Kap 8 - Hukommelse

Question 1

Hvordan brukes «gjenfinnings assosiasjoner» ?

Answer 1

Mentale signaler eller ledetråder som hjelper oss å hente frem lagret informasjon fra hukommelsen.

Question 2

Hva beskriver Von Rostorff effekten, og hvilken påvirkning har det på minne?

Answer 2

Også kjent som isolasjonseffekten.

Beskriver hvordan vi husker ting som skiller seg ut fra omgivelsene bedre enn andre elementer som er mer ensartede.

Handler om at mennesker har en tendens til å huske ting som stikker seg ut eller er mer unike.

Påvirkning på minne: Brukes til å forbedre minneprestasjoner og læring. F.eks. i studieteknikker kan det å markere viktige begreper i farger eller understreke nøkkelord hjelpe til med å gjøre informasjon mer minneverdig.

Question 3

Hva er den autobiografisk hukommelsen?

Answer 3

Den delen av hukommelsen som lagrer personlige opplevelser og minner knyttet til ens eget liv. Eks. konkrete hendelser (bryllup), ferier eller bursdager.

Question 4

Hvilken påvirkning har emosjoner på minne, og hvorfor?

Answer 4

Emosjon spiller en sentral rolle i lagring og gjenhenting av minner, ettersom de bidrar til å forsterke viktige hendelser og øke sannsynligheten for at vi husker dem.

Eks. Hvis det er innblandet opphissende emosjoner rundt en hendelse, så husker man det bedre. Dette er fordi ved opphisselse er amygdala involvert, som sørger for at man husker bedre.

Question 5

Hva er «blitzminner» (flashbulb memories)?

Answer 5

Det er svært klare, detaljerte og livaktige minner om situasjoner der en person hører om en sjokkerende, følelsesladet eller historisk viktig hendelse. F.eks 22 juli, 9/11, Diana sin bilulykke. Disse minnene oppstår ofte som en «mental blitz» som fanger øyeblikket med skarpt fokus, inkludert detaljer om hvor su var, hva du gjorde, hvem du var sammen med og hvordan du følte deg.

Question 6

Hva er «innkodigens spesifisitets prinsipp»?

Answer 6

Hukommelsen er mest effektiv når konteksten under gjenhenting av informasjon samsvarer med konteksten der informasjonen først ble kodet inn.

Kan være påvirket av miljømessige, fysiologiske og psykologiske faktorer.

Question 7

Hva er kontekst avhengig hukommelse?

Answer 7

Det er et innkodingens spesifisitets prinsipp hvor ekstern stimuli utløser en gjenhenting.

Question 8

Hva er tilstands avhengig hukommelse?

Answer 8

Det er et innkodingens spesifisitets prinsipp hvor intern stimuli i form av sinnstilstand utløser en gjenhenting.

En persons evne til å huske informasjon er avhengig av deres indre tilstand (følelser, humør, fysiologiske tilstander) på tidspunktet da informasjonen ble kodet eller lært. Under gjenhentingen er den samme som da informasjonen ble lært.

Question 9

Hva er «humør overensstemmende hukommelse»?

Answer 9

Det er et innkodingens spesifisitets prinsipp hvor intern stimuli i form av humør utløser en gjenhenting.

Det er tendensen til å huske informasjon som er konsistent med ens nåværende humør eller følelsestilstand. Når vi er i et bestemt humør, har vi lettere for å hente frem minner som samsvarer med det samme humøret.

Question 10

Hva går «forfalls teorien» ut på?

Answer 10

En teori om glemsel som resultat av gradvis bortfall av et minne i langtidshukommelse over tid når de ikke aktiv brukes eller gjenhentes.

Question 11

Hva er proaktiv- og retroaktiv interferens?

Answer 11

Proaktiv interferens - gammel informasjon forstyrrer ny informasjon.

Retroaktiv interferens - ny informasjon forstyrrer gammel informasjon.

Question 12

Hva er fortrening, og hva er det som utløser det?

Answer 12

Det er en forsvarsmekanisme som ubevisst fortrenger informasjon til det ubevisste (id). Utløses av sjokkerende og angstvekkende opplevelser og tanker, som traumer og sosialt uakseptabeldferd /tanker.

Question 13

Hva er retrospektiv- og prospektiv hukommelse?

Answer 13

Retrospektiv hukommelse - hukommelse for ting som har skjedd.

Prospektiv hukommelse - hukommelse for ting som skal skje.

Question 14

Hva er amnesi?

Answer 14

Amnesi referer VANLIGVIS til hukommelsestap på grunn av spesielle forhold, som hjerne skader, sykdom eller psykiske traumer.

Question 15

Hva er retrograd- og anterograd amnesi?

Answer 15

Retrograd amnesi: Hukommelsestap for hendelser som var opplev før hukommelsen ble svekket.

Anterograd amnesi: Minnetap for hendelser som opptrer etter

Question 16

Hva er demens?

Answer 16

En type sykdom som innebærer gradvis tap av kognitive evner. Som f.eks. Hukommelse, språk, orientering.

Question 17

Hva er småbarns amnesi?

Answer 17

Det er hukommelses tap av de første leveårene. Omtrent 3-4 år

Question 18

Hva er hukommelse?

Answer 18

Prosessen som gjør det mulig for oss å registrere, lagre og hente fram erfaringer og informasjon.

Question 19

Informasjonsprosessens tre steg i hukommelse

Answer 19

Innkoding, lagring og gjenhente

Question 20

Innkoding

Answer 20

Å få informasjon inn i hukommelsen ved å oversette den til en form som hjernecellene kan prosessere og lagre.

Det er en intern organisering som oversetter og strukturerer informasjonen som skal huskes til et format som du kan håndtere effektivt.

Question 21

Lagring

Answer 21

Beholdelse av informasjon i hukommelsen over tid.

Question 22

Gjenhente

Answer 22

Prosessen med å gjenhente informasjon fra langtidshukommelse

Question 23

Atkinson og Shiffrins (1968) klassiske modell for å skildre hukommelse. Hvilke tre steg?

Answer 23

Sensorisk hukommelse, arbeidende hukommelse (korttids) og langtidshukommelse.

Question 24

Sensorisk hukommelse

Answer 24

Sensorisk hukommelse er den kortvarige lagringen av informasjon som vi mottar gjennom sansene våre – syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Den fungerer som en form for “buffer” som midlertidig holder på sanseinntrykk i noen sekunder eller mindre, slik at vi kan registrere detaljer om verden rundt oss før informasjonen enten forsvinner eller videreføres til korttids- eller langtidshukommelsen for videre behandling.

Question 25

Arbeidshukommelse/korttidshukommelse

Answer 25

Arbeidshukommelse: Utvidet modell av korttidshukommelsen. Lagring og aktiv bearbeiding av informasjon. Brukes når vi trenger å holde og manipulere informasjon i tankene i sanntid. F.eks. ved hoderegning, planlegging eller følge instrukser.

Korttidshukommelse: Holder på informasjon i en kort periode (sekunder eller minutter). Kapasiteten er begrenset. Informasjonen her forsvinner raskt hvis man ikke gjentar eller jobber med den, slik at det kan overføres til lvngtidsminnet.

Question 26

Hukommelseskoder

Answer 26

Måten informasjon lagres og bearbeides på i hukommelsen. Når vi oppfatter noe, kan hjernen oversette det til en form som er lettere å lagre og hente frem senere.

-Visuelle koder: Mentale bilder. Visuelle egenskaper: Utseende, farger, former.

-Fonologisk koder: Kode noe via lyd

-Sematisk koding: Betydningen av en stimulus.

-Motoriske koder: Lagring av informasjon knyttet til fysiske bevegelser eller ferdigheter. Eks. sykle.

-Episodisk koding: Lagring av spesifikke hendelser eller opplevelser i livet.

-Taktil koding: Lagring av informasjon knyttet til berøring eller fysisk kontakt.

Question 27

Hvor stor kapasitet har korttidshukommelsen?

Answer 27

Den kan bare holde en begrenset mengde informasjon av gangen. Den klarer å lagre opp til 7 pluss/minus 2 enheter av gangen.

Uten repetisjon lagres de fleste minner i korttidshukommelsen i omtrent 20 sekunder.

Question 28

Chunking

Answer 28

Å kombinere enkeltstående elementer til større meningsenheter. Dette tillater oss å huske flere ting samtidig.

Eks. Når vi vil huske et tlf nummer, så deler vi det inn i chunks og ikke et og et tall.

Question 29

Komponentene til arbeidshukommelsen

Answer 29

1. Den sentrale styringsenheten
2. Den fonologiske løkken
3. Den visuospatiale skissen
4. Den episodiske bufferen

Question 30

Den sentrale styringsenheten

Answer 30

Styrer og koordinerer aktiviteten til de andre delene av arbeidshukommelsen. Fungerer som en «sjef» som kontrollerer oppmerksomhet, planlegging og beslutningstaking.

Question 31

Den fonologiske løkken

Answer 31

Håndterer verbal informasjon (lyd og språk).

Question 32

Den visuospatiale skissen

Answer 32

Lagrer og bearbeider visuell og romlig informasjon. Som bilder eller mentale kart

Viktig for oppgaver som å navigere, visualisere objekter eller lokasjoner, og huske former og mønstre.

Question 33

Den episodiske bufferen

Answer 33

Fungerer som et midlertidig lagringssystem som integrer informasjon fra den fonologiske løkken, den visuospatiale skissen, og langtidshukommelsen.

Den gir en helhetlig representasjon av hendelser eller informasjon, slik at forskjellige typer informasjon kan kombineres til en sammenhengende episode.

Question 34

Langtidshukommelse

Answer 34

Vårt store bibliotek av lagrede minner og informasjon

Question 35

Serieposisjonseffekten

Answer 35

Tendensen til å huske elementer i en liste når de vises først eller sist. Samme som at du husker bedre i starten og i slutten av en serie.

Question 36

Anstrengende koding

Answer 36

Er informasjon vi aktivt pump prosessere med intensjoner og vilje, og krever vår beviste opperksomhet. Eks. Pensum som skal læres.

Question 37

Automatisk prosessering

Answer 37

Er innkoding som skjer uten intensjon og krever lite oppmerksomhet.

Question 38

Vedlikeholdsavtale

Answer 38

Gjentatt oppramsing av informasjon, også kalt repetisjon.

Question 39

Utdypende fortelling

Answer 39

Fokuserer på mening med informasjon eller relaterer den til noe vil allerede vet.

Question 40

Tosidig koding teori

Answer 40

Hevder at hvis vi koder informasjon ved å bruke både språklige og billedlige koder, så øker sjansene for at minst en av de to kodene vil være tilgjengelig senere og støtte gjenhentingen.

Question 41

Plasseringsmetode

Answer 41

Et hjelpemiddel for hukommelsen der informasjonsvitenskap (f.eks. Varer på en handleliste) alle sammen forbindes med et mentalt bilde av ulike romlige lokaliteter.

Question 42

Hva er Mnemonic devices og hvilke har vi?

Answer 42

Mnemonic betyr huskeregel. Huskeregler hjelper oss å gjenhente informasjon fra langtidsminnet.

Vi har flere forskjellige typer huskeregler. F.eks. Hierarki, chunking, visuelle bilder, plasseringsmetode, akronym og rim.

Question 43

Hva er hukommelses skjemaer?

Answer 43

Skjemaer er mentale rammeverk, et organisert tankemmønster om enkelte aspekter av verden.

Temaene vi henter ut fra ting som skjer og inn koder inn i hukommelsen er ofte organisert rundt skjemaer.

Du har skjemaer for shopping, venner etc. disse hjelper deg organisere verden.

Og tilegne seg ekspertise er en prosess som utvikler skjemaer som hjelper oss å kode informasjon inn i meningsfulle mønstre.

Question 44

Mnemoniker

Answer 44

Person som viser ekstraordinære hukommelsesevner. Mnemonikere tar i bruk grunnleggende hukommelse som nevnt tidligere.

Question 45

Assosiative nettverk

Answer 45

Langtidshukommelsen er organisert som et omfattende nettverk av assosierte ideer og begreper.

Question 46

Priming

Answer 46

Eksponering for et stimuli påvirker hvordan vi reagerer på et annet stimuli, vanlighvis uten at vi er bevisst på det.

Ved å nevne ordet rød primes flere andre nøkkelord som roser, andre farger, brann etc.

Question 47

Nevrale nettverksmodell

Answer 47

Tilsier at hver del av informasjon i hukommelsen er representert, ikke ved en eneste node, men ved flere noder fordelt i hjernen. Hvert minne er representert gjennom aktivering av et uniktmønster av noder.

Question 48

Nevrale nettverk (forbindelser) modellen

Answer 48

Hevder at hvert begrep lagret i hukommelsen er representert med et unikt mønster av forgrenede og samtidig aktiverte knutepunkter som prosesserer informasjonen parallelt; også kjent som den parallell fordelte prosesserings modellen

Question 49

Parallell fordelt prosesseringsmodell

Answer 49

Datamaskin modell der hvert ledd i hukommelsen er representert med et særlig mønster av spredte, men fortsatt forbundne enheter som aktiveres samtidig (dvs. de opererer parallelt). Også kjent under betegnelsen nevralt nettverks modell.

Question 50

Utsagnskunskap (declarative memory)

Answer 50

Hukommelsen for faktisk kunnskap som omfatter to undergrupper:

1.Kunnskap knyttet til personlig erfaring (episodisk hukommelse)

2.Kunnskap om fakta og språk (semantisk hukommelse)

Question 51

Episodisk hukommelse

Answer 51

Vårt lager av faktakunnskap basert på personlige erfaringer - når, hvor og hva som har hendt i vårt liv.

Question 52

Semantisk hukommelse

Answer 52

Generell kunnskap om verden og om språk, inkludert hukommelse om verden og begreperer.

Question 53

Prosedyremessig kunnskap

Answer 53

Hukommelse som viser seg i lærte ferdigheter og handlinger. Slik som å skrive eller sykle. Er koblet til prosedyremessig kunnskap.

Question 54

Eksplisitt hukommelse

Answer 54

Bevisst eller intensjonal gjenhenting av informasjon.

Question 55

Implisitt hukommelse

Answer 55

Når hukommelsen påvirker atferden vår uten at vi bevisst er klar over det. F.eks. Når vi sykler.

Question 56

Feilinformasjons effekten

Answer 56

Er forstyrrelsen av et minne av noe. På grunn av misledende eller feil informasjon vi har tilegnet oss i ettertid.

Question 57

Steds forvirring

Answer 57

Er når vi gjenkjenner noe, men ikke husker hvor det skjedde eller hvor vi har det fra. Kalles også for «steds-kontroll-feil». F.eks hun gjenkjenner personen sitt ansikt, men husker ikke hvor og antar det er han som utførte forbrytelsen.

Question 58

Sosial eksklusjon

Answer 58

Er en tilstand der mennesker til en viss grad er utestengt eller ikke i stand til å delta fullt i et samfunn.

Question 59

Tre kategorier Kassin (e.g. 2008, 2017) deler falske tilståelser inn i….

Answer 59

1. Frivillig falske tilståelser
2. Overensstemmende falske tilståelser
3. Internaliserte falske tilståelser

Question 60

Frivillig falske tilståelser

Answer 60

Er vanlig i drap på høy profilerte mennesker. Folk tilstår for at der ganger de på noen måte eller en annen patologisk (sykelig) grunn.

Den svenske seriemorderen, som bare fortsatte å tilstå X antall drap som var i media, mens han satt inne i psykiatrisk institusjon .

Question 61

Overensstemmende falske tilståelser

Answer 61

Gjøres for at avhøret skal ta slutt. Vanlig før det avhør og avhørs metoder ikke var like regulert som i dag. Tilståelser skjedde gjerne før at prøvelsen skulle ta slutt, og med gulrøtter som søvn, mat.

Question 62

Internaliserte falske tilståelser

Answer 62

Har størst interesse hos psykologer og er der mennesker tilstår forbrytelser som ikke har gjort, virkelig tror de har gjort det. Dette kan være på grunn av falske minner, eller at de blir fortalt/tror det er masse bevis som viser til at han eller hun har begått det.

F.eks. Fetteren til Birgitte Tengs (i en blanding av overensstemmende falske tilståelser).

I USA er det lov for politi i avhør og fortelle mistenkte at det finnes bevis for ens skyld, selv om det i realiteten ikke finnes .