Kap 7 - Læring

Question 1

Hvor mange ganger må BS og US parres med hverandre for å etablere en sterk BR? Og i hvilke tilfeller trengs det bare en paring?

Answer 1

Under innlæring må en BS vanligvis pares flere ganger med en US for å etablere en sterk BR. Men Pavlov fant ut at intensiteten til US også betyr noe. Han fant ut at i tilfelle når US er intensiv og aversiv, kan betinging kreve bare en BS-US-paring.

Et av tilfellene dette gjelder er ved frykt-betinging der vi er tjent med at man lærer effektivt. Et annet tilfelle er med smaksaversjon. Ved smaksaversjon er det bra for oss at vi bare trenger å være utsatt for assosiasjonen mellom noe som er giftig og effekten av det giftige tingen vi spiser, bare en gang for at vi skal lære å holde oss unna det.

Question 2

Forklar ulike måter å pare BS og US på, og si noe om hvordan de påvirker læring.

Answer 2

I utsatt-betinging, varer BS helt til US kommer på, og det er her læringen skjer mest effektivt.

I spor -betinging, er det et mellomrom mellom BS og US.

I samtidig-betinging, blir BS og US representert samtidig.

I baklengs-betinging, blir BS presentert etter US, og det er her læringen skjer mest langsomt.

Alle disse måtene å gjøre betinging på for forskjellige effekter for læringen.

Question 3

Hva er høyere-orden-betinging?

Answer 3

Når en nøytral stimulus blir en BS etter å ha blitt paret med en allerede etablert BS.

F.eks. Tenkte at vi utsetter en hund for gjentatte tone-mat-parringer og tonen blir en BS som fremkaller en kraftig spytt respons. Antar deretter at vi representerer hunden for en nøytral stimulus, f.eks. En svart firkant, og at hunden ikke produserer spytt. Så representerer vi den svarte firkanten like før tonen, og da vil firkanten bli en BS og fremkaller spyttproduksjon av seg selv.

Question 4

Kinin noen eksempler på anvendelse av klassisk betinging.

Answer 4

Eksponeringsterapi er når en pasient blir eksponert for en BS som fremkaller en angstrespons, uten tilstedeværelse av US , som igjen resulterer i ekstinksjon.
Her bruker man ekstinksjonsprinsippet for å overkomme angst.

Klassisk betinging kan også redusere opphisselse og tiltrekning til stimuli. Dette prinsippet brukes i aversjonsterapi, som forsøker å betinge en aversjon mot en stimulus som utløser uønsket atferd ved å pare den med et skadelig US. Aversjonsterapi har blitt brukt for å redusere uønsket atferd. Som for eksempel har det blitt brukt i å prøve å behandle pedofile ved å pare bilder av barn med kraftige elektriske støt. Aversjonsterapi har hatt blandede resultater.

Question 5

Gi et eksempel på hvordan klassisk betingning kan skade helsen vår.

Answer 5

Klassisk betinging kan ofte være opphav til fysiske symptomer som ikke ser ut til å ha noen medisinsk årsak. For eksempel, ved å konsekvent pare en nøytral stimulus, for eksempel en lukt, med et stoff som naturlig utløser en allergisk reaksjon, kan lukten bli en BS som fremkaller en lignende allergisk reaksjon.

Question 6

Hvordan kan klassisk betinging anvendes ved frykt, aversjon og sykdom?

Answer 6

I eksponeringsterapi bruker man ekstinksjonsprinsippet for å overkomme angst.

Ekstinksjon er en prosess der BS presenteres gjentatte ganger i fravær av US, noe som får BR til å svekkes og til slutt forsvinne.

For eksempel så bruker man ekstinksjon for å bli kvitt frykt og angstlidelser, og man kan bruke ekstinksjon for å bli kvitt smaksaversjon.

Eksempel:
Så dersom man får til å spise det man har fått smaksaversjon (BS) på uten å bli dårlig etterpå (US), så vil den negative effekten (BR) gradvis forsvinne.

Eller hvis en pasient har vært utsatt for en bilulykke og har fått angst for å sitte i bil i ettertid, kan man gjentatte ganger la pasienten sitte i en bil. Altså bli utsatt for BS, uten å bli utsatt for en ulykke som i dette tilfellet fungerte som US. Dermed vil angsten for å sitte i bil, altså BR gradvis bli svekket og så forsvinne.

Klassisk betinging kan også redusere opphisselse og tiltrekning til stimuli. Dette prinsippet brukes i aversjonsterapi, som forsøker å betinge en aversjon mot en stimulus som utløser uønsket atferd ved å pare den med et skadelig US. Aversjonsterapi har blitt brukt for å redusere uønsket atferd. Som for eksempel har det blitt brukt i å prøve å behandle pedofile ved å pare bilder av barn med kraftige elektriske støt. Aversjonsterapi har hatt blandede resultater.

Question 7

Hvem var Edward Thorndike?

Answer 7

Edward Thorndike studerte hvordan dyr lærte å løse problemer. Han bygde en spesiell boks, som kunne bli åpnet fra innsiden ved å dra i en snor eller trykke på en spak. Thorndike konkluderte med at dyrene ikke fikk innsikt i løsningen. Men heller med prøving og feiling, eliminerte de gradvis løsninger som ikke klarte å åpne døren, og det ble mer sannsynlig at de utførte handlingene som fungerte. Thorndike kaller denne prosessen instrumentell betinging.

Han foreslo også effektloven, som sier at i en gitt situasjon vil en respons etterfulgt av en tilfredsstillende konsekvens være mer sannsynlig å inntreffe, og en respons etterfulgt av en ubehagelig konsekvens vil bli mindre sannsynlig for å oppstå.

Question 8

Hvem var B.F. Skinner?

Answer 8

Skinner utviklet teorien om den operante betingingen.

Operant betinging er en type læring der atferd påvirkes av konsekvensene som følger den.

Question 9

Hva er operant betinging?

Answer 9

Atferden forsterkes eller svekkes basert på hvilke konsekvenser handlingen din får

Eks. En hund lærer å sitte når eieren sier «sitt» fordi den får en godbit hver gang den gjør det riktig.

Question 10

Hva fokuserer Skinners analysemodell på?

Answer 10

Den operante responsen, situasjonen der responsen avgis, og hvilke konsekvenser responsen får i denne situasjonen.

Question 11

Hva er operant respons?

Answer 11

Adferd eller handling som utføres av et individ som kan bli påvirket av konsekvensene den fører til. Operant respons er en frivillig adferd som enten blir forsterket (gjentatt) eller svekket (redusert) basert på om den blir etterfulgt av forsterkning (belønning) eller straff.

Eks. Hvis et barn sier «vær så snill» for å få en kakebit og får kaken (positiv forsterkning), er barnets handling å si «vær så snill» - en operant respons. Atferden er frivillig og blir gjentatt fordi den blir forsterket med en belønning (kaken).

Question 12

Hva er diskriminativ stimulus?

Answer 12

En stimulus som gjør individet oppmerksom på at visse konsekvenser vil følge en bestemt adferd i den aktuelle situasjonen.

Eks. Av en lærer som løfter kalken til tavlen, er en diskriminerende stimuli som signaliserer at det er på tide for elevene å stikke fingrene i øret.

Question 13

Hvilke to konsekvenser var det Skinner identifiserte?

Answer 13

Forsterkning og straff. Det er to hovedtyper forsterker som styrker responsen og to typer straff som svekker responsen.

Question 14

Hva gjør en forsterker, og hvilke typer har vi?

Answer 14

Positiv forsterkning er når en respons forsterkes av den påfølgende presentasjonen av en stimulus.

Mat, drikke, fysisk kontakt, oppmerksomhet og penger er vanlige positive forsterkere.

Et eksempel på en positiv forsterkning er at en mann spiller på kasino, han vinner penger, og han fortsetter å spille mer på kasino, altså atferden hans øker i frekvens.

Psykologer deler positiv forsterkere inn i to typer, primær og sekundær forsterkere.

Primær forsterkere er stimuli som en organisme naturlig finner forsterkende fordi de tilfredsstiller biologiske behov, de har en effekt uavhengig av læring. For eksempel mat og vann.

Sekundær forsterkere er stimuli som har effekt fordi de er forbundet med primærforsterkere.

For eksempel et klikk fra en foringsmekanisme, fordi det er forbundet med mat.

Negativ forsterkning er når en respons blir forsterket ved påfølgende fjerning av en ubehagelig stimulus.

Et eksempel er når en person tar smertestillende, og det fører til at hodepine forsvinner, altså at ubehagelig stimuli blir fjernet, og dette fører til økt tendens til å ta smertestillende for å lindre hodepine, altså at responsen øker.

Question 15

Hva er operant ekstinksjon?

Answer 15

Svekkelsen og til slutt forsvinnelsen av en respons, fordi den ikke lenger blir forsterket.

Responsen vil da avta og etter hvert havne på det nivået den var på før læringen startet.

Eks. En hund har lært å sitte, fordi eieren tidligere har gitt godbit til hunden etter handlingen. Hvis eieren slutter å gi hun godbiter når den sitter, vil hunden etterhvert slutter å reagere på kommandoen «sitt».

Question 16

Hva er straff?

Answer 16

Straff er det motsatte av forsterkning. Det er en konsekvens som reduserer en adferd/respons styrke eller frekvens.

Vi skiller mellom positiv- og negativ straff.

Positiv straff: Når en respons avtar i sannsynlighet når en konsekvens inntreffer. F.eks. En gutt maser på moren, moren kjefter på gutten, altså konsekvensen inntreffer, og dette fører til at masingen avtar.

Negativ straff: Når en respons svekkes når en stimulus fjernes. F.eks. Når et søskenbarn krangler, og de får beskjed om at de ikke kan se på TV på en uke, altså en stimuli fjernes, og dette fører til at krangling avtar.

Question 17

Hva er forskjellen på negativ forsterkning og straff?

Answer 17

Straff fører til at adferd eller respons svekkes eller frekvens, mens negativ forsterkning øker atferdens styrke eller frekvens.

Question 18

Gi eksempler der noe som er ment som straff, noen ganger kan være forsterkning.

Answer 18

F.eks. Kan kjefting på barn virke mot sin hensikt, siden oppmerksomheten kan være forsterkende. Så selv om kjeftingen er ment som en straff, kan den ende opp som en forsterkning.

Question 19

Nevn noen variabler som kan påvirke straff.

Answer 19

Kontiguitet (nærhet i tid mellom to hendelser) kan påvirke straff, fordi straff er mest effektivt når det skjer med en gang, og enhver utsettelse gjør at læringen blir mye dårligere.

Intensitet kan påvirke straff, fordi straff med høy intensitet er mye mer effektiv enn straff med lav intensitet.

Question 20

Gi et alternativ til å bruke straff, med et eksempel.

Answer 20

Differensial forsterkning er en metode som kombinerer ingen forsterkning av uønsket adferd, og forsterkning av ønsket atferd.

Eks. Hvis et barn synes det er gøy å lage mye lyd ved å slå på gryter, så kan man overse den atferden, mens du gir opp oppmerksomheten når barnet gjør en annen ønsket adferd.

Question 21

Hva er shaping og chaining? Gi eksempler

Answer 21

Shaping er når man forsterker atferd som er et skritt på veien til den atferden man ønsker. La oss si at et foreldrepar ønsker å lære 8-åringen i huste til å rydde og vaske rommet sitt selv. Eksempler på forsterkning som kan brukes er skryt, penger eller godteri for eksempel. Først kan man forsterke atferden når gutten har redd opp sengen sin. Uka etter vil man kun forsterke atferden når gutten også har ryddet opp alle lekene og klærne fra gulvet. Mens uka etter der igjen vil man kun forsterke atferden når han også har ryddet pulten og nattbordet sitt. Da har man forsterket hvert skritt på veien mot den atferden man ønsker, i dette tilfellet at gutten har lært hvordan han skal rydde rommet sitt på egenhånd.

Chaining er å lære atferd som består av en rekke sammensatte momenter. Chaining brukes til å utvikle en sekvens av responser ved å forsterke hver respons med muligheten til å utføre neste respons.
I chaining så begynner man vanligvis med den siste responsen i sekvensen og jobber seg bakover mot den første responsen i sekvensen.
Hvis man ønsker å lære et barn å vaske hendene, så kan man begynne med å hjelpe barnet gjennom hele prosessen helt til barnet skal tørke hendene med et håndkle, siden man gjerne begynner med den siste responsen i sekvensen.

Da lar man barnet gjøre det alene, og gir forsterkning som for eksempel skryt. Når barnet har lært seg å tørke hendene alene, så kan man i neste omgang hjelpe til helt fram til barnet skal ta av kranen, og la barnet gjøre dette selv og gi oppmerksomhet eller skryt for dette. Slik kan man fortsette med å la barnet stegvis skylle av såpen selv, vaske hendene under rennende vann, gni såpen inn i tørre hender og til slutt ta på vannkranen alene uten assistanse. På denne måten har barnet nå lært alle sekvensene som skal til for å vaske hendene på egenhånd.

Question 22

Hva er operant generalisering?

Answer 22

Når en operant respons oppstår på en ny forutgående stimulus eller situasjon som ligner på den opprinnelige.

F.eks. At en hund som har blitt lært av sin eier til å sitte når eieren sier «sitt», begynner å sitte når andre mennesker også sier det til han.

Question 23

Hva er operant diskriminering?

Answer 23

Når en operant respons vil oppstå på en forutstående stimulus, men ikke til en annen.

F.eks. At man kun går på bussen som er markert med et spesifikt symbol, for eksempel 79 ekspress, men ikke på identisk like busser med et annet symbol på, for eksempel 70 lokal.

Question 24

Hva er forsterkningsskjemaer?

Answer 24

Forsterkning kommer i forskjellige mønstre og frekvenser. Disse mønstrene, referert til som forsterkningsskjemaer, har sterke og forutsigbare effekter på læring, ekstinksjon og ytelse.

Vi skiller mellom kontinuerlig og intermitterende forsterkning.
I kontinuerlig forsterkning forsterkes alle responser av en spesiell type. For eksempel hvert trykk på en knapp fører til matbiter. Mens i intermitterende forsterkning forsterkes bare en del av responsene av en spesiell type.

Kontinuerlig forsterkning produserer raskere læring, men svekkes raskere under ekstinksjon. Mens intermitterende forsterkning gir senere læring, men er mer motstandsdyktig mot ekstinksjon.

Question 25

Hva er unnslippelses- og unngåelses-betinging , og hvorfor har vi det?

Answer 25

Atferd involverer ofte å rømme fra eller unngå aversive situasjoner, og derfor har vi unngåelses- og unnslippelses-betinging.

I unnslippelses-betinging, lærer organismen en bestemt respons for å unnslippe en aversiv situasjon. For eksempel hvis man fryser tar man på seg mer klær, sik at man ikke fryser lengre, og har dermed unnsluppet en aversiv situasjon.

I unngåelses-betinging lærer organismen seg en bestemt respons for å unngå en aversiv situasjon. For eksempel ved at man kler seg varmt for å unngå å fryse.

Question 26

Hva er et nøkkel prinsipp behavoristene ikke tok hensyn til med tanke på læring og dyr?

Answer 26

Adferd er påvirket av organismes evolusjonshistorie, og dette legger biologiske begrensninger på læring.

Beredskapsbegrepet fanger opp denne ideen. Beredskap betyr at dyr gjennom evolusjon er biologisk disponert for å lære noen assosiasjoner lettere enn andre. Generelt læres atferd relatert til en art overlevelse lettere enn atferd i strid med et organisme naturlige tendenser.

Question 27

Hva mente de tidlige behavoristene om læring? Og hvem ble dette synet utfordret av?

Answer 27

Tidlige behaviorister mente at læring innebærer dannelse av bånd mellom stimuli og respons. Dette synspunktet ble kjent som S-R psykologi. Behavioristene motsatte seg forklaringer av læring som gikk utover observerbar stimulus og responser.

Selv i psykologiens tidlige år utfordret noen lærings-teoretikere S-R-modellen, og hevdet at mellom stimulus og respons er det noe annet, nemlig organismens kognitive representasjon av verden. Dette ble kjent som den kognitive læringsmodellen. I dag representerer det kognitive perspektivet en viktig drivkraft innen læringsteori.

Question 28

Hva er innsikt og kognitive kart, og hva antyder de?

Answer 28

Innsikt er den plutselige oppfatningen av et nyttig forhold som bidrar til å løse et problem.

Et kognitivt kart er en mental representasjon av disposisjonen av et miljø.

Studier på dyreinnsikt, som Köhlers arbeid med sjimpanser, og Tolmans forskning på kognitive kart antydet at kognisjon spiller en viktig rolle i læring. 
Tolman la vekt på at læring er basert på kunnskap og en forventning om «hva som fører til hva». Tolmans begrep om forventning er fortsatt en grunnstein i dagens kognitive tilnærminger til klassisk og operant betinging.

Question 29

Hva er latent læring?

Answer 29

En læring som skjer, men som ikke demonstreres før senere, når det er en motivasjon til å prestere.

Så vi kan lære å gjøre noe på en gang, men ikke vise den kunnskapen før vi utfører en oppgave på et senere tidspunkt. Forskning på latent læring indikerer at læring skal skje uten forsterkning.

Question 30

Hva er blocking?

Answer 30

En hindring for betinging av en BR, fordi den responsen allerede har blitt betinget til en annen stimuli.

Så en BS fremkaller en gitt respons. Når BS pares med en ny stimulus vil responsen (BR) komme. Men når den nye stimulansen opptrer alene vil ikke BR oppstå.

Question 31

Hva er Rescorla-Wagner teorien?

Answer 31

Rescorla-Wagner teorien er en teori om klassisk betinging som sier at styrken til betingingen bestemmes av hvor overraskende US er på egenhånd.

Hovedbudskapet med denne teorien er at hvis US, for eksempel et sjokk, er overraskende eller uventet, vil det være sterkere assosiert med en BS, for eksempel enn lys. Men hvis sjokket er uoverraskende og forventet, for eksempel hvis det allerede er spådd av en tidligere hendelse, vil det ikke danne en så sterk assosiasjon. Rescorla og Wagners modell var svært innflytelsesrik fordi den var den første formaliserte modellen for betinging som gikk utover en enkel assosiativ forklaring, som den som ble brukt av S-R-teoretikerne, ved å vurdere rollen til kognitive prosesser i læring, i dette tilfellet forventningen til US.

Question 32

Hva er latent inhibisjon? Gi et eksempel på dette

Answer 32

Latent inhibisjon er svekkelsen av klassisk betinging på grunn av den tidligere presentasjonen av BS alene.

For eksempel hvis man blir matforgiftet etter et måltid med grønnsaker og brød som du har spist før, og sjømat du aldri har spist før. Og du blir dårlig i etterkant. Da vil du i etterkant utvikle en smaksaversjon mot sjømaten, fordi latent inhibisjon-prosessen gjør at du ikke utvikler aversjon mot det kjente.

Question 33

Hvorfor er kognitive prosesser viktige for læring?

Answer 33

Suksessen til kognitive terapi for lærte psykologiske lidelser (som fobier) er en av grunnene til at nesten alle psykologer i dag erkjenner viktigheten av kognitive prosesser i læring.

Question 34

Hvorfor er kognitive prosesser viktige for læring?

Answer 34

Suksessen til kognitive terapi for lærte psykologiske lidelser (som fobier) er en av grunnene til at nesten alle psykologer i dag erkjenner viktigheten av kognitive prosesser i læring.

Question 35

Hva er observasjonslæring, og hva kan man lære av det?

Answer 35

Observasjonslæring er læring som oppstår ved å observere atferden til en modell.

Ved å observere andre kan en organisme lære hvilke stimuli som signaliserer hendelser som kommer til å skje, og hvilke responser som sannsynligvis vil gi positive eller negative konsekvenser.

Uten slik læring ville samfunnet gått mye tregere, da vi ikke ville dratt nytte av hva andre har lært.

Question 36

Hva er Banduras sosial-kognitive teori, hva går den ut på og hva er en sentral motivasjonsfaktor i observasjonlæring.

Answer 36

Observere oppførselen til modeller og tilegne seg troen på at de kan produsere atferd for å påvirke hendelser i deres liv.
Bandura ser på modellering som en 4-stegs prosess som inkluderer flere kognitive faktorer.

1. Oppmerksomhet: Vi må være oppmerksomme på modellens oppførsel.

2. Oppbevaring: Vi må beholde informasjonen i minnet slik at den kan tilbakekalles når det er nødvendig.

3. Reproduksjon: Vi må være fysisk i
stand til å reprodusere modellens oppførsel eller noe lignende.

4. Motivasjon: Vi må være motivert til å vise atferden.

Ifølge Bandura er mestringstro, som representerer folks tro på at de har evnen til å utføre atferd som vil gi et ønsket resultat, en sentral motivasjonsfaktor i observasjonslæring.

Question 37

Gi eksempler på hvordan vi bruker observasjonslæring i hverdagen

Answer 37

I hverdagen lærer vi mange ferdigheter ved å observere modeller. Grunnskolelærere modellerer hvordan man skriver, uttaler og bruker ord. Foreldre og trenere modeller hvordan man løser problemer og utfører oppgaver.

Question 38

Differensier operant og sosial læringsteori

Answer 38

Både operant betinging og sosial-læringsteori er en form for læring. Operant betinging er en form for assosiasjonslæring, mens læringsteori går under observasjonslæring.

Den største forskjellen mellom operant betinging og sosial-læringsteori er de mener at individer lærer. Operant betinging går ut på at atferden påvirkes av konsekvensene som følger den. Disse konsekvensene er forsterkning og straff. Men Banduras sosial-læringsteori mener at mennesker lærer ved å observere modeller adferd og tilegner seg troen på at de kan produsere adferd som påvirker hendelser i deres liv. Ifølge Pandura er mestringstro, som representerer folks tro på at de har evnen til å utføre adferd som vil gi et ønsket resultat, en sentral motivasjonsfaktor i observasjonslæring.

Question 39

Hva ligger til grunn for vår evne til å lære?

Answer 39

Hjernens evne til å tilpasse seg og modifisere seg selv som svar på erfaring ligger til grunn for vår evne til å lære.

Question 40

Hvordan lærer hjernen vår ny informasjon?

Answer 40

Ved å endre forbindelsene mellom forskjellige nevroner.

Question 41

Hvilken del av hjernen regulerer læring?

Answer 41

Det er ingen spesifikt del av hjernen som regulerer all læring.

Hypotalamus- og spiller en rolle i å gjøre oss i stand til å oppleve belønning.

Lillehjernen og amygdala er involvert i å tilegne seg forskjellige typer klassiske betingede responser.

Question 42

Hvilke studier støtter konklusjon om at læring endrer hjernen?

Answer 42

Studier som undersøker hjernen til mennesker og dyr som har lært spesifikke ferdigheter, samt miljø berikende eksperimenter med dyr, støtter konklusjonen om at læring endrer hjernen.

Question 43

Hvilke studier støtter konklusjon om at læring endrer hjernen?

Answer 43

Studier som undersøker hjernen til mennesker og dyr som har lært spesifikke ferdigheter, samt miljø berikende eksperimenter med dyr, støtter konklusjonen om at læring endrer hjernen.