Kap 2 - Studie av atferd vitenskapelig

Question 1

Forklar forståelse gjennom prediksjon, kontroll og teoribygging. Forklar også hva en god teori består av.

Answer 1

Disse tre prinsippene hjelper forskere med å forstå og påvirke menneskelig atferd på en systematisk og vitenskapelig måte.

Predikasjon: Forutsi hva som vil skje under bestemte betingelser.

Kontroll: Når vi forstår hvilke faktorer som påvirker en bestemt atferd, så kan vi også påvirke eller endre denne atferden ved å kontrollere de faktorene.

Teoribygging: Samle systematisk kunnskap fra observasjoner og eksperimenter for å utvikle teorier som forklarer hvorfor atferd oppstår.

En god teori har flere viktige egenskaper:

1. Teorien benytter seg av allerede kjent kunnskap, og organiserer denne på en meningsfull måte.
2. Den er testbar. Den genererer nye hypoteser der nøyaktighet kan evalueres ved å samle nye bevis.
3. Forutsigelsen fra teorien støttes av funnene fra ny forskning.
4. Teorien er i samsvar med «the law of parsimony» som sier at hvis to teorier kan forklare og forutsi det samme fenomenet like godt. Da foretrekker man den teorien.

Question 2

Hva er en hypotese?

Answer 2

En hypotese er en foreløpig antagelse eller en testbar forklaring på et fenomen eller en observasjon som man ønsker å undersøke videre.

Ny hypotese fungerer som et utgangspunkt for vitenskapelig forskning og kan enten bekreftes eller av bekreftes gjennom eksperimenter og observasjoner.

Question 3

Hva er en variabel?

Answer 3

En hvilken som helst egenskap eller faktor som kan variere.

F.eks. alder, kjønn, intelligens, atferd, reaksjonstid.

Question 4

Forklar den vitenskapelige metoden

Answer 4

1. nysgjerrighet og forskning spørsmålet setter i gang det første trinnet
2. samle informasjon og lag en hypotese
3. test hypotesen ved å utføre undersøkelser
4. analyser data, trekk foreløpige konstruksjoner og rapporter funn
5. bygge en mengde kunnskap, foreta mer forskning, utvikle og teste teorier.

Question 5

Hva er et hovedpoeng ved vitenskapelige undersøkelser?

Answer 5

Det å avkrefte teorier og hypoteser. Teorier og hypoteser kan aldri bli sett på som en absolutt sannhet, de støttes av kjente data, men kan bekreftes eller modifiseres i lys av nye data hvis disse ikke er forenlig med den hypotesen eller teorien vi har formulert.

Question 6

Hva er de fire viktigste prinsippene i etisk forskning?

Answer 6

Følgende prinsipper er representative for de som er vedtatt av profesjonelle organer over hele verden.

1. Kompetanse: Opprettholdelse av høye treningsnivåer, og drift innenfor evnegrenser.
2. Ansvar: Utføre faglige oppgaver med største forsiktighet
3. Integritet: Å være ærlig og nøyaktig
4. Respekt: Respektere folks verdier og deres rett til konfidensialitet og selvbestemmelse

Question 7

Nevn noen måter man kan bruke for å måle atferd.

Answer 7

Psykologer innhenter folks selv og rapporter fra andre som kjenner deltagerne, observerer adferd direkte, analyserer Arkivdata, administrerer psykologiske tester og måler fysiologiske responser.

Question 8

Hvordan definerer forskere variabler?

Answer 8

Fordi enhver variabel kan bety forskjellige ting for forskjellige mennesker, må forskere definere begrepene deres klart.

Når de utfører forskning, gjør forskerne dette ved å definere variabler operasjonelt. Operasjonell definisjon definerer en variabel i form av de spesifikke prosedyrene som brukes til å produsere eller måle den. Variabelen «støy» kan bli operasjonelt definert som for eksempel «en tikkende konsistent lyd på 60 dB»

Question 9

Hva er beskrivende forskning, og hva kan det brukes til? Nevn tre deskriptive metoder.

Answer 9

Beskrivende forskning forsøker å identifisere hvordan mennesker og andre dyr oppfører seg spesielt i naturlige omgivelser. Det gir verdifull informasjon om mangfoldet av atferd, kan brukes til å teste hypoteser og kan gi ledetråder om potensielle årsak-virkning-reaksjoner, som senere testes eksperiment. Casestudier, naturalistiske observasjoner og kartleggings-undersøkelser er vanlige deskriptive metoder.

Question 10

Hva er beskrivende forskning, og hva kan det brukes til? Nevn tre deskriptive metoder.

Answer 10

Beskrivende forskning forsøker å identifisere hvordan mennesker og andre dyr oppfører seg spesielt i naturlige omgivelser. Det gir verdifull informasjon om mangfoldet av atferd, kan brukes til å teste hypoteser og kan gi ledetråder om potensielle årsak-virkning-reaksjoner, som senere testes eksperiment. Casestudier, naturalistiske observasjoner og kartleggings-undersøkelser er vanlige deskriptive metoder.

Question 11

Hva er en casestudie? Nevn en fordel og en ulempe med denne metoden

Answer 11

En casestudie er en dybde analyse av et individ, gruppe eller hendelse. Data kan bli samlet inn gjennom observasjon. Intervjuer og psykologiske tester. De foreslår ofte ideer for videre forskning, men er en dårlig metode for å etablere årsak-virkning-relasjoner.

Question 12

Hva er naturalistisk observasjon? Hva er fordeler og ulemper? Hva må forskerne tenke på?

Answer 12

Forskere observerer adferd slik den skjer i natur omgivelser. Det brukes mye for å studere dyrs adferd.

Det kan gi rike beskrivelser av oppførsel, og tillater undersøkelse av sammenhenger mellom variabler, men gir ingen konklusjoner.

Forskere må unngå å påvirke deltakerne de observerer.

Question 13

Hva er kartleggings-undersøkelser? Og hva har utvalget å si for resultatet?

Answer 13

Undersøkelser som involverer administrering av spørreskjemaer eller intervjuer til mange mennesker. De fleste undersøkelser studerer et utvalg som tilfeldig trukket fra den større populasjonen som forskere er interessert i. Representative utvalg gir mulighet for et rimelig nøyaktige anslag over meningene eller oppførselen til hele befolkningen. Ikke-representative utvalg kan føre til unøyaktige estimater. Intervjuer-Bias og Bias (skjevhet) deltagernes selvrapportering kan forvrenge undersøkelsesreultatet.

Question 14

Hva er en teori?

Answer 14

En forklaring som prøver å beskrive hvordan noe fungerer eller hvorfor noe skjer. Den er bygget på fakta, observasjoner og forskning. En teori brukes til å forstå og forutsi hendelser eller atferd.

Question 15

Nevn to ulike tilnærminger til å forstå adferd

Answer 15

Etterpåklokskap og forståelse gjennom prognoser (vurderinger), kontroll og teori utbygging.

Question 16

Hva er positiv og negativ korrelasjon? Gi et eksempel på hver

Answer 16

En positiv korrelasjon betyr at høyere skår på en variabel er assosiert med høyere skår på en annen variabel. Eks. Mellom sosiale relasjoner og lykke. Slik at mer tilfredsstillende forhold er assosiert med høyere nivåer av lykke.

En negativ korrelasjon oppstår når høyere skår på en variabel er assosiert med lavere skår på en annen variabel. Eks. Mellom studenters eksamensangst og eksamensprestasjoner. Fordi studenter med høyere nivå av testangst har en tendens til å prestere dårligere på eksamen.

Question 17

Hva er kausalitet? Gi et eksempel

Answer 17

Forholdet mellom årsak og virkning. Når vi har kausalitet vet vi at en variabel (årsak) forårsaker en annen variabel (virkning). Når det er kausalitet kan man være sikker på at forholdet ikke skyldes en ukjent faktor, slik som i tredjevariabel-problemet. Eks på kausalitet: Når vi trykker på lysbryteren, slukker lyset.

Question 18

Hva er forskjellen på korrelasjon og kausalitet?

Answer 18

Korrelasjon: To ting skjer sammen eller har en sammenheng. Det betyr nødvendigvis ikke at den ene forårsaker den andre.
Eks. På sommeren kan man spise mye is og bade.

Kausalitet: Den ene variabelen direkte forårsaker den andre variabelen. Altså en årsak fører til en virkning.
Eks. Hvis du slår av en lysbryter, så går lyset av.

Question 19

Hva er korrelasjonsforskning?

Answer 19

Undersøker om det er en sammenheng mellom to eller flere variabler, og i hvilken grad de varierer sammen.

Målet er å finne ut om det er et mønster eller en relasjon mellom dem, uten å forsøke å finne ut av hva som forårsaker hva.

Årsak-konklusjoner kan ikke trekkes fra korrelasjonsdata, og dette er den største ulempen med korrelasjonsforskning.

Question 20

Hva er korrelasjonskoeffisienten? Hvordan tolker man de?

Answer 20

Er en statistikk som indikerer retningen og styrken til forholdet mellom to variabler. Variabler kan enten være positive eller negative.

Korrelasjonskoeffisienter varierer fra verdier på +1.00 til -1.00. Pluss- eller minustegnet forteller deg retningen til en korrelasjon, om variablene er positivt eller negativt korrelert. Jo nærmere korrelasjonen er +1.00 eller -1.00, jo sterkere er de to variablene relatert. 0 betyr ingen korrelasjon. Å tolke korrelasjonskoeffisienter, sammenligne dem med hverandre, kan gjøres enkelt nok. F.eks. er 0.3- korrelasjon svak, 0.5 er relativt moderat og 0.8 er sterkt.

Question 21

Hva er de tre essensielle egenskapene i et eksperiment?

Answer 21

Et godt designet eksperiment er den beste måten å undersøke årsak-virkning-forhold på. Eksperimenter har tre essensielle egenskaper.

1. Forskere manipulerer en eller flere variabler
2. Forskere måler om denne manipulasjonen påvirker andre variabler.
3. Forskeren prøver å kontrollere ytre faktorer som kan påvirke resultatet av eksperimentet, sånn at årsak-virkning konklusjoner kan trekkes og vi vet vi har kausalitet.

Question 22

Hvilke to typer variabler har vi?

Answer 22

En uavhengig variabel er den faktoren som manipuleres av forskeren.

Den avhengige variabelen er faktoren som måle av forskeren og kan påvirkes av den uavhengige variabelen.

Eks. I et eksperiment for å se hvordan søvnmangel påvirker hukommelsen.
Mengden søvn deltakerne får = den uavhengige variabelen.
Hukommelsen = den avhengige variabelen

Question 23

Hva er eksperimentgruppe og en kontrollgruppe? Hva er hensikten med en kontrollgruppe?

Answer 23

Eksperimentgruppe: Mottar en behandling eller et aktivt nivå av den uavhengige variabelen.

Kontrollgruppe: Blir ikke eksponert for behandlingen eller den uavhengige variabelen.

Eks. Hvis forskere tester effekten av en ny medisin. Eksperimentgruppen vil få medisinen. Kontrollgruppen vil få placebo.

Hensikten med kontrollgruppen er å gi en atferdsstandard som den eksperimentelle gruppen kan sammenlignes med.

Question 24

Gi noen eksempler på kvantitative forskningsmetoder

Answer 24

Spørreundersøkelse, korrelasjonsstudier og eksperimenter. Disse er kvalitative, fordi dataene fra disse metodene er tall.

Question 25

Hva er mikset-metode design?

Answer 25

Bruker både kvantitative og kvalitative metoder i forskning. Da kan forskeren få med flere av fordelene de ulike metodene har.

Question 26

Hva er placebo?

Answer 26

Et stoff som ikke har noen farmakologisk effekt.

Question 27

Hva er placebo?

Answer 27

Et stoff som ikke har noen farmakologisk effekt.

Question 28

Hva er placeboeffekt?

Answer 28

Er når personer som mottar en behandling viser en endring i atferd på grunn av deres forventninger, ikke fordi selve behandlingen hadde noen effekt. Placeboeffekten reduserer intern validitet ved å gi en alternativ forklaring på hvorfor responsene endres etter eksponering for en behandling.

Vanligvis får deltakere beskjed om at de vil enten bli gitt et medikament eller placebo, men de blir ikke fortalt hvilke de får utdelt. Dette er det som kalles en blindstudie. I ettertid kan man sammenligne resultatene av gruppen som har fått medikamentet og kontrollgruppen som har fått placebo. Hvis gruppen som fikk utdel medikamentet rapporterte en endring etter behandlingen, mens gruppen som fikk utedel placebo ikke merket en slik endring, kan man lettere trekke en årsak virkning konklusjon

Question 29

Hvorfor skal vi utføre korrelasjonfoskning hvis den ikke tillater klare årsak-virkning konklusjoner?

Answer 29

Korrelasjonforskning kan bidra til å fastslå om relasjoner funnet i laboratoriet generaliserer til omverdenen. Antar for eksempel at labratorie eksperimenter viser at det å snakke i telefonen mens du kjører en kjøre simulator får folk til å komme inn i flere simulerte krasj. Selv om korrelasjon studier ikke kan fastslå årsak-virkning, kan i det minste fastslå om det er en reell sammenheng mellom sjåførens mobiltelefonbruk og trafikkulykke i den virkelige verden.

Korrelasjonsforskning kan utføres før eksperimenter for å oppdage sammenhenger som deretter kan studeres under kontrollerte laboratoriet forhold.

Av etiske grunner kan noen spørsmål ikke studeres med eksperimenter, men kan undersøkes relasjonsmessig. For eksempel kan vi ikke eksperimentelt manipulere hvor religiøs en person er, men vi kan måle folks religiøsitet og avgjøre om den er assosiert med andre variabler, for eksempel personlighetstrekk.

Det hjelpe oss å lage predikasjoner. Hvis to variabler er korrelert, vil det å kjenne til skåren til en variabel hjelpe til med å forutsi skåren av den andre. For eksempel så er kvinners utdanningsnivå korrelert med hennes intensjon om å starte en familie og familie størrelse. Dette gjør at vi kan forutsi befolkning med investere i utdanningen for eksempel.

Question 30

Hva er de to grunnleggende måtene å designe et eksperiment på?

Answer 30

Det er å ha forskjellige deltagere i hver gruppe. For å trekke meningsfulle konklusjoner må de ulike gruppene være likeverdige ved starten av forsøket. For å løse dette problemet bruker forskere vanligvis tilfeldig tildeling (random assignment), en prosedyre der hver deltaker har like stor sannsynlighet for å bli tildelt en gruppe i et eksperiment.

En annen måte å designe et eksperiment på er ved å utsette hver deltager for alle forholdene. Når denne metoden brukes, brukes forskerne mot balansering, en prosedyre der rekkefølgen av betingelsene varieres slik at ingen betingelse har en generell fordel i forhold til andre .

Question 31

Hva er forskjell på kvantitativ og kvalitativ forskning?

Answer 31

Kvantitativ:
-Måler tall og mengder.
-Samler inn tall data som kan analysere statistikk.
-Spørreundersøkelser, eksperimenter og data fra store populasjoner.
-Resultatene vises ofte som grafer, tabeller eller prosenter.
-Fordel: Gir klare resultater som er lett å analysere og sammenligne på tvers av grupper.
-Ulempe: Kan miste nyansene og kompleksiteten i individers opplevelser og meninger.

Kvalitativ:
-Utforske dybde og mening. Handler om å forstå hvordan folk opplever og tolker verden.
-Samler data ved beskrivelser, ord eller opplevelser.
-Intervju, fokusgrupper, observasjoner eller analyse av tekst.
-Fordel: Gir rike, detaljerte data og innsikt i komplekse menneskelige opplevelser.
-Ulempe: Resultatene kan være merr subjektive og vanskelige å generaliserer til større grupper.

Question 32

Hva er intern validitet?

Answer 32

Det er til hvilken grad eksperimentet tillater en konklusjon som årsak-virkning-effekt.

Altså, intern validitet refererer til hvor sikkert forskeren kan konkludere med at endringer i den avhengige variabelen virkelig skyldes den uavhengige variabelen, og ikke påvirkes av andre faktorer.

Man kan øke den interne validiteten ved randomisering, kontrollgrupper og standardisering.

Question 33

Hva er en ulempe med kvalitativ forskning?

Answer 33

Resultatet kan være vanskelig å tolke, eller at ulike observatører av materialet kan komme til svært forskjellige konklusjoner. Av denne grunn kan dataenes gyldighet være i fare.

Kvalitativ forskning kan være vanskelig å generalisere resultatene til en større befolkning. Dette er på grunn av liten utvalgsstørrelse og subjektivitet.

Question 34

Hva er en forstyrrende variabel?

Answer 34

Forstyrrende variabler er når to variabler er sammen slik at vi ikke kan finne ut av hvilken som har påvirket en avhengig variabel. Så når man har forstyrrende variabel kan man ikke trekke klare årsak-konklusjoner, og dermed ødelegger den interne til et eksperiment.

Question 35

Hva er forventning effekter?

Answer 35

Forskere kan ubevisst påvirke deltakerne til å svare på en måte som er i samsvar med forskernes hypotese, eller at forskeren tolker svarene til deltakeren slik at de stemmer bedre overens med hypotesen.

En måte å redusere forventningen på er ved å gjennomføre eksperimentet som en dobbel-blind studie. Hvis eksperimentatoren ikke vet om deltakeren er i kontroll- eller eksperimentgruppen, vil det være vanskelig for han eller hun å påvirke deltakerne.

Question 36

Hva er en dobbel blind-prosedyre?

Answer 36

Her blir både deltakere og eksperimentator holdt blinde for hvilken betingelser deltakeren er underlagt. Ved å bruke blindstudier kan man forhindre flere uheldige fenomener som kan oppstå under et eksperiment, slik som placeboeffekt, demand characteristics og forventningseffekt.

Question 37

Hva er ekstern validitet?

Answer 37

Det er i hvilken grad hvorvidt kunnskap fra en studie kan overføres til andre mennesker, situasjoner og betingelser.

Si at vi gjennomførte en studie med mannlige deltagere. Vil et funn fra en slik undersøkelse også gjelde for kvinner? Vil et funn om holdninger fra en studie Storbritannia også gjelde i Norge? For å bestemme ekstern gyldighet, må enten vi eller andre forskere replikere eksperimentet vårt .

Question 38

Hva er replikasjon? Hvorfor er det viktig?

Answer 38

Replikasjon er prosessen med å gjenta en studie for å avgjøre om de opprinnelige funnene lar seg gjenta.

Det er viktig som ledd i å bekrefte tidligere funn, fordi holdbare forskningsfunn skal kunne demonstreres på nytt.

Men også for å undersøke generaliserende i funn, da gjentar man en tidligere undersøkelse, men med en vri, som f.eks. ved at menn istedenfor kvinner inngår som deltakere. Da kan man se om hvorvidt kunnskap fra en studie kan overføres til andre mennesker, situasjoner og betingelser.

Studier som stadig ikke klarer å gjenskape de opprinnelige resultatene fra tidligere forskning tyder på at den opprinnelige studien kan ha vært feil eller at funnet var en tilfeldighet.

Question 39

Hva er beskrivende statistikk? Gi et eksempel på beskrivende statistikk.

Answer 39

Statistikk som oppsummerer og beskriver egenskaper ved et sett data som gjør det lettere å forstå dem,

Gjennomsnitt, median, standardavvik og spenn. Dette gjør det letter å forstå mønstre og trender i dataene.

Question 40

Hva er beskrivende statistikk? Gi et eksempel på beskrivende statistikk.

Answer 40

Statistikk som oppsummerer og beskriver egenskaper ved et sett data.

Korrelasjonskoeffisienten er et eksempel på beskrivende data.

Question 41

Hva er sentrallmål? Nevn tre typer

Answer 41

Sentralmålene sier noe om hva den typiske skåren er.

Typetall, median og gjennomsnitt er sentralmål.

Question 42

Hva er typetall? (Mode)

Answer 42

Tall som representerer den hyppigste skåren i en fordeling. Typetall kan være lett å se, men det er ikke nødvendigvis den mest representative skåren.

Question 43

Hva er en median?

Answer 43

Det tallet i midten når tallene er organisert fra lavest til høyest.

Question 44

Hva er gjennomsnitt?

Answer 44

Det er takl som angir den «mest typiske» verdien for en mengde tall.

En ulempe med gjennomsnittet er at den blir påvirket av ekstreme tall.

Question 45

Hva er spredningsmål? Nevn to typer

Answer 45

Det fanger opp graden av variasjon, eller spredning.

Eks. Standardavvik og variasjonsbredde.

Question 46

Hva er standardavvik?

Answer 46

Sier noe om hvor mye hver skår avviker fra gjennomsnittet.

Question 47

Hva er variasjonsbredde?

Answer 47

Forskjellen mellom den laveste og høyeste skåren i en spredning. Dette er det enkleste og minst informative spredningsmålet.

Question 48

Hva er inferensiell statistikk?

Answer 48

Bruker data fra en mindre gruppe innad i en større gruppe/et samfunn for å trekke konklusjoner eller forutsi noe om en større gruppe/et samfunn.

Målet er å gjøre generalsieringer basert på analyse av et respresentativt utvalg og vurdere usikkerheten i disse konklusjonene.

Question 49

Hva betyr statistisk signifikans?

Answer 49

Betyr at det er svært usannsynlig at et bestemt funn skjedde ved en tilfeldighet. Psykologer anser vanligvis resultater for å være statistisk signifikante, kun hvis resultatene kunne ha oppstått ved en tilfeldighet færre enn 5 ganger av 100.

Question 50

Hva er Meta-analyse?

Answer 50

En statistisk prosedyre for å kombinere resultater fra ulike studier som undersøker samme tema. En metaanalyse vil fortelle forskere om retningen og den statistiske styrken til forholdet mellom to variabler. Formålet er å kombinere enkeltstudier får å få en bedre og sikrere helhetsbilde over forskningen.

Question 51

Hva er bekreftelsestendensen?

Answer 51

Man legger merke til eller søker etter det som bekrefter noe man tror, også ignorerer vi det som ikke stemmer med det vi tror. Slik tenkning gjør oss sårbare for feil, fordi vi overser informasjon som tilsier at vi burde endre oppfatning.

Question 52

Hva må forskere tenke på når de skal utføre forskning?

Answer 52

Når forskere utfører forskning, må de veie kunnskapen og mulige anvendelser som kan oppnås, mot potensielle risikoer for forskningsdeltakere. For å ivareta deltakernes rettigheter må forskere følge etiske standarder fastsatt av offentlige foreskriver og nasjonale psykologiske organisasjoner. Dyr skal også behandles i henhold til etablerte etiske retningslinjer. Ved akademiske institusjoner og forskningsinstitusjoner er det en økende praksis at spesialkomiteer vurderer de etiske spørsmålene til forskningsforslag.

Question 53

Hva må deltakere informeres om i henhold til informert samtykke?

Answer 53

De bør informeres om studiets formål og prosedyre, studiens potensielle fordeler, risikoer, retten til å avslå deltakelse og trekke seg når som helst uten straff, og om svarene vil være konfidensielle og, hvis ikke, hvordan personvernet skal ivaretas.

Question 54

Hva må forskere tenke på når de arbeider med barn eller andre sårbare?

Answer 54

Eks. De med psykiske lidelser, som ikke kan gi ekte informert samtykke. Da må samtykket innhentes fra foreldre, verge eller i noen tilfeller leger.

Belønning etter eksperiment kan også være lurt.

Question 55

Gi et eksempel på et eksperiment med forstyrrende variabel.

Answer 55

En forsker ønsker å finne ut hvordan lytting til ulike typer musikk påvirker folks følelse av avslapning. Den uavhengige variabelen er typen musikk, som i dette tilfellet er klassisk, country eller rock. 100 universitetsstudenter blir tilfeldig tildelt å lytte til en av de tre typene musikk i 20 minutter. Etterpå vurderer de på et spørreskjema hvor avslappet de føler seg.
Forskeren mente at eksperimentet vil være mer realistisk hvis den klassiske musikken spilles på lavt volum, countrymusikken på et moderat volum og rockemusikken på høyt volum. Resultatene viste at elevene som hørte på klassisk musikk følte seg mest avslappet, mens de som hørte på rockemusikken følte seg minst avslappet. Forskeren konkluderer så med at klassisk musikk er den mest avslappende av de tre musikktypene.
Problemet her er at vi kan ikke vite om studentene som hørte på klassisk musikk følte seg mest avslappet fordi de hørte på klassisk musikk, eller fordi de hørte musikken på lavere volum enn de andre gruppene. Kanskje ville studenten som hørte på rock føler seg mye mer avslappet om volumet var lavere hos de også. Vi har nå to variabler som på et vis er sammenflettet. Den avhengige variabelen, som er type musikk og en annen variabel, nemlig volumet på musikken. Her blir volumet på musikken den forstyrrende variabelen.
Vi kan ikke skille mellom hvilken av disse variablene som påvirket den avhengige variabelen, som her var følelsen av å være avslappet. Så dette er et eksempel der en forstyrrende variabel, forhindrer oss i å kunne trekke en klar årsaks-konklusjon, og dermed ødelegger den interne validiteten til eksperimentet. Forskeren kan unngå dette problemet ved å spille de tre musikktypene på konstant samme volum.

Question 56

Hva er demand characteristics? Hva er problemet med det? Hva kan man gjøre for å unngå det?

Answer 56

Demand characteristics, er hint som deltakerne fanger opp om hypotesen til en studie, eller om hvordan de skal oppføre seg. 
Dette kan forstyrre deltakernes sanne svar og atferd, og dermed svekke eksperimentets interne validitet, fordi de uriktige svarene og den unaturlige atferden vil være til hinder for å trekke klare årsaks-konklusjoner. De aller fleste som deltar i et eksperiment ønsker å være gode deltakere, og de kan derfor svare eller oppføre seg på måter de tror forskeren ønsker.

Eksempler på demand characteristics kan være kommunikasjon, både verbal og non-verbal, mellom eksperimentatoren og deltakeren, som kan påvirke hvordan deltakeren oppfatter eksperimentet. Et annet eksempel kan være rykter om studiet som deltakeren har fått med seg. Dyktige forskere prøver å forutse demand characteristics og designer studier på måter for å redusere dem. Ved å bruke en dobbel-blind studie, vil det være mindre sannsynlig at eksperimentatoren oppfører seg annerledes mot deltakerne i de to gruppene, og det reduserer sjansen for at deltakerne plukker opp hint om målet til studien fra eksperimentatoren.

Question 57

Deltakere skal ikke føle seg (…) på noen måte.

Answer 57

Deltakere skal ikke føle seg dårlig på noen måte. De skal ikke føle ubehag eller føle seg stigmatisert i det hele tatt. Opprinnelsen til ubehag kan være i prosedyren eller emnet som undersøkes, og dette må unngås.

Question 58

Hva er villedende informasjon?

Answer 58

Oppstår når deltakerne blir villedet om arten av en studie - den er kontroversiell.
Villedende informasjon bryter med prinsippet om informert samtykke, men de som forsvarer det hevder at når man studerer visse typer oppførsel, er villedende informasjon den eneste måten å få naturlige, spontane svar fra deltakerne.
Dersom villedende informasjon blir benyttet, er det nødvendig med debrifing. Da forklarer de til deltagerne hvorfor villedende informasjon var nødvendig og si noe om forventede resultater. De får også tilbud om oppfølging dersom de opplevde situasjonen som stressende.
Retningslinjer kan tillate villedende informasjon bare når ingen andre mulige alternativer er tilgjengelige, og studien har vitenskapelige, pedagogiske eller anvendte fordeler som klart veier opp for de etiske kostnadene ved å villede deltakere.
Det overveldende flertallet av psykologiske studier involverer ikke bedrag.

Question 59

De som deltar i forskning bør kunne gjøre det med sikkerhet om at (…)

Answer 59

Informasjonen deres holdes privat. Dette betyr at dataene de gir i studien ikke skal knyttes til dem offentlig. Deres konfidensialitet bør respekteres. De skal ikke identifiseres i rapporter.

Question 60

Hva er debrifing, og hvorfor er det viktig?

Answer 60

Etter at deltakeren har fullført sitt engasjement i dataene vil de få et dokument som forklarer bakgrunnen for forskningen. Debrifen hjelper også forskeren til å sjekke nøye om deltakeren har kommet til skade under prosedyren. Debrifingsdokumentet kan erstattes med en samtale med forskeren. En god debrif vil gi informasjon om hvor deltakeren kan henvende deg for støtte hvis deltakeren føler de trenger det. Det virkelige målet med debrifing er å returnere deltakeren til tilstanden de var i ved starten av prosedyren.

Question 61

Hva er blindstudier?

Answer 61

Studier der deltakerne i studien ikke vet hvem som er i eksperimentgruppen og hvem som er i kontrollgruppen.

Question 62

Hva svekkes intern validitet av?

Answer 62

1. Etterspørselsegenskaper: Det er signaler som tipser deltakerne om hvordan de bør oppføre seg.
2. Placeboeffekten: Handler om forventningen om å motta en behandling, som produserer en endring i atferd.
3. Forventningseffekten: De subtile målene en forskers oppførsel påvirker deltakerne til å oppføre seg på en måte som samsvarer med hypotesen som testes.

Question 63

Nevn tre sentrale vitenskapelige holdninger?

Answer 63

Nysgjerrighet, skepsis og åpenhet

Question 64

Nevn de tre faktorene som påvirker atferd

Answer 64

Biologiske nivået, psykologiske nivået og miljønivået