Kap 16 - Helsepsykologi Flashcards
1
Q
Hvilken faktorer påvirker helse?
A
Livsstil: helsefremmende og helsebeskyttende atferd (diett, røyking osv).
Helse relevant atferd: etterlevelse av medisinsk regimer og søking av medisinsk hjelp (følge råd fra lege og instrukser.)
Kulturelle normer og sosiale relasjoner
Andre biologiske påvirkninger: alder, rase, kjønn og genetikk
Faktorer som påvirker fysiske systemer og balanse (eks stress og betinging)
2
Q
Definisjonen på biopsykhsosial modellen for helse og sykdom
A
Foreslår at biologiske, psykologiske og miljømessige (sosiale) faktorer jobber sammen for å avgjøre vår helse og velvære.
3
Q
Hva er helsepsykologi?
A
Adresserer biologiske, psykologiske og sosiale faktorer som påvirker helse og velvære, samt tiltak som kan gjøres for å promotere helse og unngå sykdom.
4
Q
Hva er helse intervensjoner?
A
En handling for, med eller på vegne av en person eller en populasjon, hvor formål er å forbedre, opprettholde, promotere eller å endre helse funksjon eller helseforhold.
5
Q
Eksempel på en helse intervensjon
A
Røykeslutt programmer: offentligheten innfører i et forsøk om å minke antall røykere. Inneholder støttende tiltak som: nikotinfri produkter, gruppemøter, støttende rådgivning osv.
6
Q
Tre ulike måter å se på stress
A
- En stimulus
- En respons
- En pågående interaksjon mellom personen og miljøet
7
Q
Hva defineres stress som?
A
Noe som stiller krav til oss
8
Q
Hva er stressorer?
A
krevende eller truende situasjoner
9
Q
Eksempel på å se stress som en stimulus, respons og en pågående interaksjon mellom individet og miljøet:
A
- “Jeg har så mye stress i livet mitt akkurat nå”
- “Jeg føler meg så anspent”
- En person som har opplevd mishandling kan være mere sensitiv til stress.
10
Q
Utfra perspektivet: stress som en pågående interaksjon mellom person og miljø: Hva er stress?
A
Et mønster av kognitive vurderinger, fysiske responser og atferds tendenser som oppstår i en respons til en oppfattet ubalanse mellom situasjonskrav og ressursene som trengs for å håndtere dem.
11
Q
Kritikk til TSM modellen?
A
For kompleks i anvendte sitruasjoner. Og folk kan oppleve stress selv om de ikke føler seg stressa.
12
Q
Stressorer kan være både —- og —-?
A
Stressorer kan både være naturlige trusler (trussel i form av en bjørn) eller psykiske (trussel for min sosiale status)
13
Q
Kan stress være bra?
A
Stress kan være bra i form av optimal aktivering, det kan føre til at vi presterer bedre. Refereres ofte til som “eustress”.
14
Q
Hvilke type stressorer har vi? Med ett eksempel:
A
-Mikrostressorer (hverdagslig stress - akademiske tidsfrister)
-Store negative hendelser (død av et familiemedlem)
-Katastrofale hendelser (natur katastrofe)
15
Q
Hva kjennetegner mikrostressorer:
A
Dagligdagse stressorer til mere sosiale og miljømessige stressorer som isolasjon og fattigdom.
16
Q
Hva kjennetegner store negative hendelser?
A
Plasserer sterke krav på oss til å klare å håndtere.
17
Q
Hva kjennetegner katastrofale hendelser?
A
Bruker å skje plutselig og bruker å påvirke mange mennekser.
18
Q
Hva er de hendelsene som ofte gir mest ubehag?
A
Oppstår plutselig og uforutsigbart og har påvirkning på person over lengre tid.
19
Q
Hva innebærer stress responser?
A
Innebærer kognitive, fysiske og atferdskomponenter
20
Q
Hva består prosessen av kognitiv vurdering/evaluering av?
A
Indikerer 4 sentrale aspekter av vurderings prosessen:
- Vurdering av naturen og kravene til situasjonen (primær vurdering)
- Vurdering av ressursene tilgjengelig for å håndtere kravene (sekundær vurdering)
- Vurdering av hva konsekvensene til situasjonen kan bli
- Vurdering av personlig mening - hvordan utfallet vil påvirke oss.
21
Q
Hva innebærer i primær vurderingen?
A
Første engasjere seg i primær vurdering av situasjonen - tolker du situasjonen som godartet, nøytral/irrelevant eller truende i henhold til situasjonens krav.
22
Q
Hva innebærer i sekundær vurderingen? Hva kan håndteringsevner/ressurser være?
A
På samme tid involvere sekundær vurdering - opplever du at du har nødvendige ressurser til å håndtere situasjonen på en suksessfull måte.
Kan være kunnskap, evner, muntlige evner, sosiale ressurser osv.
Om du opplever at dine ressurser er manglende i forhold til kravene fra situasjonen: du opplever stress
23
Q
Hva innebærer vurdering av konsekvenser?
A
Ser på konsekvenser ved å ikke klare å nå opp til kravene med sine ressurser. Inkludert når det kommer til alvorlighetsgraden ved konsekvensene og sannsynlighet for konsekvenser.
24
Q
Hva innebærer vurdering av personlig mening i forhold til konsekvenser?
A
Kan være relatert til grunnleggende tro om en selv og verden.
25
Hva kan feiltolkning av de ulike vurderingene føre til?
Unødvendig stress responser.
Eksempelvis: ved å undervurdere egne evner eller tenke at konsekvenser er mere alvorlig enn de egentlig er.
26
Hva er general adaption syndrome (GAS) av Seyle?
Beskriver kroppens fysiologiske respons på stress over tid. Den viser hvordan kroppen reagerer i tre faser.
27
Hvilke tre stadier innebærer denne modellen/teorien?
1) Alarm stadiet: Kroppen reagerer på en stressor ved å aktivere det sympatisk nervesystem og utløser stresshormoner. Akutt respons som gir kroppen energi til å møte utfordringen. Adrenalin og kortisol frigjøres. Fysiologiske reaksjoner som økt puls, raskere pust og økt blodtrykk. Fight or flight.
2) Motstandsstadiet: Stresset vedvarer, kroppen forsøker å opprettholde en slags balanse. Kroppen fortsetter å frigjøre stresshormoner, men i mindre grad. Kan vare i dager, uker eller måneder, avhengig av stressorene intensitet og varighet.
3) Utmattelsesstadiet: Hvis stresset varer over lang tid og er intens, vil kroppen etterhvert nå utmattelses fase. Her vil kroppen være mere utsatt for sykdom (svekket immunsystem, depresjon, utbrenthet, hjerte- og karsykdommer) og kan forårsake død.
28
Hva kan være problematisk med den evolusjonære fight or flight respons?
I dag kan denne responsen anses som mere uhensiktsmessig respons for å håndtere psykologiske stressorer i moderne tid.
29
Hva kan føre til lengre psykologiske påvirkninger? Med eksempel.
Svært katastrofiske hendelser kan føre til sterke og langvarige psykologiske påvirkninger.
Eksempel: mer enn 50 år etter det fæle med holocaust, har psykologiske arr forbitt hos mange Jødiske overlevende av Nazi konsentrasjonsleirer. Mange overlevende som var barn, og mistet familie er fortsatt preget av mye angst, usikkerhet, vanskelighet i å forme nære relasjoner osv.
30
Hva viser forskning i forhold til stress og korrelasjon med “disstress”?
Jo flere negative livshendelser som rapporteres jo mere sannsynlig at de rapporterer psykisklogisk ubehag, angst, depresjon etc.
Eksempel: mellom 50 til 80% av deprimerte mennesker opplever en stor negativ livshendelser innen 6 måneder før depresjonen inntraff.
Allmenn kjent: stress fører til “disstress”. Men sier ingenting om det kausale sammenheng.
31
Hvordan kan stress føre til sykdom? Med eksempler fra forskning.
-Både umiddelbart: plutselig økning i blodtrykk - kan føre til plutselig død.
-Over tid: ektefelles død, viste mere dødelighet i de enkene og enkemennene enn de som var gift. Etter døden, et år etter, helsen ble dårligere hos 2/3 deler. Mer dødelighet hos menn.
-Kan også føre til høyere dødelighet ved kroniske sykdommer
-Utbrenthet: et psykologisk syndom som et resultat av langvarig utsettelse for stressorer på jobb og karakterisert ved utslitthet, depersonalisering og ineffektivitet. - kan føre til flere sykdommer.
32
Hvordan kan fysiologiske responser til stressorer skade kropssystemer?
Fysiologiske stressresponser kan skade kroppen, spesielt ved kronisk stress. Langvarig aktivering av stresshormoner som adrenalin og kortisol kan føre til:
-Kardiovaskulære problemer: Høyt blodtrykk, hjerteproblemer og åreforkalkning.
-Svekket immunforsvar: Økt risiko for infeksjoner, autoimmune sykdommer og kronisk betennelse.
-Fordøyelsesproblemer: Magesår, irritabel tarm og dårlig næringsopptak.
-Hjernepåvirkning: Svekket hukommelse, angst, depresjon og søvnproblemer.
-Hormonforstyrrelser: Diabetes, redusert fertilitet og menstruasjonsforstyrrelser.
-Kroniske smerter: Muskelspenninger og benskjørhet.
God stressmestring, fysisk aktivitet, sunn livsstil og sosial støtte kan redusere disse effektene.
33
Hva består immunsystemet av og hva er immunsystemet?
Mange organer og celler. Kroppens forsvarssystem som beskytter mot infeksjoner, virus og bakterier. Består av antibodies som angriper antigener. Gjenkjenner ulike antigener.
34
Hvordan fungerer immunsystemet som en forsvarsmekanisme?
Når immunsystemet har støtt på en substans som er fremmed for kroppen, kjent som antigen, vil det kjenne igjen antigenet umiddelbart i fremtiden. – Antigener trigger biologisk respons fra immunsystemet, som deretter setter i gang med å lage nødvendige antibodies for å ødelegge bakterie, virus eller unormale celler eller kjemiske molekyler som antigene egenskaper.
35
Sammenheng mellom stress og immunsystemet?
Kan minke immun system effektivitet og dermed økende grunn til sykdom.
36
På hvilken måte kan stressorer påvirke immunsystemet? (lang forkalaring)
Kortvarig stress: Akutt stress kan. styrke immunsystemet ved å øke produksjonen av immunceller, slik at kroppen raskt kan håndtere en trussel. Hjelper på skader eller infeksjoner.
Langvarig stress: -Immunsvekkelse: Høye nivåer av kortisol gjør kroppen mer utsatt for infeksjon.
-Kronisk betennelse: Ubalanse i immunsystemet kan overaktivere betennelsesprosesser. Kan føre til diabetes, hjerteproblemer eller autoimmune lidelser.
-Dårlig sårheling: Redusering av kroppens evne til å reparere vev og helbrede sår.
37
Forskjell på naturlig immunitet og spesifikk immunitet?
Naturlig immunitet – skjer fort – ofte innen minutter. En type er inflammasjon. Spesielle immune celler samles på stedet og frigjør flere giftige substanser som skal drepe innvandrere.
Spesifikk immunitet – mere målrettet prosess og tar lengre tid før det oppstår, noen ganger opp til flere dager.
38
Hva viser studier er det farligste ift. immunsystemet?
Studie viste at kroniske stressorer, var mest skadelige hadde undertrykkende effekt på begge typer immunitet.
39
Hva er biphasic modell?
Forskning støtter biphasic modell som sier at akutt stress forbedrer immunresponsen, mens kronisk stress undertrykker den.
40
Hva er sårbarhetsfaktorer?
Sårbarhetsfaktorer er faktorer som øker personers mottakelighet til stressende hendelser. Dette kan være: lav sosial støtte, dårlige mestringsstrategier og personlighetsfaktorer som nevrotisme.
41
Hva er beskyttende faktorer?
Beskyttende faktorer er miljømessige eller personlige ressurser som hjelper folk til å håndtere stressende situasjoner mere effektivt. Dette kan være: høy sosial støtte, fysiologisk reaktivitet, effektive mestringsstrategier og personlighetsøaktorer som hardiness osv.
42
Hvorfor er sosial støtte viktig?
Og hva viser studier?
En av de viktigste miljømessige ressurser og sentralt til sekundær vurdering.
Studier fra flere land fulgte menneskers velvære av 37 k opp til 12 år. Selv etter å ha tatt hensyn til medisinske risiko faktorer som alder, røyking, høyt blodtrykk, fedme og lite mosjon (osv), fant at mennesker med svake sosiale bånd hadde dobbelt så stor risiko for å dø i løpet av perioden sammenlignet med de som hadde sterke sosiale bånd.
43
Hvilken måte kan sosial støtte påvirke helsen?
Blant annet via immunsystemets funksjon:
Studerte mennesker med ektefeller som ble behandlet for kreft og opplevde psykologisk stress. Når de ble utsatt for et antigen, ektefeller som hadde vurdert som høy i sosial støtte produserte flere immun celler.
Viste ikke økende immun funksjon, men heller redusert emosjonelt “distress”.
Og gi mere velvære - gir mere følelse av identitet og mening. Kan også redusere utsettelse for risikofaktor: ensomhet, gi også mere kontrollfølelse av situasjonen. Også føre til at en får et sosialt press om å IKKE håndtere stress på uhensiktsmessige måter (ruse seg, drikke osv).
44
Hva er noe som kan gjøre mennesker spesielt sensitiv for stressorer? (hint: fysiologisk)
Fysiologisk reaktivitet.
Går ut på responser fra det autonomiske og endokrine systemet. Kroppens fysiske respons på stressorer.
Dette kan være svært forskjellig fra person til person, og dermed variere i konsekvenser av stress. Personer med nevrotisme har en tendens til å ha intense og langvarige responser - og er mere sensitiv til stress. - mere risiko for flere sykdommer.
45
Hvordan virker de to ulike stresshormonene på kroppen?
To typer stresshormoner - kortisol og katekolaminer er viktige lenker mellom fysiologisk reaktivitet og helse.
Har forskjellige effekter på kroppen: Kortisol aktivering effekter varer mye lengre og virker til å være mere skadelig enn de som er produsert av katekolaminer. Kortisol reduserer immun system funksjoner og hjelper med å produsere fettavleiringer i arteriene som kan føre til hjertesykdom.
Mens katekolaminer kan øke immun system funksjon - fysisk aktivitet lager katekolamin produsert aktivering.
46
Hvordan kan type atferdsmønster påvirker stress responser ift. helse?
Type A atferds mønster: mennesker som viser denne atferden er under et stort press og setter høye krav til seg selv og andre.
Har høyere sannsynlighet for hjertesykdom (CHD). Grunnet negative emosjoner og en tendens til å overreagere fysiologisk sett til stressende hendelser.
47
Hva er hardiness? Hvordan oppfatter de situasjoner?
Hardiness er en stress beskyttende faktor som kan reduseres til tre faktorer: vurdering (tro) på forpliktelse, kontroll og utfordringer.
Oppfatter situasjoner som muligheter ovenfor trusler. Opplever mere kontroll over resultat og føler at de klarer å påvirke utfall. Mere velvære og bedre prestasjon. - oppfattelse av kontroll svært sterk i forhold til stress.
48
Hva er “coping self-efficacy”?
“coping self-efficacy” er troen på at vi kan utføre atferder som er nødvendig for å håndtere ting på en suksessfull måte.
Viktig beskyttende faktor.
49
Hva mer kan anses som viktige faktorer for å håndtere stress på en god måte? Annet enn det vanlige (hint: religion)
Det å finne mening i traumatiske livshendelser er relatert til bedre fysisk og mental helse. - religion.
Vår evne til å tenke optimistisk og pessimistisk tro om hvor sannsynlig det er at ting skjer spiller også en viktig rolle i håndtering av stressorer.
50
Hva viser studier fra svært motstandsdyktige barn? Trenger man alle og hva er mest sentralt?
A
Studier av svært motstandsdyktige barn viser viktige karakteristikker som bidrar til positive utfall når barn modnes, som god intellektuelle evner, sosiale evner, selveffektivitet- og håp (optimisme og håp) vanligvis pleiet av sosial støtte fra minst en omsorgsfull voksen i barnets liv. Trenger ikke alle, men noen. Sosial støtte og gode intellektuelle evner er mest sentralt.
51
Hva er de tre hovedklassene for håndtering av stress?
1. Problem-fokusert håndtering
2. Emosjons-fokusert håndtering
3. Søke sosial støtte
52
Hva går problem-fokusert håndtering ut på? + et eksempel
Strategier til å konfrontere og direkte delae med kravene fra situasjonen eller til å forandre situasjonen slik at den ikke lengre oppleves som stressende.
Eksempel: studere før en prøve, eller gå direkte til en person for å finne ut av en misforståelse.
53
Hva går emosjons-fokusert håndtering ut på? + et eksempel (avoidance og acceptance)
Strategier for å lede de emosjonelle responsene som kommer av en stressende situasjon.
Eksempel: prøve å vurdere en situasjon slik at den har minimal emosjonell effekt. Unngåelse: en student drar på en fest for å prøve å glemme en test som dem bør øve til. Aksept: En person aksepterer at han ikke kan gjøre noe med det at han har kreft.
54
Hva går søken om sosial støtte ut på? + et eksempel
Gå til andre for assistanse og emosjonell støtte i tider med mye stress.
Eksempel: Studenten spør om hjelp av sine medelever til testen. Aksepterte og dro nytte av sosial støtte.
55
Hvilke håndterings strategier er mest effektive?
Problem-fokusert håndtering samt sosial støtte er oftest assosiert med et ønsket utfall ift. tilpasning til en stressor.
56
Når er emosjons-fokusert håndtering best?
Når en ikke evner å kontrollere situasjonen, da er evnen til å kontrollere responsen til stressor adaptivt.
57
Hva er mest adaptivt i forhold til ulike håndterings strategier?
Vil være ulikt - kommer an på karakteristikker av situasjonen, evnen som blir brukt og hvor passende strategien er.
Beste situasjon: kunne bruke varierende teknikker og vite når og hvordan man kan tilføre dem mest effektivt.
58
Har kjønn og kultur noe å si for håndtering av stress?
Ja, kvinner rapporterer å bruke mere håndteringsstrategier enn menn. Speiselt sosial deling. Menn mere problem-fokusert håndtering.
59
Er sosial deling - “trauma disclosure” sentralt?
Trauma disclosure har vist seg å ha positive effekter på fysisk og psykisk velvære. Alvorlig emosjonell tilbakeholdenhet kan være en risiko faktor for kreft og andre sykdommer. Fleksibilitet i emosjonell uttrykkelse og emosjonell undertrykkelse virker til å være ønskelig.
60
Hva menes med at kvinner mere sannsynlig tend-and-befriend?
Menn engasjerer seg ofte i fight or flight respons, mens kvinner : Tending involverer å ta vare på en selv, beskytte avkom og signifikante andre.
Promoterer trygghet og reduserer ubehag.
Befriending er skapelsen og vedlikehold av sosiale nettverk som kan hjelpe denne prosessen.
Fra et evolusjoanelt perspektiv - mere omsorg.
61
Eksempel på en studie som viser dette:
Studie: se på viktigheten av støtte fra en ektefelle som reduserte kvinner negative emosjonelle responser til en trussel. kvinner ble utsatt for en trussel – elektrisk sjokk – målte hjerne responser (fRMI). Viste at støtte fra en ektefelle reduserte hjernerespons til en trussel. Viste også at de som opplevde lav eller begrenset tilfredshet i ekteskapet var også korrelert med redusert hjerne aktivering ved trussel. - nyere forskning viser at det ikke er kjønnsspesifikt.
62
Hva foreslår modeller for å redusere stress?
Ofte foreslår de at vi kan redusere stress ved å justere en av stressets største komponenter: vurdering/evaluering av situasjonen, kontrollere fysiologisk aktivering osv.
63
Hva går kognitiv restrukturering ut på? + et eksempel
Systematisk oppdage/avdekke, utfordre og erstatter irrasjonelle ideer.
Eksempel: du føler deg trist eller skyldfølelse – stille det som føles så ille spørsmål som «hva er det som er så ille med det?» «ville det vært så fælt om….?». Dette hjelper med å gjenkjenne ting som ikke så forferdelig. – kan være bra fordi folk klarer å restrukturere effektivt – skifte tankemønstre fra destruktive tanker som vil ødelegge. – kan føre til lang-tid effekter.
64
Hva går selv-instruks trening ut på? + et eksempel
En teknikk hvor folk lærer å snakke til en selv og guide deres atferd gjennom metoder som hjelper dem å håndtere mere effektivt.
Forbereder ulike selv-instrukser som de bruker i 4 ulike steg av den stressfulle episoden. Forbereder seg til stressor, konfronterer stressoren, håndtere med følelsen av å være overveldet, og vurdere/evaluere håndterings innsatsen etter stressor.
Eksempel: Når de forbereder seg til en stressor kan de fortelle seg selv «stopp å bekymre deg, det er ikke farlig, det vil ikke hjelpe noen ting». Under selve situasjonen «nå må jeg puste, holde meg rolig, jeg er i kontroll over situasjonen».
65
Hva går somatisk avslapnings trening ut på?
Et middel for frivillig reduksjon og unngåelse høye nivåer av aktivering.
Spenner ulike muskelgrupper i kroppen og parrer løsning av spenning med et triggende ord som «slapp av». Og utpustfasen i pustesyklusen.
66
Hva innebærer meditasjon? Og hva bidar det til?
Meditasjon er også en teknikk – avslapper kroppen og:
Kognitiv avslapning: en fredelig, sinns-klarende stadiet.
67
Hva er mindfullness? Og hva bidrar det til?
Er et mentalt stadium preget av bevissthet, fokus, åpenhet og aksept av umiddelbare hendelser.
Forsøker å utvikle ikke-dømmende å være oppmerksom på nåtiden kan hjelpe å regulere tanker, følelser og resulterer i positive psykologiske konsekvenser
-Redusere negative dimensjoner av stress – angst og depresjon
-Effektivitet i å redusere stress eller å minke ubehag
68
Sentral teori innen stress:
Allostase er et begrep som beskriver prosessen der kroppen opprettholder stabilitet gjennom endring. Dette innebærer at kroppen tilpasser seg stressfaktorer ved å justere fysiologiske responser, slik at den kan håndtere varierende krav og opprettholde helse og velvære.
69
Hvilke sykdommer var størst dødsårsaker før kontra nå?
Før var det mere infeksjonssykdommer som influensa som kunne fikses med mere modernisert medisin, mens nå er det mere sykdommer som er forårsaket av atferdsmønstre.
De 10 ledende årsakene for død kan være forårsaket av risiko atferd: røyking, ingen mosjon og dårlig matinntak.
70
Hvilke hovedkategorier er det når det kommer til helse atferd?
Helsefremmende atferd: mosjon, trygg sex, jevnlig sjekk hos lege
Risiko atferd: feite dietter, tobakk bruk, ubeskyttet sex, ingen mosjon
71
Hvilke to typer teorier finnes for endring av helseatferd?
Kognitive teorier og steg teorier.
72
Hva omhandler ofte kognitive teorier:
Ofte fokus på holdninger, selv persepsjon av self-effiacy, persons tro og forventninger til fremtiden.
73
Hva går helse-tro modellen ut på?
En heile atferds teori som foreslår at personlig trussel og kost-nytte analyse sammen avgjør om en person engasjerer seg i en spesifikk helse atferd.
74
Hva går teori av planlagt atferd ut på? + 2 sentrale stikkord.
I følge denne teorien er den beste prediksjonen for at det skal skje en atferdsendring personens intensjon til å utføre atferden.
Sentralt: holdninger, oppfattet atferdskontroll
75
Hva er en intensjon?
En persons motivasjon til å oppføre seg på en spesiell måte, som indikerer hvor mye innsats en person er villig til å investere for å utføre atferden.
76
Hva går “stadier av endring” teorien ut på?
Er en stegsteori om intensjonell atferds endring. Den definerer 6 store steg i endringsprosessen. Personen havner frem og tilbake i mellom disse stegene ettersom at endring ikke er en lineær prosess.
77
Hvorfor er trening viktig? og hvilken type trening er mest gunstig for helse?
Trening er sentralt for å forhindre utviklingen av ulike sykdommer: hjerte og karsykdommer, diabetes, fedme, stress, angst og depresjon.
Aerob trening svært sentralt: vedvarende aktivitet som hever hjertefrekvensen of øker kroppens behov for aktivitet. - viktig å opprettholde trening.
78
Hva mere er store problemer for helse/verdens helse? Omtrent blitt en form for epidemi?
Fedme - i 2008 WHO fant at 400 millioner voksne og 20 millioner barn under 5 år var overvektig. Er en risikoatferd i form av at en kan utvikle sykdommer: nyresykdom, kreft, diabetes og hjerte og- karsykdommer også stor korrelasjon med dødelighet.
79
Hva regnes som helsetruende atferd? Og hva skjer i kroppen?
AIDS/HIV på 5 plass av de ledende dødsårsaker for lavinntektsland. Lammer immunsystemet blir deretter sårbare for ulike virus, bakterier og svulster.
80
Hvordan kan rusbruk påvirke helsen? Og hva fungerer i intervensjonsprogram?
Tobakksbruk svært farlig- også passiv røyking. Alkohol også svært farlig i store mengder også moderat mengde. - koster mye.
81
Hvordan kan massemedia kampanjer påvirke rusbruk?
Gjøre de bevisst på sine problemer, motivere til å ta tak i problemet og få de til å tro på at de kan endre seg. Kan påvirke direkte og indirekte, men ganske passive.
82
Hva er motiverende intervjuer?
Leder personen til hans eller hennes egen konklusjon ved å spørre spørsmål som fokuserer på forskjeller mellom det nåværende stadiet og individets ideelle selvbilde, ønsket atferder og ønsket utfall.
83
Hva innebærer multi-modale behandlingsmetoder? Og fungerer det? + eksempel
Behandlinger som ofte kombinerer biologiske mål med psykologiske mål. Eksempel: aversjonsterapi, avslapnings og stress håndterings trening osv.
Kan fungere svært bra: alkohol og aversjon (kvalmende middel) førte til 65% var totalt fraværende et år senere.
84
Hva går harm-reduction ut på?
Forebyggings strategi som er designet ikke for å eliminere problematferd, men for å redusere skadende effekter av den atferden når den oppstår.
85
Hva er tilbakefall prevensjon, tilbakefalls brudd effekten og non-adherence?
Tilbakefall prevensjon handler om å forebygge at man faller tilbake i en adferd. Tilbakefallsbrudd effekten handler om at man blir misfornøyd med seg selv for å falle tilbake og at man får mindre mestringstro. Dette øker risiko for vedvarende bruk.
Non-adherence handler om at man velger å ikke høre på helsepersonell.
86
Hva kan man si om å tenke optimistisk?
Optimistisk tenkning gjør faktisk at man lever lengre, selv i tilfeller hvor man lider av livstruende sykdom!
Optimisimse reduserer utvikling av sykdom.
Jo mer positiv til aldring, jo lengre lever man!
