Kap 11 - Fysisk & kognitiv utvikling

Question 1

Hva er de sentrale spørsmålene innenfor utviklingspsykologi?

Answer 1

Stabilitet versus endring

Kontinuitet versus diskontinuitet

Arv og miljø

Kritiske og sensitive perioder

Question 2

Beskriv stabilitet versus endring

Answer 2

Her stiller man spørsmålet om menneskelige karakteristikker forblir konsistente i utviklingsforløpet. Mye av utviklingen skjer i de første årene av livet, med lange perioder av stabilitet i voksenlivet. Men det er flere endringer i utvikling som fortsetter inn i voksenalderen.

Question 3

Beskriv kontinuitet versus diskontinuitet

Answer 3

Her stiller man spørsmål om utviklingen skjer kontinuerlig og gradvis, eller er det diskontinuerlig stegvis fremdrift gjennom kvalitativt distinkte stadier.

Question 4

Beskriv arv og miljø

Answer 4

Dette spørsmålet handler om i hvilken grad er utvikling et produkt av arv og et produkt av miljø. Og hvordan arv og miljø interagerer med hverandre.

Question 5

Beskriv kritiske og sensitive perioder

Answer 5

Spørsmålet om det er bestemte perioder i utviklingsforløpet hvor man må tilegne seg bestemte egenskaper elle ferdigheter (kritiske perioder), eller om en har bestemte perioder hvor det er lettere å tilegne seg ferdigheter (sensitive perioder).

Question 6

Gi eksempler på kritiske og sensitive perioder i utviklingen.

Answer 6

En kritisk periode er en aldersgruppe der visse opplevelser må inntreffe for at utviklingen skal fortsette normalt langs eller i en bestemt retning.
I fosterutviklingen er det dokumentert kritiske perioder. Dette illustreres med teratogener som påvirker fosterets utvikling, hvor eksponering for bestemte stoffer eller sykdommer eller underernæring hos mor under bestemte tidsperioder medfører spesifikke misdannelser hos barnet.

En sensitiv periode er en optimal periode for visse opplevelser, men hvis disse opplevelsene inntreffer på et annet tidspunkt, er normal utvikling fortsatt mulig.
Årene mellom fødsel og til barnet fyller fem år en sensitiv periode for språktilegnelse, da man etter fylte fem år har større vanskeligheter med å tilegne seg nye språk

Question 7

Hvilke typer forskningsdesign eller metoder brukes i utviklingspsykologi?

Answer 7

Tverrsnittsstudier (cross-selectional), longitudinelle studier, sekvensielle studier og mikrogenetiske studier.

Question 8

Hva er tverrsnittsstudier (cross-selectional)? Hva er en ulempe med dette?

Answer 8

Det er studier der man sammenligner mennesker i ulike aldre på samme tidspunkt i livet. For eksempel hvis vi skulle IQ-teste 10-, 30- 50- og 70-åringer på samme tidspunkt og sammenligne resultatene. En ulempe med dette er at de ulike aldersgruppene er vokst opp i ulike historiske perioder, og de er ulike kohorter, og derfor kan det oppstå en kohorteffekt.

Question 9

Hva er kohort-effekten?

Answer 9

Kohorteffekten er forskjeller i ferdigheter eller erfaringer hos grupper av mennesker som er født på forskjellige tidspunkt i historien. Flynn-effekten er en kohort-effekt. Hvis vi observerer at 70- åringer har lavere IQ enn 30-åringer, så må vi spørre oss selv om dette handler om aldring eller om det er på grunn av en mulig kohorteffekt på grunn av store miljø forskjeller i oppveksten til de to aldergruppene, som f.eks. dårligere kosthold, helsevesen eller mindre stimulerende læringsmiljø. Vi kan unngå dette ved å bruke et longitudinelt design.

Question 10

Hva er et longitudinelt design? Hva er en ulempe med dette?

Answer 10

I et longitudinelt design så tester man en kohort flere ganger i løpet av utviklingen.
For eksempel kan man teste en gruppe 10-åringer denne måneden, også reteste dem hvert tiende år fram til de fyller 50 år.
En ulempe med denne typen forskningsdesign er at det er tidkrevende og at når årene går kan flere av deltakerne droppe ut, flytte eller dø.

Question 11

Hva er sekvensielt design?

Answer 11

Sekvensielt design kombinerer tilnærmingen tverrsnittsstudier og longitudinelle design. Da kunne man testet 10- til 60- åringer hvert tiår, for å se om de ulike kohortene fulgte et likt mønster.
En ulempe med dette designet er at det krever mye ressurser og er tidkrevende.

Question 12

Hva er et mikrogenetisk design?

Answer 12

En longitudinell metode som måler endringer over korte tidsperioder (dager og timer). Målet er å enklere kunne bestemme hva som forårsaker utviklingsendringene.

Question 13

Hvilken alder er et barn prenatalt?

Answer 13

Det er 0-9 måneder før fødsel.

Question 14

Når regnes et barn som nyfødt?

Answer 14

Når et barn eller mellom 0-1 måned gammel.

Question 15

Når regner man at et barn er spedbarn?

Answer 15

Spedbarnsalder er mellom 1-12 måneder.

Question 16

Hva regner man som småbarnsalder?

Answer 16

Småbarnsalder er når man er mellom 1-2 år gammel.

Question 17

Hva regner man som ungdomsalder?

Answer 17

Ungdomsalder er når man er mellom 12-18 år.

Question 18

Hvordan deler vi inn voksenalder?

Answer 18

Tidlig voksenalder er mellom 20-45 år.
Middels voksenalder er mellom 45-65 år.
Sen voksenalder er fra 65 år og resten av livet.

Question 19

Hva er viktig å huske på med tanke på inndeling av ulike definisjoner av livsperioder basert på alder?

Answer 19

At det brukes ulike definisjoner på hva en alder regnes som, så det må man ha i bakhodet når man leser ulik litteratur.

Question 20

Hva kan man se på lister over ulike teratogener med tanke på nervesystemet?

Answer 20

At flesteparten av teratogener påvirker sentralnervesystemet. Og at nervesystemet er utsatt for teratogener gjennom både det embryonale- og fosterstadiet.

Question 21

Hvilke evner har nyfødte barn? Her er det nevnt 3 stykker.

Answer 21

1. Barn er født med reflekser og kan også lære gjennom klassisk og operant betinging.
2. De har visuelle preferanser (foretrekker komplekse mønstre som kan minne om ansikt).
3. De kan skille mellom stimuli (Habituering - Hvis de viser en preferanse for den ukjente stimulusen når de blir presentert for en ukjent og en kjent stimuli, konkluderer vi med at de er i stand til å skille mellom disse stimuliene)

Question 22

Hvilke funksjoner kan det prenatale nervesystemet støtte?

Answer 22

Ufødte barn kan lære å gjenkjenne lyder fra utsiden i livmoren, det vet vi blant annet fra «The cat in the hat» studien. En gruppe mødre leste høyt et rim fra Dr. Seuss sin bok «The cat in the hat» to ganger om dagen de siste 6 ukene av svangerskapet. To eller tre dager etter fødsel kunne de nyfødte slå på et opptak av moren sin som leste enten katten i hatten-rimet eller et ukjent rim ved å suge på en sensor-utstyrt brystvorte i forskjellige hastigheter. Sammenlignet med spedbarn i en kontrollgruppe, endret disse nyfødte sugehastigheten for å velge det kjente rimet. Denne formen for læring er operant betinging.

Noen forskere ba en gruppe gravide mødre om å spise mat og drikke med anissmak under svangerskapet, og en annen gruppe om å avstå. De nyfødte spedbarnene hvis mor hadde spist anis under svangerskapet, aksepterte mye mer lukten av anis enn de hvis mor ikke hadde det. Dette viser at smak og luktesansen utvikles før fødsel.

Question 23

Forklar hva reflekser er, og gi eksempler på noen nyfødte reflekser. Har de noen forklaringer?

Answer 23

Barn er født og utstyrt med flere reflekser.
Reflekser er automatiske og medfødte motoriske responser som oppstår som respons til spesifikke stimuli.
Søkerefleksen utløses når man stryker babyen over kinnet. Babyen snur seg mot det som berører kinnet, og åpner munnen for å suge.
Mens sugerefleksen vil suge aktivt når den får noe i munnen, for eksempel en brystvorte eller en finger.
De fleste nyfødt reflekser forsvinner innen noen måneder etter fødsel.

Noen av refleksene har tydelige evolusjonære forklaringer, slik som søkerefleksen som hjelper å finne mat, men ikke alle refleksene har det.

Question 24

Hvordan vet vi at spedbarn foretrekker noen typer visuelle stimuli foran andre?

Answer 24

Like etter fødselen er øyebevegelser hos nyfødte vanligvis ikke særlig godt koordinerte, og blant annet dette faktum førte til at utviklingspsykologer antok at barn er blinde de første ukene av livet. En studie i 1961 av Robert Fantz viste imidlertid at denne antagelsen var feil. Han viste spedbarn to eller flere stimuli samtidig, og observerte hvor lenge de så på hver stimulus. Han fant ut at spedbarn så lengre på, og derfor foretrakk komplekse mønstre som ser ut som et ansikt eller rotete tegninger som kan minne om et ansikt, og dermed at nyfødte ikke ser så dårlig som det først var antatt.

Question 25

Hvordan kan vi vite at spedbarn kan skille mellom stimulus?

Answer 25

En teknikk for å vite om spedbarn kan skille mellom stimulus er ved bruk av habituering.
Denne teknikken bruker det faktum at etter en periode med eksponering for visuelle stimuli, begynner spedbarn å venne seg til dem, noe som betyr at de ser mindre på dem enn de gjorde i utgangspunktet. De blir habituert for den visuelle stimulusen.

Tilsvarende når vi presenterer et spedbarn for nye stimuli, demonstrerer de en sterk visuell preferanse for den nye stimulusen. Derfor kan vi bruke habituering for å avgjøre om spedbarn kan skille mellom visuelle stimuli. Hvis de viser en preferanse for den ukjente stimulusen når de blir presentert for en ukjent og en kjent stimuli, konkluderer vi med at de er i stand til å skille mellom disse stimuliene.

Question 26

Hvordan vet vi at det skjer en perseptuell innsnevring det første leveåret? Hva viser disse eksemplene?

Answer 26

En studie sammenlignet 6 og 9 måneder gamle babyer om de kunne skille mellom menneskeansikt og apeansikt. De presenterte først et av ansiktene til spedbarnene, og så etterpå viste de både det allerede presenterte ansiktet og et nytt ansikt mens de tok tiden på hvilket av ansiktene barna så mest på. En preferanse for det nye ansiktet ville indikere en gjenkjennelse og at barna kunne skille mellom the kjente og det ukjente fjeset.

De fant ut at de yngste barna viste en preferanse for både det ukjente menneskeansiktet og apeansiktet, mens de eldste barna viste kun en preferanse for det ukjente menneskeansiktet. De konkluderte derfor med at de 9 måneder gamle barn hadde mistet sin evne til å se forskjell mellom to apeansikt. Så det ser ut til at mennesket gjennomgår en perseptuell innsnevring det første leveåret.

Dette kan sammenlignes med at spedbarn mister evnen til å høre forskjell på fonemer på språk de ikke har blitt utsatt for tidligere. Der man sammenligner yngre og litt eldre spedbarn, og ser at de yngre viser en bedre evne til å skille mellom ulike fonemer eller lyder.

Begge disse eksemplene viser at perseptuell utvikling følger noen ganger en prosess av perseptuell innsnevring, der spedbarn mister evnen til å oppfatte forskjeller som de ikke trenger gjennom det første leveåret.

Question 27

Hva er kanskje det viktigste som skjer i fosterutviklingen for utviklingspsykologien?

Answer 27

Hva er kanskje det viktigste som skjer i fosterutviklingen for utviklingspsykologien?

A
Kanskje viktigst for utviklingspsykologien, så gjennomgår hjernen og nervesystemet en stor del av utviklingen før fødsel. Alle de viktigste underavdelingene av hjernen og nervesystemet er tilstede ved slutten av det embryonale stadiet, altså etter 8 uker. Prenatal vekst av nerveceller er veldig rask, slik at den nyfødte hjernen ved fødselen inneholder flertallet av nervecellene som til slutt vil være tilstede i voksen alder.

Question 28

Beskriv hvordan et foster utvikler seg. (kort)

Answer 28

A
Et fosters utvikling består av tre stadier som strekker seg over omtrent 38 uker eller ni måneder. Det tre stadiene er det germinale, embryonalperioden og fosterperioden.

Question 29

Beskriv det første stadiet i fosterutviklingen.

Answer 29

Det første stadiet er det germinale stadiet som omfatter de to første ukene av utviklingen. Dette stadiet begynner med at en sædcelle befrukter en eggcelle, og dette befuktede egget kalles en zygote. Zygoten vil gjennom celledeling bli en masse av celler som fester seg til kvinnens livmor omtrent 10 til 14 dager etter unnfangelsen. Befruktningen av egget er punktet der en ny persons genetiske sammensetning bestemmes.

Question 31

Beskriv det andre stadiet i fosterutviklingen.

Answer 31

Det andre stadiet er embryonalperioden som varer fra 3. til 8. uke. Cellemassen kalles nå et embryo. De to livsviktige strukturene morkaken og navlestrengen utvikles i starten av dette stadiet.
(Plassert på livmorveggen, inneholder morkaken membraner som lar næringsstoffer passere fra morens blod til navlestrengen. Og navlestrengen inneholder blodårer som frakter disse næringsstoffene og oksygenet til embryoet, og transporterer avfallsstoffer tilbake fra embryoet til moren.

Fordi de får næringsstoffer, vil de embryonale cellene dele seg raskt og bli spesialiserte. Kroppslige organer og systemer, inkludert hjernen, begynner å dannes og skilles i stor grad fra hverandre ved uke 8. Ved uke 8 banker nå hjertet til det 2,5 cm lange embryoet. Embryoet vil også reagere på sensorisk stimulering, og ansiktstrekk som øynene kan gjenkjennes.)

Question 32

Beskriv det tredje stadiet i fosterutviklingen.

Answer 32

Det tredje og siste stadiet er fosterperioden som varer fra 9 uker etter befruktning og fram til fødsel. I dette stadiet så styrkes musklene og andre kroppssystemer utvikles. Rundt uke 24 åpner øynene seg. Og mellom 22 og 26 uker når fosteret levedyktighetsalderen, som betyr at det sannsynligvis vil overleve utenfor livmoren i tilfelle for tidlig fødsel.

Question 33

Hva er teratogener?

Answer 33

Teratogener er faktorer fra miljøet eller fra moren som kan forårsake unormal utvikling

Question 34

Hva er føtalt alkoholsyndrom?

Answer 34

Alkohol er en teratogen som kan forårsake misdannelser hos barnet.
Føtalt alkoholsyndrom er en gruppe av abnormiteter som skyldes barns eksponering for alkohol. Barn med føtalt alkoholsyndrom (FAS) har spesielle ansikts og små, misdannede hjerner. Psykologiske symptomer inkluderer psykisk utviklingshemming, oppmerksomhets- og perseptuelle mangler, irritabilitet og impulsivitet.

Question 35

Hva er føtalt alkohol spektrum forstyrrelse?

Answer 35

FASD er en samlebetegnelse for mors alkoholforbruk-relaterte problemer hos barnet, som føtalt alkohol spektrum forstyrrelse (FASD)

Question 36

Redegjør for minst 2 faktorer som kan utsette barnet for risiko.

Answer 36

Alkohol er en teratogen som kan forårsake misdannelser hos barnet.
Føtalt alkoholsyndrom er en gruppe av abnormiteter som skyldes barns eksponering for alkohol. Barn med føtalt alkoholsyndrom (FAS) har spesielle ansikts og små, misdannede hjerner. Psykologiske symptomer inkluderer psykisk utviklingshemming, oppmerksomhets- og perseptuelle mangler, irritabilitet og impulsivitet.
Gitt den brede fordeling av alvorlighetsgraden av slike problemer, har forskere definert en samlebetegnelse for mors alkoholforbruk-relaterte problemer hos barnet som føtalt alkohol spektrum forstyrrelse (FASD)

Et eksempel på en sykdom som har vært en spesiell risikofaktor for foster i utvikling, er zikaviruset. Hvis moren pådrar seg zikaviruset under svangerskapet, kan det forårsake svært betydelige defekter i hjernen og nervesystemet. Mest bemerkelsesverdig er det at barn født av mødre med zikavirus, ofte rammes av unormalt små hoder og hjerner.

Question 37

Hva er epigenetikk?

Answer 37

Epigenetikk er studiet av hvordan gener uttrykkes.

Question 38

Hvordan endrer høyde og vekt seg når man har fylt ett år sammenlignet med fødsel?

Answer 38

I gjennomsnitt har man når man fyller ett år triplet kroppsvekten og økt høyden med 50%.

Question 39

Hvordan måler man babyers utviklingsprogresjon?

Answer 39

Alderen når babyer klarer spesielle motor-ferdigheter har blitt brukt til å måle deres utviklingsprogresjon og for å identifiserer barn som er utviklingsmessig forsinket.
Dette er for eksempel ferdigheter som å ta tak i et objekt eller å gå for første gang.

Question 40

Hva er viktig å tenke på i forhold til oversikter over når barn mestrer ulike ferdigheter?

Answer 40

Barn varierer i hvilken alder de mestrer spesifikke ferdigheter. Det foreslår at rekkefølgen på når hvilke ferdigheter dukker opp hos barn er stort sett den samme hos barn. Men det er viktig å huske at disse type oversikten forenkler veldig hva som skjer i utviklingen. For det første så mestrer barn ferdigheter på ulike tidspunkt, men også at hvordan de mestrer en ferdighet varierer. For eksempel så er det veldig mange ulike måter å krabbe på, og det er ikke bare en type krabbing som etter hvert fører til gåing.

Question 40

Hvordan karakteriseres fysisk og motorisk utvikling i kroppen?

Answer 40

Fysisk og motorisk utvikling blir karakterisert ved at det følger to retninger i kroppen., og kan deles opp i cephalocaudal og proximodistal utvikling.

Question 41

Hva er cephalocaudal utvikling?

Answer 41

Det er tendensen til at utvikling går i en hode-til-fot-retning. Derfor er hodet til et foster og et spedbarn disproporsjonalt stort fordi fysisk vekst konsentrerer seg først om hodet.

Question 42

Hva er proximodistal utvikling?

Answer 42

Det er at utvikling begynner de innerste delene av kroppen og fortsetter mot de ytterste delene. Dermed utvikles et fosters arm før hender og fingre. Og spedbarns armbevegelser utvikles før deres evne til å gripe en gjenstand med fingrene.

Question 43

Når begynner barn som regel å gå?

Answer 43

Barn begynner som regel å gå når de er mellom 11 og 14 måneder gamle. Så ca. Rundt ett-års-alderen.

Question 44

Hvor mye veier en nyfødts hjerne?

Answer 44

Ved fødsel så har et barns hjerne kun 25% av en voksenhjernes vekt.

Question 45

Hvordan endrer hjernen til en nyfødt seg?

Answer 45

Hjernen endrer seg ved å nye synapseforbindelser mellom celler og at unødvendige synapser fjernes

Question 46

Hvordan påvirker miljø og kultur utvikling hos barn? Gi noen eksempler.

Answer 46

Kosthold utvikler fysisk utvikling. Kronisk og alvorlig underernæring hemmer både generell vekst og hjerneutvikling, i tillegg til at det er en viktig faktor for spedbarns død.

Babyer trives i berikete miljøer. Studier på rotter viser at roter som vokser opp i rike miljøer har tyngre hjerner, større nevroner, mer synapsekoblinger og flere nevrotransmittere som forsterker læring

Erfaring påvirker også generelle motor-ferdigheter. I en stamme i Sør-Amerika holder mødrene barna i direkte fysisk kontakt nesten konstant ram til de er tre, og disse barna begynner som regel ikke å gå før de er rundt 2 år, noe som er nesten ett år senere enn et gjennomsnittlig vestlig spedbarn.

Studier på barn som ble plassert på romanske barnehjem rundt 1989, viser ta mange av disse barna viste at deprivasjon har resultert i redusert kobling og kommunikasjon mellom ulike deler av hjernen.

Question 47

Hva er Piagets kognitive utviklingsteori? Og hvordan gikk han fram? Hva mente han at denne utviklingen var et resultat av?

Answer 47

Det er en teori om hvordan barn utvikler seg kognitivt.
Piagets teori er veldig viktig i psykologi og har hatt stor innflytelse.
Piaget observerte barn og lyttet til hvordan de resonnerte da de skulle løse problemer. Han mente at barns tenkning endres kvalitativt med alderen og at den er annerledes enn slik voksne tenker.
Piaget mente at den kognitive utviklingen resulterte fra en interaksjon mellom hjernen biologiske modningsprosess og personlige erfaringer.

Question 48

Hvilke prosesser mente Piaget at den den kognitive utviklingen var avhengig av? Og hvordan skjer dette?

Answer 48

Ifølge Piaget avhenger kognitiv utvikling av prosesser for assimilering og akkomodasjon, og det skjer i fire stadier: det sensomotoriske stadiet, det preoperasjonelle stadiet, det konkret operasjonelle stadiet og det formelle operasjonelle stadiet. Så kognitiv utvikling involverer en prosess med å både forstå nye erfaringer ut ifra våre etablerte skjemaer (assimilering, og for å modifisere vår tenkning når nye erfaringer ikke passer inn i de skjemaene vi har (akkomodasjon).

Hvis et barn opplever at ny erfaringer ikke passer inn i de eksisterende skjemaene, oppstår det ulikevekt (disekvilibrium) i barnets kognitive skjema. Ifølge Piaget er det denne ulikevekten som er drivkraften i barnets læringsprosess. Men når barnet lager nye skjema, altså akkomodasjon, oppstår likevekt/ekvilibrium.

Question 49

Hva er assimilering? Gi eksempel.

Answer 49

Det er prosessen det nye erfaringer blir innarbeidet i eksisterende skjemaer. For eksempel når et barn kommer over ett nytt objekt og prøver å sutte på det. Barnet prøver å sette denne erfaringen inn i skjemaet det har om at alle ting er suttbare. Eller når et barn ser et ekorn for første gang, og sier «katt». Ekornet har pels, fire ben og en hale, og derfor prøver barnet og gi mening til denne opplevelsen ved å bruke dens eksiterende skjema «katt».

Question 50

Hva er akkomodasjon? Gi eksempel.

Answer 50

Det er prosessen når nye erfaringer får eksiterende skjemaer til å endres. Som når barnet forstå at noen objekter er for store til å sutte på, eller at de smaker vondt. Dette for skjemaet om at alle ting er suttbare til å endres til at noen ting er suttbare, andre ikke. På samme måte vil barnet som kalt ekornet for katt, oppdage at ekornet oppfører seg annerledes enn en katt. Barnet vil etter hvert lage nye skjemaer for «ekorn» og «hund» og så videre. Denne ubalansen mellom eksisterende skjemaene og nye erfaringer tvinger disse skjemaene til å endres. For et barn er dette en fundamental endring i deres forståelse av verden.

Question 51

Hvilket syn utfordret Piaget med denne modellen, og hvorfor?

Answer 51

Denne endringen i struktur (akkomodasjon) er noe barnet gjør selv, ved å aktivt assimilere miljøet inn i deres skjemaer. Når Piaget introduserte disse ideene, var psykologien under stor innflytelse av det behavioristiske perspektivet, som mente at ferdigheter og kunnskap ble passivt formet av miljøet. Så det at barn aktivt endret strukturen på deres egen kunnskap utfordret dette synet, of var med på å skape endring i psykologifeltet, fra et behavioristisk perspektiv til et kognitivt perspektiv.

Question 52

Hva går det sensomotoriske stadiet ut på?

Answer 52

Det sensomotoriske stadiet varer fra fødsel til 2 år. I dette stadiet forstår spedbarn verden gjennom sensoriske og motoriske erfaringer. Når barnet er rundt 8 måneder oppnår det objektpermanens. Objektpermanens er forståelsen av at et objekt fortsatt eksisterer selv om det ikke lenger er synlig. I dette stadiet tilegner barn seg språk og bruker ord for representere objekter, behov og handlinger.

Question 53

Hva går det preoperasjonelle stadiet ut på?

Answer 53

Det preoperasjonelle stadiet varer fra 2 til 7 år. I dette stadiet bruker barn bruker symbolsk tenkning i form av ord og bilder for å representere objekter og opplevelser. Symbolsk tenkning gjør barna i stand til å leke rollelek.
Barn kan tenke på fortid og fremtid og kan lettere forutse konsekvenser av deres handlinger. Tenkningen på dette stadiet viser egosentrisme. Altså at det er vanskelig for dem å se verden fra andres perspektiv. Piaget mente ikke at de var egoistiske, men at de tror at andre har samme perspektiv som dem.
På dette stadiet forstår ikke barn konseptet om konservering, som er prinsippet om at de grunnleggende egenskapene til et objekt, som for eksempel volum, masse eller mengde forblir det samme selv om deres ytre utseende endres. For eksempel om man har to glass med like mye væske, og så heller det ene glasset i en smalere og høyere glass. Selv om de to fortsatt har lik mengde, vil barnet si at det tynne glasset har mer væske.
Eldre forstår at hvis man heller væsken tilbake i glasset har vi fortsatt like mye i de to, men barns tenkning i denne alderen viser irreversibilitet, altså at det er vanskelig for dem å reversere en handling mentalt. Eldre er oppmerksom på høyden og bredden, man skjønner at væsken er «høyere» fordi glasset er smalere. Men pre-operasjonelle barn stenkning viser sentrering, altså at de kun fokuserer på et aspekt av situasjonen, som høyden på glasset.

Question 54

Beskriv det konkrete operasjonelle stadiet.

Answer 54

Det konkrete operasjonelle stadiet varer fra 7-12 år.
I dette stadiet kan barn tenke logisk om konkrete hendelser.
De forstår nå konseptet om konservering, reversibilitet og viser mindre tegn til sentrering.
Barn i dette stadiet har vanskeligheter med å tenke hypotetisk og abstrakt.

Question 55

Beskriv det formelle operasjonelle stadiet.

Answer 55

Dette er stadiet fra 12 år og videre. I dette stadiet kan man tenke mer logisk, abstrakt og fleksibelt. Man kan også utforme hypoteser og systematisk teste dem. Piaget mente at denne måten å tenke på å begynne rundt 11-12-års alderen og øker i ungdomsårene. I dette stadiet kan barn like oppgaver som krever mer fleksibel tenkning, såkalt hjernetrim. En 12-åring vil kunne gi mer kreative svar til et hypotetisk spørsmål, som: «hvis du kunne hatt ett tredje øye, hvor vil du hatt det?» enn en 9-åring, som ikke klarer å tenke like fleksibelt.

Question 56

Hva går kritikken mot Piaget ut på?

Answer 56

Kritikken mot Piagets teori går my på at han legger for mye vekt på at utvikling skjer stegvis, og at utviklingen egentlig skjer mer gradvis. I tillegg kan barn løse noen oppgaver på et stadie, mens andre oppgaver på et annet stadie, og dette stemmer ikke overens med hans teori. Han får kritikk på at han overvurderer ungdoms og voksnes kognitive kompetanse, ifølge hans modell så vil ikke voksne tanker preges av animisme og egosentrisme, noe som ikke stemmer helt overens med virkeligheten. Andre mener han undervurderer kognitiv kompetanse spedbarn og barn.

Question 57

Hvordan kan vi måle om spedbarns forståelse av enkle konsepter?

Answer 57

Utviklingspsykologer kan gjennom metoden forventningsbrudd-eksperiment (vialation-of expectation experiment) for å måle oppmerksomheten til et spedbarn, som her er hvor lenge de ser på en stimulus.
I forventningsbrudd-eksperimentet begynner forskere med en hypotese om at små barn forstå et spesifikt konsept, en forventning, av hvordan verden fungerer. For eksempel kan man anta at de forstå at å addere svært små antall objekter, for eksempel én ting pluss en annen ting, tilsvarer to. Da vil forskerne utsette barna for en «umulig situasjon» som bryter med denne forventningen, og en situasjon som ikke bryter med forventningen. Hvis barnet stirrer lenger å den «umulige hendelsen», tar forskerne det som et bevis på at barnet forstår konseptet som blir testet.
Disse eksperimentene viser at spedbarn forstå objektpermanens mye tidligere enn hva som ble foreslått av Piaget.

Question 58

Hvilken kritikk kom McCarrigle og Donaldson med mot Piaget? Og hva gjorde de?

Answer 58

En innflytelsesrik kritikk mot Piaget kom fra McCarrigle and Donaldson. De mente at Piagets oppgaver ofte ledet barn mot feil svar. Vi kan bruke konservering som eksempel. I tallkonservering så er det to rekker med like mange brikker. Så sprer eksperimentatoren ut en rekke brikker, og spør hvilken rekke som nå har flest. Her mente McCarrigle og Donaldson at denne spredningen av brikkene tok barna som et sosialt hint for å respondere at denne nå har flere. De mente at hvis denne endringen i brikkene ble laget «med et uhell» ville barnet ignorere endringen og deres konservasjonsferdigheter ville bli avslørt. Dette løste de må å introdusere en «slem» teddybjørn som kom inn og endret på brikkene. Når de tok vekk bjørnen, spurt de barnet, «Hvilken rad har flest brikker?». Under disse forholdene fant de ut at flere 4-åringer responderte mer korrekt, noe som kunne peke på at pre-operasjonelle barn forstår konservering, men den sosiale konteksten i Piaget sitt eksperiment gjorde at de svarte feil. Dette kalles «naughty teddy eksperimentet.

Question 59

Beskriv Lev Vygotskys teori om kognitiv utvikling.

Answer 59

Vygotsky la vekt på den sosiokulturelle konteksten for kognitiv utvikling, og han mente at utvikling er drevet av samspillet mellom biologisk utvikling og sosiokulturelle input.
Dette samspillet er veldig fint fanget i Vygotskys konsept om sonen for proksimal utvikling (ZPD), som er forskjellen mellom hva et barn kan gjøre selvstendig og hva et barn kan gjøre med hjelp fra voksne eller mer avanserte jevnaldrende.

For eksempel er en gutt i stand til å bygge et fire blokker høyt tårn uten hjelp. Imidlertid er han i stand til å bygge et tårn, åtte blokker høyt, med barnehagelærerens oppfordringer. Derfor er klossene fra fem til åtte, guttens sone for proksimal utvikling.

Sonen for proksimal utvikling er viktig, fordi det hjelper oss å gjenkjenne hva barn vil kunne forstå med hjelp. I tillegg så forteller ZPD oss hva barna kanskje snart vil være i stand til å gjøre på egenhånd.
I tillegg til hjelpen barn får med sin kognitive utvikling gjennom samarbeid med andre, la Vygotsky også vekt på “verktøy” som samfunnet gir barn for å hjelpe eller forsterke deres utvikling. Et av nøkkelverktøyene var språk. Vygotsky bemerket at når språket utviklet seg fra å være et enkelt middel for kommunikasjonsbehov, begynner små barn ofte å snakke med seg selv når de utfører oppgaver. Han hevdet at dette var en fremgang mot å bruke språk for å strukturere tankene deres og regulere måten de gjorde oppgaven på. Han hevdet at ved å snakke til seg selv på denne måten, er barn i stand til å overvåke deres suksess og nederlag, og å rette seg mot nye mål. Ved 7 års alder blir disse monologene mindre synlige, men Vygotsky hevder at de ikke stopper, men heller blir internalisert som indre tale.

Vygotsky mente at kognitiv utvikling er gradvis, ikke stegvis slik som Piaget.

Question 60

Hva er sonen for proksimal utvikling? Gi eksempel. Hvorfor er det viktig?

Answer 60

Vygotskys konsept om sonen for proksimal utvikling (ZPD), er forskjellen mellom hva et barn kan gjøre selvstendig og hva et barn kan gjøre med hjelp fra voksne eller mer avanserte jevnaldrende.

For eksempel er en gutt i stand til å bygge et fire blokker høyt tårn uten hjelp. Imidlertid er han i stand til å bygge et tårn, åtte blokker høyt, med barnehagelærerens oppfordringer. Derfor er klossene fra fem til åtte, guttens sone for proksimal utvikling.

Sonen for proksimal utvikling er viktig, fordi det hjelper oss å gjenkjenne hva barn vil kunne forstå med hjelp. I tillegg så forteller ZPD oss hva barna kanskje snart vil være i stand til å gjøre på egenhånd.

Question 61

Hva mente Vygotsky i motsetning til Piaget?

Answer 61

Vygotsky mente at kognitiv utvikling er gradvis, ikke stegvis slik som Piaget.

Question 62

Hva er andre syn på kognitiv utvikling som psykologer har i motsetning til stegvise endringer i utviklingen?

Answer 62

Noen psykologer mener at kognitiv utvikling skjer gradvis, der de samme informasjons-prosesserings evnene blir mer effektive over tid.
Andre psykologer mener at kognitiv utvikling involverer begge prosessene, altså at utviklingen skjer både gradvis, men også stegvis. Slik som at det skjer stegvise endringer fram til en viss alder, for og så gå over til kun gradvis utvikling etter hvert.

Question 63

Hvordan endres informasjons-prosesserings kapasitet med alder?

Answer 63

Informasjons-prosesserings kapasiteter øker med alder. Eldre barn søker for informasjon mer systematisk, prosesser informasjon raskere og korttidshukommelsen øker med alder. Hvis du leser en liste av tall eller ord, så vil de eldre barna huske mer enn de yngre.

Question 64

Hvordan hjelper språket eldre barn med å huske bedre?

Answer 64

Vygotsky mente at språket hjelper barn med å strukturere tankene sine.
Språket gir også verbale merkelapper, og bruk av slike merkelapper har vært assosiert med bedre langsiktig oppbevaring av informasjon.

Question 65

Hva er teorien om sinnet (theory-of mind)?

Answer 65

Det refererer til en persons tro om sinnet, og evnen til å forstå mentale tilstander, både egen mental tilstand og andres mentale tilstander.

Question 66

Når utvikles evnen til å huske sin egen mentale tilstand? Og hvordan ble dette vist?

Answer 66

Evnen til å huske sin egen mentale tilstand ganske nøyaktig utvikles mellom 3 og 4 år, og dette kan illustreres i såkalte false-beliefs- tasks. Dette ble vist med oppgave med godteriet smarties. I dette eksperimentet så viste eksperimentatoren en boks med smarties. Da barna ble spurt om hav de trodde var i boksen svarte både 3- og 4-åringene «smarties». Da eksperimentatoren åpnet boksen, viste det seg at det var blyanter i boksen. I det neste spørsmålet ble de stilt «hva trodde du var i boksen?», da ville 4-åringene som regel svare smarties, men 3-åringene svarte blyanter, fordi de ikke klarer å reflektere på deres tidligere mentale tilstand.

Question 67

Når utvikles evnen til å forstå andres mentale tilstand?

Answer 67

Hvis et barn får presentert følgende historie: Per putter en bamse i den grønne boksen, og så går han ut. Så tar mammaen hans bamsen ut og legger den i den røde boksen. Per ser ikke at moren hans gjør dette. Når Per kommer inn etterpå og skal se etter bamsen, hvor kommer han til å lete?

På et slikt problem så vil de fleste 2- og 3-åringer si at Per vil se i den røde boksen, som om han har samme kunnskap som dem. Men mange 4-åringer ville sagt at Per ville sett i den grønne boksen, fordi de forstå at Per ikke har samme informasjon som dem. De forstå at Pers mentale tilstand er annerledes enn deres.

Question 68

Hvordan kan de fysiske endringene i kroppen i puberteten ha psykologiske konsekvenser?

Answer 68

Hormoner som styrer puberteten, kan påvirke humør og atferd.
Reaksjoner til pubertet blir påvirket av om puberteten kommer tidlig eller sent.
Stort sett så er tidlig modning assosiert med færre negative konsekvenser for gutter enn for jenter.

Tidlig modne gutter har en noe forhøyet risiko for å delta i kriminelle handlinger og for å bruke rusmidler. Men den fysiske styrken og størrelsen de får, bidrar ofte til et positivt selv-bilde, suksess i sport og popularitet blant jevnaldrende.

Selv om noen jenter er glade for deres endret utseende, så kan vektøkningen som kommer med puberteten føre til et negativt kroppsbilde for mange jenter. I tillegg så kan tidlig modning føre til mer sosialt og seksuelt press fra gutter. Sammenlignet med jenter som modnes senere, så vil tidligere modnet jenter oftere være mer usikre på kroppen deres og er mer utsatt for å utvikle spiseforstyrrelser, problemer på skolen, depresjon og angst.

Question 69

Hvordan utvikles hjernen i ungdomstiden?

Answer 69

Selv om utviklingen i hjernen er mye senere enn i tidlig barndom, så er den fortsatt i utvikling. Myelinering av nerveceller, etablering av nye nevrale forbindelser og samtidig fjerning av et stort antall av de synaptiske forbindelsene som ble dannet tidligere. Alt dette fører til mer effektiv kommunikasjon mellom hjerneregioner.
Nevral restrukturering er spesielt fremtredende i den prefrontale cortex og i det limbiske system, regioner som spiller en viktig rolle i planlegging og koordinering av atferd som tilfredsstiller motiverende mål og emosjonsmessige drifter. Videre inkluderer restrukturering i den prefrontale cortex en økning i aktiviteten til dopamin, en nevrotransmitter som er involvert i å regulere emosjonell aktivering, nytelse og belønning.

Question 70

Hvordan utvikles hjernen i voksenlivet?

Answer 70

I de tidligste årene av voksenlivet så vil hjernen nevrale nettverk generelt fortsette å bli mer effektivt integrert. Studier med MRI viste at pasienter mellom 59 og 85 år mistet omtrent 5,5% av hjernevev i de fire årene de ble studert, mest tap var i frontal og parietal lappene. Når man blir eldre så er det vanlig med vevstap i hjernen.

Question 71

Hvordan endres resonneringsevner og informasjons-prosessering seg i ungdomsårene?

Answer 71

I ungdomsårene øker evnen til å resonnere abstrakt kraftig. Ungdom kan lettere vurdere hypotetiske problemer. De resonnerer mer fleksibelt enn barn, og bruker både deduktiv og induktiv resonnering. Ungdom kan også teste ut flere hypoteser og manipulere ulike variabler.
Informasjons-prosesseringen går også fortere, KTH blir mer effektiv og de blir bedre til å ignorere distraherende informasjon.

Question 72

Hva er en kognitiv endring i hjernen i ungdomsårene?

Answer 72

Det er vanlig å tenke at ungdom bruker mye tid på å tenke på seg selv og deres sosiale omgivelser, dette reflekterer ungdoms-egosentrisme, som er et selvopptatt og forvrengt syn på ens egenart (uniqeness) og betydning.
Dette går både ut på at man overvurderer det unike ved følelsene deres og opplevelsene deres, som f.eks. «foreldrene mine vil aldri forstå hvordan jeg har det». I tillegg til at mange ungdommer føler at «alle» rundt de vil legge merke til hva de gjør og hvordan de ser ut.

Question 73

Hvordan endres informasjons-prosessering seg i voksenlivet?

Answer 73

Generelt så vil informasjons-prosesserings evner avta i voksenlivet, men i hvilken alder de begynner å avta, varierer veldig.

Question 74

Hvordan endres intellektuelle evner i voksenlivet?

Answer 74

Tverrsnitts-studier har vist at flytende intelligens begynner å avta jevnt i tidlig voksenliv, mens krystallisert intelligens topper seg i middels voksenalder, for å så avta i sent voksenliv. Mens longitudinelle studier har vist at både krystallisert og flytende intelligens forblir relativt stabile gjennom tidlig og middels voksenalder, og at de ikke begynner å avta tydelig før sen voksenalder. Men begge disse studiene viser sammen med andre studier at flytende intellektuelle evner begynner som regel å avta tidligere en krystallisert intelligens.

Question 75

Hva er visdom? Hvordan måler man det? Og hvordan utvikler det seg?

Answer 75

Visdom inkluderer kunnskap om menneskelig natur, sosiale relasjoner, strategier for å ta beslutninger og å håndtere konflikter og en evne til å håndtere usikkerhet. For å studere utviklingen av visdom, så presenterer psykologer mennesker i ulike aldre hypotetiske sosiale problemer eller situasjoner, og spør dem om løsninger. Eksperter som er blinde for hvilken alder deltakerne hører til i, bruker spesifikke kriterier for å vurdere visdommen som kommer til uttrykk i deres svar.
Noen funn viser at visdom øker jevnt fra alderen 13 til 25år og så holder den seg stabil fram til omtrent 75 år. Andre studier viser at voksne i 70-årene har visere løsninger enn unge deltakere på noen oppgaver.