomen som oppstod naturlig.

Question 69

Hvilke to metoder har vi for genetisk modifisering?

Answer 69

Knock-out prosedyre og knock-in prosedyre.

Knock-out er en prosedyre der en del av et genen blir fjernet.

Knock-in er en prosedyre der et nytt gen blir satt inn

Question 70

Hva er evolusjonspsykologi?

Answer 70

Det er et felt innenfor psykologien som prøver å forklare hvordan evolusjon har formet moderne menneskelig atferd.

Evolusjonslære har hatt stor innflytelse på psykologifaget de siste 30 årene.

Question 71

Hvordan målte Darwin «fitness»?

Answer 71

Han målte det basert på antall avkom et individ produserte

Question 72

Hvordan måler moderne evolusjonsteorietikere reproduktiv suksess?

Answer 72

Det måles basert på estimert antall kopier av individuelle gener som overlever inn i fremtidige generasjoner. Så de fokuserer på antall gener, ikke avkom slik som Darwin.

Question 73

Hva er slektskapsseleksjon?

Answer 73

Den forklarer hvorfor organismer ofte hjelper dine slektninger, selv når det kan være en kostnad for dem selv.

Individer kan øke sine egne sjanser for å videreføre gener - ikke bare gjennom egen reproduksjon.

Eks. Donasjon av organer mellom nære slektninger. Eller så enkelt som at foreldre investerer mye i å oppdra barna sine, både økonomisk, emosjonelt og med tid.

Question 74

Hva er gjensidig altruisme?

Answer 74

Handler om at individer hjelper hverandre med forventninger om at hjelpen vil bli gjengjeldt i fremtiden. Denne atferden er ikke nødvendigvis motivert av genetisk slektskap, men av en fordelaktig utveksling der begge parter får noe igjen på sikt.

Det bygger på prinsippet om «du hjelper meg, så hjelper jeg deg», og spiller en viktig rolle i sosialt samspill og samarbeid på tvers av arter.

Question 75

Hvilke tilnærminger har vi til valg av make?

Answer 75

Gjennom et evolusjonsmessig perspektiv er valg av make viktig, fordi reproduksjon er et av de viktigste målene, i tillegg til overlevelse. I valg av make, ser man at kvinner og menn har hatt og har noen forskjeller i hvilke kvaliteter de ser på som viktigst.

Fra et evolusjonsmessig perspektiv er våre mest vellykkede forfedre de som overlevde og overførte det største antallet av genene deres til fremtidige generasjoner.

Derfor var menn vanligvis interessert i å ha sex med flere partnere, fordi det økte sjansen deres for å få flere barn. En mann kan også ha tatt en kvinnes ungdom og attraktive, sunne utseende som et tegn på at hun var fruktbar og hadde mange år igjen til å føde og pleie barna hans, og la derfor også vekt på dette.

I motsetning til menn så hadde forfedre kvinnene lite å vinne og mye å tape ved å pare seg med flere menn. De var interessert i å pare seg klokt, ikke bredt. Så de maksimerte deres reproduktive suksess ved å være selektive og velge menn som var villige og i stand til å forplikte tid, energi og andre ressurser til familien. Så kvinner økte sannsynligheten deres for å føre deres gener inn i fremtiden ved å pare klokt, og menn ved å pare bredt.

Gjennom naturlig utvalg, ifølge evolusjonære psykologer, ble de forskjellige egenskapene som maksimerte menn og kvinners reproduktive suksess til slutt en del av deres biologiske natur.

Når man gjennom studier i nyere tid har sammenlignet hva menn og kvinner rangerer som viktigst i en partner, ser man flere ulikheter. Menn legger mer vekt på fysisk attraksjon og helse, og kvinner legger mer vekt på potensiale for inntekt, status og ambisjoner. Dette er mange av de samme egenskapene som forfedrene la vekt på, selv om de blir uttrykt på en annen måte.

Fra et evolusjonsmessig perspektiv ser man at makevalg reflekterer arvelige tendenser, formet gjennom tidene som svar på ulike typer adaptive problemer som menn og kvinner møtte på.

Question 76

Hva ser man at makevalg reflekterer gjennom et evolusjonsmessig perspektiv?

Answer 76

Valg av make reflekterer arvelige tendenser, formet gjennom tidene som svar på ulike typer adaptive problemer som menn og kvinner møtte på.

Question 77

Hva ser evolusjon personlighetsteori etter?

Answer 77

Teorien ser på hvordan trekkene i vår personlighet har utviklet seg for å øke sjansene for overlevelse og reproduktiv suksess.

Question 78

Hvorfor er evolusjonsteoretikere opptatt av femfaktor-modellen?

Answer 78

Fordi de fem dimensjonene i Femfaktor-modellen har blitt funnet i menneskers beskrivelse av seg selv i praktisk talt alle kulturer, mener flere teoretikere at disse er universelle for mennesker.

Og siden evolusjonsteorier er opptatt av det universelle hos mennesker, har femfaktormodellen vært et stort fokus i evolusjonære personlighetsteorier

Question 79

Hvorfor mener noen evolusjonsteorietikere at disse personlighetstrekkene finnes hos mennesker? Gi eksempler

Answer 79

Noen mener disse personlighetstrekkene finnes hos mennesker fordi de har hjulpet oss å oppnå to overordnede mål, nemlig overlevelse og reproduksjon.

Personlighetstrekk som ekstraversjon og emosjonell stabilitet ville være hjelpsom for å oppnå en dominans posisjon og i makevalg.

Mens planmessighet og medmenneskelighet var viktig for reproduksjon og å ta vare på barna.

Åpenhet var kanskje grunnlaget for problem-løsning.

Question 80

Hvorfor mener noen evolusjonsteorietikere at disse personlighetstrekkene finnes hos mennesker? Gi eksempler

Answer 80

Noen mener disse personlighetstrekkene finnes hos mennesker fordi de har hjulpet oss å oppnå to overordnede mål, nemlig overlevelse og reproduksjon.

Personlighetstrekk som ekstraversjon og emosjonell stabilitet ville være hjelpsom for å oppnå en dominans posisjon og i makevalg.

Mens planmessighet og medmenneskelighet var viktig for reproduksjon og å ta vare på barna.

Åpenhet var kanskje grunnlaget for problem-løsning.

Question 81

Hva er femfaktor-modellen?

Answer 81

Den beskriver menneskelig personlighet gjennom fem hoveddimensjoner eller trekk som er ment å dekke de mest sentrale aspektene ved personlighet.

1. Åpenhet for erfaring - reflekterer åpen, nysgjerrig og kreativ person er
2. Planmessighet - handler om hvor pålitelig , strukturert og målrettet en person er
3. Ekstroversjon - beskriver graden av sosiale ferdigheter, energi og positivitet.
4. medmenneskelighet - reflekterer hvor empatisk, vennlig og samarbeidsvillig en person er.
5. nevrotisme - beskriver en persons emosjonelle stabilitet og reaksjon på stress

Question 82

Hva er strategisk pluralisme?

Answer 82

En teori som foreslår at det finnes flere alternative strategier for å oppnå suksess i overlevelse og reproduksjon, og at disse strategiene kan variere innenfor og mellom individer av samme art

Eks. introversjon og ekstroversjon

Question 83

Hvorfor mener noen at vi har variasjon i de fem store egenskapene? Gi et eksempel

Answer 83

Fordi alle av dem har adaptive avveininger i resultatene de kan gi.

Ta ekstroversjon for eksempel:
Forskning har vist at de som skårer høyt på personlighetstester som måler ekstroversjon, er relatert til antall seksuelle partnere som menn har og deres vilje til å forlate seksuelle forhold med kvinner for å jakte en mer ønskelig partner. Disse oppførselen bør øke mulighetene for å reprodusere mange avkom. Sammenlignet med introvert, har ekstroverte flere Relasjoner, flere positive følelser, større sosial støtte, er mer eventyrlystne og tar større risiko. Alt dette kan ha fordeler. Mens på negative siden så har de imidlertid større sannsynlighet for risiko produserte ulykker eller sykdommer, og et høyere potensial for antisosial oppførsel. Dermed kan man se hvordan et trekk har både positive og negative sider ved seg.

Question 84

Hvordan kan vi se på inntak av mat og ernæring gjennom evolusjonert perspektiv?

Answer 84

I dag kan vi se på overvekt som et folkehelseproblem. Og en av hovedgrunnene til det er et stort inntak av kaloriholdig mat. Fra et evolusjonsmessig perspektiv vet vi at det har vært et evolusjon fortrinn og spise mye når det er mat, fordi man vet ikke når det er mat igjen. Og det kan forklare noe av grunnen til denne oppførselen

Question 85

Hvordan kan vi se på depresjon gjennom et evolusjonsmessig perspektiv?

Answer 85

Til tider var den psykiske og fysiske evnen til å trekke seg tilbake og bevare sine ressurser utvilsomt den største adaptive forsvarsfaktoten til en miljømessig stressfaktor, som for eksempel et uunngåelig nederlag eller personlig tap. Noen evolusjonære teoretikere ser på depresjon som en overdreven form for denne normalt adaptive, genetisk baserte tilbaketrekkingprossesen.

Question 86

Fra et evolusjonsmessig perspektiv, hvorfor har noen typer angst overlevd mellom generasjoner?

Answer 86

For folk med sosial angst er redsel for å dumme seg ut sosialt og bli utstøtt av gruppen spesielt sterk. Å bli utstøtt fra gruppen, ville være kritisk for evnen til å overleve og reproduksjon sett ut fra evolusjonsmessig perspektiv, og det kan være med på å forklare hvorfor denne angsten har overlevd.

Question 87

Hvordan kan man forklare økning i milde depresjoner ut fra et evolusjonært perspektiv?

Answer 87

Menneskenes hjerne er dannet i en tid hvor man var i en gruppe hele livet, mens nå er man innom mange grupper gjennom livet. Det kan gjøre at vi føler at vi mangler en sosial trygghet som gjerne egentlig er laget for, noe som kan gi utslag i milde depresjoner.