Kap 5 - Sansing & persepsjon

Question 1

Hva er lyd og hvilke betegnelser bruker vi for å måle det?

Answer 1

Lyd er trykk bølger som beveger seg gjennom et medium.

Vi bruker frekvens og desibel for å måle det:

Frekvens måles i Herz og er antallet lydbølger per sekund.

Desibel måler amplituden og den refererer til hvor sterk en lydbølge er. Høyere amplitude = høyere lyd.

Question 2

Hvilke seksjoner består øret av?

Answer 2

Ytre øre, den visuelle delen av øret som består av øremuslingen og øre kanalen.

Mellomøret består av hammeren, ambolten, stiftene og indre øret.

Indre øre består av sneglehuset, som igjen inneholder basal membranen som er en tynn hinne av et vev som går langs med sneglehuset. Hvilende på basal membran ligger cortis organet, sanseorganet for hørselen.

Question 3

Hvilke oppgaver har mellomøre?

Answer 3

De tre små beina hammeren, ambolten og stiftene kalles ossikler. Deres rolle er å impendantilpasse. Lydbølger som beveger seg gjennom luft møter relativt lav motstand, mens i vesken i det indre øret er det høyere motstand. Ossiklene er derfor plassert mellom luften i ørekanalen og sneglehuset slik at det indre øret ikke skal bli skadet. Beinene oversetter lyden og reduserer det i energi og overfører det til det indre øret.

Question 4

Hva skjer i det indre øret som gjør at vi hører?

Answer 4

Lydbølger treffer trommehinnen, og det skaper et press ved ossikklene. Denne bølgen vibrerer på basalmembranen og tectorialmembranen, som skaper en bøyning i hårcellene i cortisen. Denne bøyningen fører til at nerveimpulser blir sendt til hjernen.

Question 5

Hvilke to teorier bestemmer hvordan vi oppfatter tonehøyde og volum?

Answer 5

Det vi oppfatter som en høy lyd er kodet både i skytehastigheten til aksonene til hørselsnerven og de spesifikke hår cellene som sender informasjon.

Kodingen av bølgefrekvens som produserer vår oppfattelse av tone involverer to forskjellige prosesser:

1. Frekvens teori for tonehøyde oppfatning: Nerveimpulser som blir sendt til hjernen matcher frekvensen til lydbølgen. Eks. En tone som måler 600Hz vil bli sendt til hjernen i 600 nerveimpulser per minutt. Denne matcher kun frekvenser opptil 1000Hz.
2. Stedsteori ved tonehøyede persepsjon: Hevder at lydfrekvenser er kodet etter mengden av basilarmembranen der væsken i ørets sneglegang når sitt høyeste punkt; teorien gjør rede for persepsjon av frekvenser over 4000Hz. Hørselscorteksen har en sted spesifikk tonefrekvens, slik at spesifikke toner samsvarer til spesifikke steder i sneglehuset.

Question 6

Hvordan klarer vi å lokalisere hvor lyder kommer fra?

Answer 6

Nervesystemet bruker informasjon fra tiden og forskjellen i intensitet på lyden som kommer til begge ørene for å lokalisere hvor lyden kommer fra i rommet

Lyden kommer først og høyest til nærmeste øre, når den er rett foran oss kommer den samtidig .

Denne funksjonen er meget sensitiv, det gjør det mulig å plassere lyder i rommet .

Question 7

Hvilke to former for hørselstap eksisterer?

Answer 7

1. Lednings døvhet: Hørselstap som skyldes skade på det mekaniske systemet som forbinder lydbølger med ørets sneglegang.
2. Sensorinevralt hørselstap: Også kjent som nervedøvhet. Skyldes skade for reseptorene i indre øre eller skade på hørselsnervene selv.

Question 8

Hva er Gustation og Olfaction?

Answer 8

Gustation er smaksansen og Olfaction er luktesansen. Det er kjemiske sanser hvor deres reseptorer er følsomme til kjemiske molekyler fremfor en form for energi.

Question 9

Hvor mange smakssanser har vi?

Answer 9

Vi har fem smakssanser: Søtt, surt, salt, bittert og umami. Forskere har funnet reseptorer fordi de fleste av disse.

Smak er tett bundet opp mot andre sansekanaler, som f.eks. Lukt.

Question 10

Hvordan fungerer smakssansen?

Answer 10

Tungen er dekket i strukturer vi kaller papiller, det som gjør tungen så ruglete. Disse inneholder våre smaksløker.

Smaksløkene er små grupper av smaksceller som er ordnet i løk lignende knipper på siden av de små papillene som finnes på oversiden av tungen. (Noen spredte smaksløker finnes også andre steder i munnhulen).

Hver smaksløk har en hår lignende struktur fra toppen og inn til smak porene. Når vi spiser noe reagerer det og for en kjemisk reaksjon som førers ned til smaks porene og stimulerer smaks reseptor cellene.

Question 11

Hvordan er luktesansen bygget opp?

Answer 11

Luktereseptorene er lange celler som strekker seg gjennom ligningen i den øverste delen av nesekanalen og inn til slimhinnene. Mennesket har rundt 400 forskjellige luktesans reseptorer, alle som er sensitive mot spesifikke kjemiske kombinasjoner.

Luktereseptorene sender deres informasjon til luktelappen som koder luktesignaler til spesifikke deler av luktelappen.

Lukteprosessering involverer å organisere lukte nevroser inn i grupper som representerer de kjemikaliene som har stimuler dem.

Hjernen fordeler også luktesanser inn i deler som spesifiserer om en lukt har spesifikk adoptiv betydning . Eks. Lukter vi blir tiltrukket av eller misliker.

Question 12

Hva er luktelappen? (Olfactory bulb)

Answer 12

Struktur i forhjernen som mottar input fra reseptorene for luktesansen. Rett over nesehulen.

Question 13

Hva er Orthonasal Olfaction?

Answer 13

Luktesansen som kommer fra lukter pustet inn gjennom neseborene framfor seg. Det er involvert i å sense lukter rundt oss og om vi skal spise noe eller ikke.

Question 14

Hva er Retronasal Olfaction?

Answer 14

Luktesansen som kommer fra munnen. Er tett knyttet opp mot smakssansene våres når vi spiser og/eller drikker.

Question 15

Hva gjør persepsjon?

Answer 15

Gir et sanseinntrykk mening, på bakgrunn av disposisjon og erfaring.

Question 16

Nedenfra-opp prosessering og evners-ned prosessering, hvilke egenskap gir hver av dem persepsjon?

Answer 16

Nedenfra-opp prosessering gir persepsjonen egenskapen å analysere det grunnleggende som karakteristikker og utseende.

Ovenfra-ned prosessering bruker eksisterende kunnskap, ideer og forventninger til å gi et bilde mening.

Question 17

Hva innebærer teorien om «figur-grunn relasjoner»?

Answer 17

Når vi får inn nye sanseinntrykk skiller mellom forgrunn, sentral og bakgrunn.

Question 18

Hva er de umulige Gestaltlovene for persepsuell organisering, og hva innebærer dem?

Answer 18

Likhet: Man ser noe som ligner en sammensatt figur.

Nærhet: Man ser noe som ser nært hverandre og derfor tenker det hører sammen.

Lukkenhet: Man ser noe som kan ligne noe som lukker seg og fyller inn tomrommet.

Kontinuitet: Man former noe som en kontinuitet. Eks. Flere prikker etter hverandre til en strek.

Question 19

Hvordan brukes perseptuelle skjemaer?

Answer 19

Brukes for gjenkjenning: I store tankekart lagres ulike distinkte og kritiske trekk ved et sanseinntrykk. Når nye sanseinntrykk kommer inn søkes det igjennom de perseptuelle skjemaene for å finne det sanseinntrykket som passer best overens med det nye.

Question 20

Hva beskriver Bayes teorem innen psykologi?

Answer 20

Beskriver betinget sannsynlighet. Altså den sannsynligheten som er lært via erfaring, og brukes for å anta og forutse noe, disse forutsigelsene kalles perseptuelle hypoteser.

Question 21

Hva menes med at perseptuelle hypoteser er assosiert med kvalia?

Answer 21

Man har en opplevelses dimensjon av alt man har opplevd. Eks. Følelser knyttet til enkle ting, som en farge.

Question 22

Hva er en illusjon og hvordan skaper hjernen den?

Answer 22

Det er en troverdig, men feilaktig persepsjon. De blir til ved at det skapes en perseptuell hypotese som er feil.

Illusjoner skjer når hjernen tolker sanseinntrykkene feil, ofte fordi hjernen bearbeider informasjonen raskt og effektivt

Det viser hvordan persepsjon ikke alltid reflekterer den objektive virkeligheten.

Question 23

Hva hjelper «perseptuell konstant» oss med, og hvilke former for konstans har vi?

Answer 23

Den hjelper oss å gjenkjenne ting, betingelser som varierer.

Eks. En dør som åpnes vil fortsatt være gjenkjent som en dør selv om bildet endrer seg. Dette gjøres ut fra tre ulike faktorer:
1. Formkonstans: Gjenkjenner objekter i endring ut ifra formen på objektet.
2. Lystkonstans: Gjenkjenner objekter i endring ut ifra det konstante lyset den reflekterer ut i omgivelsene rundt.
3. Størrelsekonstans, størrelse ved sammenligning av objekter rundt og forutsigelse av situasjonen. Eks. Når et fly letter så er man klar over at bilene man ser under seg blir faktisk mindre og mindre.

Question 24

Hva bruker monokulært dybdesyn for å gi oss dybdesyn?

Answer 24

Lys mønstre og skygge, lineære perspektiver, interposisjon; noe som dekker for noe annet og gir oss info om avstand, objektets høyde i det horisontale planet, tekstur og klarhet hos objektet, bevegelse parallakse; informasjon om avstanden mellom oss og de ulike objektene (eks. Når vi begraver oss, ser objekter som er nær ut til å bevege seg raskere enn objekter som er langt unna)

Question 25

Hva bruker binokulært dybdesyn for å gi oss dybdesyn?

Answer 25

Konvergens, hvor mye musklene bak øynene må trekke øynene sammen for å fokusere på noe.

Viktig for å kunne navigere og interagere med omgivelsene våre presist og effektivt.

Question 26

Hvordan persepterer bevegelse, og hva brukes til å anslå hastighet på bevegelsen?

Answer 26

Bevegelse observeres ved at stimulien på netthinnen beveger seg. Sammen med informasjon fra somatosensoriske cortexområde og vestibulære system om egen bevegelse, så gir det bestemmelse på om det er du som beveger deg eller objektet, om ikke begge. Sammenligner sentral, opp mot bakgrunnen for å anslå hastighet.

Question 27

Hva er stroboskopisk bevegelse?

Answer 27

En illusjon hvor man tror noe beveger seg, fordi det endrer posisjon. Eks. To lysblink blinket etter hverandre fra nærliggende lokasjoner.

Question 28

Hva er prosopagnosia?

Answer 28

Beskriver hjerneskader, hvor egenskapen for å gjenkjenne ansikt forsvinner.

Question 29

Hva viste Blackmore og Cooper eksperimentet?

Answer 29

Det viste hvordan perseptuelle erfaringer i tidligere faser er med på å skape muligheten til å klare å perseptere inn visse sanseinntrykk. F.eks. Horisontale og vertikale linjer.

Question 30

Hvilke betydning har ansikt persepsjon for små barn?

Answer 30

Det er viktig for å kunne kommunisere før språket er utviklet.

Hjernens evne til å gjenkjenne, tolke og analysere ansikter. Det gjør det mulig for oss å identifisere personer, forstå følelser og tolke sosiale signaler.

Question 31

Hvordan kan eksterne betingelser påvirke hjernen sin oppbygning innen perseptuell sans?

Answer 31

Hjernen kan endre på bruken av hjerneceller. Som ved å overgi visse hjerneceller av en sans til en annen sans ved liten bruk av den sansen som mister hjernekapasitet.

Hjernen er en svært tilpasningsdyktig struktur som kontinuerlig omorganiserer seg i respons til eksterne betingelser.

Question 32

Cataneous touch

Answer 32

Hudens evne til å oppfatte og respondere på stimuli gjennom berøringssansen. Denne sansen registrerer trykk, temperatur, smerte og vibrasjon via spesialiserte reseptorer i huden. Når huden kommer i kontakt med noe, sender disse reseptorene signaler til hjernen, som tolker og bearbeider informasjonen. Dette er viktig for både beskyttelse og sosial interaksjon.

Question 33

Propriocepsjon berøring

Answer 33

Evnen til å oppfatte kroppens posisjon, bevegelse og balanse uten å måtte se på kroppen. Den lar oss vite hvor kroppsdeler er i rommet, selv med lukkede øyne. Den fungerer ved hjelp av reseptorer i muskler, sener og ledd som kontinuerlig sender informasjon til hjernen om kroppens bevegelser og stillinger. Det gjør at vi kan koordinere bevegelser og holde balansen.

Question 34

Interoceptive berøring

Answer 34

Kroppens evne til å oppfatte indre kroppslige tilstander, som f.eks. sult, tørst, hjertebank, eller behov for å puste. Gir oss informasjon om fysiologiske prosesser og velvære, som hjelper oss å forstå hvordan kroppen har det på innsiden og hvilke behov som må dekkes, som temperaturregulering eller metthetsfølelse.

Question 35

Vestibulærsansen

Answer 35

Bevegelse og balanseorgan i sneglehuset i øret, og veldig viktig for menneskers forståelse av hvor vi er i rommet. avgjørende for dagligdags aktiviteter som må gå, løpe, eller danse uten å miste balansen. Koblet til tyngdekraften.

Question 36

Sensoriske proteser

Answer 36

Teknologiske enheter som er designet for å erstatte eller forbedre tapte eller svekkede sanse funksjoner, som syn, hørsel og berøring. De fungerer ved å fange opp sanseinntrykk fra omgivelsene og sende disse signalene til hjernen på en måte som kan tolkes.

Question 37

Hvordan skjer registreringen av berøring?

Answer 37

Affenete nervefibere sender informasjon til ryggmargen og derfra opp til thalamus og den sensoriske cortexen, der har forskjellige kroppsdeler forskjellige plasser.

Question 38

Multisensorisk prosessering

Answer 38

Vi oppfatter som regel ikke ting bare ved en sans, men bruker flere forskjellige sanser for å prosessere hva som skjer rundt oss.

Hjernen har de ulike sansene hives cortexer, her blir informasjonen produsert kjapt før den sendes videre til assosiasjons cortexen. De spesifikke cortexen «kommuniserer» også med hverandre.

Sjøsyke er et eksempel på multisensorisk prosessering.