Kap 13 - Motivasjon & emosjon

Question 1

Hva er motivasjon?

Answer 1

Motivasjon er en prosess som påvirker retningen, utholdenheten og kraften til målrettet atferd. Man kan også si at det er drivkraften bak atferden vår.

Question 2

Hva mener vi med motivasjonsteorier?

Answer 2

Ulike tilnærminger (perspektiver) til forståelse av motivasjon.

Question 3

Nevn to biologiske teorier om motivasjon

Answer 3

Innsikt-teori og driv-teori

Question 4

Forklar instinkt-teorien om motivasjon

Answer 4

Darwins evolusjonsteori inspirerte tidlige psykologiske synspunkter som instinkter motiverer mye av vår oppførsel. Et instinkt er en arvelig karakteristikk felles for alle medlemmer av en art, som automatisk produserer en bestemt respons når organismen blir utsatt for en bestemt stimuli. William James betraktet mange reaksjoner som menneskelige instinkter, fra fysiologiske aktiviteter som gråt og biting, til mer sosiale aktiviteter som imitasjon, sympati og lek.

Teorien om menneskelige instinkter bleknet fordi lite bevis støttet de, og de stolte ofte på sirkulære resonnementer, som: “Hvorfor er folk grådige? Fordi grådighet er et instinkt. Hvordan vet vi at grådighet er et instinkt? Fordi folk er grådige.” Og dette sirkulære resonnementet forklar ingenting. Idag så studerer forskere genetikk med tanke på motivasjon mer produktivt. Blant annet så bruker de tvilling- og adopsjonsstudier for å se hvor mye arvelighet står for variasjonen hos mennesker i flere aspekter av motivasjon.

Question 5

Forklar driv-teorien om motivasjon

Answer 5

Hevder at adferd er drevet av biologiske behov som skaper indre spenninger eller driv, som individer søker å redusere.

Teorien ble først utviklet av Clark Hull og bygger på prinsippet om homeostase, hvor kroppen prøver å opprettholde en stabil, balansert tilstand. F.eks. At man skjelver når det er kaldt, eller svetter når det er varmt.

Eks. Sult (driv) fører til at du spiser (adferd) for å redusere ubehaget (spenningen) og gjenopprette kroppens energi nivå (Homeostase).

Question 6

Hva går kritikken mot driv-teorien ut på?

Answer 6

Teorien har vært godt brukt på aspekter av motivasjon med sterke biologiske komponenter, slik som sult og tørst. Men det har blitt kritisert for å være ute av stand til å forklare mindre biologisk drevet oppførsel, som for eksempel å gå til kunstgallerier eller for oppførsel som ser ut til å øke i stedet for å redusere aktivering eller drifter, som for eksempel når vi hopper over måltider for å gå ned i vekt, eller når vi tar frykt fremkallende berg-og-dal-baner.

Question 7

Hva handler tilnærmingen om optimal aktivering om?

Answer 7

En tilnærming som både har biologiske aspekter ved seg, men tar også med personens kontekst eller miljø med i forståelsen.

Tilnærmingen argumenterer for at nivået med stimulering i miljøet påvirker hjernens aktivering, som igjen påvirker adferden vår, når det gjelder tilnærming eller unngåelse. For lite eller for mye stimulering vil begge bli ansett som uønsket, et sted mellom disse tilstandene vil være optimal stimulering. Derfor, hvis den presenteres med et kjedelig miljø, vil organismen søke stimulering, og når den presenteres med et overstimulerende miljø, vil den søke fred og ro.

Question 8

Hva mener Jeffrey Grey at tilnærmingen om optimal aktivering gjenspeiler?

Answer 8

Aktiviteten til to forskjellige nevrale systemer i hjernen:
BAS (behavioural activation system) og BIS (behavioural inhibition system).

Question 9

Hva er BAS?

Answer 9

Først er atferdsaktiveringssystemet (BAS/behavioural activation system), som vekkes til handling av signaler om potensiell belønning og positiv behovstilfredsstillelse.

Aktivitet i dette nevrale systemet får personen til å begynne eller øke bevegelsen mot positive mål i påvente av nytelse. BAS produserer følelser av håp, oppstemthet og lykke.

Question 10

Hva er BIS?

Answer 10

Det andre systemet er atferdshemmingssystemet (BIS/behavioural inhibition system), som underbygger unngåelsesmotivasjon.

BIS reagerer på stimuli som signaliserer potensiell smerte, ikke-forsterkning og straff, og produserer frykt, hemming av atferd, samt flukt- og unngåelsesatferd.

Question 11

Hvordan varierer mennesker BAS og BIS?

Answer 11

Mennesker med ulike personlighetstyper er forskjellige i til hvilken grad de viser atferds-aktivering eller hemming.

Folk høyt i BAS foretrekker forandring og nye ting, mens høy BIS-aktivitet fremmer en preferanse for det kjente.

Kvinner har en tendens til å skåre høyere på BIS-målinger enn menn.

Question 12

Hva er insentiver?

Answer 12

Insentiver er miljømessige stimuli som drar en organisme mot et mål.

For eksempel så kan en god karakter være et insentiv for en som studerer.

Question 13

Hvorfor responderer folk ulikt på samme insentiver? Gi et eksempel

Answer 13

Ifølge en kognitiv tilnærming, forventnings X verdi teorien, bestemmes målrettet atferd i både av styrken til personens forventninger om at en bestemt oppførsel vil føre til et mål, og av den insentivverdien individet setter på det målet.
Disse to faktorene blir multiplisert som gir ligningen: motivasjon = forventning X insentiv-verdi.

Eks. Lise jobber hardt med studiene fordi hun tror (forventning) at jo mer hun studerer, desto større sjanse er det at hun får en A (insentiv), og hun verdsetter en A høyt. Per tror også at å studere mye vil føre til en A, men en A har lite verdi for han i dette faget. Mens Ole verdsetter en A, men tror at det å studere hardt gjør det lite sannsynlig for ham å få en god karakter. Derfor vil ikke Per og Ole studere like mye som Lise.

Question 14

Hva er indre og ytre motivasjon?

Answer 14

Kognitive teoretikere skiller også mellom indre og ytre motivasjon.
Ytre motivasjon er å utføre en aktivitet for å oppnå en ytre belønning eller å unngå straff.

Mens indre motivasjon er å utføre en aktivitet for dens egen del, fordi man liker det eller fordi det utfordrer oss.

Å studere mye for å få en god karakter, er et eksempel på en som har ytre motivasjon.

Question 15

Hva er det psykodynamiske synet på motivasjon?

Answer 15

Et av de tidligste eksemplene på denne typen teori ble foreslått av Freud i 1923. Han foreslo at energi fra vårt ubevisste sinn kan forme oppførselen vår. Spesielt sterke drifter, som omhandlet sex og aggresjon, må mennesker finne sosialt akseptable måter å forløse disse energien eller instinktene. For eksempel kan skjulte aggressive impulser stimulere en motivasjon til å være advokat eller idrettsutøver.

Forskning gir lite støtte for Freuds teori, men hans arbeid stimulerte andre psykodynamiske teorier og fremhevet andre motiver for oppførsel, som folks ønsker om selvtillit og sosial tilhørighet. Moderne psykodynamiske teoretikere fortsetter å understreke at, sammen med bevisste mentale prosesser, kan ubevisste motiver motivere oss til å handle på visse måter.

Question 16

Forklar Maslows syn på motivasjon

Answer 16

Abraham Maslow foreslo en bred motivasjonsmodell. Han mente at mange av perspektivene tatt i psykologien ignorerer et sentralt menneskelig motiv, nemlig vår streben etter personlig vekst. Han foreslo konseptet med et behovshierarki, en progresjon som inneholder fysiologiske behov, som behov for vann og mat, på bunnen og unike menneskelige behov på toppen. Etter at våre grunnleggende fysiologiske behov er tilfredsstilt, fokuserer vi på vårt behov for trygghet. Når det er oppfylt, ivaretar vi behov på neste høyere nivå, og så videre. Hvis situasjoner endrer seg, og behovene på lavere nivå ikke lenger er oppfylt, retter vi oppmerksomheten mot dem igjen til de er tilfredsstilt.

I sitt tidligere arbeid så Maslow selvaktualisering, som representerer behovet for å oppfylle vårt potensial som det ultimate menneskelige motivet. Det motiverer oss til å perfeksjonere oss selv mentalt, kunstnerisk, emosjonelt og sosialt, til å utforske handlinger for deres iboende tilfredsstillelse i stedet for å få aktelse og tilhørighet, og til å leve dype og meningsfulle liv dedikert til forbedring av alle mennesker, ikke bare oss selv. Maslow mente at folk blir så fokuserte på å oppnå tilfredsstillelse av behovene lavere i hierarkiet at de bruker lite tid på å fokusere på alt de kan være. De menneskene som når selvaktualisering kan, hevdes det, gi enorme bidrag til vår verden. Eksempler på slike individer er Einstein, Gandhi og Mor Theresa. Noen av disse menneskene antas å oppnå en tilstand av selvoverskridelse (self-transcendence), og beveger seg forbi et fokus på seg selv for å forplikte seg til andres velferd, forplikte seg til åndelig oppfyllelse og forpliktelse til en sak høyere enn dem selv. I sitt senere arbeid la Maslow til selvoverskridelse (self-transcendence) på toppen av sitt behovshierarki.

Question 17

Forklar selvbestemmelsesteorien/
SDT.

Answer 17

Selvbestemmelsesteori (SDT/self-determination theory) fokuserer på tre grunnleggende psykologiske behov som er grunnleggende for sunn utvikling: k
Kompetanse, autonomi og slektskap. Mennesker er mest tilfredse med livet når de er i stand til å tilfredsstille disse grunnleggende behovene.

Behovet for kompetanse gjenspeiler den menneskelige motivasjonen til å mestre nye utfordringer og å perfeksjonere ferdigheter.

Behovet for autonomi representerer et forsøk på å oppnå større frihet og en regulering av selvet, heller enn av ytre krefter. Det fører til større selvintegrering, følelser av personlig kontroll og selvaktualisering.

Det tredje grunnleggende behovet er behovet for tilhørighet og refererer til selvets ønske om å knytte meningsfulle bånd med andre. Viktigheten av selvbestemmelsesteoriens tre grunnleggende behov har blitt støttet sterkt av forskning.

Question 18

Forklar hva positiv psykologi er, og et viktig begrep herfra.

Answer 18

Positiv psykologi er studiet av forholdene og prosessene som bidrar til blomstringen av optimal funksjon av mennesker, grupper og institusjoner. Et nøkkelbegrep innenfor rammen av positiv psykologi er flyt (flow), tilstanden av total involvering i en aktivitet som krever optimal konsentrasjon. Og flyt fanger den høyeste formen for indre motivasjon.

Question 19

Hva er metabolisme?

Answer 19

Metabolisme er kroppens energiutnyttelseshastighet.

Question 20

Er lysten til å spise kun knyttet til energiforsyning?

Answer 20

Lysten til å spise oppstår ikke bare når vi har lite energi og stopper når vi føler oss mette. Kroppen din overvåker energiforsyningen, men denne informasjonen samhandler med andre faktorer for å regulere matinntaket. Sult og metthet er derfor ikke nødvendigvis knyttet til umiddelbare energibehov.

Question 21

Hva går settpunkt-teorien ut på? Hva mener de som er uenige?

Answer 21

Mange forskere mener det finnes et settpunkt (set point), en biologisk bestemt standard som kroppsvekten reguleres rundt. Dette synet går ut på at hvis vi underspiser eller overspiser, endrer homeostatiske mekanismer vår energiutnyttelse og sult for å bringe oss tilbake nær vår opprinnelige vekt. Andre er ikke helt enige i denne teorien, og foreslår at når vi overspiser eller underspiser, gjør homeostatiske mekanismer det vanskeligere å fortsette å gå opp eller gå ned i vekt, men de returnerer oss ikke nødvendigvis til vår opprinnelige vekt. Over tid kan vi finne en ny vekt. De sier at biologi ikke bestemmer en fast kroppsvekt, men snarere et område eller sone for kroppsvekt.

Question 22

Hva er det som signaliserer sult/motiverer oss til å spise?

Answer 22

A
Sensorer i hypothalamus og i leveren overvåker blodsukkerkonsentrasjoner. Når blodsukkernivået synker, reagerer leveren ved å omdanne lagrede næringsstoffer tilbake til glukose og fettsyrer for å sikre at kroppen og hjernen tilføres energi når det er nødvendig. Endringer i tilførselen av glukose tilgjengelig til cellene gir et signal som hjelper hjernen med å regulere sult og sette i gang å spise. Så det ser ut til at motivasjonen for å spise ikke er relatert til mageinnholdet, men heller til nivåene av lagret energi.

Question 23

Hva er det som motiverer oss til å slutte å spise?

Answer 23

Det er bevis som tyder på at motivasjon til å slutte å spise oppstår når mage og tarm utvider seg, men også når spesielle kjemiske signaler sendes ut.

Question 24

Hva er leptin, og hvorfor er det viktig?

Answer 24

Leptin er et hormon som skilles ut av fettceller. Det går inn i blodstrømmen og når hjernen, hvor det reduserer appetitten og øker energiforbruket.
Studier med genetisk fete mus, viste at flere av de hadde et mutasjon i et gen som blir kalt for ob-genet. Dette gjør at fettcellene deres ikke klarer å produsere leptin. Leptin injeksjoner hjalp disse musene å få en normal vekt. Man har sett det samme hos noen mennesker som er overvektige. Disse genmutasjonene er veldig sjeldne hos mennesker, men når der til stede er de assosiert med ekstrem fedme, noe som viser viktigheten av normal leptin produksjon i menneskelig vektregulering.

Question 25

Forklar funksjonen til hypothalamus i regulering av matinntak.

Answer 25

Hypothalamus har en viktig funksjon i å regulere matinntak, spesielt to områder. Den laterale hypothalamus (LH) ble opprinnelig tenkt på som et “sult-på”-senter. Elektrisk stimulering av en rottes LH ville føre til at den begynner å spise, og å skade LH ville føre til at den nektet å spise, til og med til punktet av sulting. Tilsvarende ble den ventromediale hypothalamus (VMH) sett på som et “sult-av”-senter. Elektrisk stimulering av VMH ville få en sulten rotte til å slutte å spise, mens skader på VMH ville føre til en dobling eller tredobling av kroppsvekten. Men videre forskning viste at selvom LH og VMh spiller en viktig rolle i sultregulering, så er de ikke egentlige sult-på og sult-av sentre. Det er også andre ting som spiller en viktig rolle her.

Question 26

Hva er paraventrikulær kjerne, og hva er den involvert i?

Answer 26

Paraventrikulær kjerne er en klynge av hypotalamiske nevroner fullpakket med reseptorsteder for ulike transmittere som stimulerer eller reduserer appetitten, og denne er også involvert i sultregulering.

Question 27

Hva kan man si om kvinner og deres syn på kropp?

Answer 27

Det er tydelig trend fra 1950 tallet og fremover, om at en tynnere kropp er et ideal for kvinner. Med eksponeringen for tynne modeller i reklame og i media i store deler av verden, så er det ikke så rart at tall fra spørreundersøkelser viser at mange kvinner ikke er fornøyde med kroppen sin. Og at mange av dem som ønsker å være tynnere, har allerede en normal vekt. Det er en mindre forskjell mellom ønsket vekt og faktisk vekt hos kvinner som er mindre eksponert for det vestlige fokuset på tynnhet.

Question 28

Hvordan kan læring utløse sult?

Answer 28

Gjennom klassisk betinging lærer vi å assosiere lukten og synet av mat med smaken, og synet eller lukten disse matvarene kan utløse sultfølelse. For eksempel så kan det å spise være det siste du tenker på før du oppdager lukten fra et bakeri, som gjør at du plutselig er sulten.

Question 29

Hvordan påvirker arvelighet kroppsvekt?

Answer 29

Arvelighet påvirker ens basal metabolisme og tendensen til å lagre energi som enten fett eller magert vev? (lean tissue). Faktisk er identiske tvillinger som er vokst opp fra hverandre like like i kroppsmasse som identiske tvillinger oppdratt sammen. Generelle genetiske faktorer ser ut til å stå for omtrent 40-70 % av variasjonen i BMI blant kvinner og menn.

Question 30

Nevn to typer spiseforstyrrelser. Hva er en forskjell i hvordan pasientene ser på matrestriksjonene? Hvor mange er kvinner?

Answer 30

Anoreksi (anorexia nervosa) og bulimi (bulimia nervosa). Mens de fleste med anoreksi ikke ser på matrestriksjonene sine som problematiske, gjør de som lider av bulimi det vanligvis. Men de synes det er ekstremt vanskelig å endre mønsteret for overspising. 90% av de med anoreksi og bulimi er kvinner.

Question 31

Hva er anoreksi?

Answer 31

Anoreksi (anorexia nervosa) er en intens frykt for å være feit, slik at ofrene sterkt begrenser matinntaket til det punktet av selvsulting. Til tross for at de ser avmagret ut og veier mindre enn 85 % av det som kan forventes for deres alder og høyde, fortsetter personer med anoreksi å se på seg selv som tjukke. Anoreksi fører til at menstruasjonen stopper, gir bentap, stresser hjertet og er knyttet til betydelig økt risiko for dødelighet.

Question 32

Hva er bulimi (bulimia nervosa)?

Answer 32

Bulimi er en frykt for å bli tjukk, noe som får ofrene til å overspise og deretter kvitte seg med maten, vanligvis ved å kaste opp eller bruke avføringsmidler. Personer med bulimi forbruker ofte 2000-4000 kalorier under fråtsing, og i noen tilfeller kan de innta 20 000 kalorier per dag. Selv om de fleste som lider av bulimi har normal kroppsvekt, kan gjentatt tømming av mat gi alvorlige fysiske konsekvenser, inkludert mageproblemer og sterkt eroderte tenner. Mens de fleste med anoreksi ikke ser på matrestriksjonene sine som problematiske, gjør de som lider av bulimi det vanligvis. Men de synes det er ekstremt vanskelig å endre mønsteret for overspising.

Question 33

Hva er årsakene til anoreksi og bulimi?

Answer 33

Forskning tyder på at en kombinasjon av miljømessige, psykologiske og biologiske faktorer kan være involvert i årsaken anoreksi og bulimi. Anoreksi og bulimi er mer vanlig i industrialiserte kulturer hvor tynnhet sidestilles med skjønnhet. Personlighetsfaktorer er en annen brikke i puslespillet. Personer med anoreksi er ofte perfeksjonister og høypresterende som streber etter å leve opp til høye selvstandarder, inkludert strenge idealer om en akseptabel tynn kropp. For dem så blir det å miste vekt en kamp for suksess og kontroll. Perfeksjonismen og behovet for kontroll kan delvis stamme fra oppveksten deres. De beskriver ofte foreldrene sine som misbilligende og som setter unormalt høye prestasjonsstandarder. For noen med anoreksi kan matvegring bli forsterket av nøden de får foreldrene til å føle. Selvsulting blir en måte å straffe foreldre og å få litt kontroll. Et annet mønster dukker opp for personer med bulimi, som har en tendens til å være deprimerte og engstelige, viser lav impulskontroll og ser ut til å mangle en stabil følelse av personlig identitet. Matsuget deres utløses ofte av stress og negativ emosjoner, og fråtsing reduserer midlertidig den negative følelsesmessige tilstanden. Men skyld, selvforakt og angst følger fråtsingen/overspisingen, og rensing kan være en måte på å redusere disse negative følelsene. På den biologiske siden ser genetiske faktorer ut til å disponere noen mennesker for spiseforstyrrelser. Konkordansrater for spiseforstyrrelser er høyere blant eneggede enn toeggede tvillinger, og høyere blant førstegradsslektninger enn andre- eller tredjegradsslektninger. Mennesker med anoreksi og bulimi viser også unormal aktivitet av serotonin, leptin og andre kroppskjemikalier.

Question 34

Hvilke trinn går de fleste mennesker gjennom under samleie/når de er seksuelt opphisset?

Answer 34

Under samleie oppfatter folk ofte et fire-trinns fysiologisk responsmønster bestående av spenning, platå, orgasme og oppløsning.

Question 35

Hvordan fungerer hormonutskillelsen i seksuell motivasjon?

Answer 35

Hypothalamus spiller en nøkkelrolle i seksuell motivasjon. Den kontrollerer hypofysen, som regulerer utskillelsen av hormoner som kalles gonadotropiner i blodet. Gonadotropinene påvirker hastigheten som gonadene (testikler hos menn og eggstokker hos kvinner) utskiller androgener, som er både testosteron og østrogener. Kjønnshormoner har organisatoriske effekter som styrer utviklingen av mannlige og kvinnelige kjønnskarakteristikker. Kjønnshormoner har også aktiverende effekter som stimulerer seksuell lyst og atferd.

Question 36

Hva kan man si om psykologiske faktorer rundt sex?

Answer 36

Seksuelle fantasier kan utløse opphisselse. Dette er et godt eksempel på hvordan mentale prosesser kan påvirke fysiologisk funksjon. Mens psykologiske vansker eller psykologiske faktorer kan forstyrre seksuell opphisselse.

Question 37

Hva kan man si om kulturell påvirkning og sex?

Answer 37

Kulturelle normer er med på å bestemme seksuell praksis og tro som anses som riktig. For eksempel om det er greit å ha sex før ekteskap og hva slags klær man går med i offentligheten.

Question 38

Hva kan man si om miljøstimuli og seksuell lyst? Hva skjer når menn ser på seksuell vold?

Answer 38

Miljøstimuli påvirker seksuell lyst. Å se på seksuell vold styrker menns tro på voldtektsmyter og øker generelt menns aggresjon mot kvinner, i hvert fall midlertidig.

Question 39

Hva er seksuell orientering/legning?

Answer 39

Refererer til ens emosjonelle og erotiske preferanser for partnere av et bestemt kjønn.

Question 40

Hva er fundamental sosial motivasjonsfaktor?

Answer 40

Behovet for å høre til/tilhørighet er en viktig sosial motivasjonsfaktor. Maslow så på tilhørighet som et grunnleggende psykologisk behov.

Question 41

Fra et evolusjonsmessig perspektiv, hvorfor er tilhørighet viktig?

Answer 41

A Gjennom evolusjon så var det slik at de som var flinkere til å skape tilhørighet til andre, hadde større sjanse for å overleve og å reprodusere enn de som var mer tilbaketrukket

Question 42

Hvilke 4 grunner er blitt foreslått som grunner til at vi tilknytter oss?

Answer 42

Craig Hill foreslo at vi tilknytter oss av fire grunnleggende psykologiske grunner: 1. For å oppnå positiv stimulering 2. For å motta emosjonell støtte 3. For å få oppmerksomhet 4. For å tillate sosial sammenligning

Question 43

Hva er sosial sammenligning? Og hva hjelper dette oss med?

Answer 43

Sosiale sammenligninger innebærer å sammenligne vår tro, følelser og oppførsel med andre menneskers. Dette hjelper oss å finne ut om våre responser er «normale”, og gir oss mulighet til å bedømme nivået på våre kognitive og fysiske evner.

Question 44

Hvordan påvirker situasjonelle faktorer tilknytning?

Answer 44

Mange studier har vist at situasjonelle faktorer påvirker vår tilknytningstendens. For eksempel øker fryktfremkallende situasjoner vårt ønske om å være sammen med andre. Under nødssituasjoner, som i kjølvannet av jordskjelv, flom og orkaner, knytter mange mennesker bånd med fremmede.

Question 45

Hva er behov for prestasjon? (need for acheivement)

Answer 45

Behov for prestasjon er et positivt ønske om å utføre oppgaver og konkurrere med suksess med standarder for fortreffelighet.

Question 46

Hva stammer prestasjonstatferd fra? Hva er motiv for suksess og frykt for å mislykkes?

Answer 46

Prestasjonsatferd kan stamme fra et positivt orientert motiv for suksess, og en negativt orientert motivasjon for å unngå fiasko, ofte kalt frykten for å mislykkes. Motivet for suksess er den delen av BAS som er relatert til oppnåelsesdomenet. Frykt for å mislykkes er en BIS-funksjon.

Question 47

Hvordan gjør såkalte høybehovsoppnåere (high-need achievers) det sammenlignet med lavbehovsoppnåere (low-need achievers) det på ulike oppgaver?

Answer 47

Mennesker med høye prestasjoner og lav frykt for å mislykkes, kalt høybehovsoppnåere (high-need achievers), overgår ikke nødvendigvis lavbehovsoppnåere (low-need achievers) når forholdene er avslappet og oppgavene er enkle. Men når oppgaver er utfordrende eller viktigheten av å gjøre det bra er viktig, overgår personer med høye behov dem som oppnår lavt behov.

Question 48

Hva er prestasjonsmål-teori? (Achievement goal theory)

Answer 48

Prestasjonsmålteori fokuserer på måten suksess defineres på både av individet og innenfor selve prestasjonssituasjonen. På individnivå er prestasjonsmålteoretikere interessert i prestasjonsmål-orienteringen som folk har. De skiller mellom en mestringsorientering, der fokus er på personlig forbedring, yte maksimal innsats og perfeksjonere nye ferdigheter, og en egoorientering, der målet er å utkonkurrere andre, forhåpentligvis med minst mulig innsats. På situasjonsnivå fokuserer teorien på det motiverende klimaet som oppmuntrer eller belønner enten en mestringstilnærming eller en ego-tilnærming til å definere suksess.

Question 49

Hvilke 4 prestasjonsmål har vi? (achievement goals)

Answer 49

Mastery-approach, ego-approach, mastery-avoidance og ego-avoidance.

Question 50

Hva er mastery-approach mål?

Answer 50

Mastery-approach mål fokuserer på ønsket om å mestre en oppgave og lære ny kunnskap eller ferdigheter. For eksempel: Jeg vil lære så mye som mulig i dette faget.

Question 51

Hva er ego-approach mål?

Answer 51

Ego-approach mål reflekterer en konkurranseorientering som fokuserer på å bli vurdert positivt i forhold til andre mennesker. For eksempel: Jeg er motivert av tanken på å utkonkurrere de andre studentene i klassen.

Question 52

Hva er mastery-avoidance mål?

Answer 52

Mastery-avoidance mål reflekterer en frykt for å ikke prestere opp til ens egne standarder. For eksempel: Mitt mål er å unngå lære mindre enn det jeg kan i dette faget.

Question 53

Hva er ego-avoidance mål?

Answer 53

Ego-avoidance mål fokuserer på å unngå å bli utkonkurrert av andre. For eksempel: det viktigste er å unngå å gjøre det dårligere enn andre i dette faget.

Question 54

Forklar en teori som tar utgangspunkt i de fire prestasjons målene.

Answer 54

Ifølge 2 x 2 prestasjonsmål-teorien så kan alle bli beskrevet i en form av en prestasjons-motivasjons profil, ved å bruke slike utsagn som hører til de ulike målene.

Question 55

Hva slags mål gir best resultater på college?

Answer 55

Når det gjelder prestasjoner i akademiske omgivelser, kan det optimale motivasjonsmønsteret være en kombinasjon av mastery-approach mål og ego-approach mål. Mastery-approach mål øker gleden og interessen for aktiviteten, og ego-approach fremmer høyere prestasjoner innenfor det konkurransedyktige skolemiljøet, hvor karakterer ofte bestemmes av ens prestasjoner i forhold til andre. Det samme kan være tilfelle innen konkurranseidretter.

Question 56

Hvordan påvirkere miljøet motivasjon og prestasjoner?

Answer 56

I tillegg til individuelle variasjoner i mål-orienteringer, så vil også situasjonelle faktorer påvirke hvordan suksess bli definert. Sammenlignet med ego-involverende miljøer, fremmer mestringsinvolverende motiverende klima høyere nytelse og indre motivasjon, større følelse av selvbestemmelse, lavere nivåer av prestasjonsangst og bedre læring av ferdigheter, større innsats og høyere ytelse.

Question 57

Hvordan påvirker kulturelle normer prestasjonsmotivasjon?

Answer 57

Kulturelle normer former også prestasjonsmotivasjon. Individualistiske kulturer har en tendens til å understreke personlig prestasjon. I kulturer som legger vekt på kollektivisme, reflekterer prestasjonsmotivasjon sterkere et ønske om å passe inn i familien og den sosiale gruppen, møte dens forventninger og arbeide for dens mål.

Question 58

Hva er motivasjonskonflikt? Og hvilke typer har vi?

Answer 58

Motiverende mål er noen ganger i konflikt med hverandre. Våre ønsker om å oppnå suksess og å ha det gøy kan kollidere, for eksempel når vi må velge mellom å studere til en eksamen og å delta på en fest. Når noe tiltrekker oss, har vi en tendens til å nærme oss det, og når noe frastøter oss, har vi en tendens til å unngå det. Ulike kombinasjoner av disse tendensene kan produsere tre grunnleggende typer konflikter. Tilnærming-tilnærming konflikt (approach-approach), unngåelse-unngåelses konflikt (avoidance-avoidance) og tilnærming-unngåelses konflikt (approach-avoidance).

Question 59

Beskriv tilnærming-tilnærmings konflikt. (approach-approach)

Answer 59

Tilnærming-tilnærmings konflikt oppstår når vi står overfor to attraktive alternativer, og å velge det ene betyr å miste det andre. Konflikten er størst når begge alternativene er like attraktive, som å velge mellom to ønskede karrierer.

Question 60

Beskriv unngåelse-unngåelses konflikt. (avoidance-avoidance)

Answer 60

I kontrast oppstår unngåelse-unngåelses konflikt når vi må velge mellom to uønskede alternativer. For eksempel, skal jeg studere kjedelig materiale for en eksamen, eller dropper jeg å studere og mislykkes på eksamen?

Question 61

Beskriv tilnærming-unngåelses konflikt. (approach-avoidance)

Answer 61

Tilnærming-unngåelses konflikt innebærer å bli tiltrukket av og frastøtt av det samme målet. For eksempel blir et ekorn tilbudt mat av en person på en benk i parken, og er motivert av sult til å nærme seg, og motivert av frykt for å holde avstand. Eller at en mann ønsker et forhold med en kvinne, men frykter sjansen for en fremtidig avvisning.

Question 62

Beskriv hvordan styrke utvikles i unngåelses- og tilnærmingstendenser.

Answer 62

Vanligvis øker unngåelsestendensen i styrke raskere enn tilnærmingstendensen. Men den generelle styrken for tilnærming og unngåelsestendenser varierer mellom mennesker.

Question 63

Hvordan henger BAS og BIS sammen med motivasjon?

Answer 63

BAS-dominerte (behavioural activation system) individer mer tilpasset positive stimuli og muligheten for å oppnå ønskede resultater, mens de med sterke BIS-tendenser (behavioural inhibition system) er mer følsomme for faktiske og forventede negative utfall.

Question 64

Hva er emosjoner?

Answer 64

Emosjoner er følelsestilstander som involverer et mønster av kognitive, fysiologiske og atferdsmessige reaksjoner på hendelser. Emosjoner er til for å overleve.

Question 65

Hvordan henger emosjoner og motivasjon sammen?

Answer 65

Lazarus mente at motivasjon og emosjoner alltid henger sammen, fordi vi reagerer bare emosjonelt når våre mål er tilfredsstilt, truet eller frustrert. For eksempel kjenner vi på glede eller skuffelse når man oppnår eller ikke oppnår et mål.

Question 66

Hvordan kan vi si at emosjoner er adaptivt?

Answer 66

Emosjoner har viktige adaptive funksjoner. Emosjoner seter oss i stand til å takle den situasjonen vi står ovenfor, og det skaper en aktivering som er passende for det vi står ovenfor. Noen emosjoner, slik som frykt og redsel er en del av et nødaktiveringssystem som øker vår sjanse for overlevelse, som når vi må flykte eller kjempe når vi blir konfrontert av trussel eller fare. Skyldfølelse fungerer som en katalysator for unnskyldning og kompensasjon for skade, er med på å reparere og styrke sosiale bånd, noe som er adaptivt. Men også positive emosjoner, slik som interesse, glede og tilfredshet har viktige adaptive funksjoner. De hjelper oss å lage nære relasjoner og å utvide vår tenkning og atferd slik at vi oppdager/vurderer nye ideer og prøver nye måter på å oppnå målene våres. Emosjoner er også en viktig form for sosial kommunikasjon. Det gir signaler til omverden om hvordan vi har det, og påvirker andres atferd mot oss. Dette er også en adaptiv funksjon. For eksempel så vil det å uttrykke negative emosjoner som tristhet eller ubehag vekke reaksjoner som bekymring, empati og omsorg fra andre

Question 67

Hva er emosjonell intelligens?

Answer 67

I forskning på emosjoner kalles mennesker som har en høy evne til å selvregulere sine følelser på funksjonelle måter emosjonell intelligente. Emosjonell intelligens kan defineres som hvor god man er til å lese andres følelser nøyaktig, svare på dem på riktig måte, motivere seg selv, være bevisst sine egne følelser og regulere og kontrollere sine emosjonelle reaksjoner. Emosjonell intelligens forutsier samtidig flere positive utfall, slik som kvaliteten på sosiale relasjoner, akademisk ytelse og arbeidsprestasjoner, og flere helseutfall.

Question 68

Forklar to ulike syn på emosjoner.

Answer 68

En idé er at alle følelser stammer fra et sett av medfødte og universelle følelser, slik som glede, overraskelse, frykt, sinne, avsky og tristhet. Men det ulike meninger om hvilke følelser som er disse universelle følelsene, og hvor mange vi har. Et alternativt syn er en mer dimensjonal tilnærming. Der følelser er basert på aktivitet på to forskjellige dimensjoner: aktivering og valens. Denne ideen kommer til uttrykk i den sirkumplekse modellen. Valens spenner fra tilfredstillhet til misnøye, og aktivert fra aktivert til deaktivert. Tanken er at alle følelser kan tolkes som å være på et eller annet sted mellom disse dimensjonene.

Question 69

Hvordan kan man måle emosjoner?

Answer 69

Det enkleste er å spørre dem, hvor aktivert er du? Hvor mye ubehag/ behag kjenner du på nå? Man kan også bruke psykofysiologiske mål som svetteutskillelse (man skiller ut mer svette når man er aktivert), øyeblink, hjerterate og pustefrekvens.

Question 70

Hvilke 4 komponenter har emosjoner?

Answer 70

1. Emosjoner blir utløst av ytre eller indre fremkallende stimuli 2. Emosjonelle responser er resultatet av våre vurderinger av disse stimuli, som gir situasjonen den oppfattede mening og betydning. 3. Kroppen vår reagerer fysiologisk på vurderingene våre. 4. Emosjoner inkluderer atferdstendenser. Noen er uttrykksfulle oppførsel (expressive behaviour), som å smile av glede eller gråte. Andre er instrumental oppførsel (instrumental behaviour), som er måter å gjøre noe med den stimulien som fremkalte følelsen, for eksempel å studere for en angst-vekkende test.

Question 71

Hva er fremkallende stimuli? (eliciting stimuli)

Answer 71

Fremkallende stimuli er stimuli som utløser kognitive vurderinger og emosjonelle responser. De trenger ikke være ytre stimuli, det kan også være indre stimuli, som et mentalt bilde av en dag du gleder deg til, som gjør oss glade.

Question 72

Hva er kognitive vurderinger?

Answer 72

Kognitive vurderinger er tolkningene og betydningene som vi legger til sensoriske stimuli. Følelser er designet for å være tilpasningsdyktige, og vurderinger vil gjøre personen i stand til å reagere «riktig» i en følelsesmessig situasjon. Ideen om at emosjonelle reaksjoner utløses av vurderinger i stedet for eksterne situasjoner bidrar til å forklare det faktum at forskjellige mennesker kan ha forskjellige emosjonelle reaksjoner på samme objekt, situasjon eller person. For eksempel så kan emosjonene to personer kjenner på i en berg-og-dalbane være helt forskjellige, på grunn av deres vurderinger av situasjonen.

Question 73

Hva skjer når følelser vekkes i oss? (kort og generelt)

Answer 73

Når følelsene vekkes i oss, er en av de første tingene vi legger merke til kroppslige forandringer. Mange deler av kroppen er involvert i emosjonell opphisselse, men visse hjerneregioner, det autonome nervesystemet og det endokrine systemet spiller spesielt viktige roller.

Question 74

Hva skjedde hvis dyr ble elektrisk stimulert i deler av det limbiske system? Og hva skjedde når de samme områdene ble skadet?

Answer 74

Hvis dyr ble elektrisk stimulert i spesifikke deler av det limbiske system, spesielt i amygdala, så ville de knurre og angripe alt som kom mot dem. Å ødelegge de samme områdene ville produsere et fravær av aggresjon, selv når dyret ble provosert eller angrepet.

Question 75

Hva kan du si om cerebral cortex og emosjoner?

Answer 75

Cerebrale cortex har mange forbindelser med hypothalamus, amygdala og andre strukturer i det limbiske system. Kognitiv vurderings prosesser involverer helt klart cortex, der mekanismene for språk og kompleks tenkning ligger. I tillegg så er evnen til å regulere emosjoner sterkt avhengig av de eksekutive funksjonene i prefrontale cortex.

Question 76

Hvilke to måter mener LeDoux at vi prosesserer emosjonell respons?

Answer 76

Banebrytende forskning fra psykologen LeDoux har vist at når thalamus får sensorisk input fra sansene, så kan den sende informasjon langs to uavhengige nevrale veier. En «høy vei» som går opp til cortex, og en «lav vei» som går direkte til amygdala. Den lave veien gjør det mulig at amygdala mottar direkte input fra sansene og genererer emosjonelle responser før cerebral cortex har fått tid til å tolke fullt ut hva som forårsaker reaksjonen. LeDoux foreslår at denne primitive mekanismen har overlevelsesverdi fordi den gjør det mulig for organismen å reagere veldig kjapt før cerebral cortex responderer med en mer nøye bearbeidet kognitiv tolkning av situasjonen. Den høye veien er da en bevisst prosessering og den lave veien er ubevisst prosessering. Dette kan være det som skjer når en turgåer se hva han tror er en slange og hopper vekk, før han innser at det egentlig var et tau.

Question 77

Hva mente LeDoux på bakgrunn av funnene om to separate «veier» i hjernen for prosessering av emosjonelle responser?

Answer 77

LeDoux mente også at ikke alle emosjonelle responser registreres i cortex. Og dette kan forklare at man noen ganger kan ha en opplevelse av å føle noe sterkt, uten å skjønne hvorfor.

Question 78

Hvilke bevis eksisterer for at negative og positive emosjoner involverer ulike deler av hjernen?

Answer 78

For flere tiår siden i Italia, observerte psykiatere som behandlet klinisk deprimerte pasienter med elektrisk sjokkbehandlinger til enten høyre eller venstre hemisfære et slående fenomen. Den elektriske strømmen forstyrret midlertidig nevral aktivitet i den målrettede hemisfæren. Med venstre hjernehalvdel slått ut, hadde pasienter en “katastrofal” reaksjon, jamret og gråt til sjokkeffektene tok av. Men da de påførte sjokk på høyre hjernehalvdel, slik at den venstre hjernehalvdelen kunne dominere, reagerte pasientene helt annerledes, de virket ubekymrede, glade og noen ganger euforiske. Forskere bemerket et lignende mønster av følelser i pasienter der en hemisfære hadde blitt skadet av lesjoner eller slag. Disse funnene tyder på at aktivering av venstre hjernehalvdel kan ligge til grunn for visse positive følelser og negative funksjoner på høyre hjernehalvdel. Andre forskere brukte EEG for å måle frontallappenes aktivitet når mennesker opplevde positive og negative følelser. De fant at når folk følte positive følelser ved å tenke på behagelige opplevelser eller se en fin film, var venstre hjernehalvdel relativt mer aktiv enn den høyre. Men når tristhet eller andre negative følelser ble fremkalt, er den høyre hjernehalvdelen relativt mer aktiv. Og dette ser ut til å være medfødt. Spedbarn så unge som 3 til 4 dager gamle viste et lignende mønster av hemisfærisk aktivering. Når de ble gitt en søt sukroseløsning, som spedbarn liker, viste de større venstre hemisfærisk aktivitet. Og når de fikk en sitronsyreløsning, som de ikke liker, viste de større aktivering av høyre hjernehalvdel.

Question 79

Hva er fight-or-flight responsen? Beskriv også hva som skjer i kroppen.

Answer 79

Fight-or-flight-respons er en fysiologisk respons på kortvarig stress, frykt eller trussel mot overlevelse. Den produserer av den sympatiske delen av det ikke-viljestyrte nervesystemet og fra hormoner fra det endokrine systemet. Det sympatiske nervesystemet produserer aktiveringen innen få sekunder ved å direkte stimulere organene og musklene i kroppen. Samtidig så vil det endokrine systemet pumpe ut adrenalin og kortisol og andre stresshormoner i blodet. Disse hormonene produserer like fysiologiske effekter som det sympatiske nervesystemet, men effektene fra hormonene varer lengre og kan holde kroppen aktivert over lengre tid. Det som kan skjer i denne responsen er at pulsen øker, det sendes mer blod til musklene, pustefrekvensen øker, pupillene utvider seg og du begynner å svette.

Question 80

Opplever ulike personer samme aktiveringsmønstre til samme følelser?

Answer 80

Ulike mennesker opplever ulike mønstre av aktivering, selv når vi opplever den samme følelsen. For eksempel når vi blir redde, så vil en person merke at hjertet slår raskere og at blodtrykket øker, men lite forskjell i muskelspeing og pustefrekvens. Mens en annen kan merke det motsatt.

Question 81

Hva er uttrykksfull atferd? (expressive behvaiour)

Answer 81

Det er personens observerbare emosjonelle fremvisninger, inkludert ansikts-, vokal- og gestikulære signaler. Vi kan ofte se om en person er sint, lei seg eller glad basert på den uttrykksfulle atferden.

Question 82

Hva mente Darwin om emosjonelle uttrykk?

Answer 82

Darwin hevder at emosjonelle uttrykk er produkter av evolusjon fordi de bidro til artens overlevelse. Darwin la vekt på den grunnleggende likheten mellom emosjonelle uttrykk blant dyr og mennesker. For eksempel blotter både ulver og mennesker tennene når de er sinte. Slik Darwin forklarte det, får denne oppførselen dyret til å se mer farlig ut og reduserer dermed sjansene for å bli angrepet og kanskje drept i en kamp. Darwin hevdet ikke at alle former for emosjonelle uttrykk er medfødte, men han mente at mange av dem er det.

Question 83

Hva mener moderne evolusjonsteoretikere om emosjonelle uttrykk?

Answer 83

I likhet med Darwin, understreker moderne evolusjonsteoretikere den adaptive verdien av emosjonelle uttrykk. De tror at et sett av fundamentale emosjonelle mønstre, eller medfødte emosjonelle reaksjoner, er koblet inn i nervesystemet. Forskningen deres viser at visse følelsesmessige uttrykk er like på tvers av alle kulturer, noe som antyder et universelt biologisk grunnlag for dem.

Question 84

Hva viser forskning med ansiktsuttrykk på tvers av kulturer?

Answer 84

Viser at spesielt de grunnleggende følelsene blir vurdert ganske likt på tvers av kulturer, noe som bygger opp under påstanden om at vi har noen universelle følelser. Denne forskningen går ut på at man viser et bilde av en person med et ansiktsuttrykk, også skal deltakeren svare hvilken følelse han tror personen har.

Question 85

Hva er instrumentell atferd? Gi et eksempel

Answer 85

Instrumentell atferd er rettet mot å oppnå et eller annet følelsesrelevant mål, og de viser tydelig en sammenheng mellom følelser og motivasjon. Som for eksempel at en student studerer mot en prøve han er nervøs for.

Question 86

Hva er forholdet mellom emosjonell aktivering og ytelse/prestasjon?

Answer 86

I mange situasjoner ser forholdet mellom emosjonell aktivering og ytelse ut til å ta form av en opp-ned eller motsatt U. Mens fysiologisk aktivering øker opp til et optimalt nivå, forbedres ytelsen. Men utover det optimale nivået, vil mer økning i aktivering svekke ytelse eller prestasjon. Forholdet mellom aktivering og ytelse/prestasjon avhenger ikke bare av aktivering, men også av hvor komplisert oppgaven er og hvor mye presisjon den krever. Generelt sett så er det slik at jo mer kompleks oppgaven er, jo lavere er det optimale aktiveringsnivået. For eksempel så krever golf både komplekse og presise bevegelser, så det optimale aktiveringsnivået er relativt lavt. Og man kan gjøre det dårligere enn man tror på en intelligenstest hvis man er veldig stresset, og derfor veldig aktivert.

Question 87

Forklar James-Lange teorien.

Answer 87

Både William James og Carl Lange hadde omtrent det samme synet på emosjoner, og selv om de hadde litt ulikt syn på det, er ideene deres såpass like at tradisjonelt sett blir sett på som en ide. Essensen i James-Lange teorien er at våre kroppslige reaksjoner bestemmer den subjektive emosjonen vi opplever. Et utsagn som passer til dette, er «We feel sorry because we cry». For eksempel hvis vi blir eksponert for en truende stimuli, la oss si en bjørn, så vil dette aktivere en rekke fysiologiske responser, som økt puls, svette i hendene, raskere pusting og kanskje å løpe vekk. Det er fordi vi har disse fysiologiske responsene at vi føler frykt, i dette tilfellet. I følge denne teorien har hver emosjon et sett med fysiologiske responser. De fysiologiske og atferdsmessige responsene sender informasjon til hjernen gjennom tilbakemeldinger fra muskler og organer, og bevisstheten om disse fysiologiske endringene er følelsen.

Question 88

Hva går kritikken mot James-Lange teorien ut på?

Answer 88

En studie rapporterer lavt nivå av samsvar mellom selvrapportert emosjonell respons og fysiologiske mål, og man ville forvente hvis denne teorien er riktig, at det ville være en sterk sammenheng mellom følelse og fysiologiske mål, noe det altså ikke er.

Question 89

Forklar Cannon-Bard teorien.

Answer 89

Walter Cannon kom med kritikk mot James-Lange teorien, som gikk ut på at menneskers kropper ikke responderer umiddelbart til emosjonell stimuli, det går flere sekunder før tegn på fysiologisk aktivering oppstår, selv om mennesker ofte opplever følelsen umiddelbart. Dette ville vært umulig ifølge James-Lange teorien. Canon og hans kollega Bard mente at kognisjon måtte være involvert. Cannon-Bard teorien foreslo at den subjektive opplevelsen av følelser og fysiologisk aktivering ikke forårsaker hverandre, men i stedet er uavhengige responser på en følelsesvekkende situasjon. Når vi blir utsatt for en slik situasjon, så vil sensorisk informasjon bli sendt til thalamus, som samtidig sender informasjon til hjernebarken og til kroppens indre organer. Informasjonen til hjernebarken produserer opplevelsen av følelsen, og informasjonen til de indre organene produserer fysiologisk respons. I denne teorien mente de at den fysiologiske responsen var mer generell, slik at det ikke var en forskjell fysiologisk i responsene til for eksempel frykt og sinne.

Question 90

Hva har James-Lange teorien til felles med Cannon-Bard?

Answer 90

De er begge fysiologiske teorier om emosjoner, og begge forklarer hvordan vi responderer til en fremkallende stimuli.

Question 91

Hvordan kan man teste om kroppslig tilbakemelding (feedback) er nødvendig for å oppleve emosjoner?

Answer 91

Cannon gjorde eksperimenter med dyr, der han kuttet nervene som gir informasjon fra de indre organene til hjernen. Han fant at selv etter en slik operasjon, viste dyrene emosjonelle reaksjoner, noe som ga støtte for teorien hans om at direkte sensoriske meldinger til hjernen er emosjonelle triggere.

Question 92

Hva slags andre kroppslige tilbakemeldinger er viktige i James-Lange teorien?

Answer 92

Aktivering-tilbakemeldinger er ikke den eneste typen kroppslige tilbakemeldinger som anses som viktige av James-Lange-teorien. Ansiktsmuskler som er involvert i emosjonelle uttrykk gir også meldinger til hjernen, og disse musklene er aktive selv hos pasienter med ryggmargsskader som ikke mottar sensoriske input fra under nakken. Ifølge hypotesene om ansikts-tilbakemeldinger (facial-feedback hypotheses), spiller tilbakemelding fra ansiktsmusklene til hjernen en nøkkelrolle i å bestemme arten og egenskapen til følelsene vi opplever, slik som James-Lange-teorien antyder.

Question 93

Hva går ansikts-tilbakemeldings-teorien ut på? (facial feedback hypotheses). Bruk et eksempel.

Answer 93

Ifølge hypotesene om ansikts-tilbakemeldinger (facial-feedback hypotheses), spiller tilbakemelding fra ansiktsmusklene til hjernen en nøkkelrolle i å bestemme arten og egenskapen til følelsene vi opplever. Ifølge teorien blir sensoriske input først dirigert til de subkortikale områdene av hjernen som kontrollerer ansiktsbevegelser. Disse sentrene sender umiddelbart signaler som aktiverer ansiktsmusklene. Sensorisk tilbakemelding fra bevegelse av ansiktsmuskler blir deretter dirigert til cortex, som produserer vår bevisste opplevelse av følelsen. For å gå tilbake til eksemplet med bjørnen, sier ansiktsfeedback-hypotesen at vi blir redde når bjørnen nærmer seg, fordi et automatisk uttrykk for redsel som dukker opp i ansiktet vårt og sender signaler fra ansiktsmusklene våre til cortex, hvor den subjektive følelsen av frykt blir produsert. Man kan tenke på teorien på to ulike måter, en sterk og en svak versjon. I den sterke versjonen av teorien så mener man at ansiktuttrykkene faktisk er grunnen til den subjektive emosjonen vi føler. Mens i den svake versjonen av teorien så mener man at funksjonen til emosjonelle uttrykk er å intensivere den emosjonelle responsen. Som at hvis du smiler når du føler deg glad, så vil du oppleve gleden enda sterkere.

Question 94

Hva slags bevis er det for og mot facial-feedback hypotesen?

Answer 94

Til støtte for hypotesen om ansiktsfeedback viser forskning at tilbakemeldinger fra ansiktsmuskelmønstre kan vekke spesifikke emosjonelle reaksjoner og intensivere dem. I en studie fant de at når deltakerne holdt penner med tennene, og aktiverte musklene som ble brukt til å smile, følte de seg litt lykkeligere enn når du holdt pennen med leppene, og aktiverte musklene som er involvert i negative emosjoner. Deltakerne vurderte også tegneserier som morsommere når de holder penner i tennene, enn når de holdt pennen med leppene. Men en nyere replikasjon ved 17 ulike labber av den samme studien fant ikke den samme effekten. Men dette trenger ikke bety at facial-feedback hypotesen ikke stemmer. For det første så er det flere måter å studere ansikts-feedback-hypotesen, ikke bare med bruk av pennen i munnen. Det er ikke slik at en studie eller oppgave vil gi ultimate bevis for eksistensen til et fenomen eller en hypotese. For det andre så kan det også være at noen ukontrollerte forskjeller mellom original studien og replikasjonene kan være grunnen til forskjell i funnene. En forskjell som kan ha påvirket det, er at det i replikasjonene ble satt et videokamera foran deltakerne. Og det er bevist tidligere at mennesker reagerer annerledes når de føler seg observert. I en nyere studie, så studerte de om videokamera hadde effekt på penn-i-munnen forsøket. Når det ikke var et videokamera til stede, så støttet funnene den opprinnelige studien. Mens med et videokamera til stede, fikk man ikke de samme funnene som i originalstudien, men samme resultat som i replikasjonene.

Question 95

Hva er Schachters to-faktorteori?

Answer 95

Schachters tofaktorteori om følelser har kombinert den fysiologiske tilnærmingen til James-Lange-teorien med noen innspill fra kognisjon. I følge teorien forteller intensiteten av fysiologisk aktivering oss hvor sterkt vi føler noe, men situasjonsbetingede signaler gir oss informasjonen vi trenger for å kunne merke (label) aktiveringen, og fortelle oss selv hva vi føler, frykt, sinne, kjærlighet eller andre følelser. Hvis vurdering og aktivering påvirker hverandre på måten denne som teorien antyder, bør vi ved å manipulere vurderinger kunne påvirke fysiologisk aktivering. Og hvis vi kan manipulere aktivering, bør vi være i stand til å påvirke kognitive vurderinger av situasjonen.

Question 96

Hva er Lazarus sin teori om emosjoner?

Answer 96

Grunnlaget for Lazarus modell er at aktivering kan påvirkes av den kognitive vurderingen av en følelsesmessig situasjon. Og Lazarus hevdet at vurderinger må gå foran en følelsesmessig respons. Dette betyr at det ikke kan være noen følelser uten kognisjon. Lazarus hevder at det finnes to former for vurderinger, primære vurderinger og sekundære vurderinger. Primære vurderinger er å vurdere den helt grunnleggende situasjonen, som om den er positiv, negativ eller nøytral? Sekundære vurderinger evaluerer hvilke ressurser som er tilgjengelig for å håndtere den nåværende situasjonen.

Question 97

Det er et eksperiment til Lazarus sin teori. Forklar denne.

Answer 97

Et eksperiment gikk ut på å måle fysiologiske responser hos deltakere mens de så en film som viser et aboriginsk pubertets-rituale, der penisen til ungdomsgutter blir kuttet av med en tagget flintkniv. Denne filmen gir som regel et høyt nivå av fysiologisk aktivering hos seere. Den avhengige variabelen, ble målt av elektroder festet til håndflatene som målte endringer i elektrisk hudledningsevne forårsaket av svettekjertelaktivitet. For å studere effekten av deltakernes vurderinger, så varierte forskerne filmens lydspor. 4 forskjellige lydspor ble brukt for å manipulere den uavhengige variabelen. Et lydspor la vekt på guttenes smerte og andre ubehagelige aspekter av ritualet, dette ble kalt trauma soundtrack. Et denial soundtrack, gjorde det motsatte, det dempet at ritualet var smertefullt eller traumatisk, og la vekt på at guttene så fram til voksenlivet, ved å gå modig gjennom ritualet. Det tredje soundtracket var et intellectualization soundtrack, og dette ignorerte de emosjonelle elementene i filmen, og fokuserte på tradisjonene og historien til stammen. Og det fjerde lydsporet var stille, og fungerte som en kontroll betingelse, der lyden ikke kunne påvirke vurderingene. Resultatet viset at de ulike lydsporene produserte svært ulike fysiologiske responser. Som forventet så resulterte trauma soundtracket mest aktivering, etterfulgt av det stille lydsporet. Denial og intellectualization lydsporet lagde mye mildere aktivering. Dette gir støtte for Lazarus sin teori om at kognitive vurderinger påvirker fysiologisk aktivering i en emosjonell situasjon.

Question 98

Hva er et motargument mot Lazarus sin teori?

Answer 98

Et argument kritikere av Lazarus sin teori har er at følelser ikke trenger å bli begynt av kognitive vurderinger. De hevder at følelsesmessige reaksjoner er for raske for kognisjon, og at dette betyr at følelser må komme før kognisjon og ikke etterfølgt av det. Det viktigste beviset her er bare eksponeringseffekten (mere exposure effect), som betyr at gjentatt eksponering for en stimulus vanligvis øker vår smak for den. Som for eksempel når du hører en sang flere ganger, og du begynner å like den mer og mer.

Question 99

Hva går evolusjonære teorier om emosjoner ut på?

Answer 99

Evolusjonære teorier foreslår at det må være en adaptiv hensikt for emosjoner, og at de på en eller annen måte har blitt formet for å gjøre oss i stand til å overleve i og tilpasse oss miljøet vårt. Fridja argumenterer for at den adaptive funksjonen til emosjoner er det handler om vurderinger av miljøet og om det er behov for noen respons. Frijda argumenterer for at det som skiller følte emosjoner fra bare opplevelser av behag og ubehag er handlingstendenser (action tendencies). Enhver situasjon anses som emosjonell hvis det er sannsynlig at det vil skade eller gagne individet eller dets mål eller motiver.

Question 100

Hvordan henger læring sammen med emosjoner?

Answer 100

Klassisk betinging kan skape emosjonen frykt til en i utgangspunktet nøytral stimuli. For eksempel har Emma som var på Utøya fått en fryktbetinging til både bading, løpende føtter og høye lyder.

Question 101

Hvilket begrep brukes når man forsker på glede?

Answer 101

Når man forsker på glede, bruker man begrepet subjective well-being (SWB). Og dette kan defineres som folks følelsesmessige reaksjoner og deres grad av tilfredshet med ulike aspekter av livet deres. Det er enighet at SWB ikke betyr et fravær av negative emosjoner eller vanskelige ting.

Question 102

Hvordan måler man SWB? Hva har studier vist?

Answer 102

SWB blir ofte målt ved å innhente selvrapporter med skårer på tilfredshet, glede og fornøydhet, med en skala på 1-10. En stor studie på SWB i 43 land, var gjennomsnittskåren på 6,33, altså litt over nøytralt. Norden skårer generelt sett ganske bra.

Question 103

Hva gjør folk glad (personlige ressurser)? Er det forskjell på kvinner og menn?

Answer 103

Så lenge man har grei helse og grei økonomi så påvirker ikke dette hvor glade folk er. Intelligens har også lite sammenheng med glede. Men utdanningsnivå har en svak positiv relasjon til SWB, sannsynligvis fordi det hjelper folk å unngå fattigdom og arbeidsløshet. Arbeidsløshet er en av de sterkeste predikatorene for misnøye med livet. Relasjoner er viktig for glede. Forskere ser at fornøyde mennesker har flere tilfredsstillende sosiale relasjoner. I tillegg så ser man at gifte menn og kvinner, er i gjennomsnittet en del mer fornøyde enn single og skilte personer. Det å ha en meningsfull tilværelse er også positivt korrelert med glede. Noen studier finner en positiv relasjon mellom religion og SWB. Kvinner og menn skårer omtrent likt på SWB, men det er en viktig forskjell. Kvinner opplever i gjennomsnittet både positive og negative emosjoner mer intenst enn men. De mer ekstreme emosjonelle responsene til kvinner balanseres ut, noe som resulterer i et gjennomsnittlig nivå av glede ganske likt som det menn opplever.

Question 104

Hvilke psykologiske prosesser spiller inn på glede?

Answer 104

Arv kan disponere noen mennesker til å være lykkeligere enn andre. En studie av eneggede og toeggede tvillinger viste at de identiske tvillingene var langt mer like i SWB, uavhengig av deres livsforhold. Personlighetsfaktorer predisponerer noen mennesker til å være mer lykkelige enn andre. Individer som er sosiale, optimistiske, altruistiske, nysgjerrige og åpne for nye opplevelser rapporterer høyere nivå av glede, og blir også skåret av andre som gladere enn de som har motsatte personlighetstrekk. Sosiale prosesser spiller også en rolle. Forskning viser at vår følelse av livstilfredshet er basert på hvordan vi sammenligner oss selv med andre. Når vi engasjerer oss i nedadgående sammenligning (downward comparison), som er når vi ser på oss selv som bedre enn de vi sammenligner oss med, så opplever vi økt tilfredshet. Oppover-sammenligning (upward comparison) er når vi ser på oss selv som dårligere enn de man sammenligner seg med. Og sammenligning oppover gir økt misnøye

Question 105

Hva skjer i hodet ved frykt?

Answer 105

"Mindre blod" til frontale områder. Vi. får bl.a. svekket vurderingsevne, konsentrasjon, planlegging, besluttningstaking og innsikt. Vi tar altså raske avgjørelser. og har et smalt fokus. Hukommelsen påvirkes. Pupillene utvides. Alt dette skjer, fordi det forbereder oss på faren som kommer.

Question 106

Hva skjer med kroppen ved frykt?

Question 107

Hvorfor har vi emosjoner?

Answer 107

For å kunne overleve. Emosjoner har en viktig kommunikasjonsrolle. Setter oss i stand til å takle den situasjonen vi står ovenfor.

Question 108

Basic emotions

Answer 108

Glad, overrasket, redd, sint, trist og avsky.

Question 109

Hva er de ulike dimensjonene av emosjoner?

Answer 109

Valens: Behag/ubehag Arousal: Høy/lav aktivering

Question 110

Er emosjoner adaptive?

Answer 110

Ja, Fridja. Vurdering om en respons er nødvendig - skiller emosjoner fra opplevelser av behag og ubehag.

Question 111

Fryktbetinging

Answer 111

Noe nøytralt kan skape frykt etter assosiasjon med noe ubehagelig. Skjer også ubevisst. "Avlæring" styres av andre prosesser.