Kap 12 - Sosial & emosjonell utvikling Flashcards

1
Q

Hvordan kan vi forstå spedbarns følelser?

A

Selv om spedbarn ikke kan beskrive deres følelser, så kan man ved å se på ansiktsuttrykket deres forstå end el av deres følelser. For eksempel når de smiler eller gråter. Vi forstår at de har en følelse av både tilfredshet og ubehag. Når de stirrer på ting, kan man se på det som et tegn for interesse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva har fMRI fortalt oss om hvordan barn føler emosjoner?

A

fMRI har vist oss at hjerneområdene som blir aktivert når voksne føler smerte, blir også aktivert hos nyfødte som får små nålestikk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva skjer med de generelle følelsene når spedbarnene blir eldre?

A

Når spedbarn blir eldre, vil disse mer generelle følelsene dele seg inn i mer distinktive følelser. Omtrent seks måneder etter fødsel, vil spedbarn begynne å vise at de føler på glede og overraskelse. Og følelse av ubehag deler seg opp i separate følelser som avsky, sinne, frykt og tristhet. Dette gjør det enklere for de rundt å forstå babyens følelser.

Det siste her kom tydelig fram i en studie der man observerte spedbarn mellom 2 og 8 måneder når de skulle få vaksine. De yngste barna viste en er generell negativ følelse, mens de eldre barna viste uttrykk for sinne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan utvikles følelsen av selvet hos små barn?

A

En følelse av selvet kommer til uttrykk tidlig, men utvikler seg gradvis de første leveårene. Det begynner med at barnet oppfatter sine egne kropper. En viktig milepæl i utviklingen av forståelsen av selvet er når barnet begynner å respondere passende til å se seg selv i speilet, dette begynner rundt 18 måneder. Denne voksende selvbevisstheten legger til rette før følelsene av misunnelse, flauhet og empati. Litt senere vil de også uttrykke stolthet, skam og skyld ettersom de lærer om hva som forventes av de og regler de skal følge.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan regulerer små barn emosjoner?

A

Akkurat som at små barn får flere følelser etter hvert, begynner de også med emosjonsregulering, altså prosessen hvor vi evaluerer og modifiserer våre emosjonelle reaksjoner. Små spedbarn vil kanskje sutte på tommelen eller på en smokk, snu seg vekk fra noe ubehagelig eller klenge seg på en voksen eller bamse for å trøste seg selv. Når de får språk, kan de redusere ubehag ved å snakke til seg selv eller til andre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan forholder spedbarn seg til andres følelser?

A

Spedbarn har også evnen til å kjenne igjen andres følelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er social referencing?

A

Det er en atferd der spedbarn eller barn bruker den emosjonelle responsen av en annen person, ofte omsorgspersonen, til å veilede deres handlinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er temperament?

A

Temperament er en biologisk basert generell måte for å reagere emosjonelt og atferdsmessig på miljøet. Noen barn er rolige og galde, andre er irritable og masete, noen er utadvendte og sosiale, mens andre sjenerte og forsiktige.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

I hvilke grupper kan man dele inn barn i basert på deres temperament?

A

Thomas og Chess delte barn inn i tre grupper: Lette barn, vanskelige barn og barn som varmer opp sakte.

Lette barn spiser og sover etter planen, er lekne og aksepterer nye situasjoner uten mye oppstyr.

Vanskelige barn er irritable, vanskelige i forhold til mat og søvn, og reagerer negativt i nye situasjoner.

Barn som varmer opp sakte er spedbarnene som er minst aktive, har milde negative reaksjoner til nye situasjoner, men tilpasset seg sakte over tid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan kan temperament brukes for å predikere barns fremtidige personlighet?

A

De fleste små barn er godt tilpasset og viser kun milde til middels sterke temperamentstrekk. Forskjeller i temperament blant disse barna preger bare svakt hvordan de vil fungere som voksne. Men for de gjenværende barna kan deres sterke temperamentstrekk gi bedre innsikt i hvordan de vil fungere i voksenlivet. Mange faktorer påvirker utviklingen, og selv i barndommen blir sterke temperamenter ofte mildere.

For eksempel så er sjenanse er en del av en mer generell temperamentstil kalt atferds hemming. Hemmede spedbarn er stille og engstelige, og de trekker seg tilbake når de utsettes for ukjente mennesker, steder, gjenstander eller lyder. Uhemmede spedbarn er mer omgjengelige, verbale og spontane. En studie viste at de aller fleste, de som bare var mildt til moderat hemmet eller uhemmet mellom 1 og 2 år, så ville ikke deres temperament forutsi hvor sjenerte eller utadvendte de ville være som eldre barn. Men for spedbarn som var sterkt hemmet eller uhemmet, var funnene annerledes. Svært uhemmede spedbarn hadde en tendens til å bli mer omgjengelige og pratbare 7-åringer, mens sterkt hemmede spedbarn utviklet seg til stille, forsiktige og sjenerte 7-åringer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva gjorde Erik Erikson?

A

Psykoanalyktikeren Erikson mente at personlighet utvikler seg gjennom å konfrontere en serie av åtte store psykososiale stadier, som innebærer en “krise” over hvordan vi ser på oss selv i forhold til andre mennesker og verden. Hver krise er til stede gjennom hele livet, men får spesiell betydning i en bestemt aldersperiode.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er et psykososialt stadie?

A

Et stadie innebærer en “krise” over hvordan vi ser på oss selv i forhold til andre mennesker og verden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke 8 stadier mente Erikson at vi alle går gjennom i livet?

A
  1. Tillit eller mistillit (0-1 år)
  2. Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil (1-3 år)
  3. Initiativ eller skyldfølelse (3-6 år)
  4. Arbeidsiver eller underlegenhet (mindreverdighet) (6-12 år)
  5. Identitet eller rolleforvirring (12-19 år)
  6. Nærhet eller isolasjon (20-30 år)
  7. Produktivitet eller stagnering (40-64 år)
  8. Jeg-integritet eller fortvilelse (65+)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Forklar det første psykososiale stadiet.

A

Tillit eller mistillit (0-1 år):
Avhengig av hvor godt våre behov blir dekket, og hvor mye kjærlighet og oppmerksomhet vi får i løpet av det første leveåret, utvikler vi en grunnleggende tillit eller grunnleggende mistillit til verden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Forklar det andre psykososiale stadiet.

A

Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil (1-3 år):
I løpet av de neste to årene blir barna klare til å utøve sin individualitet. Hvis foreldre unødig begrenser barn eller stiller harde krav under toalettopplæringen, utvikler barna skam og tvil om sine evner, og mangler senere mot til å være selvstendige.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Forklar det tredje psykososiale stadiet.

A

Initiativ eller skyldfølelse (3-6 år):
Fra 3 til 6 år viser barn stor nysgjerrighet på verden. Hvis de får frihet til å utforske og få svar på spørsmålene sine, utvikler de en følelse av initiativ. Hvis de blir holdt tilbake eller straffet, utvikler de skyldfølelse for sine ønsker og undertrykker nysgjerrigheten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Forklar det fjerde psykososiale stadiet.

A

Arbeidsiver eller underlegenhet (mindreverdighet) (6-12 år):
Fra alder 6 til puberteten utvides barnets liv til skole- og fritids aktiviteter. Barn som opplever stolthet og oppmuntring i å mestre oppgaver, utvikler en streben etter å oppnå og mestre. Gjentatt fiasko og mangel på ros for å prøve fører til en følelse av underlegenhet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Forklar det femte psykososiale stadiet.

A

Identitet eller rolleforvirring (12-19 år):
Dette er en fase med store endringer og utfordringer for individet. Her skal man finne ut av hvem man er og kunne akseptere seg selv for å få det godt. Konflikt mellom ulike roller man opplever at man har kan føre til rollekonflikt, eller det at man ikke finner ut av sin identitet kan føre til rolleforvirring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Forklar det sjette psykososiale stadiet.

A

Nærhet eller isolasjon (20-30 år):
Identiteten er grunnlagt, og man er klar for vennskap og kjærlighet på et dypere plan. Dersom man mislykkes i nære forhold til andre, kan en oppleve en følelse av isolasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Forklar det syvende psykososiale stadiet.

A

Produktivitet eller stagnering (40-64 år):
Voksne mennesker har behov for å føle at de er til nytte, for eksempel ved å gi omsorg til mennesker man har et nært forhold eller ved å ha en meningsfull jobb. Når mennesket kjenner at det er til nytte på ett eller flere områder opplever det å være i utvikling. Det motsatte er en følelse av å stagnere eller stoppe opp. Noen opplever det når barna flytter ut, hvis de mister jobben eller ikke lenger er i stand til å delta i fritidsaktiviteter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Forklar det åttende psykososiale stadiet.

A

Jeg-integritet eller fortvilelse (65+):
Eldre voksne vurderer livet sitt og vurderer dets mening. Hvis de store krisene i tidligere stadier har blitt løst, opplever personen integritet: en følelse av fullstendighet og fullbyrdelse. Eldre voksne som ikke har oppnådd positive resultater på tidligere stadier, kan oppleve fortvilelse og angre på at de ikke hadde levd livene sine på en mer tilfredsstillende måte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvilke andre sosiale ferdigheter har små barn enn smiling og gråting?

A

De foretrekker å se på ansikt over andre stimuli. Det er også blitt vist at barn foretrekker å se på ansikt som ser på dem, istedenfor andre steder. Så nyfødte er ikke bare predisponert for å se på andre, men å se på andre som kommuniserer med dem. Noen mener at dette er en medfødt predisposisjon for å lære om verden fra andre.

Barn imiterer ofte andres ansiktsuttrykk, men det er ulike teorier om hvorfor de gjør dette. Noen mener at det hjelper barn med å forstå andres følelser, mens andre mener det hjelper barn med å lære nye ferdigheter. Andre mener at dette er en lært ferdighet, ikke en medfødt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er pregning (imprinting)?

A

Pregning er en plutselig, biologisk grunnet form for tilknytning.
Det forekommer hos none fuglearter, inkludert hos ender og gjess, og hos noen pattedyr. Det er slik at den nyfødte følger etter en person eller et objekt. Pregning involverer en kritisk periode. I en type ender, så vil den sterkeste pregningen skje innen en dag etter klekking, og etter to dager er kapasitet til pregning borte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvordan ble Bowlby påvirket av observasjonene av imprinting?

A

John Bowlby var påvirket av etologiske observasjoner av imprinting da han foreslå en lignende biologisk programmert prosess som forekommer hos mennesker. Han mente at spedbarn søker nærhet hos omsorgsgiveren, og at dette utvikles til et tilknytningsbånd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er tilknytning?

A

Tilknytning er det sterke følelsesmessige båndet som utvikler seg mellom barn og deres primære omsorgsperson.

26
Q

Hva er en forskjell på tilknytning hos mennesker og imprinting hos gjess?

A

Mennesker preges ikke automatisk av omsorgsgiveren, og det er heller ikke en umiddelbar kritisk periode etter fødsel, der kontakt er nødvendig for å utvikle et bånd mellom den nyfødte og omsorgspersonen. Men det er heller slik at de første leveårene er en sensitiv periode der vi kan enklere utvikle et trygt bånd med omsorgspersonene som forbedrer vår tilpasning senere i livet.

27
Q

Hvordan endret synes på tilknytning seg av Harlow?

A

Tidligere så trodde man at tilknytning mellom et barn og omsorgsgiveren var et resultat av at moren kunne dekke behovet for næring. Men dette ble motbevist av Harlow.
Harlow separerte nyfødte rhesus-aper fra deres biologiske mødre rett etter fødsel. Hver ape ble så oppvokst i et bur med to kunstige «surrogat-mødre». Den ene var bestod av metall med en tåteflaske festet til “brystet”. Den andre var dekket med myk frotté rundt «kroppen», og hadde ikke tåteflaske.
Når apene ble utsatt for skremmende situasjoner, løp apene til «moren» med frotté rundt seg og hang på den. De holdt seg også fast i denne moren, samtidig som de fikk melk fra den andre. Harlow viste dermed at fysisk kroppskontakt var mer viktig enn næring i tilknytning.

28
Q

Hva mente Bowlby om tilknytning?

A

Basert på Harlows arbeid med rhesus-aper og hans egne observasjoner, så foreslå John Bowlby at tilknytning i spedbarnsalderen ikke dukker opp som svar på et behov for næring, men heller som et biologisk programmert behov for en sikker base for å utforske og lære om miljøet fra, og likevel returnere for beskyttelse dersom noe skremmende skulle skje. Bowlby foreslo at tilknytning utvikler seg i fem faser:
1. Udiskriminerende tilknytningsatferd
2. Diskriminerende tilknytningsatferd
3. Spesifikk tilknytningsatferd
4. Målkorrigert tilknytningsatferd
5. Redusering av tiknytning

29
Q

Beskriv udiskriminerende tilknytningsatferd.

A

Udiskriminerende tilknytningsatferd: nyfødte gråter, vokaliserer og smiler mot alle, og denne atferden fremkaller omsorg fra voksne.

30
Q

Beskriv diskriminerende tilknytningsatferd.

A

Diskriminerende tilknytningsatferd: rundt 3 måneders alder retter spedbarn sin tilknytningsatferd mer mot kjente omsorgspersoner enn mot fremmede.

31
Q

Beskriv spesifikk tilknytningsatferd.

A

Spesifikk tilknytningsatferd: Ved 7 eller 8 måneders alder utvikler spedbarn en meningsfull tilknytning til spesifikke omsorgspersoner. Omsorgspersonene blir en trygg base der spedbarnet kan utforske sine omgivelser.

32
Q

Beskriv målkorrigert tilknytningsatferd.

A

Målkorrigert tilknytningsatferd: Ved 3 års alder kan barnet nå ta hensyn til omsorgspersonens behov når det uttrykker tilknytning. For eksempel begynner de å være i stand til å vente alene til omsorgspersonen kommer tilbake, for å la omsorgspersonen oppnå noe selvstendig. Slik sett blir tilknytningsforholdet mer et “partnerskap”.

33
Q

Beskriv redusering av tilknytning.

A

Redusering av tilknytning: I skolealder blir barn glade for å tilbringe betydelige mengder tid lenger unna omsorgspersonen. På dette tidspunktet antydet Bowlby at forholdet blir mer basert på abstrakte forestillinger om tilknytning, inkludert tillit og hengivenhet.

34
Q

Hva mente Bowlby ville oppstå når spedbarns tilknytning blir mer fokusert?

A

I følge Bowlby, når et spedbarns tilknytning blir mer fokusert, oppstår to typer angst. Fremmedangst og separasjonsangst.

35
Q

Hva er fremmedangst?

A

Fremmedangst som er angst over kontakt med ukjente mennesker, oppstår ofte rundt 6 eller 7 måneders alder og slutter ved 18 måneders alder. Når de blir kontaktet av, berørt av eller overlevert til en fremmed, blir spedbarnet redde, gråter og gråter etter omsorgspersonen.

36
Q

Hva er separasjonsangst?

A

Separasjonsangst som er angst over å være separert fra en primær omsorgsperson, begynner vanligvis litt senere, topper seg rundt 12 til 16 måneder og forsvinner mellom 2 eller 3 år. Her blir spedbarnet engstelig og gråter når omsorgspersonen er ute av syne. Dette kan forklare hvorfor små barn gråter når foreldre leverer i barnehagen.

37
Q

Hvordan bygget Ainsworth et al. opp under Bowlbys teoretiske rammeverk omkring tilknytning?

A

For å måle tilknytningsforhold utviklet Mary Ainsworth og kollegaer «den merkelige situasjonen» eller «fremmedsituasjonen», en standardisert prosedyre for å undersøke spedbarns tilknytning. Ainsworth fokuserte på de formene for angst som Bowlby beskriver i tilknytning: fremmedangst og separasjonsangst. «Den merkelige situasjonen» var altså spesifikt en metode for å undersøke spedbarns reaksjon på fremmede og på seperasjon fra deres tilknytningsfigur. I «den merkelige situasjonen» oppstår en rekke hendelser mens spedbarnet blir observert i det skjulte. Spedbarnets reaksjoner på de ulike overgangssituasjonene brukes til å klassifisere dem i flere tilknytningstyper.

38
Q

Hvilke typer tilknytning definerte Ainsworth? Og hvilken ble lagt til senere?

A

Ainsworth definerte tre typer tilknytning. Disse var sikker tilknytning (Secure attachment), utrygg-unnvikende tilknytning (anxious-avoidant) og utrygg-ambivalent tilknytning (anxious-resistant). Senere forskere la til en fjerde type tilknytning kalt utrygg-desorientert tilknytning. Ainsworth hevdet at de ulike typene tilknytning er assosiert med bestemte kraketrikker hos mødre.

39
Q

Beskriv de fire tilknytningstypene og hvordan de oppfører seg i «fremmedsituasjonen».

A

De spedbarnene som er “sikkert knyttet” viser den beste bruken av moren som en sikker base for læring, de utforsker lekerommet og reagerer positivt på den fremmede. De er fortvilet når moren forlater rommet og hilser glad når hun kommer tilbake. Derimot er de tre andre tilknytningstypene typer “utrygt knyttet” spedbarn, hvis forhold til foreldrene tillater mindre optimal utforskning av miljøet. Sikre tilknyttede barn ser ut til å være bedre tilpasset sosialt i barndommen. Det ser også ut til at disse barna har bedre kapasitet for å vise medfølelse og altruisme som blir med de videre i livet.

“Utrygg-ambivalent” spedbarn er redde når moren er til stede, krever hennes oppmerksomhet og er bekymret når hun drar. De blir ikke beroliget når hun kommer tilbake og kan i sinne motstå hennes forsøk på kontakt.

“Utrygg-unnvikende” spedbarn viser få tegn på tilknytning, gråter sjelden når moren lever og søker ikke kontakt når hun kommer tilbake.

“Utrygg-desorienterte knyttet” spedbarn virker desorienterte og usikre på hva de skal gjøre i den “merkelige situasjonen”, spesielt når omsorgspersonen kommer tilbake.

40
Q

Hvordan påvirker arv og miljø tilknytningstype?

A

Studier antyder bare en beskjeden genetisk arvelighet av tilknytningstype, noe som da betyr at miljømessige faktorer er mer viktig i utviklingen av tidlige tilknytnings-relasjoner.

Ainsworth og kolleger mente foreldres responser på barnas atferd var viktig for utviklingen av tilknytningstype. Men nyere studier viser at foreldres evne til å vurdere barnas indre følelsesmessige tilstand, er like viktig som deres respons på barnets adferd.

41
Q

Hva er hypotesen om morsdeprivasjon som Bowlby foreslo?

A

Det er Bowlbys hypotese om at tilknytningsbånd mellom et spedbarn og en foreldre i de første leveårene er nødvendige for å sikre en bra tilpasset sosioemosjonell utvikling. Han studerte 44 barn mellom 5 og 17 år som var tatt i å stjele. Disse hadde alle normal IQ og sosioøkonomisk status, men de hadde til felles at alle hadde hatt en eller annen grad av fravær av følelsesmessig omsorg i oppveksten. Bowlby mente at fravær av følelsesmessig omsorg førte til denne atferden hos tyvene. Altså at fravær av følelsesmessig omsorg er skadelig for sosial utvikling.

42
Q

Hva skjedde når Harlow plasserte rhesus-apene tilbake til apekolonien? Hva mente han dette viste?

A

Han returnerte apene når de var 6 måneder gamle. Når de ble eksponert for de andre apene, så var «isolat» apene likegyldige, redde og aggressive. Når de ble eldre ble de kvinnelige «isolat» apene, kunstig inseminert, og disse var svært voldelige mot deres førstefødte. Harlow konkluderte at å vokse opp uten en sikker tilknytning til en ekte, interaktiv omsorgsperson produserte langvarig sosial svekkelse.

43
Q

Når mener man det er en sensitiv periode for tilknytning? Og hva skjer med depriverte barn som plasseres i et omsorgsfullt miljø?

A

Barndom ser ut til å være en sensitiv periode der en første tilknytning til omsorgsgivere dannes lettest. Langvarig tilknytningsdeprivasjon skaper utviklingsrisiko, men når depriverte barn blir plassert i et omsorgsfullt miljø i ung nok alder, blir mange knyttet til omsorgspersonene sine og vokser opp til veltilpassede voksne.

44
Q

Hva sier utviklingspsykologien om forskjellige former for foreldrestil?

A

Foreldrestiler varierer etter to dimensjoner.
Den første er varme versus fiendtlighet. Varme foreldre formidler kjærlighet og omsorg for barnet. Fiendtlige foreldre uttrykker avvisning og oppfører seg som om de ikke bryr seg om barnet. Den andre dimensjonen er restriktiv versus tillatende. Foreldre er forskjellige i den grad de lager og håndhever regler. Å kombinere disse dimensjonene gir fire foreldrestiler som er assosiert med ulike mønstre for barns utvikling. Der er autorative forelde, autoritære foreldre, ettergivende foreldre og forsømmende foreldre.

45
Q

Beskriv autorative foreldre.

A

Autorative foreldre er kontrollerende, men varme. De etablerer klare regler, håndhever dem konsekvent og belønner barns etterlevelse av varme og hengivenhet. De kommuniserer høye forventninger, omsorg og støtte. Denne stilen antas å være assosiert med de mest positive barndomsutfallene. Barn med autoritative foreldre har en tendens til å ha høyere selvtillit, presterer bedre på skolen og har færre atferdsproblemer.

46
Q

Beskriv autoritære foreldre.

A

Autoritære foreldre utøver også kontroll, men gjør det i et kaldt, ufølsomt eller avvisende forhold. Deres barn antas å ha lavere selvtillit, være mindre populære blant jevnaldrende og prestere dårligere på skolen enn barn med autoritative foreldre.

47
Q

Beskriv ettergivende foreldre.

A

Ettergivende foreldre har varme, omsorgsfulle forhold til barna sine, men gir ikke veiledning og veiledning som hjelper barn å lære ansvar og omsorg for andre. Barna deres antas å være mer umodne og selvsentrerte.

48
Q

Beskriv forsømmende foreldre.

A

Forsømmende foreldre gir verken varme eller regler eller veiledning. Barna deres er mest sannsynlig å være usikkert knyttet, ha lav prestasjonsmotivasjon og forstyrrede jevnaldrende forhold, og å være impulsive og aggressive. Forsømmende foreldre er imidlertid forbundet med de mest negative utviklingsresultatene.

49
Q

Hva er kjønnsidentitet?

A

Foreldreskap påvirker barns utvikling i å utvikle en kjønnsidentitet. Kjønnsidentitet er en følelse av kvinnelighet og mannlighet som blir en sentral del av ens personlige identitet. Dette utvikles ofte rundt 2-3-års alderen.

50
Q

Hva er kjønns-konsistens?

A

Det er forståelsen av at å være mann eller kvinne er en permanent del av en person. Dette utvikles rundt 6-7-årsalderen.

51
Q

Hva er gender typing?

A

Det er å behandle andre forskjellig basert på om de er jente eller gutt. Fra spedbarns-alder så blir gutter og jenter behandlet forskjellig. Dette er noe mange foreldre gjør. De kan snakke annerledes til gutter og jenter, gjøre forskjellig aktiviteter, og de kjøper forskjellige leker til gutter og jenter.

52
Q

Hva går Kohlbergs teori om moralsk utvikling ut på?

A

Kohlberg utviklet en innflytelsesrik teori om moralsk utvikling gjennom hele levetiden, der han tok utgangspunkt i Piagets stegvise kognitive utviklingsmodell. Han presenterte barn, ungdom og voksne for hypotetiske moralske dilemmaer, og analyserte deres svar på ulike moralske dilemmaer. Han identifiserte tre hovednivåer av moralsk resonnement, med to understadier innenfor hvert nivå.
Pre-konvensjonell moral
Konvensjonell moral
Post-konvensjonellmoral

53
Q

Hva går pre-konvensjonelle moralske resonnementer ut på?

A

Pre-konvensjonelle moralske resonnementer er basert på forventet straff eller belønning, heller enn internaliserte verdier. I trinn 1 fokuserer barn på å følge regler og å unngå straff. I trinn 2 bedømmes moral ut fra forventede gevinster og å gjøre det som er i personens egen interesse. Veldig egosentrisk måte resonnere på.

54
Q

Hva går konvensjonelle moralske resonnementer ut på?

A

Konvensjonelle moralske resonnementer er basert på samsvar med sosiale forventninger, lover og plikter. I trinn 3 stammer samsvar fra ønsket om å få folks godkjennelse og opprettholde gode relasjoner med andre. I trinn 4 tror barn at lover og plikter må følges rett og slett fordi regler er ment å følges.

55
Q

Hva går post-konvensjonelle moralske resonnementer ut på?

A

Post-konvensjonelle moralske resonnementer er basert på gjennomtenkte, generelle moralske prinsipper. Trinn 5 innebærer å anerkjenne viktigheten av sosiale lover, men også ta hensyn til individuelle rettigheter. I trinn 6 er moral basert på abstrakte, etiske rettferdighetsprinsipper som blir sett på som universelle.

56
Q

Hva mente Kohlberg at fremgang i moralsk resonnement var avhengig av? Og hva mente han, som også Piaget mente?

A

Kohlberg mente at fremgang i moralsk resonnement avhenger av utviklingen av kognitiv evne. På samme måte som Piaget, mente han at logiske evner ligger til grunn for barns kompetanse på en lang rekke områder, inkludert deres moralske oppførsel.

57
Q

Hva viser studier om moralske resonnementer?

A

Det viser at fra barndom og gjennom ungdomstiden så endres moralsk resonnering fra pre-konvensjonell til konvensjonelle nivåer.

I ungdomstiden, og også i voksenlivet, så er post-konvensjonell resonnering relativt uvanlig.

En persons moralske vurderinger reflekterer ikke alltid det samme stadiet, eller nivåer innenfor et stadie.

58
Q

Hva går kritikken mot Kohlberg ut på?

A

Kritikk mot Kohlbergs teori er at den har et vestlig bias. Rettferdighet er Kohlbergs post-konvensjonelle idealer, men i mange kulturer så er de høyeste moralske verdiene respekt for dyreliv, kollektiv harmoni og respekt for de eldre.

Andre mener at det er mannlige verdier som reflekteres i idealene, eller kriteriene. At kvinner legger mer vekt på omsorgsverdier og vurderer derfor annerledes.

59
Q

Hvordan henger moralsk resonnering sammen med moralsk atferd?

A

Moralsk resonnering henger ikke nødvendigvis sammen med moralsk oppførsel. Måtene barn gjør moralske vurderinger på er ofte ikke relatert til deres faktiske oppførsel, og dette gjelder spesielt for yngre barn.

60
Q

Hva er noen andre syn på hvordan moralsk resonnering og moralsk atferd henger sammen?

A

B.F. Skinner mente at vi lærer hvilken oppførsel som er bra og dårlig gjennom assossiasjon med forsterkning og straff.

Andre mener at for at barn skal tilpasse seg kulturens moralske standarder, må de forstå at det finnes moralske regler, være i stand til å kontrollere sine impulser til å engasjere seg i forbudt oppførsel, og oppleve noen negative følelser når de bryter disse reglene.

Når barn når 2-års alderen, så begynner barn å forstå at det er regler for oppførsel, og at deres emosjonelle uttrykkelser viser at de opplever skyldfølelse når de bryter en kjent regel. Barns evne til å stoppe dem fra å gjøre ting som ikke er moralsk riktig utvikles sakte. Det er samvittighet som ofte gjør at individer unngår å opptre på antisosiale eller destruktive måter når de ikke blir overvåket av andre.

Freud mente at barn utvikler en samvittighet ved å identifisere seg med foreldrene sine. Få utviklingspsykologer holder seg til Freuds teori om hvordan identifikasjon skjer, men de erkjenner at internalisering av de samfunnsmessige verdiene som overføres av foreldre eller andre omsorgspersoner utgjør grunnlaget for moralsk samvittighet.

Andre mener at moralsk utvikling underbygges tidlig i livet av en tidlig predisposisjon for prososial atferd. Forskere har funnet at både små barn og unge sjimpanser vil gripe inn i ulike situasjoner for å hjelpe voksne. For eksempel å strekke seg for å gi et objekt som er utenfor rekkevidde. Fordi disse atferdene ikke ble belønnet eller hyllet på andre måter, og ikke kunne læres fra imitasjon, argumenterer de for at dette er en medfødt bias til prososial atferd.

61
Q
A